Jump to content

Pålitelig og edruelig... hvordan fange opp "kriser"


Guest

Recommended Posts

Lovlige våpeneiere er det som kalles pålitelige og edruelige frem til man gjør noe galt....

 

Hvordan kan det etablerte jakt og skyttermiljø, pistolklubber osv bidra til å hindre , rapportere uønsket adferd/ personlige kriser og rusproblem hos den enkelte skytter...uten at dette blir en angivervirksomhet?

 

Kan man hindre/minimere lovlige våpeneiere å gjøre slik som dette?

 

http://www.dagbladet.no/2011/08/28/nyheter/pistol/innenriks/kriminalitet/17854035/

 

Bør klubbene og det etablerte skyttermiljø pålegges et større ansvar?

Link to comment
Share on other sites

Det tror jeg er ett system som vil fungere vannvittig bra i Norge, ett land hvor misunnelsen er større en kjønnsdriften. Gratulerer til tidenes værste forslag!

 

Nå er dette IKKE noe forslag, men et spørsmål om hvordan man eventuelt i det organiserte skyttermiljøet kan fange opp "tikkende bomber"...

 

Ærlig så tror jeg ikke våpennorge tåler særlig mange uheldige episoder med lovlige våpen nå før ny våpenlov kommer....

Link to comment
Share on other sites

Ivaretagelse av venner bør finne sted også når vennen er skytter eller jeger.

Noen kommer i alvorlige kriser f.eks i forbindelse med samlivsbrudd. En kan oppleve at forbruket av alkohol endrer seg i negativ retning. Da kan et forslag om oppbevaring av en sentral våpendel i en annens våpenskap for en tid være et godt forslag.

Poenget må være å komme så tidlig til at "angiveri" ikke blir nødvendig. Det kan kreve en del direkte tale, men bak dette må det ligge et oppriktig ønske om å hjelpe i en vanskelig tid.

Link to comment
Share on other sites

roper ut nye oppkonstruerte problemstillinger.

 

Oppkonstruerte utfordringer? Tror ikke det (dessverre...) nei.

 

Skal man ha en våpenlov som er liberal, samtidig som den gir trygghet og balanse mot misbruk av lovlige våpen må man se på noen alternativ...

 

Skal man sterkt begrense antall og type våpen? Eller skal man ta den vanskelige diskusjonen om hvem som får ha ulike type våpen... Og ikke minst hvordan fange opp når personlige kriser, rusproblem eller annen farlig adferd påvirker den enkeltes egnethet til våpeninnehav.

 

Det jeg tror man må finne noen løsninger på er det ansvaret både klubb, forbund og det øvrige skyttermiljøet har for sine medlemmer...

 

ABB var som et eksempel endel av det etablerte skytternorge som medlem i pistolklubb...

 

Og det finnes allerede en rapport (hos POD / PST) som stiller spørsmålstegn ved deler av miljøet(enkeltmedlemmer) i NFPS.

 

Personlig synes jeg alle 100% pålitelige og edruelige våpeneiere både skull kunne få få ha helauto og halvautovåpen, og enhåndsvåpen...

 

MEN mitt spørsmål til diskusjon er NÅR og HVORDAN fange opp disse lovlige våpeneiere når de ikke lengre er edruelige og pålitelige?

Link to comment
Share on other sites

Jeg leser aviser som jeg leser bibelen, med stor skepsis.

Spørsmålsstillingen åpner for flere spørsmål enn spørsmålet i seg selv.

For eksempel hvilken agenda spørsmålsstiller har.

Videre, uttalelsen om at

 

roper ut nye oppkonstruerte problemstillinger.

 

Oppkonstruerte utfordringer? Tror ikke det (dessverre...) nei.

 

 

Og det finnes allerede en rapport (hos POD / PST) som stiller spørsmålstegn ved deler av miljøet(enkeltmedlemmer) i NFPS.

 

Personlig synes jeg alle 100% pålitelige og edruelige våpeneiere både skull kunne få få ha helauto og halvautovåpen, og enhåndsvåpen...

 

MEN mitt spørsmål til diskusjon er NÅR og HVORDAN fange opp disse lovlige våpeneiere når de ikke lengre er edruelige og pålitelige?

 

Har du innsideinfo ?

Her kaster du også ut et personlig synspunkt som sikkert er tenkt å kjøpe deg kredibilitet, men som sannsynligvis betyr at du er et troll. Det samsvarer ikke BITTELITT engang med dine tidligere skriblerier.

