gundog

Trappermann: Dette er vurdert for flere år siden, i tidligere nevnte NINA- prosjekt. 202 Outback: Småviltjakt er ingen menneskerett. Det er heller ikke hjortejakt. Poenget er å få til smidige og gode løsninger basert på kunnskap. Problemet er ikke stort! Hvor langt løper en hjort/elg som blir støkket av en fuglehund, bærplukker, ekstremnaturist eller andre som av en eller annen grunn bruker utmarka? Har selv jaktet hjortevilt i områder med mye småviltjakt, og har aldri sett på dette som noe problem.

Det blir spennede å se om det følger "pæng" med i kjølvannet av dette da? Synes det er mye bra i dette forliket slik det ser ut nå. Men blir spennende å se hva slags handlingrom de ulike rovviltnemdene får i realiteten. Synes videre det er på høy tid at det har gått opp et lys for våre politikere i forhold til bestandsdynamikk hos bjørn, og at det nå åpnes for å ta ut en større del av hanndyroverskuddet i kanten av utbredelsesområde. Mener videre at det burde vært sakt noe om hvordan man skal effektivisere lisensjakta på jerv. Det blir nevnt at man skal kunne bruke scooter under skadefelling, men så vidt jeg forstår skal man ikke løsne på dette regelverket i forhold til en mer effektiv lisensjakt. Tenker på person og godstransport i forhold til åtejakt og tilsyn med feller.

Mangas: De som ikke synes lengre jakttid er rett, eller av andre grunner (Eks 1,5 m snø) har jo rett til å la vær å jakte..

Dagl: Ja det skulle bare mangle Før forrige runde med jakttidsrevisjoner gjennomførte NINA et prosjekt som skulle se på effekten av utvida jakttid på både elg og hjort. Dette ble gjort i utvalgte forsøkskommuner på både sør, øst og vestland. Prosjektet skulle se på: 1. Ble det med lengre jakttid lettere å drive en god hjorteviltforvaltning. 2. Gikk lengre jakttid utover andres bruk av utmarka (Les: Turgåing, småviltjakt, bærplukking m.m) og 3. Ble det lettere for grunneiere å drive næring med basis i elg og hjort. Konklusjonen var klar: nr 1 og 2 gikk klart i favør av lengre jakttid mens nr 3. ikke lot seg måle med grunnlag i for kort forsøksperiode. Det var mange rapporter om at utvida jakttid reduserte konfliktnivået rundt spørsmål 2, og dette er noe vi kan ta med oss og i denne runden med utvidelse.

Jeg gjorde det Den problemartikken vil man ha hele jakta, og er etter mitt syn noe vi må leve med. Hjorte koller er svært sjelden sterile, og store koller ( ja store hjort av alle kategorier) har jo bevist at de kan bli store, enten ved hjelp av gener, miljø eller begge. Og kan derfor være fornuftig å sende videre i systemet. Likevel mener jeg at hjorteforvaltning på individnivå ville blitt veldig vanskelig.

Takk for den Nils Ole Joar: Dette har igjen med kvoter og gjøre.IKKE MED JAKTTID! Har du kolla på kvota, kan du skyte den, om ikke, må du la vær.

Jeg er uenig med deg Linduvarri både med tanke på at man er makelig om man liker å skyte mye hjort, og at man ønsker lengre jakttid. Til dette med frykten for at vi skal skyte for mye, vil jeg si dette: Det har blitt forsøkt i mange år å stabiliserer eller redusere hjortebestandene på vestlandet, uten å ha lykkes. Det betyr at dette er vanskeligere enn man tror. Lokalt kan hjortemengde svinge veldig, men i det store og hele vil jeg påstå at det er krevende å stoppe veksten i en hjortebestand. i tillegg bør det gjøres på en fornuftig måte. Og da mener jeg at lengre jakttid og mulighet for fri kalvekvote er kjempegode virkemiddel til å få til dette. Det er viktig at vi ikke ser oss blind på svært lokale utviklingstrekk mtp hjortemengde, og da er bestandsplaner som dekker store områder tingen. Langsiktighet, fortusigbarhet og kunnskapsgrunnlag er viktige parameter i forhold til å drive en god hjorteviltforvaltning. jeg mener at vi er i ferd med å få dette til, og jeg ser fram til interessante år i hjorteforvaltningen om disse endringene blir vedtatt. Norge har i dag mye kortere jakttid enn andre land som og forvalter Cervus Elaphus, og det er på høy tid at vi følger etter. Dette både med tanke på en fornuftig forvaltning og at flere kan få en del av kaka (Les: sommerbeiter- og tildlige trekk) og at grunnlaget for å drive både næring og god hjorteforvaltning øker med lengre jakttid. Men: Forvaltning av hjort uten kunnskapsgrunnlag og gode bestandsplaner, uansett lenge på jakttid er ikke bra!

