Jump to content

Hvorfor må man skyte hjortekalver


C.E.A.

Recommended Posts

Med Bambi på TV'en så passer det jo fint. Dette et spørsmål som har vært diskutert i over 20 år. Selv har jeg jobbet med forvaltning siden den gang kalvskyting ble pålagt midt på 80tallet (1983) og hadde allerede da jaktet hjort i mange år.

Jeg har talt Langvatn midt imot siden dag en, for all del alle hjortejeger med respekt for seg selv skyter morløse kalver og tøyer seg veldig langt for å få skutt slike. Men der finnes vel neppe noen fornuftig grunn til å skyte friske sunne kalver fra kolla.

 

Føst ble dette forkynt slik : "En sauebonde slår jo ihjel lammene om høsten for å spare fôr om vinteren", Jo han gjør det men der er flere store forskjeller på sau og hjort. Et lam veier ofte 16-18kg første høsten mens samme lammet kanskje veier 24-25kg som 1,5 åring, en økning på 30-50%. Men kg-prisen er også mye høyere for lam enn 1,5års

 

En hjortekalv veier ofte rundt 25kg (store variasjoner), denne kalven vil ofte veie 50-55kg som spissing og litt mindre som smalkolle, altså en økning på 100%. Vet ikke om disse ypperste-prestene som har fortalt oss hvor viktig det er å skyte kalv har lært % regning ?

 

Tidligere var også snørike vintre et tungt argument, mange kalver kunne nok omkomme i metervis med snø, men med dagens klima så er nok det falt helt bort. På mine hjemtrakter, Haugesundshalvøya, har der nok ikke vært så mye snø i moderne tid at det skulle være noen trussel for hjortekalver.

 

Jeg snakket med en kar som hadde gravet litt i dette temaet og funnet ut at de som drev oppdrett av hjort ALDRI avlivet en eneste frisk kalv, de slaktet dem i oktober som 1,5åringer og ca 60kg tunge, men ingen av disse har vel noen bakgrunn fra DN eller NINA. Jeg ringte selv en oppdretter i Telemark, han fortalte det samme og kunne ikke forstå hvorfor man var pålagt å skyte dem som kalver på frittlevende. Mitt spørsmål må jo bli ; Er det disse som lever av dette eller folket i DN m.fl. som vet mest om dette ?

 

Mitt forslag til forvaltning er at man får en kvote på kalv/ungdyr men at kalv skal utgjøre ca.50% av felte voksne hunndyr. Der finnes ofte noen 2,5års koller uten kalv i en bestand og enkelte eldre gjeldkoller

 

Kunne nok skrevet mye mer om dette men får stoppe her.

 

Opp til nærmere 1970 var det forbudt å skyte årskalv, denne regelen går tilbake til siste del av 1800tallet, de forstod nok litt dengang også, særlig det etiske med å skyte en kalv fra moren

 

7xe12l4.jpg

 

Fra Nitedals Jakttabell 1963-64

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Jeg har fulgt med i denne debatten både på TV, i aviser, jaktblader og på ulike nettforum, og jeg blir aldri helt ”klok” på dette.

 

C.E.A. skriver at alle hjortejeger med respekt for seg selv skyter morløse kalver og tøyer seg veldig langt for å få skutt slike. Men der finnes vel neppe noen fornuftig grunn til å skyte friske sunne kalver fra kolla. Med forbehold om at jeg misforstår deg, så mener du at jegere som skyter kalven fra kolla ikke har respekt for seg selv?

 

Jeg lurer egentlig på hva som er galt med å skyte kalv? Sannsynligvis vil nok ikke hjortebestanden kollapse selv om man ikke skyter kalv, men med unntak av økt kjøttuttak, finnes det egentlig noen gode argumenter for ikke å kunne skyte noen kalver fra koller?

 

For min del har jeg hatt mange gode jaktopplevelser i forbindelse med kalveskyting. Dette gjelder både elg, hjort og rådyr. Jeg har respekt for viltet, men jeg synes ikke at jeg mister respekten ved å skyte kalv.

 

Jeg ser på mennesket som et rovdyr, og da synes jeg det blir merkelig at vi mennesker er det eneste rovdyret som ikke skal kunne drepe avkommet fra mordyret. Er det noe galt med mine holdninger?

Link to comment
Share on other sites

den store fordelen med å skyte kalv er jo at en det er lettere å få ungdyrutaket, det er fortere å gjøre feil når en skyter ungdyr enn når en skal skyte kalv. Jeg ser heller ikke noe galt i å skyte kalv. (men det er jo et begrep som heter fryseboksforvaltning, og under den forvaltningsformen er det helt feil å skyte kalv :D )

Link to comment
Share on other sites

Det var nå hyggelig at der endelig ble litt respons på denne tråden. Jeg vet ikke om jeg uttrykte meg uklart men folk må bare skyte så mye hjortekalv de vil for meg, men jeg kan ikke forstå at man skal være tvunget til det. Der er ingen gode argumenter for en slik tvang, alle gamle argumenter en avsannet. Men skyter man ei kolle ja så skal man for all del ta kalven (eller motsatt rekkefølge).

Jeg er så gammel at jeg hadde jaktet lenge før reglene om å skyte kalv kom og har aldri forstått denne tvangen. Det verste er jo at argumentene de har brukt for å rettferdiggjøre dette er beviselig feil. Sist jeg snakket med Langvatn (hjorteforskeren) om temaet så kokte det ned til morløse kalver fra hans side også, det var kun de det var viktig å få skutt.

 

Så la oss linke kalv til felte voksne koller, at kalv skal utgjøre minst 50% av disse.

Link to comment
Share on other sites

Suveren tråd, og det er en diskusjon som pleier å skape bølger. CEA vet mer enn normalt om emnet, og det er svært interessant å høre hans meninger.

 

Desverre er nok medlemsmassen her på Kammeret enda stort sett mer opptatt av våpen enn forvaltning.

Jeg hadde en lik tråd på sluttstykket,com for et års tid siden, der er det mange motstandere, CEA!

Link to comment
Share on other sites

Absolut ein interessant diskusjon dette. Eg trur nok det vert vanskeleg å få snudd noverande praksis med kalveskyting. Men er einig i at det kunne ha vore interessant med ein tildelingsmodell utan spesifiserte kalveløyve, men eit naturleg forhold mellom hodyr og kalveuttak...

Ein ting som jo er positivt i denne samanheng er jo at mange forvaltningsområder praktiserer skrapdyrordningar, der t.d. hjortekalvar under 20kg ikkje vert trekt på kvoten. Dette kan nok få ein del til å velje ut dei fysisk svakaste kalvane under jakta, noko som naturlegvis vil styrke den lokale stammen.

