Balestrand-dommen - anket!

Med Gulating Lagmannsretts tillatelse gjengir jeg her dommen i saken mot en jeger i Balestrand, mye omtalt i annen tråd. Dommen er imidlertid så omfattende og prisipielt viktig at den bør fram i sin helhet. Siden jeg ikke har snakket med jegeren, har jeg valgt å anonymisere ham.

Legg merke til at selv med alle momenter som er beskrevet om jegerens handlemåte og forholdsregler, har retten kun kommet fram til at det er rimelig tvil om hvorvidt tiltalte ved jakten har opptrådt på en måte der han kan lastes for å ha utsatt dyret for risiko for unødig lidelse. Vi må derfor være forsiktige med anta at dommen skaper presedens.

-----DOM --- ---

Avsagt: 19.01.2009 i Gulating lagmannsrett,

Saksnr.: 08-107980AST-GULA/AVD2

Dommer:

Lagdommer

Wiggo Storhaug Larssen

Lagdommer Ørnulf Jacobsen

Tingrettsdommer Eva Macody Lund

Meddommere:

Adm.direktør

Ottar Steinar Randa

Pensjonist (hjelpepleier) Oddny Eikås

Kontormedarbeider Inga Winjum

Lærer Trond Hofvind

Tiltalt

Advokat Johannes Olav Hauge

Påtalemyndighet Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter Politiadvokat Sissel Kleiven

DOM

Sogn tingrett avsa 29.05.2008 dom mot X, med slik slutning:

”X vert frifunnen for brot på dyrevernlova § 31 jf. § 9.

X blir dømd for brot på viltlova § 56 første ledd første straffealternativ jf. § 19 til å betale ei bot stor kroner 10 000 – titusen - subsidiært fengsel i 20 – tjue – dagar.

Han vert vidare dømt til å betale sakskostnader med 2 000 – totusen – kroner”.

X har rettidig anket dommen til lagmannsretten. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyld¬spørsmålet og lovbruken for det tiltalepunkt han ble domfelt for.

Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 22.08.2008 ble anken henvist til anke¬forhandling, så langt den er påanket.

Forelegg fremmet av Sogn og Fjordane politidistrikt 27.11.2007 - som trer i stedet for tiltalebeslutning - lyder slik for det punkt ankesaken gjelder:

I Viltloven § 56 første ledd første straffalternativ jf § 19

for å ha drevet jakt eller fangst på en slik måte at viltet ble utsatt for unødige lidelser

Grunnlag:

Mandag 13. november 2006 ca. kl. 20.00 i Balestrand, skjøt han en hjortekolle og skadeskjøt denne - til tross for at lysfoholdene var så dårlige at han burde forstå at han ved påskyting kunne komme til å påføre dyret unødig lidelse eller fare for unødig lidelse, herunder at ettersøk ved skadeskyting ikke kunne skje uten bruk av kunstig lys.

I medhold av straffeloven § 34 flg inndras hjortekjøttet fra det felte dyr.

Hovedforhandling ble holdt i Balestrand rådhus 14. - 15.11.2009. Tiltalte møtte og ga forklaring. Han erkjente ikke straffskyld. Advokat Johannes Olav Hauge møtte som forsvarer. Som aktor tjenestegjorde politi¬advokat Sissel Kleiven. Det ble avhørt 6 vitner, og for øvrig foretatt den dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Lagmannsretten gjennomførte 2 befaringer på stedet der skytingen fant sted. En av befaringen ble gjennomført i mørke.

Påtalemyndigheten la ned slik påstand:

1. X dømmes for overtredelse av viltloven § 56 første ledd første straffalternativ jfr. § 19 til en straff av bot stor kr. 10.000, subsidiært 20 dager fengsel.

2. I medhold av straffeloven § 34 inndras hjortekjøttet av det felte dyr.

3. Han dømmes til å betale saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn.

Forsvareren la ned slik påstand:

1. X vert frikjend, subsidiært at han anses på mildeste måte.

2. X vert tilkjend erstatning for hjortekjøt etter rettens skjønn.

Lagmannsretten bemerker:

Tiltalte bor i Kvamsøy i Balestrand kommune. Han er under attføring og tjener ca kr 19.000 netto pr måned. Han opplyser å være uformuende og at han har en gjeld på ca kr 860.000.

Når det gjelder sakens faktum, legger lagmannsretten til grunn at tiltalte 13.11.2006 ca kl 18.30 ankom Thue for å drive hjortejakt på eiendommen til Knut Geirmund Thue. Tiltalte hadde tillatelse av grunneieren til å drive jakt, og hadde også avlagt jaktprøve. Han er en erfaren hjortejeger, og har totalt felt 40 – 50 dyr. På eiendommen til Thue er det en fast inntretning, et skytetårn, som er ca 4-5 meter høyt og er overbygget. Tårnet ligger i kanten av et skogholt med fri utsikt over bøen til Thue, som er ganske bratt skrånende fra riksveien og ned mot fjorden. Tiltalte tok plass i tårnet, og startet tilvenning til mørket. Det våpen tiltalte hadde med seg, var en rifle av type Merlin kaliber 45, som hadde påmontert kikkertsikte av type Zeiss 3 -12 x 56.

