Jump to content

Ta eller overta aldri....


bharsvik

Recommended Posts

Ser i nyhetene i dag at ei hagle har gått av på en flyplass, og at en person er skadet. Vedkommende våpeneier hadde ikke brukt våpenet på femten år. Slik jeg forstår dette har våpenet stått ladet i femten år uten å bli kontrollert. Hva om et barn hadde funnet det? En annen sak i samme sjanger er hva folk gjør når de overtar eller tar et våpen, uavhengig av hvem som eier det. Da jeg var liten lærte jeg: "Ta eller overta aldri et våpen uten å forvisse deg om at det ikke er ladd!" Det uroer meg kraftig at jeg alt for ofte ser folk ta opp våpen og fingre med det uten å kontrollere kammeret. Når de i tillegg er uvørne og peker helt ukontrollert og tilfeldig gjør det meg direkte redd. Jeg kjenner det knyter seg i magen når jeg ser inn i ei pipe rett forfra, og jeg sier alltid fra om hva jeg syns. Konsekvent. Etter min mening blir det fokusert alt for lite på sikker håndtering av våpen i opplæringen nå. Unntaket er etter min erfaring pistolskyttere. Njff har sviktet fullstendig på sine leirduebaner. Etter min mening burde det stilles KRAV om at sikringen på hagla skal være PÅ idet dua ropes ut. Slik det praktiseres i dag lærer ikke folk å sikre våpenet sitt, og det gjør uansvarlig peking og mangelfull kontroll enda farligere! Jeg har ofte hørt om folk som har misset skuddsjangser fordi de glemte å slå av sikringen. Det i seg selv er ikke så alvorlig, men jeg er overbevist om at det fører til at enkelte går med våpenet avsikret hele tiden, eller glemmer å slå på sikringen etter at den har vært av. Dette er LIVSFARLIG! Dessverre tror jeg ikke det er lenge til vi får en alvorlig hendelse på grunn av dette. Hva kan vi gjøre for å få satt dette på dagsordenen?

Link to comment
Share on other sites

Kunne ikke vært mer enig! Veldig mye rart å se på skytebaner! Når det gjelder leirduer så blir det nok litt hardt å sette krav til bruk av sikring. Under konkuranse skyting blir nok sikringa en unødvendig ekstra bevegelse. Men i forhold til jakttrening bør den helt klart brukes.

 

Har vært på jakt med en kar som etter ett par timer forteller at han alltid gikk med hagla avsikret på jakt. Mitt svar ble da: greit det får bli ditt valg, da går du den veien, så går jeg den andre, så snakkes vi på mandag. Han ble litt småsur, men fikk besked at om han ikke kunne å bruke sikringa på våpenet fikk han holde seg langt unna!

 

Med litt trening blir avsikring en helt naturlig del av monteringa av hagla, og det blir helt naturlig å sette den på når hagla tas ned igjen. Ser hos meg så setter jeg sikringa på ubevist, selv om jeg har skutt begge skuddene.

Link to comment
Share on other sites

Når det gjelder leirduer så blir det nok litt hardt å sette krav til bruk av sikring. Under konkuranse skyting blir nok sikringa en unødvendig ekstra bevegelse. Men i forhold til jakttrening bør den helt klart brukes.

 

I IPSC konkurranser blir du kjølhalt og hivd av banen om ikke du konsekvent bruker sikringen på "cocked and locked" single-action våpen.

Ser ingen forskjell til hagle eller andre våpen overhodet.

I det hele tatt ser jeg flere og flere fordeler ved IPSC regler for våpenhåndtering jo mer løking som foregår på andre områder.

Skjerpings!Nå!

Link to comment
Share on other sites

Når det gjelder leirduer så blir det nok litt hardt å sette krav til bruk av sikring. Under konkuranse skyting blir nok sikringa en unødvendig ekstra bevegelse. Men i forhold til jakttrening bør den helt klart brukes.

 

Det er nettopp her NJFF har sviktet totalt. Det blir helt feil å kalle de en unødvendig bevegelse. Det er nemlig denne bevegelsen som skal redde livet ditt når kompisen går på kjeften og får en kvist i avtrekkerbøylen. Konkurranseskyttere går på jakt de også. Dessuten er de viktige forbilder for unge blivende jegere som kommer på banen og skal lære seg å håndtere våpen. Konkurranseskytterne ser på sikringen som tull, for den bruker de aldri, og det er nettopp dette de lærer videre. Dette handler om holdninger, og de må innøves konsekvent. Det er ikke en kjeft som greier å skille mellom jakt og konkurranse når blodet bruser og det flakser vilt! Det må rett og slett en endring til i regelverket for konkurranseskyting. Påby bruk av sikring, så begynner ungdommen å lære sikkerhet igjen.

Link to comment
Share on other sites

I det hele tatt ser jeg flere og flere fordeler ved IPSC regler for våpenhåndtering jo mer løking som foregår på andre områder.

Amen. Hadde alt vært standardisert på IPSC-regler hadde det oppstått få farlige situasjoner. IPSC er strengt, bevares, men det tar overraskende kort tid før man venner seg til rigiditeten, absoluttheten og (selv)justisen i etterlevelsen av regelverket. Trygghetsfølelsen man opplever ved praktisk skyting, er unik.

Link to comment
Share on other sites

Helt enig her! Min erfaring er att jeger og skyttere, ikke alle, men alltfor mange, har dårlig til elendig våpensikkerhet.

 

Holdningene i mange tilfelder er elendig. Jeg er aktiv i HV i Sverige (skyteleder i 15 år) og er det folk som ikke hörer etter, gjör samme feil om om igjen når det kommer til våpenhantering kan du gi deg F på att det er en sivil skytter og/eller jeger. Ofte er dem ikke helt unge heller.. Disse må tas, de er ikke bare en fare for seg selv og andre der og da, uten de sprer sin holdning til andre yngre skyttere og så har vi det gående..

 

Havnet så for snart ett år siden i den sivilie pistolskyttemiljöet. (NSF) Og her frodes den dårlige sikkerhetskulturen, BIG TIME! Såvel internt i klubbene som på stevner finnes det en stor jobb og gjöre mtp sikkerheten.

Jeg begynte så sjekke regler osv og det var ikke opplyftenede, sjekket så reglene for PPC og IPSC og helt klart virker disse vare mere på samme bölgelengde som meg når det kommer til sikkerhet.

 

Jeg gjör feil jeg også i blandt, men jeg er i hvert fall obs på det og blir irritert på meg selv når det skjer.