 

Går dere på dette folkens ?

Link to comment
Share on other sites

Pr i dag er det nok kun politiet som fanger opp dette. Heldigvis må enn ikke være dømt for å få våpenkortet tilbakekalt. En tvangsinnleggelse (som helsevesenet ofte/nesten alltid må ha hjelp av politiet til), et oppholde eller tre i fyllearresten, div trusler (uten at en nødv blir dømt) er nok. Taushetsplikt i helsevesenet er vel og bra, men er nok direkte årsak til en del selvdrap og familietragedier.

"Angiveri" er et begrep jeg forbinner med andre verdenskrig, hvor norske nazister angav folk som gjorde, hadde, tenkte ting nazistene ikke likte.

Det er lettere sagt enn gjort, men jeg ville følt det ille om jeg ikke gjorde noe hvis jeg så at en av mine våpeneiende venner slet såpass at jeg som en vanlig borger var redd for at han kunne finne på dumme ting med et av våpnene sine. Trinn en er vel å ta kontakt direkte med vedkommende, trinn to familie eller nærmere venner, trinn tre bekymringsmelding til helsevesenet og trinn fire bekymringsmelding til politiet. Problemet er jo om en setter himmel og jord i bevegelse uten grunn, men samtidig, tenk de utallige tilfellene av mann skyter sine barn, kone og tilslutt seg selv. Litt kjipt å sitte igjen med tanken på at dette kunne jeg gjort noe med. Sundt bondvett og magefølelse spiller en vesentlig rolle her. Men "angiveri", det ordet hører ikke hjemme her.

Link to comment
Share on other sites

Går dere på dette folkens ?

Går på hva?

Grevlinen stiller et høyst aktuelt og viktig spørsmål, så jeg skjønner ikke hva du mener med disse hentydningen. Tar jeg ikke helt feil var det nå nylig skyting med lovlig ervevet håndvåpen i oslo. (Ikke holmlia skudden som skjer mens jeg skriver dette...) men tidligere. Det er mange andre eksempler på at lovlig ervevede våpen har blitt brukt til ulovlige og tragiske hendelser når det har "bikket over" for enkeltidivider.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil mye heller leve i et samfunn hvor det finnes en mikroskopisk sjanse for å bli skutt med et lovlig våpen, enn å leve i et angiversamfunn.

 

Vi har vel startet på angiversamfunnet. Om jeg ikke husker feil så ble vel folk oppfordret til angiveri av skattedirektoratet da de kjørte en kampanje mot svart arbeid for en tid tilbake.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skjønte ikke helt logikken i denne:

Om den eksisterer får jeg den nok ikke, men de må da bekrefte det siden Grevlingen vet om det.

 

En raport kan jo være så mangt, det kan være en ferdigskrevet avhandling - eller en melding om noe som noen kanksje bør sjekke.

Alle skytteres beste Venn EP har jo blant annet overbevist de glade kommunisten i Tjen Folket (De bak SO.S rasime vet dere) Om at NFPS sto bak treningen til Joshua & French...

Videre er det vel noen som har reagert på at det er soplgt mange rifler til praktisk i norge, men at det ikke er så mange som skyter praktisk rifle - Og det har vært litt lreative løsninger rundt disse riflene for en del tid tilbake.

 

Men det kan jo bli spennede å høre hva du finner ut.

 

Men det er nå ikek spesielt relevant for tråden som såden.

 

Finnes det en god løsning på å passe på hverandre når livet blir tungt?

Jeg har selv mistet en kompis, som tok livet av seg selv med den grovkalibrede pistolen han kjøpte etter at jeg fikk ham interessert i pistolskyting. Jeg føler ikke noe andvar men skulle ønske vi kunne ha hjulpet ham før han valgte den utveien.

Link to comment
Share on other sites

Alle har vi et moralsk ansvar for å ta vare på hverandre; et klapp på skuldra og en prat over en kopp kaffe kan utgjøre enorm forskjell for en som sliter.

 

Et formellt ansvar for klubber/forbund om å "angi" skyttere med problemer er utenkelig; hvem avgjør hva som er et problem? Hvem stiller denne "diagnosen"? Hvem har ansvaret om klubb/forbund ikke fanger opp dette?

Link to comment
Share on other sites

Det er vel ikke angiveri om man bryr seg, blir vel det samme som og ta bilnøklene fra en som er i ferd med og sette seg i bilen i alkoholpåvirket tilstand. Selvfølgelig skal man gripe inn.