Det er på det rene at det var overskyet og litt regn. Både måne og sol var langt under horisonten da fellingen av hjorten skjedde, og lagmannsretten legger til grunn at det var nesten helt mørkt.

En stund etter at tiltalte hadde tatt plass i skytetårnet, i en sovepose, kom det til sammen 5 dyr inn på bøen. Han observerte dyrene over ganske lang tid, og ca kl 20.10 var situasjonen at ett av dyrene, en kolle, hadde beveget seg bort fra de andre dyrene og sto ca 15 - 20 meter fra skytetårnet. Tiltalte siktet på dyret og trakk av. Dyret falt umiddelbart, og tiltalte forlot straks skytetårnet og gikk bort til hjorten. Han tente hodelykten, og konstaterte at dyret var livløst. Han stakk det likevel to ganger i halsen.

Tiltalte var overbevist om at dyret var dødt og ringte til grunneieren, som etter 5 - 10 minutter kom til bøen med traktor for å frakte dyret bort. Tiltalte gikk opp til veien ca 50 meter ovenfor, for å møte Thue. I lyset fra traktoren så Thue og tiltalte at dyret hadde reist seg, og vaklet mot skogkanten der skytetårnet står. Tiltalte og Thue oppfattet dyret som døende, og etter råd fra Thue, som også er en erfaren jeger, trakk tiltalte og Thue seg tilbake for å la hjorten få dø i fred. De ble enige om å dra hjem for retur en time senere.

I mellomtiden hadde lensmannen - via lederen for viltnemnda - fått melding om at det var hørt skudd fra Thue. Han rykket ut og ankom jaktstedet ca kl 20.40, uten å observere noe. Han tok kontakt med grunneieren Knut Thue, som fortalte om hjorten som var skutt. Sammen returnerte de til jaktstedet og fant hjorten der hun sist var observert av Thue og tiltalte, i skogholtet ved skytetårnet. Hjorten var død, og lensmannen og Thue trakk dyret opp til veikanten. Kort tid etter ankom Geir Olav Borlaug fra viltnemnda stedet. Også tiltalte ankom ca kl 21.30. Lensmannen beslagla det skutte dyret, som så ble fraktet fra Thue av Borlaug.

Nærmere undersøkelser av dyret viste at skuddet fra tiltalte var drepende og hadde truffet slik at lungene klappet sammen. Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at treffpunktet var tilnærmet optimalt, om enn noe lavt.

Viltloven § 56 første ledd første straffalternativ, jf § 19 setter straff for den som uaktsomt eller forsettlig har drevet jakt på en slik måte at viltet utsettes for unødige lidelser. Det er på det rene at straffebudet ikke bare rammer tilfeller der dyr faktisk påføres lidelser, men også der jakt utøves på en slik måte at det oppstår fare for unødige lidelser for dyret. Det vises særlig til dommen inntatt i Rt 2003 side 104, særlig avsnitt 19.

Den undersøkelse som ble gjort av dyret i ettertid viste - som sagt - at skuddet tiltalte avfyrte var godt og drepende. Det er riktig nok slik at hjorten reiste seg etter ca 5 - 10 minutter og vaklet mot skogholtet, ca 15 - 20 meter. Det er likevel ikke bevismessig holdepunkt for at hjorten ble skadeskutt av tiltalte. De fremlagte bilder av dyret viser at lungene ble truffet på en slik måte at skuddene var dødelige. Ved lagmannsrettens vurdering, har det faktum at hjorten reiste seg og vaklet noen meter ikke hatt betydning. Lagmannsretten viser særlig til forklaringene fra vitnene Borlaug, Telle og Holthe som har gitt uttrykk for at dette nok er uvanlig, men klart nok ikke noen indikasjon på at tiltaltes skudd ikke var dødelige. Alle de nevnte vitnene har tvert om gitt uttrykk for at skuddet var godt plassert, og at skuddet var dødelig, og lagmannsretten finner det utvilsomt at det ikke var tale om noen skadeskyting.

Spørsmålet for lagmannsretten blir så om den aktuelle jakten ble utøvd på en slik måte at det ikke oppsto risiko for unødige lidelser ved skadeskyting. Ved denne vurderingen må det foretas en konkret helhetsvurdering av jaktsituasjonen, der en rekke faktorer, så som lysforhold, anvendt våpen og sikte, avstand til byttet, jegerens erfaring, mulighet for ettersøk ved skadeskyting mv vil ha betydning ved bedømmelsen av om dyret ble utsatt for risiko for unødig lidelse.