Link to comment
Share on other sites

Helt enig med trådstarter. Jeg tok jegerprøven tidlig i år og en del av kurset var nettopp våpenhåndtering og en tur på skytebanen.

 

Jeg har håndtert våpen tidligere, både privat og i militæret og er (håper jeg) svært nøye med sikkerheten.

 

Jeg ble rimelig paff når instruktøren hadde hjelp av en person som skulle vise frem en hagle og ei rifle i klubbhuset på skytebanen. Jeg sjekket automatisk kammer og magasin i rifla når jeg tok den opp, og der var det 3 skarpe skudd. Dette var en hjelpeinstruktør som skulle vise frem våpen i forbindelse med et kurs og som ikke hadde benyttet våpenet på noen måneder. Han hadde tydelig ikke sjekket det etter siste tur, heller ikke før han gir det til andre.

 

Skremmende holdning og dessverre er nok ikke han den eneste.

Link to comment
Share on other sites

Helt enig!

 

En annen skremmende holdning jeg ser på leirduebaner er folk som ikke tar av reima på hagla si, og nærmest blir aggressive når man ber dem om å ta den av... Virker som om noen har litt for stor selvsikkerhet til å tenke seg til at uhell kan skje med dem også. :/

 

Enig i at det burde bli påbudt å ha sikringen på helt til dua kommer ut av kasteren. Jeg synes sikkerhet burde prioriteres høyest av alle hensyn når det kommer til våpen, uansett hvor erfaren man mener man er!

Link to comment
Share on other sites

Helt enig!

 

En annen skremmende holdning jeg ser på leirduebaner er folk som ikke tar av reima på hagla si, og nærmest blir aggressive når man ber dem om å ta den av... !

 

Her følger jeg deg ikke helt.. Greit at en ikke skal bli aggresiv på en skytebane, men en lerduebane er ikke nødvendigvis en sportsarena.. Det er også en arena for trening til jakt, og på jakt er reima en naturlig del av hagla..både under bæring og skyting, så det bør trenes med den på...

Har en og annen gang opplevd at individer med vest og skytebriller har ymtet noe frempå om skyting med rem, men en vennlig pedagogisk korreksjon fra min side har som regel fått dem på andre tanker... :wink:

 

Og for ordens skyld: På lerduebanen skyter jeg iført jaktklær med sideligger/drilling..med rem... nøyaktig slik jeg har gjort i over 30 år.. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Enig med Raudnakke.

 

Jeg vil faktisk si at det er svært tåpelig av konkurransemennesker å forsøke å påtvinge jegere tullete regler som ikke har relevans for dem. Jakter man med reim på hagla bør man selvsagt trene med reima på. Det gir økt sikkerhet å operere med en ordning man er kjent med og bedre treningseffekt.

Link to comment
Share on other sites

Da har jeg nok terget på meg noen skyttere opp gjennom årene..

Har ofte hatt reim på hagla når jeg har trener på leirduer. Er det p.g.a. noen sikkerhets risiko?

 

 

Apropos vådeskudd..

Jeg hadde ett i går på Årvoll skytebane med en Mauser i 30-06. Om noen av dere var der, ja.. det var meg.

 

Dette skjedde på ett vis jeg aldri noensinne har opplevd før. Oppspennet på en Mauser er (så fremt den ikke er omgjort) laget slik at den spenner tennstemplet i det bolten føres ned. Jeg holdt venstre hånd bak på grepet, ett godt stykke unna avtrekker mens jeg tok ladegrep med høyre. Da bolten var halveis nede gikk skuddet av. (Skytteren ved siden av kunne bekrefte at ingenting var i avtrekkerbøylen når skuddet gikk av)

Pipa var selvsagt i sikker retning, men det er likevel ubehagelig når ett skudd går av mot skogen ett eller annet sted.

Hentet børsa hos en velkjent børsemaker for ett par uker siden, vådeskuddet kom på det femte skuddet etter at den ble hentet. Børsa har forøvrig speedlock tennål, Boyds stokk, Boyds justerbare avtrekk (justert relativt tungt ettersom dette er ei ren jaktrifle) og Kongsberg M67 bolt. Ingen synlige skader på noen av disse delene..

 

Det ble med disse fem skuddene i går.. børsa er nå satt i karantene inntil den blir verifisert frisk av børsemaker. Heldigvis hadde jeg uansett ikke planlagt noen elgvelting med denne rifla i år. ..og enda bedre, heldigvis gikk det bra!

Link to comment
Share on other sites

Hei.

 

Her tar det vel litt av. :eh:

Skal sikkerhetsreglene på norske leirduebaner forandres fordi en sullik har glemt å tømme hagla før han skulle

reise med fly :?:

Hvorfor skal sikkringen være på til man ser dua?

Skytteren står på standplass med våpen brekt eller sluttstykke i bakre stilling, slipper en patron i kammeret når det nærmer seg skytterens tur. Når turen kommer, lukkes haggla eller sluttstykket slippes fram. Skytteren sier JA, dua kommer og det skytes.

Hva trenger vi sikkring til her?

En annen ting er, hvordan skal dette kontrolleres. En ting er at det krever en person som står over skytteren for å kontrollere dette.

På en liten sikkringsfløy, på ett haglegevær er også veldig vanskelig og se om den er sikret eller ikke.

Tenk dere om før dere roper opp og skriker etter nye regler i øst og vest.

 

Når det gjelder sikkerhets regler i andre skytegrener er disse gode nok, problemet er i de tilfellene de ikke blir fulgt.

Reglene i IPSC, som flere synes er så fantastiske, er ikke noe bedre enn andre regler. De er tilpasset denne form for skyting og vil være vanskelig å implementere i andre skyteformer.

 

Når det gjelder dette med reim på leirduebanen har jeg hørt att dette skal være ett problem, men kan ikke se hva det er.

Skyter selv uten, men det er fordi jeg ikke liker reim på hagler.

Hva er problemet.

 

Har heller aldri vært "redd" på skytebane/feltløype, det være seg NSF, IPSC, NJFF eller DSF sammenheng.

 

Roar

Link to comment
Share on other sites

I skogen bruker man reim, men da står man sjelden ved siden av 4 andre (med evt flere tilskuere bak/ved siden) som man kan treffe om man skulle være litt uheldig når man legger an til skudd og vikle inn reima... Flere leirduebaner forbyr bruk av reim nettopp fordi det har skjedd ulykker på grunn av reima!