Visst man vet om noen som inehar våpen og er rimelig sikker på at personen misbruker rusmidler/alkohol bør man vel gripe inn. Alt annet er jo galskap, snakker selvfølgelig ikke om en lørdags pils eller to, men ett misbruk.

Når det gjelder en personlig krise er det vel noe mer komplisert.

Link to comment
Share on other sites

Det er vel ikke angiveri om man bryr seg, blir vel det samme som og ta bilnøklene fra en som er i ferd med og sette seg i bilen i alkoholpåvirket tilstand. Selvfølgelig skal man gripe inn.

Visst man vet om noen som inehar våpen og er rimelig sikker på at personen misbruker rusmidler/alkohol bør man vel gripe inn. Alt annet er jo galskap, snakker selvfølgelig ikke om en lørdags pils eller to, men ett misbruk.

Når det gjelder en personlig krise er det vel noe mer komplisert.

 

Det er umulig å være kategorisk på dette. Selv alkoholikere kan være fullstendig harmløse selv om de har våpen i huset. Folk kan bli alkoholikere av så ymse årsaker. Å ta fra dem retten til våpen og derved muligheten til jakt kan faktisk forværre situasjonen for den det gjelder.

Link to comment
Share on other sites

Spørsmålet til trådstarter er viktig. Å anklage vedkommende for å være et troll er uheldig, og svært langt fra den definisjonen jegber vant til når man snakker om trolling.

 

For å omformulere spørsmålet: finnes det en mulighet for oss skyttere å bidra til å hindre tragiske våpenrelaterte hendelser, uten at det blir snakk om angiveri?

Link to comment
Share on other sites

Årsaken til at jeg stiller disse spørsmål og reiser denne problemstillingen her på Kammeret det er at dette / disse spørsmål vil være helt avgjørende for vår nye våpenlov....hvordan den blir...

 

Pålitelige og edruelige våpeneiere er ikke noe problem...før en "krise" kommer. Spørsmålet er hvordan fange opp ( noen av disse tilfellene) dette, samt begrense skadepotensiale...

 

Om lovlige våpen er et problem? NEI, ikke som en hovedregel...men det er dessverre alt for mange saker som viser at det med lovlige våpeneiere går galt.

 

Idag starter en sak i Borgarting som viser noe av det jeg vil belyse. Sitat fra Tingretten der mannen ble dømt til 15 års fengsel "Ved 03.00-tiden på natta hentet mannen en grovkalibret pistol fra våpenskapet sitt, satte i magasinet og skjøt åtte skudd mot kameraten, sju av dem traff mannen i mageregionen."

 

Kammeret debattanter bør faktisk lese hvilket mandat det regjeringsoppnevnte Våpenlovutvalget faktisk SKAL vurdere sitat:

"Godkjenning av våpenorganisasjoner som gir grunnlag for erverv av skytevåpen og ammunisjon, samt muligheten for å pålegge frivillige organisasjoner plikter med hensyn til kontroll av medlemmenes omgang med skytevåpen, herunder i form av rapportering til myndighetene."

 

"Kunnskapsformidling mellom politietaten og andre etater, herunder helsevesenet, i forbindelse med blant annet erverv og tilbakekall av skytevåpen.

Betydningen av vold i nære relasjoner (familievold) ved erverv og tilbakekall av skytevåpen, herunder om samlivspartner bør kontaktes."

 

Man må gjerne tillegge mine innlegg for form av trolling eller at jeg tilhører noe jeg ikke er, men våpenlovens endringer vil komme enten vi vil diskutere de vanskelige ting eller ikke. Jeg setter strek for meg her på Kammeret.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

For å svare direkte på trådstarters spørsmål:

Tilstander fra ymse kommuniststater er jeg ikke interessert i uansett hvor "effektive" metodene måtte være.

Det er ikke verken klubbenes eller enkeltmedlemmenes oppgave å rette et mistenksomt blikk mot alle, og det skal vi pinedø være glade for.

Hvem kan med hånden på hjertet si at vi aldri gjør eller sier noe som kan misforstås av Stasi og Securitate ?

Medmenneskelighet, omtanke og sunt bondevett må være tilstrekkelig i fremtiden slik det er i dag, ikke mistenksomhet og paranoia.

At man ikke klarer å fange opp alle tvilsomme tilfeller ligger i sakens natur, men det er noe jeg heller vil leve med istedenfor å være overvåket fra topp til tå.

Svært mye tyder på at f.eks. ABB ikke hadde blitt fanget opp uansett hvor god overvåkingen hadde vært.