Det er etter bevisførselen ikke tvil om at lysforholdene langt fra var optimale jaktkvelden. Det var godt mørkt, og det var regn i luften. Riktignok kom det noe lys fra belysningen i Balestrand sentrum, og lagmannsretten legger også til grunn at bakgrunnen - bøen der hjorten ble felt - ga en noe lysere bakgrunn. Selv om jakt i mørke ikke i seg selv er uaktsom, er likevel ikke tvil om at jakt under de rådende lysforhold skapte særlige utfordringer for jegeren, særlig med henblikk på risikoen for ettersøk ved eventuell skadeskyting. Spørsmålet for lagmannsretten blir om tiltalte, i den situasjon han var, tok forsvarlig hensyn til de utfordringer slik jakt innebar. Ved bevisvurderingen bemerkes at lagmannsretten under ankeforhandlingen gjennomførte en befaring i mørke på jaktstedet, der rettens medlemmer fikk anledning til å ta plass i skytetårnet, der det ble gitt anledning til å nytte et sikte av samme type som det tiltalte anvendte ved jakten. Lagmannretten har også hørt flere vitner med betydelig erfaring fra jakt under dårlige lysforhold, noe som lagmannsretten etter bevisførselen legger til grunn skjer i en ikke ubetydelig utstrekning. En undersøkelse Norges jeger- og fiskerforbund har foretatt i Møre og Romsdal viser således at vel 16 % av hjortefelling i fylket skjer om natten.

Ved vurderingen av om tiltalte ved jakten har handlet med tilstrekkelig aktsomhet, har lagmannsretten lagt vekt på at tiltalte var en meget erfaren jeger, og også med betydelig erfaring fra denne type jakt, også på denne bøen. Lagmannsretten legger også til grunn at tiltalte har tatt seg god tid både til å venne seg til mørket, og dernest til utvelgelse av dyr før selve fellingen. Han har avventet situasjonen til det dyret han ønsket å felle kom bort fra de andre dyrene på bøen, og han brukte lang tid til vurdering før han trakk av. Det har også betydning at det sikte tiltalte benyttet hadde god lysforsterkning, og dyret ble felt på kort hold, bare 15 – 20 meter. I skytetårnet hadde tiltalte også en god skytestilling og et godt anlegg for våpenet da skuddet ble avfyrt.

Aktor har med styrke anført den økte risiko for skadeskyting under de rådende lysforhold og at ettersøk under slike forhold blir vesentlig vanskeligere enn i dagslys. Det er etter lagmannsrettens syn ikke tvil om at ettersøk - ihvertfall rent visuelt - er vesentlig vanskeligere i mørke. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at det likevel er fullt mulig å gjennomføre et forsvarlig søk etter skadde dyr også i mørke. Tiltalte var tilknyttet en ettersøksring, som benytter hund som sporer skadete dyr uavhengig av sikt, og som han kunne kontakte ved behov. Lagmannsretten viser på dette punkt også til forklaringen fra Kjell Talle, som har 20 års erfaring fra ettersøk med hund, og som forklarte at ettersøk i mørke gir spesielle utfordringer, men ikke er spesielt vanskelig. Det vises også til forklaringen fra vitnet Borlaug. Ved vurderingen av risikoen for skadeskyting, legger lagmannsretten også vekt på at tiltalte - i den situasjonen han var da skuddet ble avfyrt - hadde god kontroll over situasjonen, og rent faktisk hadde et tilnærmet ideelt treff, noe som også indikerer at risikoen for skadeskyting ikke var særlig stor. Det vises til det som er sagt ovenfor om dette.

Etter en helhetsvurdering er lagmannsretten kommet til at det er rimelig tvil om hvorvidt tiltalte ved jakten har opptrådt på en måte der han kan lastes for å ha utsatt dyret for risiko for unødig lidelse. Tiltalte må derfor frifinnes, og det er følgelig heller ikke grunnlag for inndragning av hjortekjøttet.

Tiltalte har i påstanden som ble nedlagt krevd erstatning for hjortekjøttet fastsatt etter lagmannsrettens skjønn. Forsvareren har ikke gjennom prosedyren utdypet kravet nærmere, og har heller ikke berørt kravet i sin prosedyre. Slik lagmannsretten forstår påstanden, gjelder kravet erstatning for uberettiget forfølgning etter reglene i straffeprosessloven kapittel 31. Krav om erstatning etter strafforfølgning skal fremsettes for det politidistrikt som har etterforsket saken, og den videre forvaltningsmessige saksbehandling fremgår av reglene i straffeprosessloven § 449. Slik behandling har naturligvis ikke funnet sted, og saken må derfor avvises for så vidt gjelder dette kravet.

Dommen er enstemmig.

Bukken:

Vi må derfor være forsiktige med anta at dommen skaper presedens.

Er ikke helt sikker på hva du mener her? Dersom det foreligger rimelig tvil, så skal du frifinnes. Det er ikke krav om "hevet over enhver tvil" e.l., og ergo vil du i regelen heller ikke finne slike uttalelser.

