Jump to content

BC.Airn

Members
  • Content Count

    51
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    2

BC.Airn last won the day on October 6

BC.Airn had the most liked content!

Community Reputation

43 Excellent

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. BC.Airn

    "GledesPoeng" vs "AlvorsPoeng"

    @nhd Del 3 :-)
  2. BC.Airn

    "GledesPoeng" vs "AlvorsPoeng"

    «GledesPoeng» vs «AlvorsPoeng» Del 2: «AlvorsPoeng», omtalt som AP. Og mange av dagens konkurranseskyttere har en kuffert full av AP. Mange har sanket AP flere steder enn skytebanen. Kanskje på fotballaget, kanskje speider`n. Bedriftsidrett. De konkurrerte i et fellesskap, som del av et lag. De kjente på følelsen av å vinne, være på toppen av tabellen! Kanskje bilde i avisa, som bonus. Vinne! Atter andre kanskje savnet denne «vinnertanken», de var uttafor dette fellesskapet. Men fant lykken i skyting i voksen alder. De hadde lyst til drive med noe nytt og spennende, de oppdaget gevær, pistoler og jakt. Og kanskje ønsket om å vinne alene, individuelt, «dette har jeg fått til sjøl». Mange som tenker slik – kjenn gjerne etter. Så sånn går no daga`n: En kar fra Namdalen ble for lenge sia innmeldt i Skytterlaget av sin samboer. Hun skjønte at kjæresten hadde lyst på (eller kanskje trengte) en hobby. Han gikk og trødde, litt rastlaus. Var vant til å være i aktivitet kar`n på den gang snart førti. Joda, detta var artig, akkurat det han trengte! Han skjøt rifle, det utarta seg til jakt, og sannelig prøvde han litt pistol også. Han ble som alle skjønner lite til bry i heimen! Men han ble en god skytter, og mentor for de unge, og en stor ressurs. Alltid hjelpsom. Litt komisk var at samboer prøvde å få til færre treningskvelder i laget, banen burde stenges litt. Hun ville se mer til samboeren sin! Gikk selvfølgelig ikke det, så det kom en Krag`er til i hus…og en skytter til. Hun ble ikke like god, var mest det sosiale. Aner ikke hvordan det er med dem i dag. Døgnåpne skytterbaner kan også ha sin pris... Disse skytterne blir gode, de vet hva som skal til for å prestere. De samler AP støtt og stadig. Høyere på listene, det aller viktigste er poeng, plasseringer. De leser tester, prøver utstyr, eksperimenterer planlagt og metodisk. Har trent på noe nytt, det fungerer – flere AP i kufferten. Nøye på at våpen er pussa. Smurt, innstilt, justert. Skjermlua må sitte, skytebriller likeså. Drakta. Alt må være ihht en god, gammaldags militær drill. Så når 10`erne kommer – flere AP i kufferten. Tankene svirrer, dette fungerte i dag, gjør slik neste gang. Men må trene litt mer på…ja akkurat! Stadig utvikling. Imponerende å se disse gutta i aksjon, Landsskytterstevnet er jo en fantastisk rekrutteringsarena. Likedan med NM pistol, skremmende og gode resultater, enorm trening. Imponerende skyting, og alt med bakgrunn i nøye, systematisk trening over lang tid. AP sankes, og legges i kufferten. Noen kjennetegn ved disse skytterne, er at de gjerne tenker mange og små arbeidsoppgaver. Som skal ende opp i masse 10`ere! Gleden av å få fulltreff og komme høyt på resultatlista overstiger alt annet. AP sankes! Under samtaler snakkes gjerne om poeng, plasseringer. Gjerne detaljer. Lite om våpen... Jeg vil slå et slag for disse gutta. De er i konkurransemodus, og omsetter alt i poeng. De er ikke så opptatt av å ha mange våpen, men treffe skiva. Selve opplevelsen er gleden av poeng, ikke hvilket våpen som benyttes. De er kanskje ikke så våpeninteresserte, det er sporten som sådan som har bitt seg fast. For rifle er det jo enkelt, Sauer. Men for pistol er det flere valg. Mange synes opptatt av at andre bør bruke de våpen de selv har, som de beste bruker, som fungerer. Se på resultatlistene, se hva de beste bruker! Er du best, så må også utstyret være det aller beste. Disse gutta sørger for at skyttersporten kommer i media, de er på topp på stevner, får spalteplass. Og spør dem om råd, de er ikke snaue med å gi råd. Joda, hjelp skal du få. Men de forventer at du hører etter, og gjør som de sier. Kan jo forstå dem, de vet jo hva som fungerer. Jeg mener klubber burde benyttet disse konkurranseskytterne mer enn det gjøres i dag. Jeg vil kalle dem ressurspersoner. De fortjener å få litt plass, for hver og en kan lære av deres tålmodige jobbing. Skal du bli god, så må du jobbe metodisk over tid. Mange hobbyskyttere kan plukke opp gode råd her. Jeg er sikker på at konkurransegutta stiller opp om de blir spurt. AP kan også sankes slik... Prøv å løft disse guttas kuffert med AP. Den er antakelig tung for utålmodige never.
  3. BC.Airn