 

Når det kommer til sikring av våpenet før dua kommer ut, så handler det ikke like mye om at det skal kontrolleres når man står på standplass, men om å skape gode holdninger og et fokus på sikkerhet fremfor "bekvemthet". Det er sikkert jævlig bekvemt å drite i å sjekke om et våpen er ladd før man pakker det ned og hiver det på et fly også, men vi ser jo hvordan det gikk. Når man argumenterer for at man skal trene med reim på leirduebanen fordi det er reim man går med på jakta, så kan man da saktens bruke samme argument for at man burde ha sikringen på til en hver tid på leirduebanen også ettersom man må være en Molbo for å løpe rundt i skogen med en ladd, avsikret hagle...

Link to comment
Share on other sites

Når man argumenterer for at man skal trene med reim på leirduebanen fordi det er reim man går med på jakta, så kan man da saktens bruke samme argument for at man burde ha sikringen på til en hver tid på leirduebanen også ettersom man må være en Molbo for å løpe rundt i skogen med en ladd, avsikret hagle...

Det stemmer, gode holdniger og rutiner må trenes inn, og praktiseres konsekvent. Også på banen!

Link to comment
Share on other sites

Går ut ifra at forbudet mot reim på bane er pga av at reima kan hekte seg under ammunisjonstativet og trenger ikkje mye iq for å finne ut ka som skjer når en da hiver hagla opp.

En ting til Hvor mange ulykker har skjedd på lerduebanen siden noen vil ha strengere krav? vil dere ha vekk ulykker i norge så parker bilen det er den som er farligst.

Link to comment
Share on other sites

Rabagast,

Sikringen i seg selv er ingen sikkerhet, kanskje den minst viktige av de ulike sikkerhets barrierer man må ha.

For stort fokus på akkurat denne innretningen, tar fokus vekk fra den viktigste sikringen som sitter oppe i knotten og det faktum at pipa alltid må peke i sikker retning når våpnet er ladd.

 

I en jakt situasjon er det ikke unaturlig å ta av sikringen når man vet en fugl eller annet vilt vil komme fra ett bestemt sted. Derfor synes jeg heller ikke det bør innføres på leirduebane.

Dette er ikke cowboy mentalitet, men sunn våpensikkerhet slik jeg ser det. Nemlig å ikke stole for mye på en liten innretning som ikke nødvendigvis fungerer.

Link to comment
Share on other sites

Det handler mye om å automatisere manøvre som går på sikkerhet. Det er mange jegere det koker for i jaktsituasjoner og da kan det være fort å glemme å sikre eller ta ut patronen som lå klar i kammeret for oppfølgingsskudd. Som de fleste andre tror jeg at jeg er blant de som har best kontroll til enhver tid...

Ei gang opplevde jeg å oppdage at jeg hadde patron i kammeret da jeg kom hjem fra jakt. Hadde da skutt et rådyr og i gledesrusen presterte jeg å legge ladd og sikret rifle i bilen på vei hjem. Jeg ble rett og slett kvalm. Sikkerhet kan ikke tas nok på alvor. Både på skytebanen og på jakt (ved pauer osv) er jeg nøye på å vise verden at jeg ikke har ladd våpen. Sluttstykke i bakre stilling og brekt hagle.

 

Jeg syne mange standplassledere er litt tannlause og ikke påpeker feil. Det er sikkert ikke moro å irettesette skyttere til almenn beskuelse. Jeg burde selv vært tøffere til å si fra. Har bare gjort det ei gang da en fyr bar rifla fra bilen til standplass under armen med pipa pekende vannrett og låst sluttstykke. Jeg har også sagt fra når vi feks er flere jegere som går etterhverndre på glatt og ulendt føre og noen absolutt må ha ladd våpen

Link to comment
Share on other sites

MorganKane:

 

Jeg mener ikke at sikringen skal *erstatte* noe som helst av sikkerhetsbarrierer, men være et tillegg. Jeg for min del er også stor tilhenger av automatisk sikring og dobbel sikring (fangsikring). Jeg forstår at ikke alle hagler har dette.

 

La oss snu på det da, hva er argumentet mot å ha en regel med sikring på til man ser dua? Å avsikre våpenet når man nærmer seg et vilt i skogen er èn ting (èn eller to jegere kontra fem på standplass pluss evt standplassleder, etc etc...), jeg syns det er noe ganske annet å ha et avsikret våpen på standplass. Igjen, jeg mener ikke at sikringen skal erstatte sunn våpenskikk eller at det nødvendigvis vil forhindre alt av ulykker i fremtiden, men slik jeg ser det er det heller ikke så stor en ulempe å gjøre det. Som M76 sier, så handler det mye om å innøve god skikk helt til det nærmest går automatisk å sikre/avsikre våpenet riktig. Alle små tiltak som kan bidra til å unngå ulykker synes jeg burde vurderes.

 

Jeg er åpen for saklige motargumenter, men de bør helst være noe mer enn "sånn har vi aldri gjort det før" eller "hvorfor skal vi innføre nye regler" synes jeg...

 

tools: Å be folk parkere bilen fordi det er farlig å kjøre bil blir bare useriøst. De aller fleste alvorlige ulykker skjer fordi folk bryter trafikkreglene på en eller annen måte (dog ikke alle... men føler ikke det kan sammenlignes direkte).

 

At man kan vikle inn/henge opp reima på standplass er et godt argument for å forby reim på leirduebanen. Hvis personen i tillegg har avsikret våpenet før han har lagt an for å skyte, så er det ikke vanskelig å tenke seg hva som kan skje. La oss nå si at man tillater bruk av reim på banen... Da mener jeg i hvert fall at automatisk sikring (med fangsikring!) og sikring på til man ser dua bør være et minimum.

Link to comment
Share on other sites

I IPSC konkurranser blir du kjølhalt og hivd av banen om ikke du konsekvent bruker sikringen på "cocked and locked" single-action våpen.

Dette gjelder bare ved hylstring. Det er ikke krav om sikring når våpenet først er trukket og peker i trygg retning. Pekevinkel og finger av avtrekker er langt viktigere prinsipper enn en eventuell manuell sikring på våpenet.

Link to comment
Share on other sites

Rabagast

Mitt svar er vel like lite gjenomtenkt som ditt: hvor mange ulykker kan du referere til som har skjedd pga. av usikret våpen på leirduebanen? -eller stilt på en annen måte : kunne desse ulykkene blitt unngått visst våpenet var sikret til en ser dua?

uansett så vil det med reimbruk bli feil da det er størst sjans for at reima henger seg opp når hagla blir montert og da er jo sikringen av uansett.