Hvis noen tror at man får en dom som avklarer hvorvidt det enten er tillatt eller forbudt å jakte i skumring / natt, så må de tro om igjen. Som det fremgår av både denne dommen, og en frifinnende dom i frostatings lagmannsrett fra 2003, så vil spørsmålet om staffbarhet alltid bero på en konkret helhetsvurdering.

Gjør den aktuelle jeger en aktsom vurdering, bruker godt utstyr og mener at skytingen er fullt forsvarlig så har jegern gjort det han skal, og blir frifunnet. Dette gjelder både når det gjelder utøvelse av nattjakt og dagjakt.

Det må altså bli slutt på disse tåpelige og tøvete "fortolkningene" der folk mener at det er ulovlig å jakte i skumring / på natt fordi at de mener det er for mørkt, og / eller fordi de mener det ikke går an å utøve et ettersøk på natten.

Dommer er forøvrig offentlig tilgjengelig for allmennheten.

Dommen vil vel og snart bli publisert på lovdata.no?

Uansett, det største problemet med at jegeren vart dømd i første rettsinstans er godt oppsummert i følgande setning:

Jegeren vart dømd til å betala 10.000 kroner i bot og 2000 kroner i sakskostnader, trass i at dommen slo fast at han ikkje hadde gjort noko direkte ulovleg. (http://www.sognavis.no/lokale_nyhende/article4027932.ece)

Var interressant å få lese heile dommen. Til no har det vore mykje rykter og synsing frå mange partar her.

Som eg har sagt i ein annan tråd, so er det særs gledeleg at jegeren vart frifunnen! Eg ser det at eg sjølv ville gjort enkelte ting litt annerledes (sånn er det vel alltid), men det verkar til at fellinga var godt innanfor det som i alle fall eg reknar for forsvarleg jakt.

Ein ting syns eg er viktig å ha i bakhovudet, både på bakgrunn av denne saken og andre liknande saker:

Kvar enkelt jeger må, i kvar enkelt jaktsuituasjon, gjere ei grundig vurdering før ein eventuelt løyser skot, for vi kan risikere å måtte svare for våre vurderingar i ettertid.

Vestlandsjeger

Kvar enkelt jeger må, i kvar enkelt jaktsuituasjon, gjere ei grundig vurdering før ein eventuelt løyser skot, for vi kan risikere å måtte svare for våre vurderingar i ettertid.

Sånn er det vel strengt tatt med alle våre handlinger her i livet?

Det som er det beklagelige mht temaet nattjakt, er at enkelte har satt likhetstegn mellom nattjakt og ulovlig jakt. Det får vi virkelig tro og håpe det blir en slutt på. Særlig innenfor politi og påtalemyndigheten - noe annet vil være grov uforstand i tjenesten.

Det virker som de fleste er skjønt enig i at jegeren i dette tilfellet burde blankt frifinnes og er derfor vel vitende om at det blir som å banne i kirka når jeg hevder at jegeren var heldig med både dommen , skuddet og utfallet forøvrig. Dette under forutsetning av at hendelsesforløpet er korrekt gjengitt!

Hvorfor? Jo vedkommende skyter på dyret som faller om og han antar at dyret er dødt.

For sikkerhets skyld stikker han dyret to ganger i halsen hvorpå dyret etter 5-10 minutter reiser seg og forlater skuddplassen.

Et dyr som har blitt truffet av et "dødelig skudd" og derpå blitt stukket på rett plass reiser seg ikke etter 5-10 minutter og spaserer vekk.

Dessuten er ikke et lavt skudd fra et skytetårn noe ukjent fenomen.

Jeg har derfor ikke vanskelig å forstå lensmannens betenkeligheter og vil hevde at det nok var tilfeldigheter som avgjorde hvorvidt dyret stakk til skogs eller ikke.

Det er litt sammenblanding av begreper her. Dersom dyret har fått et dødelig treff er det ikke skadeskyting om dyret stikker til skogs. Det er normalt at dyr løper ut selv etter perfekt treff. Om man da ikke finner dyret før dagen etter går det ut over kjøttkvaliteten, men det er ikke skadeskyting, dyret dør like raskt i mørket som om dagen.

Skadeskyting er det dersom dyret har fått et treff som ikke medfører en rask død, og som fører til at dyret blir påført lidelser.

Det virker som de fleste er skjønt enig i at jegeren i dette tilfellet burde blankt frifinnes og er derfor vel vitende om at det blir som å banne i kirka når jeg hevder at jegeren var heldig med både dommen , skuddet og utfallet forøvrig. Dette under forutsetning av at hendelsesforløpet er korrekt gjengitt!

 

Hvorfor? Jo vedkommende skyter på dyret som faller om og han antar at dyret er dødt.

For sikkerhets skyld stikker han dyret to ganger i halsen hvorpå dyret etter 5-10 minutter reiser seg og forlater skuddplassen.

 

Et dyr som har blitt truffet av et "dødelig skudd" og derpå blitt stukket på rett plass reiser seg ikke etter 5-10 minutter og spaserer vekk.