Han oppførte seg stort sett helt glimrende, og det gjorde sannsynligvis fyren på Holmlia også.

Om vi skal løpe i panikk eller skrike over oss hver gang noen gjør eller sier noe som kan være mistenkelig, oppnår vi svært lite annet enn et samfunn bestående av mennesker som springer rundt ville i blikket, lukter svette og lager hese lyder.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ønsker ikke et samfunn med 100% overvåkning. Selv om jeg skulle forholdt meg 100% etter lover og forskrifter til en hver tid, så ønsker jeg ikke leve i et samfunn der alle må se seg over skulderen hele tiden eller at alle personer er skyldige i en kriminell handling i utgangspunktet

 

Det er interessant å vite hva forbund og skytterlag kan gjøre for å få et enda bedre sosialt miljø rundt skyteaktiviteter. Det er kanskje ofte slik at det er våre nærmeste som kjenner en selv best og som kan hjelpe og forstå når man opplever motgang eller sykdom.

Link to comment
Share on other sites

Den muligheten enkeltmennesker og skytterlag/klubber har til å gripe inn mot personer med problemer er svært svært liten.

 

I tillegg må man ha klart for seg at ved å gripe inn på en slik måte, kan medføre at man faktisk tipper personen utfor. Og slik faktisk oppnår det motsatte av det en ønsket.

Man risikerer i prinsippet å bli sett på som angiver av vedkommende, som slik får enda en person mindre vedkommende kan forholde seg til, som vedkommende kan snakke med (samtale, der folk får øse ut av seg hva som tynger, er ofte den desidert beste lynavlederen samfunnet har).

 

Jeg kjenner/kjenner til en og annen som i perioder har hatt større eller mindre problemr i livet sitt, i ett tilfelle oppbevarte jeg i en periode en venn sine våpen/nøkkler til våpenskap etter vedkommendes eget ønske (etter en samtaler oss i mellom).

 

En bekjent valgte å selge sine våpen (etter påtrykk av venner/familie) etter en uheldig episode (han regner ikke med å få lov til å erverve nye på en stund ennå etter en annen senere episode, selv om livet nå har vært på rett kjøl i en lengre periode).

 

En i familien (litt ute i slekta) valgte da han ble syk å gjøre det slutt med en uregistrert pistol fra krigen (som han snodde fra tyskerne i 45), i det tilfellet er jeg sikker på at hadde jeg besøkt ham den dagen jeg hadde tenkt, hadde det ikke skjedd (ihvertfall ikke da det skjedde). :( Men jeg har såpass respekt for vedkommende, at jeg forstår hvorfor en gammel fri mann (og alkoholiker) ikke ønsket å bli instusjonalisert. Men jeg skulle så gjerne ha hatt en prat eller to til med vedkommende før han reiste, da han sto for ett par av mine beste barndomsminner.

Ett par andre i familen valgte å henge seg (en på min side av familien og en på min samboers side, sistnevnte gledet jeg meg stort til å besøke det året) Så det får stå som en ettertanke for oss alle, om at å utsette samtaler og samvære med familie og venner ikke alltid er så smart. Man vet aldri om når man ikke lenger får muligheten.

 

 

Personlig ser jeg ikke på selvdrap med skytevåpen som noe stort problem, det medfører sjeldent at andre innvolveres i selve akten. Og er fordømt mye mer renhårigt enn å svinge i fronten på den største og tyngste lastebilen en finner på landeveien, og slik ødelegge ett annet menneske for livet (dette skjer hele tiden, og er ett uendelig mye større problem for samfunnet enn selvdrap med skytevåpen). Dette rent bortsett fra at man ikke har middel til å hindre noen som har bestemt seg for å forlate denne verden (i så fall hadde vi uansett levd i ett samfunn som ikke var verdt å leve i).

 

Angående nærmere samarbeid og komunikasjon mellom politi og helsevesen, må man nesten kunne si at det er rart dette ikke forlengst er satt i system. Jeg ser ikke noe problem ved dette, utover at man kansje heller skal se på midlertidig oppbevaring enn nødvendigvis tilbakekalling av våpenkort som reaksjon frem til at ting blir bedre avklart (selv om bruk av fornuft nok er å håpe på for mye).