Link to comment
Share on other sites

Rabagast,

vi er nok ikke fundamentalt uenig.

Men det er den detaljstyringen du legger fram som jeg mener kan virke mot sin hensikt. Sikringen er rett og slett en såppas elendig trygghet at den ikke må opp prioriteres til å måtte tas av i skudd øyeblikket.

Jeg har en del hagler, på flere av dem virker ikke lengre automatsikringen og må tas på manuelt. På enkelte hagler går ikke sikringen på før man har knekkt hagla 100% ned, på andre er kula under sikringshendelen såppas slitt at den kan utløses nærmest ved å riste på hagla.

 

Filosofien som gjelder er veldig enkel, man avsikrer/lader i sikker retning som en forberedelse til å skyte. Hvorvidt man gjør det før dua går opp eller i det dua går opp, kan jeg personlig ikke skjønne har noen innvirkning på risiko.

Link to comment
Share on other sites

Jeg gjör feil jeg også i blandt, men jeg er i hvert fall obs på det og blir irritert på meg selv når det skjer.

 

Det er lov å gjøre feil.

Det er derfor man sjekker våpenet før man gir det fra seg, og sjekker det igjen når man tar i mot det.

Med en dobbelsjekk, så blir det mindre sjans for at din eller min tabbe får et leit utfall.

 

Jeg prøver å få finger i kammer til å bli like automatisk som å lukke smekken. Men en sjelden gang glemmer man det også, selvom ikke man nødvendigvis ender opp med pilten i fri dressur.

Link to comment
Share on other sites

At en sullik reiste med ladd våpen var ikke grunnen til at jeg startet temaet, men episoden dukket beleilig opp da jeg startet på innlegget. Poenget mitt er at det ut fra en hel rekke erfaringer særdeles ofte viser seg at folk ikke kontrollerer våpen de legger hånd på. Når i tillegg svært mange overhode ikke har kontroll på om våpenet er sikret til enhver tid har allerede to barriærer blitt brutt! Legg til at de er uforsiktige med hvor de peker så har du knekt den tredje barriæren også. Det skal ikke så mye krisemaksimering til for å forstå at det henger en dødsulykke i lufta her! Jeg har ved flere anledninger sett at alle disse barriærene har blitt brutt, heldigvis uten fatalt utfall. Jeg ser at flere her mener at sikringen på hagler er bare tull fordi de er så upålitelige. Da blir jeg fristet til å spørre hvordan dere pleier våpnene deres? Jeg har flere hagler, og samtlige lar seg ikke avfyre på noe vis når sikringen står på. Etter min forstand er det da mindre fare for å avfyre vådeskudd enn om den står avslått hele tiden. Personlig slår jeg aldri av ei sikring når jeg nærmer meg viltet. Den går kun av idet jeg løfter hagla og skal skyte. På samme måte slår jeg alltid på sikringen igjen idet jeg senker våpenet. Likevel stoler jeg såpass lite på meg selv at jeg kontrollerer dette automatisk med svært kort mellomrom. Det er ikke noe jeg går og tenker på, fordi jeg har lært å gjøre dette fra jeg var barn. Det går automatisk. Deraom NJFF var seg sitt ansvar bevisst og innførte sikringsplikt er jeg overbevist om at dette ville påvirke holdningene når folk omgås våpen. Nå ser vi at våpenforskriftenes tommeskrue strammes til en runde hver gang det skjer noe med våpen involvert, og det liker jeg dårlig. Jeg føler nemlig ikke at jeg fortjener straff fordi andre tullinger ikke evner å oppføre seg!

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

ser at flere her mener at sikringen på hagler er bare tull fordi de er så upålitelige. Da blir jeg fristet til å spørre hvordan dere pleier våpnene deres? Jeg har flere hagler, og samtlige lar seg ikke avfyre på noe vis når sikringen står på.

 

Nei, de gjør ikke det nå.

Gi de noen år, når kula under skyvsikringen har gravd seg en liten grøft eller når en av pinnene under hendelen slites/knekker. Det kan være nok at du strammer bakre skrue som holder mekanismen til stokken for hard eller for svakt. Uavhengig av type sikring, er det mye som kan oppstå etter en tids bruk.

 

Jeg har opplevd at sikringen har sviktet på såppas mange av mine hagler gjennom årene, at jeg klarer ikke helt se den store verdien i dem. Bruker selvsagt sikring på jakt, men stoler ikke på den.

 

-Hvordan jeg vedlikeholder hagla? ..du får gi meg opplæring med det samme du er i gang.

Link to comment
Share on other sites

Er vel egentligen ganske enkelt dette:

 

Sikring

Fingret på utsiden av varbygeln

Hvor peker pipa noested

 

Med dette som regler kan man, som meg, glemme en av tingene og faktisk fortsatt vare trygg for seg selv om andre, med to av disse feilene og går fortsatt bra. Men "fuckar man up" alle tre kan det gå riktig, rikig ille..

 

Att stå med revolvern uten sikring, med hanen spendt, vilende på skytebordet, med pipa rett ned, fingret på avtrekkeren er ikke det jeg kaller sikkerhet. Spiller ikke noen rolle om det er værldens mest erfarne skytter. Jeg var tilskuer og tok uten og tenke på det ett par trinn bakover. Var mitt 4-5 oppmøte i pistolklubben og jeg var ikke klar over reglene og valgte og ikke si noe den gangen.

Link to comment
Share on other sites

Å kalle andre våpeneiere for tullinger og idioter går under lavmål i tråden, så ta dere sammen!

 

Sako_35

moderator

 

Ser at jeg ikke ordla meg tydelig her. Hver gang noen skyter folk, raner en bank, truer noen, eller gjør andre ting som omfatter uforsvarlig bruk av våpen, strammes forskriftene inn med det resultat at det blir stadig vanskeligere å være lovlydig våpeneier. Jeg forbeholder meg retten til å kalle disse personene tullinger om jeg mener det er dekkende. Jeg mener selvfølgelig ikke at de som uheldigvis ikke har lært å bruke en sikring til det den er ment for er det, og beklager uklarheten.

Link to comment
Share on other sites

I IPSC konkurranser blir du kjølhalt og hivd av banen om ikke du konsekvent bruker sikringen på "cocked and locked" single-action våpen.