Dessuten er ikke et lavt skudd fra et skytetårn noe ukjent fenomen.

 

Jeg har derfor ikke vanskelig å forstå lensmannens betenkeligheter og vil hevde at det nok var tilfeldigheter som avgjorde hvorvidt dyret stakk til skogs eller ikke.

Nå ble det my quoting her Det du skriver her har jeg ikke personlig opplevd. (Delvis engang, en spissbukk som prøvde å reise seg etter ca. 5min.) Men jeg har hørt om det mange ganger. Ja alle ganger var det dødlige skudd, men av en eller annen grunn har disse dyra en svært livsgled som vi ikke kan forstå. Men anyway, hva spiller det for en rolle om dyret bevegde seg 15m om natta, eller om dette skjer i skogen om dagen? De hadde nok full kontroll siden dyret "vaklet" bortover. Så nei DELTA jeg kan ikke forstå at du forstår lensmannen.

DELTA

var heldig med både dommen , skuddet og utfallet forøvrig. Dette under forutsetning av at hendelsesforløpet er korrekt gjengitt!

hva er egentlig poenget ditt her? Det er ikke flaks og uflaks som er vurderingstemaet her.

Om han hadde skadeskutt dyret ,er nok det at det skjedde i nattemørket et moment som taler for at han skulle ha utvist en økt aktsomhetsvurdering. Hadde han utvist den økte aktsomheten som nattjakt forutsetter, så skulle han likevel bli frifunnet selv om dyret sprang til skogs. Som kjent kan man gjerne skadeskyte på lyse dagen også, men det er ikke dermed sagt at jaktutøvelsen er uforsvarlig.

For å illustrere poenget mitt bruker jeg et selvopplevd eksempel - for en del år tilbake skjøt jeg på en kolle klokken 0530 på morgenen. Det var mørkt men delvis snødekt innmark, men ikke noe problem å få et godt siktepunkt på dyret. Jeg skjøt da fra hus, brukte anlegg, brukte en Zeiss 3-12 X 56, og rifla var en Win M 70 i 338 wm. Jeg siktet midt på bogen og skyter. Kolla springer ut og jeg sporer den til skogskanten - det var brukbart med blod i sporet, så det var opplagt at jeg hadde truffet. Vel fremme ved skogskanten, ca 300 meter fra der den stod da skuddet falt, konstaterer jeg at jeg må ha sporhund.

Ca to timer etterpå er den på plass, og etter ca halvannen km sporing støkker vi ut kolla og jeg skyter den med dødlig utgang. Det viser seg at venstre fremfot er skutt tvers av. Ved prøveskyting av rifla dagen etter viser det seg at jeg treffer i 6eren rett under. Hva som er årsaken til dette vet jeg den dag i dag fremdeles ikke, og rifla var prøveskutt to dager forut med treff i 10eren.

Spørsmålet så er: var dette en uforsvarlig jaktutøvelse når dyret sprang til skogs? jeg er overbevist om at det ikke var det. Jeg utøvde en fullt ut forsvarlig jakt, og skadeskytingen lå innenfor risikoen for å være uheldig.

Ein ting syns eg er viktig å ha i bakhovudet, både på bakgrunn av denne saken og andre liknande saker:

Kvar enkelt jeger må, i kvar enkelt jaktsuituasjon, gjere ei grundig vurdering før ein eventuelt løyser skot, for vi kan risikere å måtte svare for våre vurderingar i ettertid.

Likevel synes jeg at en del av rettens konklusjoner er rimelig gode i vår favør, og selv om rettssaken ikke har direkte presedens brukes jo tidligere avgjørelser i fremtidige saker. Og det er jo verdt å merke seg at retten har funnet jaktutøvelsen for å være forsvarlig selv om det (etter rettens vurdering) var svært dårlige lysforhold og selv om hjorten kom seg på beina og vaklet i vei noen meter. Likeledes har retten argumentert med at utfallet av skuddet ikke er utslagsgivende for om jaktutøvelsen er forsvarlig.

Altså, litt lettere omtolket, kan en si at selv om en jeger skadeskyter under svært dårlige lysforhold, kan denne rettsavgjørelsen faktisk brukes til jegerens fordel. Retten har etter mitt syn gått langt i å innrømme jegerens fullt ansvar for å selv vurdere lysforhold og skuddmulighet.

Og det ser jeg på som meget positivt.

Jeg må også si meg enig i essensen av det rexsuper sier i sitt innlegg - man må akseptere at en jeger til tider er offer for Murphy's lov om tingenes iboende fanskap. Og hjorteviltets egenskap til en sjelden gang å overvinne fysiske og fysilogiske lover. Og det bør man absolutt slippe å straffeforfølges for...

Jeg er svært glad for at jegeren ble frifunnet, jeg jakter selv en god del i måneskinn og vi hadde ikke klart å fylle kvota uten.