 

Angående krav om raporteringsplikt for medlemskap og kansje også minimums aktivitet, skal bli gjeldende for skytterlag og klubber, ser jeg heller ikke på som noe problem (min klubb har hatt raportering av utmeldelse vedtektsfestet siden 1975). Og dette er det som mangler i dagens våpenlov, for at den skal kunne fungere som tiltenkt. Dette har jeg hevdet siden jeg begynte med sporten, og det står jeg på den dag i dag. Dette ikke er angiveri, da det er medlemskapet som er det som utløser behovet (enhver som måtte mene noe annet får bare gjøre det, men slik er det).

 

 

Ellers synes jeg grevlinegn1 er på villspor når han drar frem en sak der en person velger å bryte loven, og foreta ett drap. En person som går til sitt våpenskap (lovlig oppbevaring er bra, da dette gir alle og enhver tid til å reflektere over hva de er i ferd med å gjøre), for så å lade våpenet, ta det med seg tilbake og skyte kameraten (spesielt siden han siktet mot magen, var nok målet å påføre lidelse). Er en klart overlagt handling, som man med rimelig grunn til sikkerhet, må kunne tro ville ha blitt utført med annet redskap om skytevåpen ikke hadde vært tilgjengelig (ikke uten grunn at kniv er det mest brukte våpenet til slikt).

 

I dag fanges det meste av uheldige episoder med våpen opp (og mange av de virker nærmest mer som ett rop om hjelp enn som direkte farlige episoder), og politiet tar afære.

Med en bedre samhandling med helsevesenet, og med pålagt raporteringsplikt for skytterlag/klubber om personer som avslutter medlemskapet, ser jeg ikke noe som tilsier noen spesiell annen skjerpelse av dagens regelverk vill tilføre noen reell øket sikkerhet.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil mene at et hvert oppegående menneske ikke ønsker seg noe DDR i Norge. Derfor utgår både kraftig overvåking og angiveri. Derimot omsorg om omtanke, som tidligere er nevnt, bør vi kanskje vise mer av? Det er jo ikke til å stikke under en stol at det norske skytter og jaktmiljøet er dominert av oss gutta, noe som i perioder kan medføre i overkant mye maskulinitet. Omsorg er kanskje derfor ikke det første vi tenker på i en slik setting. Som vingmuttern så ærlig legger frem fra sin omgangskrets\familie, så kan gode samtaler være til stor hjelp for mange. Faren til en god venn sliter med nærver, og han ville på et tidspunkt ikke lengre ha rifler i hus, så de tok sønnen over. Dette er et eksempel der personen som sliter er forutseende, men desværre er ikke alle det.

 

Ellers synes jeg enkelte her inne har en lei tendens til å henge ut andre medlemmer som har et annet syn på livet enn det en selv har. Herkseteknikker florere her inne! Et diskusjonsforum blir kjedelig om alle er enige. Smak og behag er ulikt, og bra er det. Det samme gjelder syn på politikk og våpenloven.

 

Det er meg bekjent bare en person som har skrevet i denne tråden som har trollet seg bort fra et annet våpenforum, han vet godt hvem han selv er. :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Sukk, jeg hadde bestemt meg for å ikke skrive i disse trådene, men klarer ikke å holde meg… jeg synes nemlig at trådstarter bør få noe ildstøtte. Og dette er ikke en tråd der man kan (bør) trekke frem politiske skillelinjer.

Dette temaet går ikke bort fordi om man sitter på kammeret.no og ønsker at det skal gå bort. Våpeneiere kan skrive og skrike om frihet og angiversamfunn alt man gidder, samfunnet vi lever i vil ha et ord med i saken. Naturligvis. Se for eksempel her:

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/straffeloven-og-vaapenloven-skal-granskes-3549989.html

Jeg synes det var fint at trådstarter tok opp dette. Synd han ble sablet ned, det ligner ikke grisen å kalle ham et troll fordi man er uenig i vinklingen hans! Til trådstarter: Dersom du starter slike debatter en annen gang er det en grei huskeregel å ikke legge inn ting du ikke kan dokumentere, slik som i den POD rapporten din. Ellers så synes jeg det var et betimelig innlegg du hadde. Klipper litt fra innlegget ditt:

Kammeret debattanter bør faktisk lese hvilket mandat det regjeringsoppnevnte Våpenlovutvalget faktisk SKAL vurdere sitat:

"Godkjenning av våpenorganisasjoner som gir grunnlag for erverv av skytevåpen og ammunisjon, samt muligheten for å pålegge frivillige organisasjoner plikter med hensyn til kontroll av medlemmenes omgang med skytevåpen, herunder i form av rapportering til myndighetene."