Dette gjelder bare ved hylstring. Det er ikke krav om sikring når våpenet først er trukket og peker i trygg retning. Pekevinkel og finger av avtrekker er langt viktigere prinsipper enn en eventuell manuell sikring på våpenet.

 

Det viktigste momentet i IPSC safety er faktisk separasjon av våpen og ammunisjon frem til siste øyeblikk før og fra umiddelbart etter gjennomført stage.

Når våpenet peker i trygg retning og fingeren er vekk fra avtrekkeren til målet er i "grovsiktebildet" og skytter er stabil, så er man så sikker som man kan bli i selve våpenførings-situasjonen.

Når det gjelder bæring av ladd håndvåpen så sitter dette så fint i hylsteret sitt atte, vådeskudd kan trolig forekomme og da særlig på "raceguns", men kompisene mine som hylstrer .45 mange ganger daglig og går med disse konstant "over there" rapporterer ikke om videre problemer hva slikt angår.

Mitt inntrykk er at vådeskudd oftest kommer fra veivende eller veltede langvåpen.

 

Dersom folk faktisk tok seg bryet med å ALLTID tømme våpen ved "ansamling" om det måtte være rundt kaffebålet i skogen eller før man flyr ville man unngå absolutt alle vådeskudd i farlig retning bortsett fra de gangene man faller over eget våpen.

Man kan traske rundt alene i skogen dagen lang med ladde avsikrede våpen om man vil (det er SÅ mye jeg stoler på sikringer...egen erfaring...) , så lenge man har kontroll på munningen så er man forholdsvis trygg.

Det er når flere samles at situasjonen blir uoversiktlig og skummel, her skal patronene ut så lenge ikke et bestemt område er utpekt som "hot zone" der munningene kan peke i sikker retning liggende, ikke bra det heller men bedre enn stablet oppetter fallved.

Det å ville unngå slitasje på mekanisme, patron og fingre og sette fra seg ladde våpen, om enn aldri så sikret, er en fryktelig uting spesielt når det kommer til langvåpen.

Det å foreta tøm våpen-kontroller HVER gang man ankommer kjøretøy uansett kan være en god vane, da legger man seg til en rutine som minsker risikoen for å kjøre rundt med kamret patron i jaktvåpen.

I alle håndvåpengrener blir man grisediskvalifisert ved usikker omgang med våpenet, hos meg gjelder det samme i skogen og riflebanen.

Selvfølgelig kan det glippe her og, det har ikke gjort det så langt men om det gjør det så er det min feil, men jeg prøver i det minste å unngå deltakelse i kjipe statistikker, man kan ha det grisegøy uten svinn...

Link to comment
Share on other sites

Konkurranseskytterne ser på sikringen som tull, for den bruker de aldri, og det er nettopp dette de lærer videre.

Nei dæven du! Gjør vi det ja?

Så jeg er mere tankeløs enn deg på jakt fordi jeg konkurrerer mere enn jeg jakter? Jeg tror faktisk jeg har like mye fokus på sikringen på jakt, som på hunder, ryper og fin natur. Jeg går konstant og kjenner etter om sikringen er på. Ikke ved å klemme inn avtrekkeren heller, men ved å kontrollere om sikringsfløyen er der den skal være. Dette til tross for at jeg skyter trap og skeet uten sikring hele året.

 

Siste skyting før jakta brukes dog ofte til tilvenning på avsikring idet hagla løftes for skudd. På de banene jeg har vært, så har det vært mye fokus på sikkerhet. Vi går med åpne våpen, og ingen får lade før det er deres tur til å skyte osv...

 

Hadde gammeln vært jevnlig på bane, og fått innprentet litt våpenbehandling, så hadde dette sannsynligvis ikke skjedd.

Link to comment
Share on other sites

Bruker selvsagt sikring på jakt, men stoler ikke på den.

 

-Hvordan jeg vedlikeholder hagla? ..du får gi meg opplæring med det samme du er i gang.

 

Skjønner ikke helt hvorfor du er fornærmet på meg. Etter det jeg kan se er vi jo enige. Jeg har aldri motsagt at en sikring er upålitelig. Men uansett hvordan det vris og vendes på er en eventuell dårlig sikring uendelig mye bedre enn ingen sikring! Hele poenget mitt er at det står dårlig til med folks holdninger vedrørende Alle faktorene jeg har nevnt over her. Dersom jeg møter en person som tilfeldigvis holder hagla rettet mot magen min og ikke aner om den er ladd vil jeg helt klart foretrekke at vedkommende i det minste har sikringen på, selv om denne kan være upålitelig.

Den siste kommentaren din oppfatter jeg bare som flåsete. Spar deg.

Link to comment
Share on other sites

Nei dæven du! Gjør vi det ja?

Så jeg er mere tankeløs enn deg på jakt fordi jeg konkurrerer mere enn jeg jakter? Jeg tror faktisk jeg har like mye fokus på sikringen på jakt, som på hunder, ryper og fin natur. Jeg går konstant og kjenner etter om sikringen er på. Ikke ved å klemme inn avtrekkeren heller, men ved å kontrollere om sikringsfløyen er der den skal være. Dette til tross for at jeg skyter trap og skeet uten sikring hele året.

 

Siste skyting før jakta brukes dog ofte til tilvenning på avsikring idet hagla løftes for skudd. På de banene jeg har vært, så har det vært mye fokus på sikkerhet. Vi går med åpne våpen, og ingen får lade før det er deres tur til å skyte osv...

 

Hadde gammeln vært jevnlig på bane, og fått innprentet litt våpenbehandling, så hadde dette sannsynligvis ikke skjedd.

 

Vennligst ikke tillegg meg ting jeg ikke har ytret! Ingen er mer tankeløse enn meg fordi de konkurrerer mer enn de jakter. Det har jeg aldri sagt! De er mer tankeløse fordi de ikke lærer seg å bruke sikringen slik den er ment. Jeg fatter ikke hva som er problemet med å lære seg å slå av sikringen idet hagla løftes til skudd. Jeg våger å påstå at dersom du skyter jevnlig uten å bruke sikringen hele året for så å "drille inn" bruk av sikring den siste skytingen, har du utsatt deg for nøyaktig det jeg forsøker å advare mot! Det er kjent at i stressede situasjoner er det kun det man har drillet på som sitter. Dersom din drill består av tjue(?) skytinger uten bruk av sikring og en med, er det overhengende fare for at du plutselig står der med sikringen av på et tidspunkt den ikke skal være det. Da håper jeg for din skyld at resten av våpenopplæringen du har fått holder mål, slik at du ikke peker på noen i vanvare. jeg er heller ikke så suveren at jeg ikke bryter noen av disse reglene ubevisst, men jeg har i det minste ingen motvilje mot å gjøre det jeg kan for å forhindre å bli en del av statistikken. Merk også at tråden handler om mye mer enn sikring.

