Jump to content

Forelegg 10tusen kr for ikke sikker bakgrunn


Haavard

Recommended Posts

20mm cannon skrev (17 minutter siden):

Tror du at politibetjenter på generelt grunnlag oppfører seg som Politimester Bastian i Kardemommeby?

 

I NRK Nyhetsmorgen Tirsdag denne uken ble Politimester Bastian diskutert. Konklusjon var at Kardemommeby var en politistat.

 

Var vel en fortsettelse av denne saken, 

 

https://www.dagsavisen.no/nyheter/navn-i-nyhetene/2023/12/13/bastian-politimester-eller-diktator/

Edited by Chiefen.v-2
Link to comment
Share on other sites

Her kommer mitt siste innlegg i denne tråden på en stund.

Advokat har påtatt seg oppdraget og da går all min kommunikasjon dit.

Jeg skulle gjerne skrevet mer, kommentarer og svar på bra innlegg og råd, men det er jo mange anonyme lesere her også... 

  • Like 31
Link to comment
Share on other sites

20mm cannon skrev (1 time siden):


Denne var nå søt....

Hvorfor står ikke du frem med navn og adresse? Og telefon nummer?
Hva er det hen ikke forteller? Vet hen alle opplysninger i saken?
Hvorfor er det suspekt at svært mange har noe mistillit til politibetjenter?
Har du fulgt med på hvordan mange i politiet er i stand til å oppføre seg? Hvor langt de er villige til å gå for å få "noen" dømt? 
Tror du at politibetjenter på generelt grunnlag oppfører seg som Politimester Bastian i Kardemommeby?

Eller kan virkeligheten være noe justert i forhold til det?

BTW, innlegget ditt er skrevet i klassisk trollstil, der formålet neppe kan være noe annet enn å så tvil. 
Skepsis kan være sunt, trolling er ikke det!

Personlig tar jeg ikke innlegg fra deg på alvor. Sett i lys av dine innlegg her på forumet. Vi har åpenbart (og heldigvis) helt forskjellig syn på samfunnet vi lever i, du og jeg. Alle kan trå feil. Men totalt sett, så har vi det fritt og godt. Og ja, jeg synes det er underlig å uttale seg om en sak hvis hendelsesforløp er helt ukjent.

 

Trenger vel ikke nevne "Ingen elsker Bamsegutt"...

Link to comment
Share on other sites

Haavard skrev (2 timer siden):

Her kommer mitt siste innlegg i denne tråden på en stund.

Advokat har påtatt seg oppdraget og da går all min kommunikasjon dit.

Jeg skulle gjerne skrevet mer, kommentarer og svar på bra innlegg og råd, men det er jo mange anonyme lesere her også... 

Lykke til ja, fint om du kan gi en tilbakemelding på utfallet.

Link to comment
Share on other sites

4 hours ago, BC.Airn said:

Personlig tar jeg ikke innlegg fra deg på alvor. .

Det er din rett.
 

 

4 hours ago, BC.Airn said:

 Sett i lys av dine innlegg her på forumet. Vi har åpenbart (og heldigvis) helt forskjellig syn på samfunnet vi lever i, du og jeg.

Ta å slå av reprisen av Trim for eldre på Nrk, og ta å orientere deg om samfunnet du lever i.

 

4 hours ago, BC.Airn said:

 Alle kan trå feil.

Er du helt sikker?

 

4 hours ago, BC.Airn said:

Men totalt sett, så har vi det fritt og godt. 

Sammenlignet med hva?

 

4 hours ago, BC.Airn said:

 Og ja, jeg synes det er underlig å uttale seg om en sak hvis hendelsesforløp er helt ukjent.

Hva må til for at det skal være et kjent hendelsesforløp?
 

 

4 hours ago, BC.Airn said:

Trenger vel ikke nevne "Ingen elsker Bamsegutt"...

Denne var vel det som skulle til for å toppe innlegget.

Makan!

Link to comment
Share on other sites

Trådstarter opplever naturlig nok frustrasjon over situasjonen hen står i. Nå er saken åpenbart i rettssystemet -  TS med egen advokat - og handteres da på beste måte. La oss avvente rettens behandling/konklusjon, og håpe på at TS oppdaterer tråden. Men svært sjelden skjer det (erfaringsmessig), er gjerne øyeblikkets frustrasjon som får fokus og oppmerksomhet.