 

"Kunnskapsformidling mellom politietaten og andre etater, herunder helsevesenet, i forbindelse med blant annet erverv og tilbakekall av skytevåpen.

Betydningen av vold i nære relasjoner (familievold) ved erverv og tilbakekall av skytevåpen, herunder om samlivspartner bør kontaktes."

 

Jeg mener at det er et problem med for liten hjelp ift våpen, til folk som strever. Slik jeg ser det er det i hovedsak et problem dersom noen får et problem med rus, eller en alvorlig sinnslidelse. Dette har nok lite med den form for vold som skjedde på Utøya der en person planla det forferdelige over mange år, men mer med det faktum at det å eie våpen ikke beskytter noen av oss mot å utvikle en alvorlig sinnslidelse der vi kan gjøre forferdelige ting på impuls.

Det gjelder tre parter: For det første familie, dernest naboer og lokalsamfunn, og så den enkelte våpeneier. Statistikken over mord er rimelig klar: Man dreper i hovedsak de man er glad i. Grensen mellom hat og kjærlighet, osv. Det er derfor familievold trekkes inn tenker jeg. Det gjelder også naboer og andre, dersom noen er i en amfetaminspykose vil ingen av oss bo vegg i vegg med dem, og vi ønsker ikke at de skal ha skytevåpen. Dersom noen går inn i en psykose og får omfattende vrangforestillinger og hallusinering (for eksempel tror at naboene er en del av CIA som skal ta dem, og hører stemmer som befaler å skyte naboene), så vil vi heller ikke ha det i nærheten av oss selv eller våre barn, og vi vil ikke at de skal ha skytevåpen tilgjengelig. Jeg mener at det også gjelder hver enkelt jeger og skytter: Dersom jeg går inn i en alvorlig forvirringstilstand med alvorlige vrangforestillinger og hallusinering så vil jeg gjerne at noen tar fra meg våpnene for en periode. Både for å beskytte min familie og naboer, og for å beskytte meg selv mot å skade andre, eller meg selv.

Dette bør det være mulig å få orden på. Dersom noen får en alvorlig sinnslidelse der det er tegn til fare er det oftest fastlegen eller øvrig behandlingsapparat som står for behandlingen. Det er helt tilfeldig om legen eller behandlere i psykisk helsevern vet at pasienten har våpen. Det er ikke rutiner for dette så våpenkontorene blir ikke varslet. Det er sånn i Norge at vi kan tvangsinnlegges dersom vi har 1. en alvorlig sinnslidelse og 2a. er til fare for oss selv eller andre, eller 2b. forspiller behandlingsmulighet. Det må to leger til for å tvangsinnlegge noen, oftest er det fastlegen som ber om tvangsinnleggelse. Men det er heller ikke en rutine for at våpen blir inndratt i tvangsinnleggelsestiden. Her må det gå an å få til en bedre varslingsordning, uten at taushetsplikten ødelegger for det.

Det er viktig at vi skiller mellom alvorlige psykiske lidelser og vanlig forekommende psykiske vansker. Omtrent en av fire får en depresjon i løpet av livet, nesten like mange en eller annen form for angst. Dette er nesten like vanlige problem som forkjølelse altså ,-), og det bør ikke influere våpeninnehav for den som strever. Dyp depresjon kan være farlig for den som får det, det er stor selvmordsrisiko dersom man er dypt deprimert, men i seg selv ikke forbundet med fare for andre. Det er ingen som ønsker at politiet blir varslet ved vanlige psykiske lidelser, det handler om der det er store forvirringstilstander.

Når det gjelder Bjørnebekk (linken over) sin tanke om at det bør følge aktivitetskrav med våpeninnehav så ser jeg ikke relevansen. Dersom man vil ta fra en elgjeger hagla fordi han ikke har jaktet ryper på noen år, så har man fått noen færre våpen i samfunnet men samme mannen har jo andre våpen… Dette kan jeg ikke skjønne at er noe annet enn et slag i lufta. Mandatet til våpenlovutvalget synes jeg er verre dersom det er som Grevlingen skriver og de skal se på: Godkjenning av våpenorganisasjoner som gir grunnlag for erverv av skytevåpen og ammunisjon, samt muligheten for å pålegge frivillige organisasjoner plikter med hensyn til kontroll av medlemmenes omgang med skytevåpen, herunder i form av rapportering til myndighetene. De vil altså ha godkjenning av organisasjoner, og vil pålegge organisasjonene å kontrollere medlemmene, og rapporteringsplikt til myndighetene?? Det er altså frivillige organisasjoner uten politihjemmel som skal ta på seg kontrollen? Hmmm, jeg åpner våpenskapet mitt til politiet dersomjeg får en varslet kontroll, har store problemer med å gjøre det til den lokale NJJF lederen.. Skal frivillige organisasjoner pålegges plikt til å rapportere??? Dette høres vilt ut synes jeg. Men, det er viktig å huske at dette er ikke et lovforslag, men noe man ber våpenlovutvalget vurdere. Det har kommet mange innspill der som utvalget nok fort kan legge bort, og dette er nok en av de vil jeg tro.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