Dette er jo bare "fjas" Mangas. Det er ikke jakttida som skal styre uttaket, men kvotene og sammensettingen av disse. Det har ennå ikke blitt skutt for mye hjort i Norge ( i alle fall ikke i nyere tid) For makelige jegere.... Hm..... mulig vi har ulik def av makelig? Vil jo tror at lang jakttid er å foretrekke om man liker å jakte. Om man derimot bare liker "litt" å jakte kan jeg forstå at man ikke trenger lengre jakttid

Vest: Jeg tror du har et godt poeng. Hunder blir ofte ikke brukt nok. Det finnes mange gode hunder som er gode til å spore, men som du og nevner er det noen ettersøk som krever mer enn en god sporhund og god jeger. For min egen del kan jeg si at jeg har har hatt igjen for å trene annet enn utlagte blodspor. Har sporet mye hare, rev og litt mus med min labrador. Jeg mener selv jeg har fått igjen for dette. "komandoen" spor tror jeg blir oppfattet på samme måte som for eksempel "sitt". DVS hun skal spore når hun sporer uansett hva det er hun sporer og uansett hvor, når og hvor lenge hun sitter. Dette blir vel egentlig mye likt ID- sporing. Dette har slått positivt ut i vår når vi har stilt på blodsporprøver, og fra å være en hund som gikk litt vidt i sporet har hun nå i år blitt mye mer nøye.. Men, sporing er ikke nok alltid. Høy oppklaringsprosent har med mye mer å gjøre: Godt samarbeid med den mennesklige delen av ekvipasjen, god jaktforståelse, utenforliggende ting som postmannskap om man har en hund som bare sporer og i mange tilfeller er det ikke nok med en hund som bare sporer. Dansker og svensker bruker mer og mer " Hets- hunder" som både sporer og legger ned viltet. Dette er med på å gi disse betydelig høyere funnprosent enn vi i norge. Jeg mener derfor at mye er bra, men mye kan bli bedre. Og vi må ikke slå oss til ro med noe som bare er "halvgodt". Dødskutt vilt finner de fleste!

Jeg vil jo og understreke at skulle det bli jakt fra 01.09.2012 så betyr ikke dette at alle må jakte. det er fritt frem for alle som vil til å jakte kråke eller noe annet en jaktsjel måtte annamme i stede for hjort.

Ja det får du gjere Linduvarri Eg skal sende deg bilete av ein flott nyskote hjortekalv den 01.09.2012 om du sender meg bilete av største kråka di

Då foreslår eg Linduvarri at du skyt kråke og liknande frå 01.09 til 10.09 medan eg og andre kosar oss med god hjortejakt.... Eg meiner at dette er eit godt tiltak som rett nok kjem nokre år for seint. Merkeprosjekta vi har drive dei siste åra konkludera med at trekka startar tidleg og i all hovudsak er ferdige i starten av oktober. Dette tyder at at dei som har hjort på sommarbeite, etter dagens ordning, ikkje får noken del av kaka. Og det er ikkje rett. Det verkar egoistisk på meg å ikkje unne slike grunneigarar ein større del av "kaka" enn dei får etter dagens ordning. Det er ikkje gode biologiske argument mot jakt frå og med 01.09, og er ein redde for at vi skyt for mykje så må dette regulerast av bestandsplanar og kommunal tildeling, ikkje av jakttida. Til det C.E.A har referert til tidlegare om at det før ikkje var tillete å skyte kalvar, betyr ikkje at dette var ein god regel. For min del er det både økonomisk og etisk forsvarleg å skyte mykje kalv. På denne måten legg vi oss på same lest som naturen sjølv ligg, ved å beskatte aldersgruppa med størst naturleg dødlegheit. Eg ynskjer difor utvida jakttid på hjort velkommen! Og for den del... at nokon ikkje skyt kalv for det dei ikkje liker det, ja det bryr meg midt i tomhylsa