Men det er en ting jeg reagerte på med denne dommen, bruk av kunstig lys er som kjent strengt forbudt under jaktutøvelsen, dette gjelder ikke bare under selve skuddet men også å ved å finne igjen og avlive eventuelle påskutte dyr, her blir det fortalt at jegeren går ned fra tårnet og tenner hodelykta finner hjorten og stikker dyret to ganger i lyset fra lykta.

Mitt spørsmål til kammerfolket er "er dette er lov", jeg har ikke tolket det slik selv, men hadde blitt svært glad om jeg tok feil

Det vil sikkert koma ny likande saker om ikkje loververket blir endra eller

det med klar tekst i forskrift gjer nattjakt "lovlydig".

Inntil dette skjer må ein kvar som kjem ut for noko liknande

vera framsynte nok til å forlanga erstatning, - motkrav -, i eit rettsoppgjer for tort og svi.

Motkrav kan vera økonomisk tap av kjøt, tap av inngått jaktavtale, utestenging av jakt for xx dagar m.m.

Dette er krav som må stillast straks, tydeleg og gjennomtenkte!

Er det så mykje meir å sei i denne saka?

Hendelsesforløpet er beskrivd i dommen. Og det er konstantert at det var eit skot gjennom lungene på dyret. Med andre ord eit dødeleg skot. Og dei som har jakta litt sjølv burde vere klar over at eit skot i lungene ikkje alltid legger dyret daudt på bakken med ein gang. Det skjer ikkje i dagslys (sjølvopplevd dyr som har gått mellom 15 o0g 100m andre som har dotte i smellen), eller om natta. Kvifor skal dyra oppføre seg anleis om natta enn om dagen?

Da hjorten i Balestrand vart slakta og treffpunkt konstantert , burde politiet/ lennsmannen ha snakka med jegeren og fått forklaring på kva som hadde skjedd. For deretter konkludere med at dette ikkje var uforsvarleg.

Jegeren vart dømd til å betala 10.000 kroner i bot og 2000 kroner i sakskostnader, trass i at dommen slo fast at han ikkje hadde gjort noko direkte ulovleg. (http://www.sognavis.no/lokale_nyhende/a ... 027932.ece)

Det er dette som bekymrer meg mest!

Du trenger ikke å ha gjort noe ulovlig for å bli dømt!

Dette er mer enn nok til at paranoidlampa mi begynner å gløde i bakhodet...

Altså, litt lettere omtolket, kan en si at selv om en jeger skadeskyter under svært dårlige lysforhold, kan denne rettsavgjørelsen faktisk brukes til jegerens fordel. Retten har etter mitt syn gått langt i å innrømme jegerens fullt ansvar for å selv vurdere lysforhold og skuddmulighet.

Det er igrunn det som er litt av poenget mitt. Eg synest debatten kring nattjakta har vore litt for svart/kvitt. Det har gått mest i dagjakt vs nattjakt og lov/ikkje lov. Ein må for all del ikkje få for seg at på bakgrunn av denne eller andre dommar er all form for nattjakt lov.

Det er fortsatt fullt mogeleg å strekke grensene for langt, både på nattjakt og dagjakt. Og dermed krysse streken for kva som både kan og bør straffeforfølgast. For om ein jeger skadeskyter under for dårlege lysforhold, bør vedkommande fortsatt måtte stå til rette for det.

PS: snakkar her generelt. Som sagt tidlegare var Balestrand-situasjonen, slik som den står beskreven i domen, innanfor det som eg reknar som forsvarleg jakt.

Og hjorteviltets egenskap til en sjelden gang å overvinne fysiske og fysilogiske lover. Og det bør man absolutt slippe å straffeforfølges for...

Veit det er upopulært å skrive det, men +1

Ellers har vestlandsjeger et poeng, all form for nattjakt er ikke lov selv om denne jegeren ble frifunnet.

Jeg leser også i j/f i dag at en arbeidsgruppe i DN skal ha ny vurdering av lovverket rundt nattjakt, og det kan bli en lovendring rundt paragraf 19.

Jeg hadde håpet å slippe å måtte melde dette, men aktor i Balestrand-saken har anket til Høyesterett, og mener at hun fortsatt har rett mens lagmannsretten tar feil!

http://www.sognavis.no/lokale_nyhende/a ... 109313.ece

Noko som allerede er blitt kommentert her

viewtopic.php?f=21&t=15298

Balestrand-dommen – anket!

Denne tråden er ryddet for alt som ikke har direkte med saken å gjøre.

Dersom noen ønsker å debatere saker angående jakt i skumring og mørke så ta det i egne tråder.

Anken fra påtalemyndigheten avvist av Høyesterett: http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=42483628&displaypage=TRUE

Hurra!!

Knakende bra jobbet der, nå har vi en rettskraftig dom som er prøvet til toppen på denne formen for jakt, forhåpentligvis forhindrer dette en del unødvendige aksjoner i fremtiden.

