Jump to content

Lyddemper eller granatkaster


358 Win

Recommended Posts

  • Replies 123
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Finnlight: At du ikke helt forstår hvorfor dette skjer betyr ikke at det ikke kan skje, alternativet er vel at TS lyver eller dikter fritt og jeg er ikke villig til å gjøre slike antagelser helt uten videre. Om noen har et godt bilde av konstruksjonen vil det være lettere å komme med en vettug forklaring...

Link to comment
Share on other sites

Om det bakerste kammeret er større eller mindre er egentlig mindre relevant. Den bakre delen av demperen vil uansett ta mer trykk enn den fremde delen, gitt noenlunde lik utforming. For at man skal få likt trykk i hele demperen må man ha mindre hull ut i kammeret nærmest løpet, og så økende størrelse utover. Men siden målet med en demper er å holde trykket unna åpningen forut, vil man logisk nok få høyest trykk helt akter.

Link to comment
Share on other sites

Må vel, være for svak konstruksjon dette.. Akkurat sånn det har vert på a-tec og s&l demperene i sin tid..

 

Bra trådstarter informerer brukere om hendelsen..

Grei å ha i bakhodet ved kjøp av demper i fremtiden..

 

Uansett om det er gale patroner, galt ladet eller skjeve gjenger på løpet, skal ikke demperen reise 50-60 meter..

Link to comment
Share on other sites

Ytterrøret har ingen front lokk

Mine Hausken dempere har en frontbeskyttelse. Jeg vet ikke hvordan disse er festet, men hvis det er i ytterrøret så kan det vel medvirke til en flyvetur når gjengene bak løsner..

 

Som sagt : denne demperen har ingen frontlokk. Standard Hausken har det, men dets funksjon er kun å beskytte gjengene. Disse var tidligere laget av plast, nå laget i alminium.

Link to comment
Share on other sites

skal bli spennende å høre hva hausken kommer frem til i denne saken. ikke no særlig hvis demperene har en svakhet. alle kan være uheldige eller ha en dårlig serie og hausken er intet unntak.er det feil bruk/feil med ammo,etc etc så er det viktig å avklare det også.

Link to comment
Share on other sites

jaha umulig ja. jeg har ca 20 vitner på at en hardcore fløy 50-60m uten problemer når den løsnet (bakstykke satt igjen på pipa). kaliberet var 9.3x62 og fabrikkladd 18.5 grams oryx.

og finnlight 338@

du som er bransjetilknyttet og selger hauskendempere vil jeg egentlig se på her som at du driver og skriver for hausken så hadde jeg vært deg hadde jeg roet meg betraktelig ned

Link to comment
Share on other sites

Må du ha det me te-skje: DENNE DEMPEREN HAR IKKE NOE LOKK SKRUDD FAST I FRONTEN.

 

Her er bilder:http://www.jaktogfriluft.no/display.aspx?menuid=-1&prodid=27365

 

Jeg så ikke det siste innlegget dfør jeg postet mitt da vettu, surpomp :mrgreen: Skulle tro du hadde født denne demperen uten epidural og bryst matet den til du kunne selge den i butikken :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

jaha umulig ja. jeg har ca 20 vitner på at en hardcore fløy 50-60m

 

Som jeg har skrevet tidligere: om demper og innmat flyr avgårde, er det enklere å forstå. Jeg sier at ytterrøret ikke kan fly så langt. Så jeg har aldri sagt at ikke en demper kan fly avgårde.

ok. da er den helt grei jeg som ikke har lest bra nok så da er det en feil fra min side :)

Link to comment
Share on other sites

Foreslår at vi roer ned debatten og holder oss til saken... Unødig med personangrep som enkelte tyr til.

Shit happens! Om det fløy 5 eller 50m var vel uansett ikke poenget her, derimot at den faktisk delte seg og reiste.

 

Om det kun er en 30cm rørstump det er snakk om, så kan det vel tenkes at ikke nødvendigvis reiser så langt. Men det trengs ikke den store innsnevringa i tuppen før det "tar tak". Kan jo prøve p legge en rør stump i 30mm dim på gulvet og blåse trykkluft inni, lufta går gjennom. Om man snevert inn tuppen litt vil den derimot røre på seg.

 

Uansett så er det jo ikke lengden det står på ;-) !!

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk 2

Link to comment
Share on other sites

Jeg sier at ytterrøret ikke kan fly så langt

Med andre ord: TS lyver. Jeg har kommet med en forklaringsmodell som burde være nok til å sannsynliggjøre hendelsen, du har ikke kommet med noen gode grunner til at TS skulle lyve eller imøtegått min forklaring. I tillegg hevdes det at du selger Hausken (om enn på hobbybasis), så akkurat nå synes jeg du har et større troverdighetsproblem enn TS.