Link to comment
Share on other sites

Eg ser ikkje noko problem med å skyte kalv. Faktisk i høst så skaut eg ein og var med å hjelpe ein nabo, slik at han fekk felt ein kalv også.

 

Det som eg er i mot, er å skyte kolle, som går med kalv, fordi det er meir kjøtt enn på kalven. Er dette tidlig i jakta er sjansen stor for at kalven ikkje overlever første vinteren. Og då har du i praksis tatt ut 2 dyr på et løyve. Då blir balansen fort skeiv hvis fleire er ute for samme situasjon.

 

I desse tilfellene skyt eg kalven først, har ein fleire dyr, så prøver ein også å vente 5-10 minutter, for å sjå om kolla kjem tilbake etter kalven, for deretter å skyte kolla.

 

Morlause kalver skal vel i grunn skytast for at dei ikkje skal lide unødvendig, hvis det blir ein hard vinter. Veit ikkje korleis det er med hjort, men har vel liten tru på at dei blir adopterte av andre dyr i området, så dei må vel sørge for seg sjølv. Så i grunn er vel den praksisen grei nok for kalvens ve og vel.

 

Men for all del, skjønner folk som vil ha fryseren full, og satser kun på større dyr. Men det har ikkje mykje med forståelse for dyra og etikk å gjere. Då blir det matauk og litt feil spør du meg.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet ikke om siste innlegg og et par foran her er tilsvar til det jeg har skrevet på denne tråden eller om det er at folk ønske å fortelle hva de selv gjør ?

Å kalle dem som ikke forstår hvorfor man skal være tvunget til å skyte kalv, for å være opptatt av å fylle fryseren , ja da bommer man litt. Det er ene og alene et ønske om å utnytte resursene og det gjør man best ved å skyte hjorten når den er ca 1,5år, et liv er et liv. At kalvekjøtt er god mat er helt greit men det er dårlig utnyttelse av resursene!!

Regner med at disse kalveskytterne foran her også tar all fisken som yngel, det er en uting å la fisken vokse opp og ikke minst: de fleste fiskene dør beviselig meget unge, uhyre få blir store.

Link to comment
Share on other sites

For å gje svar for min eigen del, så er det for å fortelle korleis eg oppfatter tinga rundt spørsmålet ditt C.E.A.

 

For min eigen del, så blir eg mest fornøyd med 1.5 åringer, spissbukker og mindre bukker, men eg tenkjer ikkje på det mest optimale for viltbestanden i den sammenheng. Det er fordi det er er kjøttet som er best på dei dyra..

 

Men veit ikkje om du misforsto meg, hvis det var meg du tiltenkte med utsagnet om kalvejeger/yngelfiskar.

Eg jakter ikkje primært på kalv, men det er det eg skyt, hvis det går i lag med kolle. Og det er fordi eg prioriterar at ikkje dyra skal ha unødvendig lidelse. Og det samme med utsagnet om tvungen skyting av kalv og fylle fryseren. Der trur eg du har lest litt feil gitt.. Det var omvendt, dei som IKKJE skyt kalv fordi dei vil ha fylle frysere..

 

Men hvis du meinar at folk skal prioritera 1.5 åringer fordi at det er resursmessig det beste kontra at ein skal skyte ein kalv, vel då veit eg ikkje heilt kor du vil avgårde ? Det er ikkje alle som kan velge å vrake i dyr. Det er alt etter kor ein jaktar og kva tid du har til å jakte det. Så det du meinar med at du ikkje forstår at folk kan skyte kalv med kolle, den der går eg ikkje heilt på.

For mitt sitt vedkommande, så skyt eg på første sjansen som byr seg. Vel å merke hvis eg jakter åleine. Om det blir kalv, kolle, ungdyr eller storbukk, speler ingen rolle så lenge du behandler dyret på ein ordentlig måte.

Å betale for et dyr som ein ikkje får skutt, det blir tull.

Link to comment
Share on other sites

Det blir mye ordkløyveri og litt misforståelser. Tror jeg får si mitt spørsmål (og min mening) kort slik:

 

Jeg forstår ikke hvorfor man skal være tvunget til å skyte hjortekalver. Det var det jeg mente som tema for denne tråden.

 

Jeg skyter kalver selv når jeg må og da spesielt hvis mora er død eller skal dø. Men de kalvene som har mor synes jeg det er tull at man skal være nødt for å skyte bare for at......???, la dem bli 1,5 år eller eldre.

 

Og for siste gang : dette har ingenting med fryseboksene mine å gjøre.

Link to comment
Share on other sites

Du blir da ikke tvunget til å skyte de stakkars kalvene. Ingen kan nekte deg å spare dem. Men det er bedre ressursutnyttelse å skyte dyrene som halvannetåringer, det er jeg enig i. Imidlertid er jaktbyråkrati en vekstnæring i likhet med annet byråkrati, og da må det produseres regler, restriksjoner og rundskriv for å forsvare stillingshjemlene. Da får man nøye detaljerte regler for hvilke dyr man skal skyte. Tidligere skjøt vi dyrene i den rekkefølgen vi fikk skuddsjanser, og det ga et representativt uttak av stammen, dette gjelder da der man ikke kan velge og vrake i dyr. De største bukkene er flinkest til å passe seg, så de fikk stort sett leve.

 

Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen på et stadig mer detaljregulert regime på jakten. Snart blir det vel som i fiskeriforvaltningen, med en byråkrat pr fisker...

Link to comment
Share on other sites

Imidlertid er jaktbyråkrati en vekstnæring i likhet med annet byråkrati, og da må det produseres regler, restriksjoner og rundskriv for å forsvare stillingshjemlene. Da får man nøye detaljerte regler for hvilke dyr man skal skyte.

 

Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen på et stadig mer detaljregulert regime på jakten. Snart blir det vel som i fiskeriforvaltningen, med en byråkrat pr fisker...

 

Ikke for å provosere, men dette er da direkte usant. Her hjemme har vi organisert oss i større vald og har utarbeidet bestandsplaner. Det er grunneiere som bestemmer hvilken avskytning vi skal ha. Overgangen til bestandsplaner har jo ført til mer lokal forvaltning og mindre byråkrati.

Link to comment
Share on other sites

Først: det gir ikke mening å diskutere avskytningsplaner uten å at man er enige om en målsetning; vil man ha større stamme, mindre stamme, sunnere/større dyr, etc. For å ta et ekstremt eksempel: hvis et grunneierlag ønsker å maksimere inntektene ved å selge eksklusiv jakt på store bukker, så kan f.eks noe som dette være et alternativ: 50% kalv, 30% ungdyr, 10% koller, 10% bukker, og ikke en eneste bukk eldre enn 1,5 år skal felles før den er "på topp" (minst 6-8 år). Disse tallene er ikke tatt helt ut av lufta, de er fra avskyting av en dåviltstamme i Sverige.