Mab kan vel si mye om omtalte test, og jeg er enig med dem som sier at det finnes svakheter med den. Etter min erfaring ligger oppklaringsprosenten i en gjennomsnitts vestlands kommune på mellom 30 og 50 % noe som beviser at mange av hundene (ekvipasjene) gjør en god jobb. Jeg tenker likevel at det er rom for forbedringer. Samenlikner vi oss med ettesøksmiljøer i andre deler av fennoskandia ligger vi langt under i funnprosent. Jeg tror mye av dette bunner i erfaring og god mengdetrening. Det krever ganske mye for å bli en god ekvipasje, og jeg våger den påstanden at mange ekvipasjer har for få oppdrag. I en tenkt kommune med 500 tildelte hjort kan det være et ettersøkslag på 3-9 ekvipasjer. Det er en plass mellom 20 og 40 ettersøk (private og kommunale) og for den enkelte blir det ikke mange søk... Det å spore opp et dødskutt hjortevilt klarer veldig mange, men så fort det drar seg til med kanttreff og diverse synker funnprosenten mye. Det er mange forklaringer på dette, men jeg mener at vi ofte trenger mer en en gjennomsnitts ekvipasje for å klare disse. Kan hende framtiden kunne vært at vi beholder nåværende ordning med ettersøkshunder underlagt private ordninger i valda, og at det hadde blitt utdannet noen "spesilaster" som tok hånd om de virkelig vanskelige ettersøka. I forhold til det å spore har jeg stor tro på dette med individsporing. På denne måten blir det å spore en kommando på samme måte som sitt. Alle hjort lukter ulikt og det vil være logisk å tro at dette ville funke godt. Det hjelper likevel lite å kunne spore i dagesvis om du ikke får tak i hjorten. Har selv en hund jeg har begynnt å trene idividsporing med og jeg føler dette har gjort oss bedre til å spore, men det er liten hjelp i å slippe henne og da må vi av og til gi oss likevel. Hadde jeg hatt en spisshund i tillegg ville vi været svært mye bedre

Mork: Kjenner ikke M&R så godt som jeg kjenner S&F men du har jo rett i at det skytes mindre bukk/hanndyr i M&R enn i S&F. ( 49,7% i S&F og 47,2% i M&R).Kjønnsnøytral avskyting i de største hjortefylkene i landet Sånn var det ikke for 10-15 år siden. Må vel sjekke på SSB- for å finne ut dette kanskje.

Jo, det er nok mye rart mange plasser. Jeg mener likevel at mye har gått rett vei ( i alle fall i Sogn og Fjordane) Om du går inn på hjortvilt.no å sjekker Sogn og Fjordane vil du se at man de siste årene har dreid avskytingen fra overbalanse på hanndyr til kjønnsnøytral. Dette ser man igjen i kolle/ bukk. Jeg våger den påstanden at det i mange kommuner i SOgn og Fjordane brøler mer nå enn det gjorde for 10 år siden. Videre tror jeg "turn- overen" på hanndyrsida tar lengre tid nå enn for noen år siden. Altså at alderen på bukkene er høyere i dag enn den var. Det er synd om mange oppfører seg slik du beskriver, men jeg håper og tror disse representerer et mindretall. Det du beskriver iht manglende rapportering er jo klare brudd på valdenes og kommunens plikt til nettopp dette, og burde slik sett fått konsekvenser av et eller annet slag.