Link to comment
Share on other sites

Hva med å ikke bruke bakgrunns argumentet i det hele tatt? Myndighetene er jo som kjent veldig pedantiske når det gjelder akkurat hva som står skrevet i hvert fall når det går i deres favør så hvorfor ikke bruke nøyaktig det samme for deg selv? For det står jo uttrykkelig "og" i teksten, ikke "eller". Det vil si at de også må kunne bevise at viltet ble utsatt for unødige lidelser i tillegg til hva rikosjetten kunne utgjøre av fare på sin videre ferd.

 

Haavard skrev (På 3.1.2024 den 18.29):

sikter *mitt navn* for å ha brutt Viltloven § 56 første straffalternativ, jf. § 19 for å ha drevet jakt eller fangst på en slik måte at viltet ble utsatt for unødige lidelser og slik at det oppstod fare for mennesker eller skade på eiendom.

 

Og de kan jo ikke i ettertid si at "vi mente egentlig å skrive "eller"" For nøyaktig denne pedantiske granskningen av hvordan ting er skrevet har de jo utallige ganger brukt selv for å få ting til å gå i sin favør.

Edited by Ørnulf
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Per-S skrev (På 7.1.2024 den 7.27):

og når politiet i sitt vedtak truer med at boten vil bli økt om den ikke vedtas betrakter jeg dette som en trussel.

 

Er ikke dette helt normalt da? Jeg fikk samme greine for en trafikkforseelse, Da stod det i brevet at boten ville øke hvis jeg ikke godtok den og det gikk til tingretten (som det også gjorde). Og jeg har hørt flere andre som har fått akkurat det samme.

Link to comment
Share on other sites

Ved en trafikkforseelse så blir man normalt avhørt av politiet på kontrollpunktet og spurt om man godtar en forenklet prosess med en strafferabatt . Hvis man innrømmer skyld og godtar forenklet prosess så kommer forelegget i posten. Hvis en nå plutselig nekter å godta så mister man strafferabatten og ettersom en allerede har innrømmet skyld så vil jo politiet naturlig nok kreve opprinnelig nivå på forelegget.

Edited by jjrckd
Link to comment
Share on other sites

Ørnulf skrev (1 minutt siden):

 

Er ikke dette helt normalt da? Jeg fikk samme greine for en trafikkforseelse, Da stod det i brevet at boten ville øke hvis jeg ikke godtok den og det gikk til tingretten (som det også gjorde). Og jeg har hørt flere andre som har fått akkurat det samme.

Det er helt vanlig, påslaget skal dekke rettens "administrative" utgifter.

Link to comment
Share on other sites

jjrckd skrev (22 minutter siden):

Ved en trafikkforseelse så blir man normalt avhørt av politiet på kontrollpunktet og spurt om man godtar en forenklet prosess med en strafferabatt . Hvis man innrømmer skyld og godtar forenklet prosess så kommer forelegget i posten. Hvis en nå plutselig nekter å godta så mister man strafferabatten og ettersom en allerede har innrømmet skyld så vil jo politiet naturlig nok kreve opprinnelig nivå på forelegget.

 

Nektet å godta det på stedet. Og fikk da brev hvor de ba meg om å godta det ellers ville det økes når det ble sendt til tingretten. Og godtok heller ikke utpressingsbrevet deres.

Link to comment
Share on other sites

Gillen skrev (1 time siden):

Det er helt vanlig, påslaget skal dekke rettens "administrative" utgifter.

 

Ørnulf skrev (1 time siden):

Er ikke dette helt normalt da?

At denne praksisen er både normal og vanlig gjør den ikke mindre tvilsom fra et rettssikkerhetsperspektiv. Det er og blir en trussel som i ytterste konsekvens kan få uskyldige til å avstå fra å kreve sin sak prøvd for en rettsinstans. Et forelegg er skrevet ut av en politijurist som i da opptrer som både aktor og dommer. At man i en anke av en sak som er avgjort i en lavere rettsinstans kanskje automatisk burde øke straffen ved krav om fornyet behandling er en sak, men automatisk øking om en er uenig i en politijurists vurdering, ofte uten å ha anledning til å gi sitt syn på saken er og blir en trussel som skal skremme folk fra å nekte.