Link to comment
Share on other sites

Vennligst ikke tillegg meg ting jeg ikke har ytret!
Du ytret dette:
Konkurranseskytterne ser på sikringen som tull, for den bruker de aldri, og det er nettopp dette de lærer videre.
Dette er ikke sant! Jeg jakter både med konkurranseskyttere og andre. Ingen av disse ser på sikringen som tull. Ingen av de går rundt med usikret våpen.
Det er kjent at i stressede situasjoner er det kun det man har drillet på som sitter. Dersom din drill består av tjue(?) skytinger uten bruk av sikring og en med, er det overhengende fare for at du plutselig står der med sikringen av på et tidspunkt den ikke skal være det.
Den eneste situasjonen som gir stress på jakt, er når det oppstår skuddsjangse på fugl eller annet vilt. Da er det vel en overhengende fare for at jeg glemmer å slå av sikringen, og det er ikke veldig farlig.

 

Tror ikke du klarer å overbevise meg om at NJFF har skylden for dette. De farligste jegerne tror jeg er de som tar hagla ut av skapet en uke i året og helt ferske skyttere/jegere.

Jeg kan være enig i at våpenhåndtering skulle vært en større del av jegeropplæringen, men vi prøver ihvertfall å innprente sikker våpenbehandling på banene. Tror aldri jeg har sett farlig oppførsel fra de faste skytterne.

 

Derimot, så er det en del jegere som kommer siste uka før jakta og skal friske opp skyteferdighetende, som veiver med hagla i alle retninger. De vet ikke engang hvilket løp som fyres av først, så de putter i 2 skudd, skyter ett skudd og veiver videre. Disse er vi nødt til å oppdra litt, men aldri konkurranseskytterne.

Link to comment
Share on other sites

På de aller fleste nye våpen fungerer sikringen. Mulig det er noen unntak, uten at jeg vet om noen.

Om sikringen er upålitelig på grunn av slitasje, så er det en sak for børsemaker. Det samme dersom sikringen er upålitelig på grunn av rusk og rask, eller andre ting i mekanismen. Få geværet til børsemaker og fiks problemet. Det er eiers ansvar å holde geværet i orden, dette gjelder også sikringen.

 

Men man skal aldri stole blindt på sikringen, den skal komme i tillegg til korrekt våpenhåndtering. De sikreste jegere / skyttere er de som bygger flere "skanser". Sikringen er en av disse, og er den fjernet så er det en "skanse" mindre. Så enkelt er det.

 

Det er ulike typer sikringer, og ikke alle er like enkle å operere på refleks. De enkleste er sikringer på kolbehalsen som det ofter er på brytevåpen. Jeg må innrømme at på rifla (Tikka T3) så opphever jeg ikke sikringen i refleks som jeg gjør med hagla (Star Baikal). Men allikevel avsikres ikke rifla før jeg ser viltet, og har bestemt meg for å skyte. I de aller fleste situasjoner er da rifla til skulder allerede, og peker mot viltet. Når det gjelder hagla, som har sikring på kolbehalsen, er det for meg uproblematisk å avsikre som en refleks. Både på jakt og når jeg trener på bane. På jakt skjer det uten at jeg tenker over det, og på bane volder det meg overhode ingen ulemper.

 

Å si at sikring ikke er så viktig, at det er greit å avsikre i god tid, synes jeg er feil. Man står på post og hører losen nærmer seg. Man avsikrer i god tid, men haren dukker ikke opp. Losen toner ut. I ett at mange tilfeller, glemmer man kanskje å avsikre. Dette ene tilfellet, da man går rundt med en hagle man tror er sikret, er det jeg er redd for. En "skanse" man tror er der, er ikke der allikevel.

 

Jeg stoler på at konkurranseskyttere håndterer våpen korrekt. Som jeg stoler på at den aktive elgbaneskytter skyter inn rifla med korrekt jaktammo (selv om storviltprøven er tatt på elgbanen med "helmantel"), så stoler jeg på at aktive hagleskyttere behandler våpenet korrekt. Både på bane og på jakt.

Men det er de som ikke ofte er på banen (som meg selv..), og hva det blir formidlet til disse som er viktig. Andelen av jegere er nå engang størst i denne gruppen. Ser de at konkurranseskyttere ikke bruker sikring, og kanskje til og med blir fortalt at det er unødig, så vil de bruke sikring mer lemfeldig. Tror nå jeg.

Jeg mener man bør innprente bruk av sikring. Da nytter det ikke å skille mellom hvor mange skudd man skyter i året. Alle for èn, en for alle. Jeg synes det hadde vært bra om sikring ble påbudt under konkurranser som arrangeres under NJFF. Men jeg ser også at det er umulig å håndheve. Istedet mener jeg at konkurranseskyttere / instruktører må være bevisste på hva de formidler til jegere som ikke så ofte er på banen. Ihvertfall ikke fortelle dem at sikring er så upållitelig at den er unødig å bruke.

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Er vel egentligen ganske enkelt dette:

 

Att stå med revolvern uten sikring, med hanen spendt, vilende på skytebordet, med pipa rett ned, fingret på avtrekkeren er ikke det jeg kaller sikkerhet.

 

 

Pipa rett ned er her den største synden. I øvrig beror det jo mye på hvor i "skyteprosessen" man er.

 

Ingen av mine revolvere har noen sikringsfløy! Skyteprogrammene jeg skyter med revolver innebærer kun 5 skudd i hver runde, derfor ligger hanen nedspent på tomt kammer før ildordre kommer. Våpenet holdes alltid i sikker retning og i 45 graders vinkel etter lading. Personlig vane er at fingeren ikke går inn i avtrekkerbøylen før våpenet er på vei opp mot skiva.

 

Forøvrig har jeg også en automatpistol uten sikring. Så sikringen er faktisk ikke det viktigste i mitt liv. Pipa i sikker retning, finger ute av avtrekkebøylen, og tomt -VISITERT- våpen når ikke på standplass! ALLTID !! Og en bevissthet om hva man holder på med er langt viktigere enn en mekanisk sikring som kan feile! Ikke at det er et argument for å hoppe over bruk av sikring, men vær klar over, som det her er sagt, den kan feile! Derfor er det dårlig våpenhåndtering å basere seg på sikringen, den skal være en absolutt siste skanse!