Det der var gode nyheiter, ikkje minst for den jegeren som var innblanda i dette, men som Fulmen poengterer at dette er gode nyheiter for andre som kjem i samme situasjon. Kanskje også politimyndigheitene forumulerer eit rundskriv som kan opplyse dei forskjellige distriktene rundtom, og at det fører til at dei er litt meir forsiktige med å dra for hastige konklusjoner, og krever meir håndfaste bevis, før dei prøver seg i sånne saker.

Som innbyggar og hjortejeger i Sogn og Fjordane er eg glad for å sjå utfallet av denne saka!

Vi har dei siste åra sett ein tendens til at enkelte tenestefolk i Sogn og Fjordane politidistrikt lagar sine eigne tolkingar av lover og forskrifter som påvirkar jegerar og våpeneigarar. Det er med eit lettelsens sukk eg ser at overordna instansar set ein stoppar for dette. I dette tilfellet rettsapparatet, men tidlegare har eg med eigne auger sett overordna instansar sette foten ned for enkeltes tolkingar av lover og forskrifter

Dette var bra. Så får vi håpe at de lokale helter i blått som har lagt nattjakta for hat rundt om, forstår dommen og tar til vettet. Men først og fremst håper jeg på klarerere lovparagrafer rundt §19, som jeg mener er helt håpløs å bruke på dyr som blir jaktet på lovligt vis. §19 er etter mitt syn en husdyr paragraf, som jeg før disse sakene, aldri ville ha vurdert å benytte på dyr felt ved jakt. Dette da nesten all jakt i prinsipp bryter med denne paragrafen grunnet at jakt så og si alltid har en grad av usikkerhet rundt seg.

Gratulasjoner til Kvamsøy, jeg er sikker på at dette var godt å bli ferdig med.

Denne virker bedre

Det er lurt med litt kvalitetssikring

http://www.sognavis.no/lokale_nyhende/article4396089.ece

Som forventet, og en gledens dag naturligvis.

Blir spennende å se om enkelte forståsegpåere innenfor politet nå omsider kommer med den unnskyldningen som de skylder å gi alle som driver med nattjakt.

Veldig gledeleg utfall av denne saken. Det verkar som om fornuften endeleg har vunne fram.

Vi må for all del ikkje få for oss at det er "fritt fram" for jakt under alle forhold pga denne dommen. Det er det ikkje og det skal det ikkje vere. Men forhåpentlegvis kan vi vere litt meir trygge på det at når vi jaktar under forhold som er gode nok, slepp vi å bli straffeforfulgt for det.

Slo sammen 2 tråder med samme emne.

Dette må vera ein lette, spesielt for jegeren som har vore utsett for eit nokså stort press, lenge.

Forslag: I kveld, når det held på å skumra, fyller me noko godt i glasa våre, går ut, lyfter glasa og tek ein skål for fornuften som tydelegvis framleis finst i Høgsterett.

Heilt einig Eies, me fyller våre glass og skåler i solnedgangen !!!

Heilt einig Eies, me fyller våre glass og skåler i solnedgangen !!!

Er det forsvarlig? Da en eventuell leteaksjon ikke vil kunne gjennomføres uten bruk av kunstig lys?

Så får vi håpe at kolegene til tjenestemennene som har vært involvert i saken ikke lar dem glemme dette med det første, og holder "flausa" varm med litt gomodig "mobbing" på arbeidsplassen

Dette skal feires med en extra 4 cm Cragganmore så snart sola har gått ned...

Så får vi håpe at kolegene til tjenestemennene som har vært involvert i saken ikke lar dem glemme dette med det første, og holder "flausa" varm med litt gomodig "mobbing" på arbeidsplassen

Det er vel ikke akkurat en kul sak å ha på CV én for en stakkars politi jurist. Der røyk vel drømme jobben i DN eller Dep.

Vekommende blir nok omplassert.

Gratulerer med dagen gutter og jenter, særlig til jegeren i Balestrand

Så får vi håpe at kolegene til tjenestemennene som har vært involvert i saken ikke lar dem glemme dette med det første, og holder "flausa" varm med litt gomodig "mobbing" på arbeidsplassen

 

Det er vel ikke akkurat en kul sak å ha på CV én for en stakkars politi jurist. Der røyk vel drømme jobben i DN eller Dep.

Vekommende blir nok omplassert.

Vel vel. No er det vel dei færraste som kan slå seg til brystet å seie at dei aldri har tatt feil. Eller at dei aldri har fått ei avgjerd i mot seg. Det faktum at saken måtte heilt i Høgsterett før det vart ei avklaring, viser vel at dette ikkje er heilt kokkeklart i lovverket.

Kanskje målet til påtalemakta var å få ei avklaring på det.

PS: Er det vanleg at politijuristar vil til DN???

Politi juristen tapte i lagmansretten allikevel valgte vedkommende å kjøre saken til høyesterett. Som skattebetaler blir jeg direkte provosert .