 

Men tilbake til mer normale avskytningsplaner. Som med det meste er det fordeler og ulemper med forskjellige måter å gjøre ting på, og du er her ute etter fordeler med kalveskyting. Jeg ser selvsagt poengene dine, men her er noen av fordelene:

 

1. Ressursutnyttelse: man får 25kg kjøtt uten at de omtrent har spist så mye som et gresstrå. Ja, selvsagt må mora spise mer for å produsere melka, men det er bare en brøkdel av det et ungdyr må spise i løpet av et år for å legge på seg 20kg til.

 

2. Kollene går normalt uten kalv ca. hvert femte år for å ta seg inn igjen, altså kan man i teorien skyte kalven fra kolla hvert femte år, og den vil allikevel produsere like mange ungdyr.

 

3. Koller som går uten kalv om vinteren produserer større kalver (dette er en påstand jeg selv tar med en klype salt)

 

4. Hvis man i stedet for å skyte kalver, skyter ungdyr, kan det bli et forholdsvis tøft uttak av ungdyr i en bestand.

Link to comment
Share on other sites

Nå er ikke jeg hjortejeger, men elgjeger. Slik jeg ser det er det akkurat samme sak. Der jeg jakter er det valgfritt ungdyr\kalv. Dette har resultert i at vi har unngått å skyte kalv de siste 4-5 årene. Kanskje har vi måtte drøye jakta ei helg ekstra, men det har aldri vært noe problem.

 

Hos nabolag\vald er det enkelte som klager over lite ungdyr, men da har de ofte skutt flere kalver i de forgående årene.

 

Jeg tror kalveskytingsfenomenet har noe med "skytedilla" å gjøre. Det er ofte stor prestisje å skyte flest mulig dyr, og da kan man jo ikke holde igjen på kalver. Vi leier elgterreng på treårs-kontrakter, men er heelt sikre på å få fornyet kontrakt ved hvert utløp. Da vet vi at vår forvaltning på vårt terreng kommer oss til gode i form av at vi til en hver tid har bra med ungdyr å jakte på.

 

Ankepunktet mitt i forhold til ungdyrsskyting er at det for unge og uerfarende jegere kan være vanskelig å bedømme hvor store hudyra er, og dermed må slippe forbi seg disse på grunn av usikker vekt. Ku\kolle.

Vi har ordninger slik at vi kan bytte kvoter frå år til år innenfor en treårs-periode, og da er det ikke så skummelt om ungdyret skulle vise seg å være gullkua.

Link to comment
Share on other sites

Det du skriver Stec er jo slik jeg mener det bør være, det er tydelig at enkelte kommuner har forvaltere som forstår endel. Vi får bare håpe at flere forstår at der er andre modeller enn det som står i skriften fra DN.

 

Jeg har selv drevet forvaltningen av hjort (og rådyr) i en liten kommune i mange år og vi tildeler bare hanndyr og frie dyr og overlater til jegerne og eierne å ta ansvar. Må også nevne at alle impliserte som ønsker det kan være med på tildelingsmøtet og får uttale seg, vi blir alltid enige og jeg har aldri opplevd sure miner.

 

Jeg tror at det med kalveskyting ofte er litt kjærkomment for enkelte forvaltere, det er så lett å slenge på en kalv eller to ekstra, det betyr liksom ingenting. På den måten blir det jo flere dyr å felle noe som kan være et mål for de som leier ut. Det dumme er at hvert dyr kun har et liv.

Link to comment
Share on other sites

Når denne diskusjonen først er i gang så kansje noen med god forvaltningsbakgrunn kan forklare en stakkers enfoldig sjel hvorfor det noen steder deles ut løyver på voksne hodyr uten at det gies løyve på kalv. (Selvfølgelig ingen frie dyr heller)

Dette fører selvfølgelig til at det går en morløs kalv igjen. Hvor er fornuften?

Link to comment
Share on other sites

Når denne diskusjonen først er i gang så kansje noen med god forvaltningsbakgrunn kan forklare en stakkers enfoldig sjel hvorfor det noen steder deles ut løyver på voksne hodyr uten at det gies løyve på kalv. (Selvfølgelig ingen frie dyr heller)

Dette fører selvfølgelig til at det går en morløs kalv igjen. Hvor er fornuften?

 

Den hjorteviltstammen hvor man ikke finner kalveløse hundyr kunne jeg tenkt meg å vite mer om... Antar at dette er en tildeling til et mindre jaktfelt innenfor et storvald, hvor man har tildelt et voksent hunndyr for å få totalkvota til å gå opp. Uansett vil ikke en slik tildeling være et frikort for å skyte kolla unna kalven.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har holdt meg litt unna denne diskusjonen, blant annet fordi jeg har vært oppe i samme diskusjon flere ganger på "moderforumet" :roll: Likevel synes jeg det er verdt å merke seg noen småting. Blant annet - det er neppe noen som nekte for at det sliter på hunndyra å gå med kalv, og det sliter mer på hunndyra å gå med kalv over vinteren enn å gå med kalv frem til høsten. I mitt lokalområde (elg) har vi en svært høy ungdyrandel, og ligger som regel godt over 60% på kalv, i noen tilfeller opp mot 70%. Dette er et resultat av de erfaringene vi har gjort oss de siste tiåra. Vi har E6 og jernbane gående gjennom storvaldet, og det er helt klart at ku med kalv er overrepresentert i trafikkulykker. Innenfor vårt storvald på 100.000 daa har vi vært oppe i 14 voksne kyr påkjørt i løpet av en vinter, samtlige gikk med kalv, samtlige kalver ble avlivet - og dette var de eneste elgene som ble påkjørt. Iflg erfaringene de resterende åra er ikke dette noen tilfeldighet, det er en trend.

 

Samtidig har vi en av de raskest reproduserende (om ikke den raskest reproduserende) elgstammen som er registrert. 2/3 av kvigene er kjønnsmodne, 1/3 av kvigene er parra. Vi har alltid hatt høye tall på kalv pr. ku og kalv pr. kalvku.