Link to comment
Share on other sites

I tillegg hevdes det at du selger Hausken (om enn på hobbybasis), så akkurat nå synes jeg du har et større troverdighetsproblem enn TS.

 

 

Så det som da hevdes med ditt utsagn dær, er at om jeg selger Hausken, så har jeg mindre peiling en andre på hva jeg prater om ?

 

Ja jeg er bransjetilknyttet, som jeg aldri heller har lagt skjul på, og har mulighet, om jeg vil, til å selge både Hausken A-tec og alle de andre merkene som finnes på markedet. På samme grunnlag som alle andre bransje aktører.

 

Jeg har å drevet med lyddempere siden de først kom på markedet i Norge. OG jeg mener jeg har en viss peiling på hva jeg prater om. Kanskje mere peiling en gjennomsnittet her inne oxo.

 

Det jeg skriver, er heller ikke plukket ut av løse lufta. Jeg har prøvd og feilet med de fleste merker demper de siste 15åra, i godt samarbeid med både produsenter og flere renomerte børsemakere. Det som ikke er prøvd, testet og eksperimentert med av dempere, er ikke verdt å prøve.

 

Mere skal jeg ikke uttale meg om i denne tråden. Så får alle selvpålagte forståsegpåere bare diskutere å konkludere med de de vil. Takk for meg.

Link to comment
Share on other sites

Om trykket i første kammer har utvida bakparten/gjengepartiet på hylsa så ser ialefall ikkje eg det usansynlig at hylsa ville få seg ein flygetur. Du vil jo få ein radial opning som gjer at trykket tar den vegen, kvifor skulle hylsa bli sittende i ro da når den allerede har løyst seg fra gjengepartiet?

 

Det er sikkert folk som kan rekne seg fram til dette, ellers får me kjøre ein pratisk test, er nok av hobbysmeder med dreiebenk på dette forum :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Jeg er enig med KviteKrist her. Det er ikke så merkelig at røret flyr framover. Fordi etter at det har sluppet gjengene så er det strengt tatt ikke et rett rør lenger, men et konisk forma stykke. Jeg skjønner argumentet om at gassen ikke har noen flate å virke på, fordi ytterrøret bare er et rør. Så tilsynelatende er dette ikke mulig. Men videre tror jeg antagelsen om ytterrrøret er feil. Det må jo nødvendigvis utvide seg for å slippe gjengene. Evt. måtte gjengene rives fullstendig av. Men hvorfor skulle de det? Inntil røret har utvida seg så virker det ingen krefter framover på røret.

Hvor mye flekser aluminium? Kan det tenkes at det er vesentlig mer konisk i skuddøyeblikket enn etterpå? Jo mer konisk, jo mer vil det blåses framover. Hvem tar utfordringen med å skru løs røret på en Hausken og fyre av? ;) Jeg har to Hausken, men ikke f**n om jeg skal prøve. Jeg hadde en gang en demper fra Ragnar Hansen. Den endte sitt liv for en staut dose MRP-2 i 6,5x55. Og jeg kan skrive under på at rekylen merkes!

 

PS: En gang i framtida når verden er moden for det, så kan vi legge inn bilder og tegne skisser for å legge ved innleggene her. Det enkleste nå er å tegne med penn og papir, og ta bilde med mobilen og legge ut. Men da må jeg reise meg opp fra stolen og gå bort å hente en penn. Mye jobb...

Link to comment
Share on other sites

For å gjøre det litt lettere å forstå for andre har jeg laget en ikke vitenskapelig tegning og beregning av en mulig teoretisk årsak.

Som et eksempel kan vi si at det er en forskjell på indre diameter på 1mm fra bakkant til forkant i det det smeller, usikker på diamteren på ytterøret nå når jeg skriver (gidder ikke sjekke) men la oss si at den er på 40mm.

Dvs. Diameter framkant= 40mm

bakkant = 41m.

areal av en sirkel er gitt slik: pi*r^2

 

40mm = 3,14*20^2 = 12,5 cm^3

41mm = 3,14*20,5^2 = 13,84 cm^3

vi har nå areal av begge sirklene og nå er det bare å trekke i fra.

 

12,5-13,84 = 1,34 cm^3

dvs. areal flaten av diameter forskjellen er på 1,34cm^3. Jeg leste tidligere i tråden at typisk trykk er på 700bar som er ca 700kg pr kvadracentimeter

 

dvs. 700*1,34= ca 943 kg og som alle vet så har reaksjon en motreaksjon (blir som å fise i senga, det er morro inntil din bedre halvdel lukter lunta) det vil da i dette eksempelet si at den blir sendt avgårde med en kraft på 943 kg

 

Drawing2.jpg

Link to comment
Share on other sites

Aass Juleøl er fin den. Sitter her med en Celt Iron-Age og koser meg jeg og.