    Valg av 9mm

    @Midtiblinken: Du skulle hatt en av hver som er nevnt over her, vettu Mange gode pistoler å velge blant her. Av egen erfaring vil jeg sterkt råde deg til å prøve før du kjøper. Har vært der sjøl. Det kan være små forskjeller på pistolene, men du vil merke det ganske fort. Kjenn på grepsstørrelsen, rekylfølelsen. Ikke bruk så mange kalorier på om avtrekket har kryp, eller er litt dårlig. En god børsemaker setter opp avtrekk akkurat slik du vil ha det. Derfor vi har dyktige børsemakere. Ikke døm våpen på avtrekk rett ut av eska. Er du kresen på avtrekk - bruk en tusenlapp på å få det fiksa. faktisk ganske enkelt. Lykke til
  4. «GledesPoeng» vs «AlvorsPoeng» Del 1: «GledesPoeng», omtalt som GP. Mange skyttere har en ryggsekk full av GP. Sankingen av GP startet gjerne i tidlig alder, under ulike former for fritidsaktiviteter, natt og dag. Ulike steder.GP-sanking startet gjerne i umiddelbar nærhet av smell og kruttrøyk. Jo mer av disse – jo fler GP! Ikke rent sjelden var kinaputter og diverse innblandet…forløst av kruttlappvåpen, luftbørse, salongrifle, Krag`er, gammal Kongsberghagle, Dirty harry-revolver…Bare det smalt! Mye morro i en rett så enkel verden…jo høyere smell – jo fler GP! Kunne jo utarte seg litt også. Som historia om ei kone fra Buvika som helt forstyrra kom løpende søndags eftan og ba mannen dekke til bærtreet. Umiddelbart. Bæra var giftige. Ingen måtte spise dem! Når husbonden lurte på hva detta var for noe, kunne hun svare at det lå fullt av dau småfuggel under treet. Bæra var giftige! Farlig! Enn om barna spiste av dem! Dekk til treet, gubbe! Lite visste vel hun om at nabogutten sanka GP med luftbørsa si…men treet ble visstnok friskmeldt, og gutten fant andre sysler ei tid. Mer organiserte treninger og konkurranser ble det gjerne etter hvert som disse kara vokste seg til. Og disse kara kunne faktisk skyte, viste det seg. De hadde lært under GP-sanking. Læring er jo også slutte med noe, sant. Men de er ikke så forbasket opptatt av dette med resultatlister til enhver tid. Feltskyting er jo moro, og sannelig så treffer de jo også! Ikke hver gang, men noen ganger så skyter de jo fletta av de seriøse – til glede for de fleste, og ergrelse for de få… Men merk at sikkerheten er i høysetet for disse kara. De har levd, sett, prøvd. De vet hvilken retning løpet skal peke. Mange har fått grundig irettesettelse av disse kara når noe ikke har vært på stell, kraftig volum innblandet. De sanker GP hele tiden. Når våpen pusses, pakkes ned. Brukes. Repareres. På treningskvelder. Ved ladebenken. Innkjøp av ammo og stæsj. Når de framsnakker skytesporten hos kjente, snakker med kollegaen. Og ser nye fjes på skytterbanen. Kjennetegn er gjerne at gleden over å skyte og framsnakke er større enn gleden av å vinne. Gleden over andres prestasjoner og framgang er ofte større enn for sin egen. Framsnakker gjerne andres prestasjoner, låner gjerne ut egne våpen for å rekruttere nye skytere. GP-sanking hele tida. Under samtale høres stadige: «HÆææ…?» …ops…noe av hørselen forsvant visst under ivrig GP-sanking i (altfor) tidlig alder. Men skitt au – har vel vært mye moro. Jeg vil slå et slag for disse kara. De er i de fora hvor vanlige mennesker ferdes, vanlige mennesker som vi ønsker som medlemmer. Likevel omtales de ofte som «useriøse». Eller «cowboyer» når noen liksom skal dra skikkelig til. «Ikke har de skikkelige våpen heller» er også hørt. Hmmm…er nok en fordel å høre litt dårlig, bare luktesansen er der. Viktig å skille drittlukt fra kruttlukt. Disse kara skal man ta vare på. De er en del av ryggraden i laget/klubben. De betaler medlemskontingent. Dugnader. Selv om de ikke trener hver uke og konkurrerer. Det er noe å tenke på. Gode ambassadører for å skaffe nye medlemmer, rekruttere, snakke med vanlige folk. De sitter med en oppriktig interesse for skyttersporten. Snakk pent om dem. Kanskje flere burde sanke GP. Prøv å løft disse kara sin ryggsekk full av GP. Den er nok tung for utrena hender.
  5. BC.Airn