 

Jeg tror en gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å spare kalv til fordel (eller ulempe...) for ungdyr. Det sliter på holdet til kyrne og det sliter på vinterbeitet. Selv om en har et vinterbeite som tåler en ekstra beitebelastning, er det liten tvil om at reproduksjonen i stammen vil være bedre med en høyere avskytning av kalv, som igjen gjør hunndyra bedre rustet til å bære frem og fø opp neste års kalv(er). Et annet poeng er at det er lettere å få en riktig kjønnsfordeling i avskytninga med kalveskyting. Stort sett vil det være tilfeldig om det skytes hunn eller hann. Tildeles det halvannetåringer med 50-50 fordeling, vil avskytningsstatistikken ofte være 75-25 pga den faktoren som er nevnt tidligere, dvs at det er lettere å skille halvannetårige hanndyr fra voksne kontra hunndyr. Og litt av poenget her er at dersom det blir en skjev kjønnsfordeling på kalveskytinga er dette et tegn på en skjev kjønnsfordeling fra "naturens side", mens hvis en sparer disse kalvene til året etter og får en "jegerstyrt" skjevhet, kan en faktisk ende opp med å skyte flere halvannetårige hanndyr enn hunndyr, selv om det skulle være færre av dem i bestanden.

 

Men når alt kommer til alt bunner dette stort sett ut i hvordan en ønsker å jakte i forskjellige områder. Jeg skal være den første til å innrømme at kalveskyting ikke er spesielt oppløftende jaktmessig.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser hva du skriver Jibrag, men det gjelder jo elg og i et ganske annerledes område og klima enn i det det aller meste av hjorten lever og ikke minst med jernbane og E6. Mitt spørsrmål og min mening gjelder kystnære områder som nå for tiden ikke har nevneverdig med eller ingen snø, jernbanen er nær fraværende i det aller meste av området o.s.v.

 

Jeg har tro på at dine erfaringer på elgen lokalt stemmer ganske bra men er skeptisk til om det kan overføres til sørvestlandet m.fl. og hjort, her er der så mange ulikheter at en sammenligning er ganske umulig, og ikke minst så er det to vidt forskjellige arter.

 

Min hellige overbevisning er at ingen egentlig vet sikkert hvordan man best skal forvalte f.eks. hjorten og det er jo ganske umulig med så ulike leveområder den alene har rundt omkring i kongeriket.

Link to comment
Share on other sites

Min hellige overbevisning er at ingen egentlig vet sikkert hvordan man best skal forvalte f.eks. hjorten og det er jo ganske umulig med så ulike leveområder den alene har rundt omkring i kongeriket.

 

Nettopp derfor er det kanskje greit å være føre var?

Vi kan vel heller ikke vite med sikkerhet at det ikke kan komme en skikkelig snøvinter på vestlandet igjen?

Det er en kjent sak (i alle fall for meg) at kalver er mer utsatt for sykdom en eldre dyr. Videre er de mindre motstandsdyktige mot parasitter av ulike slag. Ved en eventuell sykdomsepidemi vil det være sannsynlig at dødeligheten er størst blant kalver. Sykdomsepidemier og parasitter vil muligens bli et økende problem ved midlere vintre og varmere klima. En avskytningsstrategi der vi nesten bare skyter ungdyr og voksne dyr blir da et sjansespill.

 

Jeg respekterer dine teorier om at skyting av ungdyr fremfor kalv er den beste forvaltningen, men å påstå at det ikke finnes fornuftige grunner til å skyte friske sunne kalver fra kolla,

og videre at alle gamle argumenter en avsannet, har jeg vondt for å akseptere.

 

Det blir videre litt merkelig når du sier at du er skeptisk til at Jibrags eksempel med elg, kan overføres til sørvestlandet m.fl. og hjort, da det er der så mange ulikheter at en sammenligning er ganske umulig, og ikke minst så er det to vidt forskjellige arter, når du selv sammenligner hjorteforvaltning med fiske jf.;

 

Regner med at disse kalveskytterne foran her også tar all fisken som yngel, det er en uting å la fisken vokse opp og ikke minst: de fleste fiskene dør beviselig meget unge, uhyre få blir store.
Link to comment
Share on other sites

Vet ikke hvor langt vi skal ta denne tråden, tydeligvis så er der ulike oppfatninger av dette temaet som ventet. Jeg har nå fått lirt av meg hva jeg mener er rett for områdene jeg kjenner.

 

Det jeg finner svært merkelig er hvorfor de som driver med oppdrett av hjort i Norge, slakter dyrene i oktober når de er ca. 1,5år, hvorfor gjør de det ? Jo fordi det er den beste resursutnyttelsen for dem, og de lever jo av dette, hadde det vært gunstigere å slakte når dyrene var kalv, ja så hadde de slaktet dem da. En oppdretter jeg snakket med var meget forundret når jeg fortalte om hvordan forvaltningen på vill hjort ble pålagt fra sentrale myndigheter.

 

Det med at jeg tok en spissformulering om fisk, eller en lignelse som det heter i den store boka, var nå for å si at der er endel likheter, men jeg vet at fisken vokser hele livet o.s.v.. Men man kan jo få enormt mange flere fisk om man tar dem som små og argumentene om dødelighet som små er jo lignende de mange bruker for å rettferdiggjøre kalveskyting på hjort.

 

Tror jeg stopper der.

Link to comment
Share on other sites

Det jeg finner svært merkelig er hvorfor de som driver med oppdrett av hjort i Norge, slakter dyrene i oktober når de er ca. 1,5år, hvorfor gjør de det ? Jo fordi det er den beste resursutnyttelsen for dem, og de lever jo av dette, hadde det vært gunstigere å slakte når dyrene var kalv, ja så hadde de slaktet dem da.

 

Det ligger en rapport om hjorteoppdrett på http://www.nilf.no der det sammenlignes ulike driftsopplegg, ett opplegg med slakting av kalv og ett opplegg med slakting av halvannetåringer. På den økonomiske biten kommer slakting av halvannetåringer best ut (pr. kolle) På den ressursøkonomiske sida (kg kjøtt pr FE) kommer kalveslakting best ut (pr kolle) Det antydes at man kan ha 30 koller ved fjorårsdyr-modellen, 38 koller ved kalvemodellen. Dvs på det samme ressursgrunnlaget kan man produsere mer kjøtt pr. kolle og ha flere koller med en kalvemodell kontra en fjorårsdyrmodell.

 

Videre bør man også vurdere hva hjorteoppdretterne gjør for å få et opplegg med slakting av halvannetåringer til å fungere. Utpå seinhøsten skilles kalvene bort fra kollene, slik at kollene skal komme i bedre hold og produsere flere kalver i snitt på våren (det regnes en kalvingsprosent på 0,97).

 

Jeg er fortsatt overbevist om at å konsekvent la kalvene gå over vinteren, er en dårlig ressursutnytting. Det sliter på vinterbeitet og det sliter på kollene. En må redusere den reproduserende bestanden (antall koller) og får en reproduserende bestand i dårligere hold, med lavere kalvingsprosent.