 

Glem ikke at de fleste våpen som er involvert i vådeskudd var "uladd og eller sikret"!! Det ALLER VIKTIGSTE er å sjekke om våpenet er uladd når du tar det opp! Og dette gjøres med pipa i sikker retning! Håndter alltid våpen som om de er ladd!

 

Og som jeg innprenter i ungene: "Pek ikke på noen med et våpen om du ikke har grunn til å drepe dem!"

Link to comment
Share on other sites

bharsvik; jeg er litt nysgjerrig på om det bare er på leirduebanen at du mener det er behov for å beholde sikringen på til i siste liten. Mener du at det samme prinsippet burde gjelde på jaktfeltskyting, sikre før hvert ladegrep og avsikre når målet ligger rolig i siktet? Hva med kongelaget, burde de sikre mellom hvert skudd? Hva med felthurtig og stang, er det behov for å stramme til der også slik at jegere som ser på ikke lærer seg unoter?

Nei, du har ikke sagt at du mener noe av dette hva jeg har registrert, men jeg er som sagt litt nysgjerrig på hvilke grenseoppganger du ser for deg med tanke på sikring av våpen under ulik konkurranseskyting.

 

Jeg er ellers helt på linje med vømmøl. Jeg mener at konkurranseskytterne på leirduebanen holder et voldomt fokus på når et våpen kan være ladd og lukket, når et våpen kan inneholde ammo være seg lukket eller ikke, i hvilken retning et ladd våpen utelukkende kan peke og hvordan våpen skal bæres på banen for at alle skal vite at det ikke er ladd.

Dette er forhold jeg anser som langt viktigere enn bruk av sikring på et ladd våpen som peker i sikker retning og som skytteren har umiddelbare planer om å avfyre mot et sikkert mål. Sikringsfløy av i den situasjonen er innarbeidet i sporten i både NSF-leirdue og NJFF. Sikringfløy på er et unødig lag av sikkerhet i akkurat den situasjonen. Ja, det er faktisk mulig å legge på så mange lag av sikkerhet at man når ut i det absurde. På et tidspunkt blir ytterligere økt sikkerhet unødig. Jeg kan bare konkludere med at bharsvik og jeg er uenige om når den grensen passeres på standplass på leirduebanen.

 

Når det gjelder jakt er det meg bekjent ingen konkurranseskytter med IQ høyere enn skostørrelsen som går rundt med usikret hagle. Det er en del av sikkerheten som skal være på plass når man er i skogen med våpen i hånd. Jeg har aldri hatt noen problemer med å skifte over fra rutiner på standplass til rutiner i skogen. I skogen skal sikringen skal alltid være på, tommelen skal aldri hvile på sikringsfløyen, og jeg er jevnlig bortpå og sjekker at sikringen ikke har blitt slått over.

 

Skulle det en gang skje meg at jeg glemmer å avsikre før skudd mot vilt, ja da er det kjekt for viltet. Dette bekymrer meg overhodet ikke, for etter at jeg begynte aktivt med leirdueskyting har det ikke skjedd at jeg har glemt å avsikre før skudd mot vilt. Det forekom rett som det var helt til å begynne med i min jegerkarriere, før interessen for konkurranseskytingen tok av. Teorien om at mangel på jevnlig trening på avsikring hos konkurranseskyttere skulle gi dem problemer med sikring på jakt har jeg ingen tro på. At all våpenhåndteringen med sterkt fokus på sikkerhet gjør konkurranseskyttere til sikrere jegere, det har jeg langt større tro på.

 

Noen påpeker at sikringen kun er ett lag av sikkerhet og aldri kan være det eneste laget. Da er det betryggende at de som skyter aktivt på bane har lært seg en ryggmargsrefleks i forhold til hvor ladd våpen kan peke. Ikke peke på jaktkompis, og ikke på turgåere, hund, sau eller noe som helst annet som du ikke trygt kan avfyre et skudd mot. Igjen så er mitt fokus på at dette er det viktigste aktive skyttere kan overføre til de mindre aktive skyttere/jegere når de besøker banen. Det handler om en vektlegging av at du selv har ansvar for å aktivt ivareta sikkerheten for deg og andre, og ikke en for stor vektlegging av hvilken sikkerhet en mer eller mindre pålitelig metallanordning passivt kan tilby.

Link to comment
Share on other sites

Og som jeg innprenter i ungene: "Pek ikke på noen med et våpen om du ikke har grunn til å drepe dem!"

 

Og hva er regnet som god "grunn"?

 

Mitt forslag:

 

"ikke la munningen peke i retning av noe du ikke er villig til å ødelegge".

 

Men for all del, jeg er enig med deg i prinsippet. Den eneste sikringen på et våpen sitter mellom ørene til den som er i besittelse av det.

Link to comment
Share on other sites

bharsvik; jeg er litt nysgjerrig på om det bare er på leirduebanen at du mener det er behov for å beholde sikringen på til i siste liten. Mener du at det samme prinsippet burde gjelde på jaktfeltskyting, sikre før hvert ladegrep og avsikre når målet ligger rolig i siktet? Hva med kongelaget, burde de sikre mellom hvert skudd? Hva med felthurtig og stang, er det behov for å stramme til der også slik at jegere som ser på ikke lærer seg unoter?

Nei, du har ikke sagt at du mener noe av dette hva jeg har registrert, men jeg er som sagt litt nysgjerrig på hvilke grenseoppganger du ser for deg med tanke på sikring av våpen under ulik konkurranseskyting.

