Jump to content

Barn og lekevåpen


Guttapåskauen
 Share

Skal barn ha tilgang til lekevåpen  

342 members have voted

  1. 1. Skal barn ha tilgang til lekevåpen

    • Ja, det er uproblematisk
      200
    • Ja, som skytter/jeger får barna våpenkultur inn med morsmelka
      95
    • Nei, som skytter/jeger får barna våpenkultur inn med morsmelka
      25
    • Nei, lekevåpen skulle vært forbudt
      22


Recommended Posts

Opplevde å bli "skutt" av en 8 åring forleden, til foreldrenes store fornøyelse. For å gjøre en kort historie enda kortere så endte det med at denne lekemilitsen erfarte at Guttapåskauen ikke delte Deres humor.

 

Muligens vi som er våpeneiere er mer restriktive med lekevåpen, eller kanskje det er motsatt, at vi synes det er stas med lekevåpen?? Kanskje vi ser et stort skille mellom barns lek og virkelige våpen?

 

Forhåpentligvis noen som har meninger om dette. Fyr løs.

Link to comment
Share on other sites

Guttungen på 6 har sin andel lekebørser og leken dreier seg bortimot utelukkende om jakt. Han har grei beskjed om at vi skyter ikke på folk og peker heller ikke på dem med våpen. Utskeielsene kommer når det er barn med et annet/uten forhold til jakt og omgang med våpen på besøk. Da er det "krig" før man har snudd seg. Har ved en anledning avvæpnet hele bunten inkludert nabogutten da utviklingen gikk i feil retning. Lekevåpen er i mine øyne som ekte våpen; De er ikke et problem i seg selv. Problemene kommer når de som leker med "våpnene" ikke har/får sunne holdninger. Et våpen er bare et verktøy og ingenting annet.

Link to comment
Share on other sites

Før dette blir VM i PK vil jeg minne om siden tidenes morgen har unger imitert fedrenes våpenbruk, både til jakt og krig.

Dette er normalt.

Vi burde heller spurt oss selv om hvor skadelig det er at vi har store deler av befokningen som ikke har fedre som kan behandle våpen i det hele tatt.

 

Deri ligger nemlig problemet.

Link to comment
Share on other sites

Hvis dette er et virkelig problem, hvorfor er det slik at utallige generasjoner av barn bakover har lekt cowboy/indianer eller politi/røver uten å bli negativt påvirket? Jeg lekte selv med venner, fettere, kusiner osv slikt, og vil påstå at jeg ikke har noen meen fra den type lek i barndommen. Ikke kan jeg komme på at noen av de jeg lekte med viser noen som helst antydning til usikker våpen håndtering nå som godt voskne.

 

Har du faktisk vært borti et tilfelle hvor dette er et problem, bortsett fra at du syns det var ubehagelig der og da å bli pekt på med en lekepistol av en 8 åring? Hvor et barn som har lekt slik har endt opp som våpendesperado eller med en usunn/usikker holdning til våpen som voksen? Jeg skal ikke si at det ikke kan skje, ettersom kriminelle har sikkert lekt slikt som barn en gang i tiden de også (var det de som alltids ville være indianer/røver???), men i det store og hele er vel de aller færreste i landet våpen desperadoer og kriminelle! Hvilket vel viser at denne type lek ikke er noen virkelig problem?

 

Jeg vil heller vri på det og si at det moderene samfunnets irrasjonelle "skrekk" for våpen, en skrekk som jeg vil påstå er i stor grad media styrt, er vel så usunt og irrasjonelt som det at barn kan leke litt cowboy og indianer...

 

Samtidig skal det sies at i hus med våpen, så skal det klart og tydelig skilles mellom lekevåpen og ekte vare. Igjen, kan jeg ikke erindre at dette var noe problem i barndommen, og den gang hang våpen rundt omkring på vegger, og var ikke en gang låst nedi skap slik som i dag.

Link to comment
Share on other sites

Dattra mi på 3 har 2 lekebørse. Rifla si som hun kaller det. Den ene er en hjemmelaget trebørse som jeg har laget. Den andre er stokken til min Marlin..