 

Det med at jeg tok en spissformulering om fisk, eller en lignelse som det heter i den store boka, var nå for å si at der er endel likheter, men jeg vet at fisken vokser hele livet o.s.v.. Men man kan jo få enormt mange flere fisk om man tar dem som små og argumentene om dødelighet som små er jo lignende de mange bruker for å rettferdiggjøre kalveskyting på hjort.

 

Ang. fiskeforvaltning er det kanskje også verdt å huske hvilke tiltak man setter inn i såkalte "tusenbrødrevann", dvs utfisking av småfisk for å få størrelse på fisken.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg er fortsatt overbevist om at å konsekvent la kalvene gå over vinteren, er en dårlig ressursutnytting. Det sliter på vinterbeitet og det sliter på kollene. En må redusere den reproduserende bestanden (antall koller) og får en reproduserende bestand i dårligere hold, med lavere kalvingsprosent.

 

Om det sliter på vinterbeitet, er jo det kun et problem om det er for lite beite?

Hva mener du med at det "sliter på kollene" å ha kalven med gjennom vinteren?

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg er fortsatt overbevist om at å konsekvent la kalvene gå over vinteren, er en dårlig ressursutnytting. Det sliter på vinterbeitet og det sliter på kollene. En må redusere den reproduserende bestanden (antall koller) og får en reproduserende bestand i dårligere hold, med lavere kalvingsprosent.

 

Om det sliter på vinterbeitet, er jo det kun et problem om det er for lite beite?

Hva mener du med at det "sliter på kollene" å ha kalven med gjennom vinteren?

 

Ja, du har selvsagt rett - hvis ikke vinterbeitet er en begrensende faktor i det aktuelle området, kan en selvsagt utnytte den "uutnyttede" andelen ved å la kalvene gå over vinteren. Eller man kan skyte en høy andel kalv, øke antall koller, og dermed få en høyere reproduserende bestand. Hjortevilt som går med kalv om vinteren er generelt sett i dårligere hold på vårparten enn hjortevilt som mister kalven om høsten (eller som går tom året før), noe som gir seg utslag bl.a i lavere kalvingsrate. Dette vil selvsagt også variere med hvor godt vinterbeite en har.

Link to comment
Share on other sites

 

Ja, du har selvsagt rett - hvis ikke vinterbeitet er en begrensende faktor i det aktuelle området, kan en selvsagt utnytte den "uutnyttede" andelen ved å la kalvene gå over vinteren. Eller man kan skyte en høy andel kalv, øke antall koller, og dermed få en høyere reproduserende bestand. Hjortevilt som går med kalv om vinteren er generelt sett i dårligere hold på vårparten enn hjortevilt som mister kalven om høsten (eller som går tom året før), noe som gir seg utslag bl.a i lavere kalvingsrate. Dette vil selvsagt også variere med hvor godt vinterbeite en har.

 

OK, så med andre ord er du enig i at med rikelig vinterbeite går det helt greit. Kalveve har nok mat, og kollene blir heller ikke i dårligere stand selv om de har kalv.

Da er det mitt soleklare valg å gjøre det slik. Jeg er nemlig overbevist at dette vil stresse kollene vesentlig mindre, enn om de skal miste avkommet hvert eneste år.

Link to comment
Share on other sites

OK, så med andre ord er du enig i at med rikelig vinterbeite går det helt greit. Kalveve har nok mat, og kollene blir heller ikke i dårligere stand selv om de har kalv.

Da er det mitt soleklare valg å gjøre det slik. Jeg er nemlig overbevist at dette vil stresse kollene vesentlig mindre, enn om de skal miste avkommet hvert eneste år.

 

Nja, jeg er fortsatt overbevist om at det beste for reproduksjonstakten i bestanden er å plukke ut et stort antall kalv hver høst - og at kollene vil være i bedre kondisjon om våren dersom de går uten kalv, enn om de går med kalv. Selv om det selvsagt vil ha mindre å si i et område med rikelig vinterbeite enn i et område med mangelfullt vinterbeite.

 

Men, som jeg har nevnt tidligere... Hvilke valg en vil gjøre handler like mye om hvordan en ønsker å forvalte hjorten. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er _feil_ å spare kalv, og skyte fjorårsdyr. Jeg sier at man bør være klar over at dette krever en del mer vinterbeite, og at det sannsynligvis fører til en lavere kalveproduksjon. Om man i det enkelte forvaltningsområde ønsker å ta det valget likevel, og skyte en del mindre antall dyr, muligens redusere antall koller en del, og heller jakte på fjorårsdyr enn kalver, så synes jeg det skal være opp til hvert enkelt forvaltningsområde.

Link to comment
Share on other sites

Nå skal ikke jeg blande meg for mye inn blant ekspertisen her (C.E.A har vel skutt mer hjort enn jeg har avfyrt skudd :mrgreen: )

 

Jeg er helt enig med CEA og Fossdal her, men når jeg har lagt å tenkt litt på denne saken er det ett problem jeg sitter igjen med. Det er at om vi ikke skyter kalv, så vil vi vel få overrepresentasjon av koller, der jeg jakter var det lite bukk, (Mer siste 2 år) men enormt mye koller med kalv. om vi ikke får skyte kalv, da får vi da mest sannsynlig ikke skyte mange koller heller?

Men samtidig i området jeg jakter er det svært mye skrapdyr, så da bør vi vel konsentrere oss med å ta de, og la de fine produksjonsdyra med kalv gå.

Link to comment
Share on other sites

Per-S tok opp en sak som ikke er kommentert av noen så langt i debatten.

Jeg har stilt meg samme spørsmålet som han stiller mange ganger, hvorfor tildeles det løye på enkelt hunndyr ( hind). Alle som har jaktet en stund vet at de aller fleste voksne hinder har kalv.

Dette resulterer i at der blir relativt mange ensomme kalver i terrenget. Disse kalvene blir gående alene og uten nødvendig opplæring gjennom vinteren, noe som kan resultere i at de ikke oppsøker de optimale beite i områdene. Er det disse kalvene som ender opp som det vi kaller SRAPDYR. :?:

Jeg hadde foretrukket at det ble utdelt løyve på Hind med kalv, dersom kalv skal skytes.

Ellers vil jeg legge jakt trykket på 1 ½ gamle dyr fremfor å skyte kalver. Skyter vi 1 1/2 gamle dyr fremfor voksen hind så unngår vi kalver som går alene gjennom vinteren. Og muligens reduserer vi og mengden skrap dyr.

Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde ikke tenkt å skrive noe mer på denne tråden, men når jeg ser at andre fra sørvestlandet stort sett har samme oppfatning av dette som meg så får jeg ta et par linjer til.