 

Vel, faktisk mener jeg ikke at man trenger sikringen på banen i det hele tatt. Hele poenget mitt er derimot at banen er det stedet svært mange jegere lærer seg sin oppførsel og håndtering av våpen. På banen hvor alt foregår i kontrollerte former er nok faren for at det skulle skje noe uforutsett minimal. Det jeg frykter er hva som kan skje når disse håpefulle slippes løs på egen hånd! Jeg ser på baneanleggene som en utdanningsinstitusjon som skal gi dem den grunnleggende ballast før de drar på jakt. Det er også Dette NJFF flagger høyt at de ønsker å være også. For å være helt ærlig har jeg blitt rystet over holdningene til enkelte her. Det later til at det verste som kan skje er om de skulle bli tvunget til å benytte den forferdelige sikringen. I steden for å fokusere på manglende kunnskap om sikker håndtering av våpen henges det opp i at jeg uttaler meg uklart, og tillegges meg en hel rekke meninger jeg ikke har i et forsøk på å bagatellisere hva dette egentlig handler om. Det er rimelig kjent at det statistisk sett forekommer en rekke nestenulykker for hver alvorlige hendelse. For å unngå den store må man eliminere de små, for det er de som blir til store hendelse når det plutselig oppstår flere samtidig. En person over her påstår at jeg lyver når jeg hevder at konkurranseskyttere ser på sikringen som tull. Vel. Jeg gjør dessverre ikke det. Jeg har jaktet sammen med veldig mange forskjellige personer, og har dessverre sett resultatet av dette mange ganger. Jeg har mange ganger hørt folk fortelle at de ikke fikk skutt fordi de glemte å slå av sikringen. Ingen skade skjedd i slike tilfeller, men det som uroer meg er at de da like gjerne kan glemme å slå den på! når dette som nevnt tidligere kombineres med uheldig peking og manglende viten om våpenet er ladd er det ikke mye som skal til før det kan gå skikkelig ille!

Link to comment
Share on other sites

Nettopp. Det kanskje viktigste er å ha hodet med seg til enhver tid. Der er folk forskjellige. Det er enkelte jeg liker dårligere å gå ved siden av på støkkjakt enn andre. Husker også fra militæret at noen var mer bevisstløse enn andre. Det er nok ingen enkel medisin mot dette, men igjen, automatisering av sikkerhetsmanøvre og fokus på at en har et ladd våpen i hendene eller i reim over skulder må også være et godt utgangspunkt. Jeg tror landets storviltjegere som max skyter de tredve pluss noen serier for å klare prøva, er vesentlig skumlere enn aktive skyttere. Derfor bør det være nulltoleranse for slurv på skytebanen. Det bør være flauere å bli irettesatt enn å irettesette.

Link to comment
Share on other sites

Cooper nevnte vel ikke engang sikring i reglene for sikker våpenhåndtering. Det er bare en mekanisk innretning som gir et ekstra lag av sikkerhet til helheten.

 

Det viktigste er og blir sikker retning og fingeren vekk fra avtrekket. Våpenet skal behandles som det er ladd enten det er ladd eller ei.

Link to comment
Share on other sites

Cooper nevnte vel ikke engang sikring i reglene for sikker våpenhåndtering. Det er bare en mekanisk innretning som gir et ekstra lag av sikkerhet til helheten.

 

Det viktigste er og blir sikker retning og fingeren vekk fra avtrekket. Våpenet skal behandles som det er ladd enten det er ladd eller ei.

 

Riktig! Dette burde være grunnleggende for alle, selv om man desverre ser allt for mange eksempler på at godt voksne mennesker har glemt (eller ikke bryr seg om...) det de forhåpentligvis har lært "en gang for lenge siden". Egentlig handler det ikke om annet enn sunt bondevett...

Link to comment
Share on other sites

God grunn?? Har vi ikke gått inn på, men de forstår i alle fall at våpen kan drepe hvis man ikke er forsiktig. Det er på en viss måte litt mere alvorlig at noen dør enn at noe blir ødelagt. Nå skal det også sies at ungene er i tenår og eldre.

 

En episode her for noen år siden, noen ferierende unger i alder 8-12 år som sprang rundt med luftgevær som om det var et leketøy. Kameraten min ble litt lei av dette, kalte de til seg og ga de en saklig leksjon i at våpen er noe man skal ha respekt for og ikke veive rundt med. Selv om det "bare" er et luftvåpen.

For å understreke poenget fylte vi opp en dunk med vann og ga den et skudd med 243'en på 30 meters hold.

En meget effektiv demonstrasjon , og gutta behandlet luftgeværet på en helt annen måte etterpå.

Link to comment
Share on other sites

Det som er viktig ved sikker våpenbehandling er å ha faste rutiner ved all våpen bruk. Når eg trener på leirduebana, avsikrar eg når dua er på vei opp. Er støkk jeger så slik gjer eg det på jakt og, har også som prinsipp og sjekke kammer når eg tek våpena ut av skapet,bilen. Med rifla på jakt blir ikkje våpent avsikra før eg ser dyr eg skal skyte. Dette har blit en vane som å ta på sikerhets selen når eg kjøre. Trur det er slik det må vere. Som skyteledar både hagle og rifle, prøver eg å innprente sikkerheit heile tida. :)

Link to comment
Share on other sites

God grunn?? Har vi ikke gått inn på, men de forstår i alle fall at våpen kan drepe hvis man ikke er forsiktig. Det er på en viss måte litt mere alvorlig at noen dør enn at noe blir ødelagt. Nå skal det også sies at ungene er i tenår og eldre.

 

En episode her for noen år siden, noen ferierende unger i alder 8-12 år som sprang rundt med luftgevær som om det var et leketøy. Kameraten min ble litt lei av dette, kalte de til seg og ga de en saklig leksjon i at våpen er noe man skal ha respekt for og ikke veive rundt med. Selv om det "bare" er et luftvåpen.

For å understreke poenget fylte vi opp en dunk med vann og ga den et skudd med 243'en på 30 meters hold.

En meget effektiv demonstrasjon , og gutta behandlet luftgeværet på en helt annen måte etterpå.

 

Vi hadde en episode her i nabolaget for noen år siden der en av "nabokrapylene" hadde fått en softgun av pappa. Den ble flittig brukt til å skyte på alt og alle. Jeg tok tak i gutten og ba ham slutte med å skyte på andre unger. Men pappa hadde sagt at dette var et leketøy så jeg kunne bare holde kjeften! Jeg tok pistolen gikk inn og hentet en kiwi som jeg skrellte. Da gutten kom tilbake med pappa for å få tilbake leketøyet fyrte jeg av et skudd på kiwien fra ca 5 meter. ( Heldigvis traff jeg :P ) Den her lille plastkula stoppet ca 1,5 cm inne i kiwien. Da jeg forklarte pappa at dette kunne ha vært et øye, og at han som foresatt, og som voksen som hadde overlevert dette våpenet til en mindreårig, ville blitt økonomisk ansvarlig for skadene dette ville ha ført til. Pappa ble blek tok pistolen og gikk inn.

 

Forøvrig er jeg "noe alergisk" mot at barn og for den del voksne "leker" med våpnekopier og "skyter" på hverandre. Dette er noe alle ansvarlige foreldre burde stoppe slik jeg ser det.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...