    1911-tråden

    Finnes knapt noe bedre enn fornøyde skyttere som kaster nysgjerrige blikk på andre skytteres nyanskaffede "jern", gjerne ledsaget av gode gode ord og klapp på skuldra. Så er det opp til hver enkelt om man sanker hyggelige "gledespoeng" i feltløypa, eller mer seriøse "alvorspoeng" som bringer en stadig høyere opp på resultatlista. La oss holde det slik folkens, er ikke sikkert vi er så uenige når det kommer til stykket
  6. BC.Airn

    Brno 602

    Børsemaker skal tilpasse et par gamle SAKO stålmontasjer, har jeg tenkt til. Han mente det ville gå. Så i gamle Våpenjournalen at Svein Solli (RIP) gjorde det også, og den satt tydeligvis fast. Søylebedding skal utføres av børsemaker, han foreslo også en ekstra rekylklakk. Men først skal jeg montere en Pachmayr Decelerator kolbekappe. Det har jeg tenkt til å gjøre selv. Aner ikke hvilken liten demper som skal monteres, men må ta litt vare på det som er igjen av hørsel. Har enda ikke funnet liten kikkert, dessverre. Ble litt lesing og mimring når jeg tok fram de gamle permene. Faktisk riktig så koselige blader, de gamle der.
  7. BC.Airn

    1911-tråden

    @dagvt: Som pistolskyttere skal vi ha respekt for andres valg av våpen og skytegrener. Det kan hver og èn ta innover seg, og forsøke å leve etter. De fleste gjør også akkurat dèt, men unntak finnes. Og er det noe design som rakkes ned på, så er fellesnevneren: 1911. Les gjerne diverse tråder og innlegg her på Kammeret, så er det rett så tydelig. Jeg har skutt litt med forskjellige håndvåpen, og er åpen for at skyttere liker Ruger, Astra, Manurhin, Colt , Uberti - med mange flere. Vi skal dyrke selve skyttergleden, og både oppfordre og akseptere utradisjonelle valg. Først da har vi et godt skyttermiljø. En kar fra "gamleklubben" min likte i ung alder kortløpa revolvere, men han ble litt ledd av. Useriøs, var ord som ble brukt om ham. I dag er han en av Norges aller, aller beste skyttere i flere klasser. Med kort løp er han proff. Han er fremdeles en utrolig grepa og omgjengelig kar. Mitt poeng: Framsnakk mangfoldet, dyrk skyttergleden.
  8. BC.Airn