 

Som en spissformulering (enkelte tar alt bokstavlig) så kan man nesten beskrive hjortens leveområder i Norge som alt fra Skottland til indre Sibir og da sier der seg selv at den har ulike kår på Karmøy og i indre Trøndelag. Når kalveskyting stort sett har vært pålagt p.g.a. strenge snøfulle vintre , ja så kjenner ikke vi her sør langs kysten oss igjen.

Der kan nok oppstå bestandtetthet her sør som gjør det nødvendig å skyte noe kalv, det er når stammen i et større område har nådd maksimum at det området tåler. Pr idag så er der få eller ingen slike områder som jeg kjenner til. Det kan se ut til at deler av Kvinnherad nærmer seg noe slik også Skånevikstranda i Etne.

Et annet problem, som aldri blir nevnt, er områder mellom kjeneområdene som nesten er tomme for hjort selvom de bare ligger en km fra områder med stor tetthet. I et slikt område bør man "forvalte" ganske anneledes en i kjerneområdet om man ønsker at hjorten skal øke der.

 

Tilslutt så må jeg avsanne det Solheimen skriver om hvor mange hjort jeg har felt, der har nå falt 2-3 i snart en mannsalder, men jeg liker heller å snakke om alle jeg har latt gå og det er veldig mange

Link to comment
Share on other sites

 

Tilslutt så må jeg avsanne det Solheimen skriver om hvor mange hjort jeg har felt, der har nå falt 2-3 i snart en mannsalder, men jeg liker heller å snakke om alle jeg har latt gå og det er veldig mange

 

Du glemte vel noen nuller nå :shock::wink:

Link to comment
Share on other sites

Når denne diskusjonen først er i gang så kansje noen med god forvaltningsbakgrunn kan forklare en stakkers enfoldig sjel hvorfor det noen steder deles ut løyver på voksne hodyr uten at det gies løyve på kalv. (Selvfølgelig ingen frie dyr heller)

Dette fører selvfølgelig til at det går en morløs kalv igjen. Hvor er fornuften?

 

Ja og dette blir vel etter det jeg har hørt også gjort hos statskog i Bergensområdet :cry:

Link to comment
Share on other sites

Har no lest gjennom tråden. Bra tråd! Har forholdsvis mykje på hjertet ang denne saken, skal prøve å begrense meg.

 

Først og fremst er det umogeleg å seie noke felles som skal gjelde for alle områder ang dette med avskytningmodell. Til det er variasjonane for store i Noreg, som andre har påpeika.

Vinterbeite er nevnt, og det er veldig viktig. Som andre har nevnt, dersom vinterbeite ikkje er begrensande faktor, vil det sannsynligvis lønne seg å skyte hjorten som ungdyr. Dersom vinterbeitet begrenser bestanden, lønner det seg truleg å skyte ein stor andel kalv.

Kalvane har, i lag med gamle dyr, den høgaste dødsraten i ein bestand. Både med tanke på eventuell predasjon, matmangel, klima og sjukdom. Det dårlegaste utnytta kjøtet er det som dauar og råtnar i skogen. Sånn sett er det å skyte ein kalv, 25 relativt sikre kilo med kjøt.

 

Når vi er inne på "sikkerhet" er det veldig greit å skyte kalv, eller eventuelt par med kolle og kalv. Ein veit kva ein har med å gjere; kalv og voksen kolle. Risiko for feilskyting med hensyn på kvote, og med hensyn på eventuelle kalvar som blir gåande igjen, er so godt som eliminert. Sjølv uerfarne jegerar kjenner igjen kolle med kalv.

 

Den store fordelen med kalveskyting, er at ein gjer veldig lite feil. Det er ein veldig trygg modell, som ikkje kan slå so altfor feil, utover det at ein i ein del områder ikkje utnytter kjøtpotensialet fullt ut, dersom det er eit mål. Passar meget godt inn i "føre var" prinsippet som er politisk vedtatt at skal ligge i grunn for alle spørsmål som har med utnytting av naturressursar å gjere.

 

Samanlikning med oppdrettshjort blir etter mi meining veldig vagt. I ei hjortehegn har ein kontroll på dyra gjennom vinteren, og ein maniuplerer alle dei faktorane som påverkar ei naturleg bestand.

 

Personleg har eg trua på å "skyte gjennom stammen", altso tilsrebe eit jamnt utak over alle kategoriar. Dersom ein greier å bli einige med nokre naboar og dannar eit storvald, kan ein bestemme mykje av dette sjølv. I storvaldet eg jaktar mest i, har vi nettopp ein slik modell som mange her etterlyser, der minst 60% av løyva er i felleskategorien kalv/ungdyr. Både storvaldstruktur og denne løyvemodellen er etter ønske og råd frå forvaltninga.

 

Uansett so er dette eit vanskeleg spørsmål, som det ikkje finnast noko fasitsvar på. Dersom ein ikkje føler at ein har ei avskytning som passer bestanden, gå i dialog med forvaltningsmyndigheiter. Jobb med dei, i staden for å sette seg på bakbeina og jobbe mot dei, som mange har ein tendens til (siste var ei generell bemerking, og ikkje adressert til nokon av mine med-debattantar).

 

PS:

Det å påstå at forvalninga med vilje lagar unødvendig mykje byråkrati for å sikre einge stillingar er fullstendig lavmål. Greit nok å vere ueinig med vedtak etc, men du skal ha ganske greie bevis å komme med dersom du skal beskylde ei heil yrkesgruppe for å bevisst jukse og maniuplere. Folk som er so opptatt av eiga vinning tar ikkje 5-9 års utdanning med studielån etc, godt vitande om at dei utdanner seg til middels betalte jobbar i offentleg sektor. Kan love deg at brennande interresse for fagfeltet er felles for stort sett alle som tar denne typen utdanning.

Link to comment
Share on other sites

Mange interresante og tankevekkende synspunkt her.

De gangene jeg har jaktet hjort, har jeg egentlig ikke tenkt så mye på slike forhold, men tatt det vi har fått løyve på.

Nå i godt voksen alder, har jeg igjen klart å klore til meg et lite hjortevald med 2 til 3 dyr.

Hvilke dyr jeg får vet jeg sannsynligvis ikke før i August ifølge grunneier, så dette kan bli spennende.

 

Som mangeårig elgjeger både på statsvald og privatvald, har vi stort sett tatt tildelt kalv på statsvald, men latt den gå på privatvald ( spare på kapitalen).

Her har holdningen vært at på ungdyrskvoten (kalv / halvannetåring) skytes kun halvannetåring.