@kammerherren. Omsorg kan vare så mye og jeg mener det finnes en god del av den også i maskuline miljöer, selv om vi kansje ikke tenker på det som omsorg. Omsorg kan vare en kopp kaffe og en vanlig samtale ved leirbålet på jakta, i klubbhuset ved skytebanen, eller litt guttesnakk i garasjen om umulige unger, idiotsjefen på jobb, svigermor som ikke liker våpen, kjärringa som krangler eller som har reist avgårde med unger, bikja og det meste som dere hadde felles..

Link to comment
Share on other sites

Synd at grevlingen1 velger å takke for seg.

Selv om enkelte innlegg muligens kan ha blitt tolket som "meningsmålinger" så er det meget relevante spørsmål som har blitt stilt på en likefrem måte og om han selv påpeker så er det disse som vil møte "oss" når saker og ting skal på bordet.

Som jeg har sagt i andre innlegg så er skyttermiljøet så bortgjemt og "lukket", i enkelte tilfeller trolig på grunn av frykt for manglende aksept, at allmennheten ikke ser mye til det og ikke vet hva vi driver med,

da akkumulerer det seg opp mye som, dersom alt kommer opp i dagen på en gang, trolig kan skape kultursjokk hos mange.

Dette ville ikke vært et tema dersom det var vanlig å høre skudd, se våpen og generelt være vant til at våpen, jegere og skyttere er en naturlig del av samfunnet, særlig aktuelt mtp "boltrifletråden" der det som tydeliggjøres er at "folk flest" har ikke fått med seg at våpen har gjennomgått en rivende utvikling de siste 10-15 år nettopp fordi vi gjemmer dem vekk.

Nye produksjonsmetoder og materialer medfører en naturlig dreining bort fra det tradisjonelle, men om denne dreiningen ikke synliggjøres og man plutselig eksponerer en "ferdig snudd" utstyrspark så blir det karasjokk på mange...

Her er en link som berører litt av det som diskuteres i tråden: http://www.dagbladet.no/2011/08/29/kult ... /17867238/

 

Angiveri er en forferdelig uting og fryktelig vanskelig å administrere, da man innfører en trynefaktor som VIL medføre meget uheldige episoder.

Med fare for å trampe på en masse tær med vernestøvler;

Det jeg tror er det største fellestrekket mellom "blindgjengerne" med kort/konkurransevåpen er aktivitet eller mangel på sådanne, regler rundt dette er enkle å administrere og kontrollere og eventuelt dispensere fra om situasjoner skulle gjøre det nødvendig.

De som "henger" på banen til vanlig er etter min erfaring så opptatt av lovverk og så klinkende klar over hva som er akseptabel oppførsel fra våpeneiere både med og uten våpen at de utgjør ikke noen utslagsgivende del av problemet, og det er lettere å fange opp potensielle problemer i et mer aktivt miljø.

Jaktvåpen er mye vanskeligere å administrere og mye vanskeligere å sette krav til da jegeres våpeninteresse spenner over hele skalaen og det er langt fra alle som ønsker å skyte mer organisert enn høyst nødvendig.

 

Det sagt, jeg har selv på kloss hold vært vitne til at Politiet gjentatte ganger har måttet møte en kvinne når hun kom hjem etter jobb for å unngå alvorlig trakassering og trusler fra eksmann.

De fant dog ikke hjemmel for å frata vedkommende våpen selv om det forelå dårlig skjulte trusler og hun ble t.o.m advart fra kammeret, det forelå også uttalelser fra kyndig person om midlertidig ustabilitet...

Presisering; det var IKKE grunnet slett håndtering fra Politiets side men snarere grunnet hull/mangler/uklarheter i retningslinjer og manglende automatikk i samarbeid mellom instanser at det ikke ble iverksatt tiltak av eksempelvis midlertidig karakter ift personens innehav av våpen.