 

Spennende tråd, og da tenker jeg på den flyvende demperen, ikke all kranglinga. Dette er noe jeg aldri har hørt om i det hele tatt, hverken ytterrør eller hele demperen som flyr. Greit å lære noe nytt. Takk til trådstarter for problemstilling, og til alle konstruktive innlegg med mulige forklaringer.

Link to comment
Share on other sites

@efalan; Du bør regne litt mer på hvilket trykk som opererer i en demper før du legger ut slike "fakta" innlegg. Jeg garanterer at du kan minst halvere trykket.

I tillegg er det så mange faktorer som mangler i regnestykket ditt at det blir vanskelig å ta særiøst. Hva med lengden på røret?

Hvor mye av trykket i demperen er med på å presse røret fremover?Regner med at det er åpenbart at mot ytterrøret så er det mest radiell påkjenning. Osv...

 

Det må nesten være et minstekrav at man VET hvordan inner og ytterdel i en slik demper ser ut før man uttaler seg bastant i denne tråden.

Det er faktisk en hel del personer i denne tråden som ikke har peiling på hvordan en slik demper ser ut, men likevel er med i hylekoret mot Finnlight

(fordi han er bransjetilknyttet? :mrgreen: ) som syntes det hele hørtes merkelig ut inntil opplysningene om at bakparten utvidet seg. Lokk i enden på røret? Omg..

Link to comment
Share on other sites

Vær så snill, ikke stopp nå.

Det var akkurat begynt å bli litt fargerikt og utrykksfull språkbruk.

Jeg har ikke rukket å få noe i glasset, men elgbiffen er akkurart ferdig.

Fortsett litt til, please :mrgreen::mrgreen:

 

Ps. Beregningene til efalan gir en meget troverdig forklaring, jeg hadde nok postet tilsvarende dersom han ikke hadde slått meg.

Jeg synes trykket på 700 bar virker litt høyt, men det er rikelig med krefter uansett.

Link to comment
Share on other sites

Uten at jeg har mye kjennskap til hauskendempere, så antar jeg at det er ett lokk fremme på røret?

 

Vel, antagelsen din er feil. Røret er rett og slett et rør. Og i bakre ende av røret er det innvendige gjenger. Innmaten er maskinert ut av en bit aluminium. Så lokket framme (om vi kan kalle det det) og alle baflene m.m er et og samme stykke. Klarte ikke finne noe bilde i farta, og er bortreist, så jeg har ikke demperene mine her. Av erfaring vet jeg at dette røret sitter ganske godt rundt innmaten. Det detter ikke av ved et uhell akkurat. Men det lar seg trekke eller vri av innmaten.

Link to comment
Share on other sites

Denne her en O-ring tetning i forkant. Denne O-ringen er fleksibel, og tetter mot fronten. Når en da får en gasslekasje i bakkant vil røret bli presset fremover, og røret flyr seg en tur. Den fleksible O-ringen tetter mot det meste avgassen forover. Jo flere "bafler" på innerrøret- jo større hastighet får ytterrøret før det forlater resten av demperen. efalan har lagt ut en grei tegning- dette er enkel og grei fysikk. Om ytterkappa flyr 10 ellet 60 meter er tilfeldig, alt etter gasstrykk, hvor mange bafler det er- og hvor mye av gassen som greier å passere O-ringen.(+sikkert mange andre variabler) :winke1:

Link to comment
Share on other sites

efalan: Regnestykket ditt forutsetter vel likt trykk i hele rørets lengde, og det kan vi vel være enige om er en smule usannsynlig. Dessuten var vel de nevnte 700 bar "målt" inne i løpets munning idet kula forlater løpet. Så å redusere kraften fremover (omlag 1kN, eller?) er nok ikke så usannsynlig. I tillegg kommer vel noe impulsgreier og vekt på ytterrør inn i bildet.