    1911-tråden

    Mye herlig 1911-lesning her Men hva er det som gjør at noen nærmest uttrykker en form for hat mot pistoler av 1911-design? Dette lurer jeg fært på. Når diskusjon om pistoler går, så er det Pardini GT9. Til nød SIG. Men så aldeles ikke en 1911…det frarådes…hmmm… Mon tro hva motiv som ligger bak slikt no`? Pancho Villa brukte den. WWI og WWII. Historisk i filmer. Og Fantomet (for oss som husker ham), han hadde til og med to. Og du verden som han traff - absolutt alt han sikta på! 1911 konstruksjonen har nok levd lenge – men dør aldri. Udødelig, kalles det. Deler finnes overalt, med mange muligheter for tuning og ombygging. Presisjon finnes jo, selv om den er bygd for funksjonalitet. Ikke mange forkilinger eller klikk forekommer heller. Og om man er ute etter topp presisjon, så la en kompetent børsemaker tune pistolen. Om du bruker en som vet hva han gjør, så får du en skikkelig custom pistol. Tro meg, jeg vet. Herlig pistol, deilig rekyl, god presisjon, godt grep for å nevne noe. ikke gjør noe sjøl om du ikke vet hva du gjør. Lett å file feil og skylde på designet - drittpistol. Så hva er egentlig greia? Jeg opplever det som litt sånn «negativt» å skulle benytte en 1911, spesielt i 9mm. Blir av noen møtt med: «Nei, du skulle hatt en Pard…» Mens mange andre sånn litt forsiktig har lyst til å kjenne, prøve.. «Går den bra, eller..?» Sånn litt undrende. Ja, visst pokker går den bra! Selv en Les Baer til femogtredvetusen får nedsettende blikk. Kjernelinja er ikke høyere enn på SIG, forresten. Joda, vet at såkalte «nye» pistoler er konstruert for baneskyting og presisjon, og "bedre" å skyte med. Men liiikevel…sukk… Jeg synes det er artig å se på en nyanskaffelse, og se gleden i øya på den nye eier. Samme hva våpen han kommer med. Heldigvis er de fleste pistolskyttere åpne og inkluderende. Veldig mange er interesserte i både å se på andres revolvere og pistoler, og vise fram egne. Miljøbyggere, som dyrker sin hobby sammen med andre. Men noen rakrygga grinebitere finnes, og de lar absolutt ingen muligheter gå fra seg. Kanskje de er litt avundsjuke på oss som finner glede i en god og gammal konstruksjon? Kanskje de simpelthen ikke ser seg råd til å kjøpe en 1911, for så tune den? Kan det ha noe med kostholdet å gjøre, eller er det bare deilig å være sur, rett og slett? Kjenner jeg må ha en ny 1911 no. Er de født slik – eller blitt sånn? Lurer nå jeg litt på i en sein kveldstime her ved kjøkkenbordet. Etter å ha pussa min tuna 1911 Para-Ordnance .45acp.
  9. BC.Airn