I denne tråden er det en sak der det trues med øking av boten uten at den bøtelagte har fått anledning til å avgi forklaring. Jeg kan ikke annet enn å kalle det for en trussel som hindrer rettsikkerheten.

Edited by Per-S
  • Like 2
  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

Ørnulf skrev (3 timer siden):

Hva med å ikke bruke bakgrunns argumentet i det hele tatt? Myndighetene er jo som kjent veldig pedantiske når det gjelder akkurat hva som står skrevet i hvert fall når det går i deres favør så hvorfor ikke bruke nøyaktig det samme for deg selv? For det står jo uttrykkelig "og" i teksten, ikke "eller". Det vil si at de også må kunne bevise at viltet ble utsatt for unødige lidelser i tillegg til hva rikosjetten kunne utgjøre av fare på sin videre ferd.

Og de kan jo ikke i ettertid si at "vi mente egentlig å skrive "eller"" For nøyaktig denne pedantiske granskningen av hvordan ting er skrevet har de jo utallige ganger brukt selv for å få ting til å gå i sin favør.

 

Nei, nå er du på villspor.

 

§ 19.(human jakt)

Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.

 

Det er helt åpenbart ikke slik at du kan utsette viltet for unødige lidelser så lenge du ikke samtidig utsetter mennesker for fare, og da er det like åpenbart heller ikke slik at du kan utsette mennesker for fare så lenge du ikke utsetter viltet for unødige lidelser. Det paragrafen sier er at når du jakter er det to ting du skal passe særskilt på: ikke utsette viltet for unødige lidelser, og ikke utsette mennesker, husdyr og eiendom for risiko. Det er ingen semantisk felle her som sier at begge deler skal skje samtidig eller ikke i det hele tatt.

 

Dette er en juridisk blindvei og nettopp hvorfor man skal engasjere advokat.

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Skrueråmuttere skrev (37 minutter siden):

Det paragrafen sier er at når du jakter er det to ting du skal passe særskilt på: ikke utsette viltet for unødige lidelser, og ikke utsette mennesker, husdyr og eiendom for risiko.

Det er helt klart meningen med paragrafen. Men igjen er paragrafen dårlig formulert, hadde man i stedet for "og" skrevet "verken .....eller..." ville det ikke kunne bli diskusjon om betydningen. Dette vil nok fremgå av lovgrunnlaget. 

Husk på at så lenge alle plikter å sette seg inn i relevante lover, og følge dem, må lovene være slik at det ikke kreves juridisk embetseksamen for å forstå hva lovene krever. De må være i et språk som alle kan forstå, selv de som har lesevansker, ordblindhet eller andre begrensinger. Om noen tolker lov eller forskrift feil vil det oftest være den juridiske tolkningen som vektlegges så lenge det er jurister som skal bestemme. En villfarelse på grunn av feil tolking av lovteksten vil sjelden bli akseptert.

I dette tilfellet går det faktisk å tolke det slik @Ørnulfbeskriver selv om det skal mye til for å feiltolke akkurat denne paragrafen.

Link to comment
Share on other sites

Per-S skrev (11 minutter siden):

må lovene være slik at det ikke kreves juridisk embetseksamen for å forstå hva lovene krever.

 

Det toget gikk for lenge siden...

Norske lover krever side opp og ned med forskrifter, rundskriv og veiledere; for en vanlig mann i gata er det tilnærmet umulig å finne ut av på en enkel måte.

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Per-S skrev (22 minutter siden):

Men igjen er paragrafen dårlig formulert, hadde man i stedet for "og" skrevet "verken .....eller..." ville det ikke kunne bli diskusjon om betydningen.

 

Den kunne vært formulert slik at den var lettere å forstå, helt klart, men den er faktisk ganske presis slik den står. Semantisk er det ordet "slik" etter "og" som sier at dette er to forskjellige hensyn som begge skal tas helt uavhengig av hverandre.

 

"Du skal gjøre slik og du skal gjøre slik" er ikke det samme som "du skal gjøre slik at A og B". 

Link to comment
Share on other sites

Skrueråmuttere skrev (3 timer siden):

 

Nei, nå er du på villspor.

 

§ 19.(human jakt)

Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.