 

Hvorfor jeg påpeker det? Fordi det røret aldri hadde gått bare femti meter med et slikt trykk... :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

@LongRange; jeg syns ikke du skal slå hånda efalan her. Han har så langt gjort det beste forsøket på å gi en forklaring på hva som kan skje. Og i tillegg tatt seg bryet med noen utregninger og laget ei skisse. Om ikke tallene er korrekte, så er de ihvertfall i området. Det blir fort mye areal når en relativt stor diameter blir bittelitt større. Arealet av ei .30-kaliber kule er ca. 0,48 cm^2. (0,782*0,782*3,14)/4

Dvs. at arealet av et demperrør som utvider seg 1 mm er nesten tre ganger større enn arealet av kula. Og selv om trykket i demperen ikke er i nærheten av trykket kula utsetttes for, så er det likevel høyt. Så at det er teoretisk mulig at ytterrøret utsettes for en stor kraft, kan ikke avfeies sånn helt uten videre. Og røret fløy jo ikke såå langt heller da. Ikke i forhold til kula. Hva er forresten bc for ytterrør? ;)

Link to comment
Share on other sites

Mest intense tråden jeg har startet noen gang 8) . Og så bli beskylt for å juge også. Tror jeg skal ta målebåndet å få det på millimeteren hvor langt røret fløy av gårde . (er lett å følge sporene utover myra i snøen)

Mange teorier om hvorfor det tok av gårde, noen er sikkert riktige, jeg kan bare bekrefte at det skjedde

Link to comment
Share on other sites

efalan: Regnestykket ditt forutsetter vel likt trykk i hele rørets lengde,

 

Tegninga er muligens noe misvisende. Jeg vil tro den delen av røret som dekker bakerste kammer utsettes for det høyeste trykket. Om vi for enkelhets skyld tenker oss at kun de bakerste 5 mm av røret utvider seg 1 mm. Spiller det da noen rolle hvor langt røret er? Eller hvor stort trykket er på resten av røret? Det er på den konede delen av røret trykket får virke for å gi kraft forover. Resten av røret kan være så langt det vil. Og kan være uten trykk, uten at det gjør noen forskjell. Eller hele demperen kan kappes rett foran første baffel. Virkningen vil bli den samme.

Link to comment
Share on other sites

Ser man på bildene har demperen en trapping i bakkant, dette er alene nok til å gi gassen et reelt frontareal å virke mot. I tillegg kommer lekkasje av gasser gjennom gjengepartiet som vil virke mellom rør og flens på demperkropp. Beregningen til efalan gir nok en kraftkilde, selv om tallene hans nok er litt vel optimistiske. Alt i alt er det uansett nok til å sannsynliggjøre muligheten for et langtflyvende rør.

 

Det store spørsmålet er om man kan bruke ytre diameter som kulediameter eller om man må regne på reelt frontareal for å avgjøre lovligheten av slikt på storvilt. At prosjektilet er ekspanderende er det ingen tvil om, og vi kan kanskje estimere hastighet utfra avstanden røret fløy?

Link to comment
Share on other sites

Mest intense tråden jeg har startet noen gang 8) . Og så bli beskylt for å juge også. Tror jeg skal ta målebåndet å få det på millimeteren hvor langt røret fløy av gårde . (er lett å følge sporene utover myra i snøen)

Mange teorier om hvorfor det tok av gårde, noen er sikkert riktige, jeg kan bare bekrefte at det skjedde

 

Joda, reddet en kjedelig kveld for meg...

Hvorfor ikke ta å sette på det defekte "røret" på demperen.

Fyre av et skudd til, og se hvor langt det flyr.

Denne gangen over en Chronograf og med video...

Drogar-Laugh(LBG).gifDrogar-Laugh(LBG).gifDrogar-Laugh(LBG).gif

Link to comment
Share on other sites

efalan: Regnestykket ditt forutsetter vel likt trykk i hele rørets lengde,

 

Tegninga er muligens noe misvisende. Jeg vil tro den delen av røret som dekker bakerste kammer utsettes for det høyeste trykket. Om vi for enkelhets skyld tenker oss at kun de bakerste 5 mm av røret utvider seg 1 mm. Spiller det da noen rolle hvor langt røret er? Eller hvor stort trykket er på resten av røret? Det er på den konede delen av røret trykket får virke for å gi kraft forover. Resten av røret kan være så langt det vil. Og kan være uten trykk, uten at det gjør noen forskjell. Eller hele demperen kan kappes rett foran første baffel. Virkningen vil bli den samme.

Bevares, Min Herre, De har rett. Sånn går det når man avslutter tenkingen for tidlig.

Det store spørsmålet er om man kan bruke ytre diameter som kulediameter eller om man må regne på reelt frontareal for å avgjøre lovligheten av slikt på storvilt. At prosjektilet er ekspanderende er det ingen tvil om, og vi kan kanskje estimere hastighet utfra avstanden røret fløy?
Neei, er det ikke bare vekt og hastighet som gir energien i joule da? Det du spør om er vel såkalt Sectional Density (med forbehold om hukommelsessvikt), og det er ikke av betydning i loven.

 

Utfordringen blir å få stabilisert prosjektilet så det beholder retningen og ikke kommer på tvers. Dette vil være alfa og romeo for å oppnå tilfredsstillende anslagsenergi på 100 meter.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...