Politiet har viktigere saker å bruke tid å penger på. Det er nok av simpel vinnings og volds kriminalitet der ute så oppgavene står i kø. Dette er nok ingen god sak på CV´en.

Det er vel ikke akkurat en kul sak å ha på CV én for en stakkars politi jurist. Der røyk vel drømme jobben i DN eller Dep. Vekommende blir nok omplassert.

Tviler sterkt på at dette var personlig prestisje og karrierejag, eg trur politiet gjerne ville ha endeleg juridisk avklaring.

Politi juristen tapte i lagmansretten allikevel valgte vedkommende å kjøre saken til høyesterett. Som skattebetaler blir jeg direkte provosert .

Er direkte ueinig med deg her.

Sidan det var ulikt reultat i tingretten og lagmannsretten, er det veldig greit at den kom opp for høgsterett - og at vi fekk det resultatet som er riktig og fornuftig. No har ein etablert ein rettspraksis på skumringsjakt, og som jeger er dette ein prinsippdom som eg meiner var riktig at høgsterett fekk avgjerde.

Jeg er ikke jurist ,men hadde dommen fra lagmannsretten blitt stående uten anke ,hadde den vel vært rett retts kraftig og gitt presedens for evt kommende saker. Etter min oppfatning er denne saken et eksempel på feil ressursbruk av politi etaten. En må kunne spørre hva var motivene???? Politi faglige ?? ,Juridiske ?? Karriere ?? ,Prestisje??? . Det er nok ingen god sak på CV én.

PS : Er det noen som kjenner til oppklarings prosenten av vinnings forbrytelser i sogn og fjordane :DS

Tar av meg hatten og bukker for jegeren som sto løpet og holdt ut. BRA

 

PS : Er det noen som kjenner til oppklarings prosenten av vinnings forbrytelser i sogn og fjordane :DS

 

Jeg husker ikke tallet, men mener det var godt over landsgjennomsnittet (uten at det er stort å skryte av).

Denne avgjerda i Høgsterett er truleg viktigare enn mange av oss er klar over.

Kva om me spanderte ein hundrelapp eller to - kvar, på eit lite symbolsk fond til denne uheldige jegeren i Balestrand som i lang tid no har levd med eit utriveleg press på seg?

Eg har så lite peiling på korleis slikt kan ordnast på nettet - er det nokon som kan ordna dette? Seriøst, sjølvsagt!

Kva om me spanderte ein hundrelapp eller to - kvar, på eit lite symbolsk fond til denne uheldige jegeren i Balestrand som i lang tid no har levd med eit utriveleg press på seg?

Jeg støtter den.

Jeg er ikke jurist ,men hadde dommen fra lagmannsretten blitt stående uten anke ,hadde den vel vært rett retts kraftig og gitt presedens for evt kommende saker.

Ja, tja... presedens... Jeg vet ikke helt hvordan en skal tolke presedens opp mot dette jeg. Enhver slik sak vil jo være ytterst forskjellig, fordi det alltid vil være en vurdering av jegerens vurderinger, opp mot lovteksten "sette vilt i fare for å lide unødig". Klart er det en fordel å ha en slik dom å henvise til, men en forsvarer/aktor kan alltid hevde at lignende saker ikke er relevante for den aktuelle saken, på grunn av en rekke ulikheter. Hva om det i neste tilfelle skytes i månelys på 100m og hjorten detter momentant? Er det sammenlignbart med denne saken der det ble skutt på 20 meter i dårlig lys og hjorten på en eller annen måte (som neppe kan forklares gjennom normale biologiske/fysiologiske prosesser) klarte å komme seg på beina igjen med høl i begge lunger...?

Vet ikke. Er heller ikke jurist, men har hatt en runde i rettsvesenet i forbindelse med skjønnsrett nylig, og har oppfattet såpass at advokater er mer lunefulle enn gaupa.

Ser ikke helt poenget med et "fond" nå til jegeren i Balestrand - all ære til han for at ikke ga seg, men nå er saken over for hans vedkommende, noe jeg antar at han er godt fornøyd med. Har han hatt faktiske utgifter som staten ikke dekker blir det dog noe annet.

Når det gjelder presedens (eller prejudikat som det egentlig heter), så er det klart at lagmannsrettens domspremisser vil bli retningsgivende. Nå har jeg ikke lest den på en stund, men det står noe om at skogen bak bøen fremstod som en svart vegg - mao - det var rimelig mørkt i denne saken, og det vil si at det er fritt frem å jakte når det er svarte natten - imidlertid - og DET er DET som er vurderingstemaet, så må jakten som utøves fremstå som forsvarlig sett hen til de rådende forholdene. Dette er samme vurderingen som må gjøres når man jakter på lyse dagen.

De uttalelsene som en viss politibetjent har kommet med mht at jakten må avsluttes to timer før skumring m.v. for å være lovlig,fremstår således som det rene sprøyt og tøv. Håper vedkommede tar dette innover seg, og slutter å karakterisere nattjakt som ulovlig pr definisjonn.

..........