 

 

Dette er en juridisk blindvei og nettopp hvorfor man skal engasjere advokat.

Hvis du hadde ført saken for retten på egenhånd og presentert en slik tolking av bestemmelsen så hadde nok dommeren på eget initiativ nevnt at her er du på ville veier.

PS. Tenker ikke på Skrueråmuttere her...

Edited by Gillen
Link to comment
Share on other sites

Per-S skrev (1 time siden):

Husk på at så lenge alle plikter å sette seg inn i relevante lover, og følge dem, må lovene være slik at det ikke kreves juridisk embetseksamen for å forstå hva lovene krever. De må være i et språk som alle kan forstå, selv de som har lesevansker, ordblindhet eller andre begrensinger. Om noen tolker lov eller forskrift feil vil det oftest være den juridiske tolkningen som vektlegges så lenge det er jurister som skal bestemme.

Ja, alle plikter å sette seg inn i relevante lover og forskrifter, eller i deler av dem. Det betyr at de mest allmenngyldige lovene, forskriftene og paragrafene må være enkle å lese og forstå for "folk flest", mens andre paragrafer bare har relevans for jurister og fagfolk som er berørt av disse. Det meste i Viltloven har relevans for jegere, det meste i Vegtrafikkloven for de som ferdes i ulike kjøretøy langs veien. Utfordringen for de som utarbeider lover og forskrifter er å ta hensyn til dette og differensiere teksten hvis mulig. Å skrive dokumentene i sin helhet i et språk som alle kan forstå tror jeg bare fører oss på ville veier. Nå det er sagt, mye av det som gjelder oss jegere og skyttere kunne sikkert hatt god nytte av en språkvask, både mht. forenklinger og presisjonsnivå. Jeg har for øvrig aldri hatt problemer med §19 i Viltloven. 

 

Link to comment
Share on other sites

Sølvrev skrev (1 time siden):

Det meste i Viltloven har relevans for jegere det meste i Vegtrafikkloven for de som ferdes i ulike kjøretøy langs veien.

...og det meste i våpenloven og våpenforskriften har relevans for alle brukerne av "Kammeret". Begge disse har en språklig utforming som tyder på at mye er skrevet av personer uten kunnskap innen lovens virkeområde. De er eller har vært så uklare at POD må skrive veiledninger som nesten er mer omfattende enn lov og forskrift og minst like uklar. Dette er også et rettssikkerhetsproblem da POD og til dels regionale politienheter i stor grad får frihet til å tolke lov og forskrift etter eget forgodtbefinnende uten hjemmel i loven.

  • Like 3
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Per-S skrev (17 minutter siden):

...og det meste i våpenloven og våpenforskriften har relevans for alle brukerne av "Kammeret". Begge disse har en språklig utforming som tyder på at mye er skrevet av personer uten kunnskap innen lovens virkeområde. De er eller har vært så uklare at POD må skrive veiledninger som nesten er mer omfattende enn lov og forskrift og minst like uklar.

Da har departementets lovavdeling satt feil folk på jobben! Faglig kunnskap om innhold samt lovens/forskriftens virkeområde må være en absolutt forutsetning, hva det nå enn måtte omhandle. (Jeg syslet en del med styrende dokumenter i en større bedrift siste del av yrkeskarrieren, og der jeg jobbet ville vi blitt lynsjet av brukerne og fått refs av tilsynsorganene om vi ikke hadde det!) 

Edited by Sølvrev
Link to comment
Share on other sites

Sølvrev skrev (30 minutter siden):

Da har departementets lovavdeling satt feil folk på jobben! Faglig kunnskap om innhold samt lovens/forskriftens virkeområde må være en absolutt forutsetning,

Du glemmer det viktigste. Før lov og forskrift føres i pennen må det på et overordnet nivå besluttes hva som er hensikt med loven,  og hvilke målsetning som er gjeldende. Dette skal ligge i lovens forarbeider og lovgrunnlaget, gjerne som en utredning. Det som er viktig med lovgrunnlaget er at det skal gi føringer for lovens innhold og bruk. Dette glemmes svært ofte av politiets jurister. Et eksempel er knivlovene, i lovgrunnlaget og forarbeidene er det gitt føringer om at loven ikke skal ramme vanlig normal bruk av kniv til legitime formål. Loven skal ramme bæring av kniv som utgjør en fare for offentligheten. Dette glemte politijuristene da en bussjåfør ble bøtelagt for å skrelle et eple. (og jeg vet ikke om de har oppdaget det ennå).