 

Det vi har sett de siste to år, er at bamsefar sannsynligvis har tatt kalvene for oss ( godt hjulpet av E6 og Nordlandsbanen) slik at halvannetåringer er blitt nesten fraværende, men dette gjelder som sagt elg.

 

Uansett, det skal bli spennende med eget hjortevald igjen, og så får vi se hva uttaket blir basert på tildelingen.

Jeg skal betale fast pris på forskudd pr dyr, og prisen er for tiden lik om det er kalv eller storbukk.

Får jeg da eks. kalv og fridyr og lar kalven gå, vil fridyret bli ganske så dyrt for meg.

 

Valdet er lite og dyr trekker, så den kalven jeg sparer med tanke på neste år, blir like gjerne skutt av naboene.

Ikke helt enkelt å kultivere når andre kanskje er oppe i matskåla og forsyner seg... :roll:

Men det skal bli artig å prøve da jeg får leie dette valdet på lang tid.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 year later...

Jeg har gjort mitt standpunkt om dette klart i den andre tråden, men kan godt gjenta det her :wink:

 

Jeg tror at vi er avhengig av å skyte kalver. Jeg mener mye kan gå galt om vi ikke har fokus på dette. Jeg ser at jeg er på linje med Vestlandsjeger, Capricaeli og Jbrag i dette spørsmålet, og jeg har faktisk vanskelig for å fatte at ikke erfarne folk som C.E.A og ser det samme, men ,men :wink:

Registrerer at han sier han har talet Langvatn midt i mot fra dag en... kan ikke se at det burde være noe mål i seg selv.. Om vi alle skulle overse hva disse miljøene forteller oss, ja da ville vi drevet "forvaltning på steinalder nivå" sitat Tor Punsvik :wink:

Mulig jeg ble litt for frekk her.. Snart Fræddan vettu :wink:

 

Hadde videre vært fint om noen kunne ramse opp alle de negative sidene ved å skyte kalv. Kanskje jeg blir omvendt :?:

Link to comment
Share on other sites

Denne tråden er jo moldgammel men siden jeg blir nevnt i innlegget over så må jeg bare si at jeg gjerne kan skyte kalv i enkelte situasjoner spesielt morløse. Men å skyte kalv bare for å skyte kalv, vedtatt av noen politikkere i en viltnemd eller lignende kan jeg mange ganger ikke forstå. Spesielt på beste vestkant (Sør-Vestlandet) hvor der aldri er nevneverdig med snø og veldrevet innmark er grønn selv i mars. Når de begynte med rettet avskyting og ikke minst pålagt kalveskyting tidlig på 80tallet var jo argumentet at så mange kalver døde om vinteren, jo morløse kalver kan dø men de som går med mora har veldig høy overlevelse, sikkert mange og 90%. Det er noe helt annet i indre Sogn hvor vinteren kan være ganske tøff og selv kalver med mor kan bukke under. Når jeg har skrevet om kalveskyting så har jeg alltid ment områder på mine hjemtrakter i ytre strøk.

Argumentene har også vært at bonden slakter lammene første høsten fordi det gir best økonomi, til det er å si at en hjortekalv dobler oftest vekta fra kalvestadiet til sin andre høst mens et lam gir lavere pris som fjorlam og øker vekta med ca.40-50%.

Det jeg har nevnt over her er ting jeg har diskutert med både Langvatn og andre forskere og de bruker å være på linje med meg etter litt diskusjon.

Jeg tror jeg nevnte en avskytningsplan jeg laget og fikk godkjent, på en annen tråd, i den står det bl.a. : kalv skal utgjøre minst 66% av felte voksne hunndyr Tar man bare ut litt bukk og noen ungdyr behøver man ikke å skyte kalv.

 

Noe annet jeg har nevnt før er: hva med en stor andel voksne bukker på er marginalt vinterbeite, de vil nok fortrenge mange små og svake dyr fra matfatet når det kniper som verst i mars. Hva med disse små/skrapdyrene? Husk også at skutte bukkekalver aldri kan bli fine spissbukker eller storbukker, de dør bare en gang.

Fram til 1964 var forbudt å skyter årskalv og selv da måtte man ha særskilt tillatelse fra viltnemda for å skyte kalv

Link to comment
Share on other sites

Nå er ikke jeg hjortejeger, men elgjeger. Slik jeg ser det er det akkurat samme sak. Der jeg jakter er det valgfritt ungdyr\kalv. Dette har resultert i at vi har unngått å skyte kalv de siste 4-5 årene. Kanskje har vi måtte drøye jakta ei helg ekstra, men det har aldri vært noe problem.

I vårt storvald har vi i den siste treårsplanen satset på å ta ut ungdyr i stedet for kalv for å "prøve få opp elgstammen" litt. I vårt "vald" i storvaldet ser det ut til å være et kjærneområde for elg, og vi tar ut 1.5 års dyr i stedet for kalv. Dette ser ut til å fungere bra så langt. Elgkyrne som får beholde kalvene holder seg i vårt område, de kalver på tilnærmet samme sted hvert år og produserer stort sett tvillinger :shock: .Vår teori var bla at når en skyter kalven fra kua hvert år, ja så leter muligens kua etter et tryggere område for kalven etter hvert- og borte er den. I nærområde har jeg nå flere elgkyr som jeg "nærmest" kjenner personlig :wink: Muligens tilfeldig, men det er ihvertfall ikke lenger problemer med å finne 1.5 års dyr å ta ut. :wink: Økonomisk er kjøttvekta 2-3 ganger større enn for kalv, jaktmessig gir det meg personlig mye mye mere.......Når det gjelder hjort skyter vi kalv etter normal avskytingsplan, hjort er nærmest sett på som skadedyr her på Nordmøre :?

Link to comment
Share on other sites

Hvis jeg forstår C.E.A rett synes han det er unødvendig og "måtte" skyte kalver fremfor ungdyr, hvis det allikevell er rikelig tilgang på og felle ungdyr :?:

Hvis det er det han mener, må jeg si meg helt enig.

Ungdyr er ofte de dyrene som trekker ut fra ommråder med overproduksjon av hjort, og er i mine øyne de dyrene som er mest egnet å felle. Selv om en spissbukk er en potensiell 12 tagger, må allikevell spisbukken først ha vært kalv for å kunne bli en 12 tagger :?

Personlig har jeg ikke noe problem med og skyte en kalv i ny og ne, hvis tilgangen på ungdyr enkelte år er begrenset. Morlause kalver derimot blir felt uannsett.

Når jeg ser ut vinduet er plenen grønn og kalenderen viser 11 des. Vinteren er ikke noe problem for hjorten lenger.