    Valg av 9mm

    @Midtiblinken: Det aller smarteste du kan gjøre, er å sørge for å få innvilget søknad på 9mm pistol. Søk samtidig om våpendel, ombyggingsett .22lr. Samma pris, kan være lurt. Dernest prøve våpen av de du kjenner. Du har bedre forhandlingskort når du har en innvilga søknad i handa. Ikke alle selgere vil holde av våpen når de vet en søknad er "i uvissa". Men nok om det. Du sier du har bestemt deg for en sekstommer - har du prøvd slike "langløpere", eller hørt dem omtalt? Om du ikke har prøvd 6 tommer autopistol før, så kjenn litt på rekylopptaket/-følelsen. Du har tydeligvis god erfaring fra skyting, så du vil nok kjenne hva som passer i neven din, og hva du synes du trives best med. Gode alternativer alle nevnt. Tanfoglio 6 tommers Gold Match kan du også vurdere. Men igjen; Du må prøve, altså Litt som å kjøpe bil, dette. Mange anbefaler eget merke, men likevel kjører vi forskjellig....så også for oss pistolskyttere. Jeg synes du bør prøve en 1911. Min .45 Para-Ordnance er tuna av Bakern. Jeg er nå på utkikk etter en i 9mm som skal få samme behandling. Helt annet våpen når den er tuna, men det vet vi jo alle.
  10. BC.Airn

    Skyting med knekt kravebein?

    Hold deg unna skyting i ei tid - du har mange år å ta igjen på. Kjenner en som ikke tok det med ro, han plages enda. Tro meg. Men jeg skal tipse ham om å skaffe seg en To-fot, ser på innslaget over et er et bruksområde her jeg tror han ikke er klar over. Lærer hver dag her på Kammeret
  11. BC.Airn

    Er bøylerifler noe å ha?

    @Vaquero: Interessant, informativt, godt ført i penna! Enhver bolt-entusiast bør lese denne tråden med åpent sinn. Du viser at med god kjennskap til både eget våpen og egne begrensninger, så er ei bøylerifle brukandes også til annet enn Cowboy-action shooting. Håper på oppfølging både fra deg og andre her. Tror det er viktig at vi har åpent sinn til andre skytevåpen og -former enn de en selv bedriver. Gjelder for øvrig både kort- og langpang. Topp lesing - fortsett å ✍️✍️ og 📸
  12. Mange trener og skyter for å komme på toppen av resultatlistene. Endel har skyting som et hyggelig hobby, og trener for å holde ferdigheter ved like, og delta i konkurranser. Andre liker smellen, og lufter våpenet sitt av og til. For å slå av en prat, ha kontakten med et godt miljø, og kikke litt på andres våpen, og kanskje prøve noe nytt og spennende. Og løse verdensproblemer. Men vi er alle skyttere i denne sammenhengen. En likandes kar kom for en del år innom, og ville begynne med pistolskyting. Han var med ei stund, trente jevnt. Men resultatene kom liksom ikke, fikk ikke helt «dreisen» på skytinga. Traff skiva, bomma litt, men ingen materielle skader å nevne. Alltid blid og fornøyd. Jeg lånte ham en .38 snubnose jeg hadde den gang, han hadde kikka fært på denne ved flere anledninger, hadde jeg merka meg. Jeg tilbød ham jo å prøve et par serier, og rakte over våpen og en neve patroner. "Joda, ville gjerne prøve...om han fikk lov…" Når han fulgte opp hvert skudd med et «JAA!!! OJJJ!!!» i stadig økende volum og stadig bredere smil, skjønte vi alle at det var en lykkelig kar som skjøt, og stor opplevelse på gang! «En serie til?» «Å ja, jo, gjerne, om jeg får lov...» «Dette var det artigste jeg har prøvd!» Aldri trodd en snub kunne spre slik glede. Det var veldig hyggelig å kunne gjøre noen så glad. Han kjøpte egne våpen, og var aktiv. Stor gledesspreder. Han fikk prøve flere våpen også senere. Han var med ei stund, men jobb gjorde at han solgte sine våpen og sluttet. Dette er ei hendelse som ligger en del år tilbake i tid. Denne karen ble ingen pistolskytter, men han likte godt å skyte. Han overholdt alle sikkerhetsprinsipper. Men jeg kom på det nå, siden jeg støtte på ham i annen sammenheng for litt siden. Han nevnte da denne revolveren han prøvde, og hvor artig det var. Tydeligvis en opplevelse som satt enda dypere enn jeg reflekterte over den gangen. Smell og rekyl fra en .38 snubnose (som mange sier er fullstendig ubrukelig) førte altså mye godt med seg. Siden han fikk så god mottakelse av alle i klubben, ville han fortsette å skyte, og er nå jeger. Slikt varmer oss. Han er fremdeles skytter, og dèt betyr veldig mye i den store sammenhengen. Skyttersporten handler ofte om å gi de andre gode opplevelser, ikke bare seg selv. Og rekruttere til andre skyteformer enn det en selv driver med. Dette er en av flere opplevelse jeg har. Men jeg er sikker på at dere Kammervenner sitter på enda bedre opplevelser. Det er viktig å ta vare på de gode opplevelser, så✍️✍️ ✍️
  13. BC.Airn