Link to comment
Share on other sites

Per-S skrev (1 minutt siden):

Dette glemte politijuristene da en bussjåfør ble bøtelagt for å skrelle et eple. (og jeg vet ikke om de har oppdaget det ennå).

 

Nei, de har ikke glemt det, de har fått en høyesterettsdommer til å endre virkeligheten.

Helt spesifikt har han redefinert forarbeidenes "kniver som er lite egnet til å forårsake kroppslig skade, slik som foldekniver uten låsbart blad", til å bety sløve lekekniver. Lekekniver! 

Link to comment
Share on other sites

Per-S skrev (4 timer siden):

Du glemmer det viktigste. Før lov og forskrift føres i pennen må det på et overordnet nivå besluttes hva som er hensikt med loven,  og hvilke målsetning som er gjeldende. Dette skal ligge i lovens forarbeider og lovgrunnlaget, gjerne som en utredning. Det som er viktig med lovgrunnlaget er at det skal gi føringer for lovens innhold og bruk. Dette glemmes svært ofte av politiets jurister. 

Ja, i en idéell verden må det være slik. Men jeg har en bestemt oppfatning av at en del nyere forskrifter og lovendringer som vi ikke alltid forstår så mye av, og gjerne har noen bivirkninger like alvorlige som det som skal reguleres, blir besluttet av våre folkevalgte for å vise handlekraft.

 

Edit: Jeg tror ikke vi helt skal se bort fra at noen politiker-initiativ bunner i krav fra opinionen. Folk som ikke har et forhold til skytevåpen og kniver vil gjerne kreve (nye) forbud i kjølvannet av drap og terrorhandlinger.

Edited by Sølvrev
Link to comment
Share on other sites

Skrueråmuttere skrev (6 timer siden):

Det paragrafen sier er at når du jakter er det to ting du skal passe særskilt på: ikke utsette viltet for unødige lidelser, og ikke utsette mennesker, husdyr og eiendom for risiko. Det er ingen semantisk felle her som sier at begge deler skal skje samtidig eller ikke i det hele tatt.

 

Virkelig? Hvorfor tilførte du et komma forran "og" som ikke er i hverken lovteksten eller hva som ble skrevet i brevet til Haavard da? Hvis det er så åpenbart og ikke til å kunne misforstå eller tolkes?

 

«Heng ham, ikke vent til jeg kommer» versus «Heng ham ikke, vent til jeg kommer»

Link to comment
Share on other sites

Jeg mente ikke å sitere lovteksten, jeg mente å forklare deg hvordan den skal forstås. Det er ikke umiddelbart åpenbart - derfor jeg sier at det kunne vært formulert slik at det hadde vært lettere å forstå - men det er presist når man leser det et par ganger. Les resten av tråden.

Link to comment
Share on other sites

... bare for å presisere: politijuristen sier ikke at TS har utsatt viltet for unødige lidelser, men at han er siktet etter § 19 - som omhandler unødige lidelser og fare for mennesker. Det er noe slurvete skrevet av politijuristen. 

 

(Her kan jeg forsåvidt ta feil, i at politijuristen faktisk mener at lyden av et rikosjett også betyr at dyret har vært utsatt for unødige lidelser. Da er vi isåfall så langt ute i maisåkeren at du uansett må ha en advokat. )

Link to comment
Share on other sites

Skrueråmuttere skrev (25 minutter siden):

... bare for å presisere: politijuristen sier ikke at TS har utsatt viltet for unødige lidelser, men at han er siktet etter § 19 - som omhandler unødige lidelser og fare for mennesker. Det er noe slurvete skrevet av politijuristen. 

 

(Her kan jeg forsåvidt ta feil, i at politijuristen faktisk mener at lyden av et rikosjett også betyr at dyret har vært utsatt for unødige lidelser. Da er vi isåfall så langt ute i maisåkeren at du uansett må ha en advokat. )

Poenget er ikke hva politijuristen har ment. Poenget er hva han har skrevet. Og når myndighetene stadig vekk tolker loven etter sin egen agenda ved å nettopp bruke slik pedantisk tolkning av teksten så burde det være helt legitimt for privatpersoner å bruke nøyaktig samme strategi for å tolke det til sin egen fordel.