Ellers raser debatten om hjortestammen virkelig er så stor som mangen hevder. Noen plasser er den nokk for stor, andre plasser er bestanden kraftig redusert, hvis jakttrykket fortsetter noen år til i disse områdene er bestanden lik som på 80tallet.

Ellers hører jeg like mye på erfarene inntreserte jegere som på forskere.

Jaktet på Hardangervidda i mangen år når forskerene hevdet at bestanden var på rundt 15 000 rein. Det ble delt ut og solgt 12 000 fellingsløyver med en fri kalv per løyve. Jegere hevdet at dette måtte være feil, men forskerene nektet.

Til slutt ble bestanden telt med fly om vinteren, og resultatet var 4200 telte rein :shock:

Link to comment
Share on other sites

Eg trur ikkje Norsk Hjortesenter (i alle fall per i dag) har nokon innvendingar mot kalveskyting på nokon måte.

 

Eg trur heller ikkje jurbetennelse ved fråfall av kalven er noko nemneverdig problem. Dette er dyr som gjennom nokre tusen år er tilpassa det å miste kalv i ny og ned.

 

Ei årsak til at det blir tildelt ein relativt høg andel kalv mange stader, er at kommunane ikkje kan tildele ungdyrløyver. Dei kan tildele enten som kalv, hodyr og hanndyr, eller som kalv, hanndyr og frie dyr. (Jf Forskrift om forvalting av hjortevilt og bever §15).

Skal kommunen sikre at ein viss andel av uttaket skjer på yngre dyr, må kvoten tildelast som kalv. Kvifor forskrifta er so hol i hauet er venskeleg å seie, men det er no eingong sånn per i dag. Årsaka er vel at det vert lagt opp til minst mogeleg detaljstyring frå kommunalt hald, men i denne samanhengen trur eg det verkar mot si hensikt.

Dei som får tildelt løyva etter §14, kan sjølv styre avskytinga i sterk grad, og det er ikkje noko vanskeleg å lage planar med liten kalveandel, der ein legg trykket på ungdyr.

Link to comment
Share on other sites

§15 er bare ett alternativ til §14 og der står det:

Kommunene skal stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging.

 

Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn.

 

Så ved hjelp av denne paragrafen kan de godt dele opp i kalv,ungdyr og eldre hann og hun-dyr.

 

Edit: Så for seint at Vestlandsjeger allerede hadde skriv det. :oops:

Link to comment
Share on other sites

Svaret er veldig enkelt... vi er altfor dårlig i å skyte smaldyr/kvige (hjort/elg).

 

En typisk kjønnsfordeling/skeiv skyting for hjort: kalv 50/50 - ungdyr 70/30 - voksne 55/45.

I tillegg blir ofte spissbukkene med de største geviret/stengene skutt og de med fingersmå stenger mellom ørene får gå. Derfor opplever noen å skyte spissbukker som faktisk er 2-2,5 åringer. M.a.o ett flott arvemateriale som får leve videre ...

 

Hadde vi vært flinkere med avskyting av 1,5 åringer så kunne vi kuttet ut kalvskyting. Den dagen kommer aldri. Det er for mange situasjoner med store kalver vs små ungdyr eller store ungdyr vs små 2,5 åringer.

 

Ser forøvrig at noen har nevnt dette tidligere.

Link to comment
Share on other sites

I tillegg blir ofte spissbukkene med de største geviret/stengene skutt og de med fingersmå stenger mellom ørene får gå. Derfor opplever noen å skyte spissbukker som faktisk er 2-2,5 åringer. M.a.o ett flott arvemateriale som får leve videre ...

 

Har aldri hørt at det er noe spesiel stas og skyte den piggbukken med størst pigger.

Jeg har skutt 5 piggbukker i år med både små og store pigger, og jeg kan aldri tenke meg at noen bevist jakter på de med de største piggene.

Om en 2.5 åring som fremdeles bare har pigger er flott arvematriale, er jeg heller ikke helt sikker på.

Link to comment
Share on other sites

Det som kan forekomme, er at det er lettare å skyte dei spissbukkane med lange stenger. For ein ser med ein gong kva slags dyr dette er. Har den derimot berre nokre små "nygler" er det ikkje sikkert ein ser dei ein gong. Og har ein då ikkje løyve på hodyr, lar ein denne "kolla" gå...

Eventuelt renner skotsjansen ut i sanden, fordi ein må vente ut situasjonen litt for å vere sikker på at "kolla" ikkje har kalv.

Link to comment
Share on other sites

Godt poeng VestlandsJeger.

 

I tillegg er det her hvor jeg jakter tillatt å skyte kalv istedet for spissbukk/fjorskolle.

I områder hvor dyra trekker mye, kan det i perioder være lite ungdyr, men det slenger nesten bestandig ei kolle eller to med kalven og kanskje fjorskolla på slep.

Denne "treenigheten" er ihvertfall vanlig her.

Har en spissbukk på kvoten, men ingen på valdet, blir det derfor lett å skyte kalv når anledningen byr seg/tida er i ferd med å renne ut.

 

Det er heller ikke alle vald som har flere titalls dyr beitende på bøen hver kveld, eller gode lier hvor en kan postere i overhøyde og ha god kontroll på trekkrutene oppover lia.

 

Kunne en som ved elgjakt på statsvald heller ha hatt ungdyr (1,5 åring) på kvoten istedet for definert spissbukk/fjorskolle, ville muligheten til å ta et slikt øke, og kalven fikk gå til neste år.

Det er også nevnt at koller som får kalven bortskutt hvert år kan sky området...jeg vet ikke om det er tilfelle, men tanken er interessant.

For min del ville jeg heller ha fritt ungdyr på kvoten enn kalv.

Link to comment
Share on other sites

I terrenget hvor vi jakter har det tradisjonelt sjelden vært skutt kalver som går sammen med koller, vi har derfor i vårt terreng en høy andel med store koller med kalver + store mengder med fjorsdyr, men relativt lite voksne bukker. Vi har etter at forvaltingsplanen som følge av storvaldinndeling fått tildelt faste kvoter på kalv, kolle 1,5 år, bukk 1,5 år og eldre hann og hodyr. Dette har medført at vi i de senere år har felt endel kalver og eldre koller.

 

Vi har valgt å spare store koller og deres avkom, og heller skyte små kalver med mindre koller. Dette er vår måte å spare de store produksjonsdyra og avkommet deres, det er jo tross alt vårt jaktfelt vi prøver å forvalte. Det som er et problem for oss er at det ikke er lov iflg storvaldet å felle 1,5 års kolle/ bukk istede for eldre kolle/ bukk, noe som virker helt meningsløst for meg, mens det her som eller er lov å felle kalv istede for alle andre løyvene.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...