Dette reglementet bør gjennomgås, her svikter faktisk staten stort og det blir for billig og lettvint å kaste disse episodene tilbake på oss i form av forbud og pålegg.

Når staten har ryddet opp og bevist at de klarer å håndtere "kjøkkenkniv-episodene" og de våpenepisodene der det faktisk foreligger klare trusler i forkant som de så langt ikke har vist seg i stand til å takle på en langt bedre måte enn i dag så kan de komme tilbake til skytevåpen generelt, men det er en LANG vei å gå før noe generelt forbud vil ha reell effekt da man angriper midlene, ikke årsaken, og midler finnes ALLTID.

 

Endret for presisering og link

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Skytterklubber eller tilsvarende skal ikke tillegges mer ansvar enn de har i dag. Er det personer som opptrer farlig med et våpen på en skytebane, så er det klubbens ansvar å si dette til politimyndighet. Et eksempel på dette kan være at en 81 åring møter opp på en trapbane og står å peiver med haglen i alle retninger og ikke vet hva han holder på med.

 

Skytterklubber skal også irettesette medlemmer som opptrer utenfor reglement, men de bør få en sjanse til å rette opp problemet. Nå sikter jeg til et rent problem på skytebane. En person som er påvirket av alkohol eller tilsvarende, har ikke noe på en skytebane å gjøre. Dette er da et klubbproblem, og da bør klubben gripe fatt i det - sende en skriftlig advarsel eventuelt kalle inn personen til en samtale og få det avklart.

 

Ansvaret for hva som skjer utenfor en skytterbane eller jaktsituasjon, er mellom samfunnet og personen det gjelder.

Link to comment
Share on other sites

Vi hadde et medlem som fikke en akutt psykiatrisk diagnose. Behandlingen var tildels tøff medisinering, og vedkommende slet med både dosering og tid, og dukket ved to tilfeller opp på skytetrening i påvirket tilstand. Vi kontaktet politiet, og det ble ordnet svært smidig. Våpnene ble for en tid lagret utenfor vedkommendes rekkevidde, slik at vedkommende kunne få dem tilbake når/om behandlingen virket. Etter et års tid var kan stabil igjen, og kunne hente våpnene hjem. Jeg har igrunn ingen dårlige erfaringer med polititjenestemenn, de jeg har møtt har vært løsningsorienterte og ikke gitt inntrykk av å ha noen skjult agenda mot våpeneiere.

 

Jeg har blitt tatt i fartskontroll et par ganger, og ja det svir, men det skal det jo, jeg kjørte for fort. Det er fort gjort å projisere den følelsen man får da mot alle polititjenestemenn, men det er ikke rettferdig. Tror poliltiet blir like frustrert over alle rundskriv og retningslinjer som gjør at de må behandle forhold forskjellig fra dag til dag.

 

Øivind

Link to comment
Share on other sites

Skytterklubber eller tilsvarende skal ikke tillegges mer ansvar enn de har i dag. Er det personer som opptrer farlig med et våpen på en skytebane, så er det klubbens ansvar å si dette til politimyndighet. Et eksempel på dette kan være at en 81 åring møter opp på en trapbane og står å peiver med haglen i alle retninger og ikke vet hva han holder på med.

 

Skytterklubber skal også irettesette medlemmer som opptrer utenfor reglement, men de bør få en sjanse til å rette opp problemet. Nå sikter jeg til et rent problem på skytebane. En person som er påvirket av alkohol eller tilsvarende, har ikke noe på en skytebane å gjøre. Dette er da et klubbproblem, og da bør klubben gripe fatt i det - sende en skriftlig advarsel eventuelt kalle inn personen til en samtale og få det avklart.

 

Ansvaret for hva som skjer utenfor en skytterbane eller jaktsituasjon, er mellom samfunnet og personen det gjelder.

Amen! Jeg frykter den dagen Politiet ikke lenger er den etaten som skal vurdere og avgjøre vandel og skikkethet for å inneha våpen.

 

Legger ved et bilde for kuriositetens skyld - der mitt erværdige skytterlag kan vise til særdeles lange tradisjoner ift å bestraffe medlemmer som utviser upassende oppførsel i regi av skytterlaget:

 

hpqscan0096.jpg

Herr H. M. Schou!

 

For overtredelse af Skydereglementet i Samling ... er Herr Student J. Jensen idømt en Mulkt af 24 Shilling, som Herr Caspersen vil behage at indfordre og føre til Indtægt for Selskabets Casse.

Christiania 9. Mai 1864.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...