Link to comment
Share on other sites

Ørnulf skrev (3 timer siden):

Og når myndighetene stadig vekk tolker loven etter sin egen agenda ved å nettopp bruke slik pedantisk tolkning av teksten så burde det være helt legitimt for privatpersoner å bruke nøyaktig samme strategi for å tolke det til sin egen fordel

Det er vel litt av rolledelingen mellom påtalemyndighet og anklagede? Så er det en uavhengig rett som bestemmer utfallet. 

Link to comment
Share on other sites

Per-S skrev (5 timer siden):

Du glemmer det viktigste. Før lov og forskrift føres i pennen må det på et overordnet nivå besluttes hva som er hensikt med loven,  og hvilke målsetning som er gjeldende.

Hvor har du dette fra? Er det et krav som ligger på Stortinget eller et departement?

Link to comment
Share on other sites

Kalldethvaduvil. Her er sakset fra Norsk Lovkommentar. Magnus Matningsdal er høyesterettsdommer og dette er hans kommentar til Straffelovens § 189 d) om kniv o.l. på offentlig sted. Det er siste setning som er interessant, for den er i direkte strid med alle forarbeidene som anser det som helt selvinnlysende at f.eks. sveitserkniver er uegnet til kroppskrenkelser.

 

Note (1274)

Ved Magnus Matningsdal. Noten er sist hovedrevidert 01.07.2023.

 

Hva som kan regnes som «kniv» vil normalt ikke volde tvil. Den nødvendige begrensningen følger av tredje ledd.

Formuleringen et «lignende skarpt redskap» viser at bestemmelsen ikke omfatter gatestridsvåpen generelt. I forarbeidene nevnes som eksempel øks, sag og saks som eksempel på redskaper som omfattes. Det kreves ikke at gjenstanden etter alminnelig språkbruk kalles «redskap». Også andre gjenstander som er såpass skarpe at de kan brukes til å skade mennesker som f.eks. et skarpt metallstykke, vil kunne omfattes, jf. Ot.prp. nr. 79 (1992-93) kap. IX.I s. 37. Ved subsumsjonen er det skadeevnen, og ikke om utseendet eller den generelle anvendelsen som kan likestilles med kniv, som er avgjørende. Dette innebærer at slagvåpen som f.eks. kjettinger faller utenfor.

 

Både for kniver og andre redskaper kreves det at de er «egnet til å påføre noen en kroppskrenkelse». En sløv lekekniv faller dermed utenfor.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

BearBeer skrev (10 timer siden):

Endret denne dommeren virkeligheten eller rettstilstanden? Hvordan klarte hen det alene?

Meget relevant spørsmål. Det er kun rettskraftige dommer som kan gi presedens. Hva en dommer mener er egentlig helt uinteressant.

 

Skrueråmuttere skrev (9 timer siden):

Kalldethvaduvil. Her er sakset fra Norsk Lovkommentar. Magnus Matningsdal er høyesterettsdommer og dette er hans kommentar til Straffelovens § 189 d) om kniv o.l. på offentlig sted.

Her er altså en høyesterettsdommers personlige mening om knivloven. Dessverre har en slik person uten kunnskap om kniv men med stor autoritet innen jussen større gjennomslagskraft enn personer med kunnskap om kniv.

Slike skriverier viser hvor langt ut på viddene norsk rettsvesen er på mange områder.

De fleste husker vel at det er en tredeling av makten i Norge. Vi har den lovgivende delen, den utøvende delen og den dømmende. Stortinget bestemmer lovenes innhold. Politiet følger opp lovene. Domstolene skal dømme ved overtredelser. 

Som den lovgivende instans er det da politikerne og et stortingsflertall som bestemmer hva som skal være lovlig og hva som er straffbart. I eksempelet med knivloven var det helt klart i lovens forarbeider og i stortingspolitikernes uttalelser i forbindelse med vedtaket at loven ikke skulle ramme normal knivbruk. Dette var de forutsetninger stortinget la til grunn da loven ble vedtatt.