    Fenomenet "napping" / skuddredd

    Veldig godt å se så mange gode innspill og løsningsorienterte innlegg. Varmer! Min hensikt er å finne ut av hvordan vi kan hjelpe hverandre - både til å bli bedre og mer aktive skyttere. Når treffene sitter bedre, så blir også konkurranser mer morro! ...Men beklager mye prat om "napping" hehe...
  14. BC.Airn

    Fenomenet "napping" / skuddredd

    @nhd: Ofte å anse som høyrisikosport å tilby bistand uten å være spurt Men jeg tror likevel at man kan "lodde stemningen", og bruke deler av treninga til å snakke litt med folk, høre hva de mener. Kanskje ha "avtrekkstrening" som gjennomgående tema. Utfordringa ligger i å innse for seg selv at man er en "napper" Som jeg nevnte over her - øvelsene jeg for en mannsalder siden gjorde med .357 revolveren...greitt jeg var alene da..mye bevegelse... Må legge til at jeg trente slik over en lang periode, men ingen merka det, sa ingenting jeg. Ingen tenkte slik da, heller. Gav resultater. Tilfredsstillelsen i å se hanen falle på tomt kammer, med rolige sikter...stort. Har begynt å trene litt slik i dag også - ingen ser det, hehe. Mange erfarne skyttere kunne gjort slike øvelser, sammen med noen man var 100% trygg på. Jeg er overbevist om at det er her det største og raskeste potensiale for forbedring ligger. Må nok samle mer mot før jeg byr opp i egen klubb
  15. BC.Airn

    Fenomenet "napping" / skuddredd

    Som trådstarter vil jeg lede oss litt til: Hvordan kurere fenomenet «napping»? Noen tar mål av seg til å bli meget gode skyttere, og greier det helt uavhengig av alder. Noen legger ned tid 24/7, og trener og konkurrerer svært mye. Men ikke alle har tid til å være like oppslukt av sin hobby, dessverre. For noen av oss, så har vi kanskje noen timer i uka. Da er det greitt å bruke denne tida mest mulig effektivt. Tror også det er noen fellesnevnere for mange av oss som bedriver skyting: liker smell, kruttlukt, konkurrere, treffe godt, se på våpen, diskutere ammo osb. Samtidig vil vi ha det moro og løse alskens verdensproblemer. Men kanskje bør vi ha noen (kan være deg) som kan lede an, og vise, forklare, være tålmodig. Vise at dette er en kontinuerlig prosess. Kanskje vi skal "coache" hverandre på trening? Snakke litt om hvordan vi kan bli bedre rustet mentalt til å ta gode avtrekk? Fjerne frykten for smell? Sette noen langsiktige mål, og delta mer på stevner? Bli mer villige til å trene slik man blir rådet til? Få bedre treff, og klatre litt på resultatlista? Så øker nok lysten til å delta i konkurranser også. Med tanke på aktivitetskrav kan nok det også være lurt. Læring: Har skjedd først når jeg har endret adferd, etter å ha tilegnet meg ny kunnskap. Er det DU som tar denne diskusjonen med dine skytterkamerater på neste trening?
×