At en høyesterettsdommer tillater seg å omdefinere hva loven skal omfatte er i seg selv uhørt, som dommer skal han følge stortingets forutsetninger for loven som ligger i lovgrunnlaget og ikke ha egne meninger. Som dommer må personen anses å ha et habilitetsproblem i knivsaker da han offentlig har kommet med synspunkter som avviker fra det lovgiverne la til grunn for loven. Det er altså stortingets mening om knivloven som er fasit når det oppstår uklarheter, ikke hva jurister skulle mene om hva stortinget egentlig mente.

Link to comment
Share on other sites

Per-S skrev (1 time siden):

Meget relevant spørsmål. Det er kun rettskraftige dommer som kan gi presedens. Hva en dommer mener er egentlig helt uinteressant.

[...]

Her er altså en høyesterettsdommers personlige mening om knivloven.

 

Nei, dette er hva som er publisert i Norsk Lovkommentar om knivparagrafen, og når politijuristen åpner Straffeloven på PCen sin, scroller til 189 og trykker på de små linkene for å få opp utdypende teksten får hun opp eksakt den teksten jeg limte inn over.

 

Norsk lovkommentar er, for å sitere dem selv,

 

Norsk Lovkommentar er det eneste komplette kommentarverket til Norges lover – skrevet av landets fremste eksperter.

Gyldendal Rettsdata har utgitt Norsk Lovkommentar i over 30 år. Lovkommentarene viser til rettsavgjørelser, forarbeider, forskrifter og annen relevant juridisk litteratur. Alt innhold er krysslenket.

Norsk Lovkommentar er et unikt samarbeidsprosjekt som hele tiden utvikles, ajourføres og revideres av mer enn 300 juridiske forfattere.

 

Norsk Lovkommentar har vært en viktig ressurs for jurister og advokater i over 30 år. Tekstene i lovverket er ikke alltid klokkeklare og rett frem. De er åpne for tolkning, og må forstås i sammenheng med andre regler, tidligere rettsavgjørelser og forarbeidene som ble gjort da loven ble laget.

Med Norsk Lovkommentar får du utfyllende og oppdaterte lovkommentarer til Norges lover, med henvisninger til relevante rettskilder. Kommentarene hjelper deg å tolke lovteksten, på paragraf-, ledd- og ordnivå.

 

Vis meg en junior politijurist som våger å ta motsatt standpunkt fra Norsk Lovkommentar, og jeg skal vise deg en person med høy personlig integritet som nok bør finne seg en annen jobb.

Link to comment
Share on other sites

Skrueråmuttere skrev (4 minutter siden):

Nei, dette er hva som er publisert i Norsk Lovkommentar om knivparagrafen, og når politijuristen åpner Straffeloven på PCen sin, scroller til 189 og trykker på de små linkene for å få opp utdypende teksten får hun opp eksakt den teksten jeg limte inn over.

Jeg er fullstendig klar over det, 

Men har du aldri tenkt gjennom at juristene her overstyrer lovmakernes vedtak og intensjoner med loven?

Det er det viktigste beviset på at jussen overstyrer det lovgiverne har bestemt. Juristene overtar her den lovgivende makt, noe som er i strid med grunnloven.

Link to comment
Share on other sites

Skrueråmuttere skrev (44 minutter siden):

Jo, nesten like ofte som jeg tenker på Romerrikets fall.

Nå vet ikke jeg hvor ofte du tenker på romerrikets fall, men det er egentlig uinteressant. 

Du bør heller tenke på grunnlaget for vårt demokrati. Veldig enkelt utrykt er begrepet "all makt i denne sal" sentralt for hvordan makten er fordelt i Norge. Derfor bør oppfatningen til en stortingspolitiker som deltok under debatten om knivloven telle langt mer enn oppfatningen til en jurist som ser helt bort fra forutsetningene for loven og lovgrunnlaget.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

For å klargjøre svaret mitt så er årsaken til romerrikets fall av interesse. Hvor ofte du tenker på det er ikke av interesse.

Det jeg finner mest interessant er hvordan jussen tar over styringen av Norge (og mange andre land).

Det sitatet fra en høyesterettsdommer illustrerer dett tydelig. I sin vurdering instruerer han faktisk lovgivende myndighet om hva de har vedtatt, eller muligens hva de skulle ha vedtatt. 

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...