Hun er et syn for gudene når hun tar rifla si å skal på ulvejakt eller revejakt. Å er det program på tv med jakt eller natur,så sitter hun spikkret med rifla i hånden. Men å sikte/skyte mot folk er strengt forbudt. Så ja,jeg synest det er greit at ungene har lekevåpen. Jeg hadde det selv da jeg vokste opp. Men vi sikte på hværandre når vi lekte cowboy og indianer bl.a.

Så laget vi eikertpistoler,samt hadde krig med luftgevær og tyggegumi. Så vi må ikke glemme at kua har vært kalv en gang om en unge glemmer seg bort i kampens hete.

Men veilede og forklare hvorfor man ikke skal sikte på/mot folk å rose dem når di gjør det slik vi ønsker :)

Lykke til :D

Link to comment
Share on other sites

Unger er mangelvare her i går'n, så kan kun svare for min egen del.

 

Jeg har vel lekt min andel cowboy&indianer og som verre er uten å føle at jeg har tatt skade av det i dag.

Har alltid vært uproblematisk å skille mellom lekevåpen og ekte vare, og det tror jeg faller naturlig for de aller fleste gitt.

Iallefall om de får sitt første lekevåpen sammen med en liten teskje våpenkultur.

Tror det handler mye om interesse. Barn som har genuin interesse for jakt og våpen vil nok ha lettere for å se på børsa(den ekte iallefall) som det potensielt dødlige verktøyet det er.

Link to comment
Share on other sites

Da jeg var liten var jeg så heldig å ha en pappa som var en jævel med stikksaga, så hele kameratflokken ble fora med mer eller mindre gode kopier av diverse rifler, maskinpistoler og maskingeværer. Husker vi startet med cowboy og indianer, men etter hvert utviklet deg seg til full kamuflasjedress, så da var det jo automatvåpen som var tingen. Jeg hadde en AK47 husker jeg. :)

 

Jeg tror det er et vesentlig større problem at dagens barn sitter inne hele kvelden og spiller tv spill, som er mer og mer realistiske, enn at de faktisk får løpt litt fra seg i skogen sammen med venner. At vi pekte på hverandre å sa rattatatattaattaa du er død har jeg ingen tro på at noen av oss har tatt skade av.

 

Derimot tror jeg kanskje min gamle far i dag angrer på at jeg aldri fikk det luftgeværet jeg ønsket meg som 14 åring..... :mrgreen: Når han som den innesitter han er ser sin sønn både fly på jakt men ikke minst samle på gamle våpen også! :lol:

 

Nei, gi ungene lekevåpen, det tar de ikke skade av. Når de blir eldre og får prøve et ekte gevær for første gang er det derimot viktig å være krystallklar på hvordan de skal benyttes og ikke benyttes!

 

Nå er det min tur til å ta over arven med stikksaga, så mine 2 sønner kan glede seg over trebørser om noen år!

Link to comment
Share on other sites

For ikke mange år siden lekte jeg selv og hele vennekretsen med selvlagde våpen. Vi hadde lag å det var om å rope pang mens man pekte med den stakkars pinna på motstanderen. Det kan sammenliknes med paintball, egentlig. Krig blir litt feil (selv om kansje paintball også skal etterligne krig, så er det jo til syvende å sist bare for gøy). Vi hadde det hvertfall gøy, helt harmløst..

Link to comment
Share on other sites

Krig!

Oppigard mot Nerigard!

 

Plankegevær skåret ut av panelingsbord. Not og fjør bled til fine sikteskinner.

Kruttlapper som ikke laget nok lyd, ble ballet sammen rundt en stein og forvandlet til bomber og granater.

Sloss om hvem skulle være Sølvpilen, Falk eller .... Månestråle.

Pil og bue. Piler med spiker. Eller til og med en og annen gaffel. Buene ble laget av einer, hassel eller gammel nypeklunger.

Spyd var ikke lov! Samme med sprettert.

Alle måtte ha tomahawk. Den var ikke lov å slå med.

Det var ikke lov å skyte med spikerpiler på andre. Kun blink.

Fanger skulle slippes fri før middag.

Plankehytter kunne erobres og man tapte "eiendomsretten". (Oftest glemt neste dag)

 

Det var aldri voksne der. Vi var fluenes herrer ute i skogen. Enkelte slag kunne mobilisere opptil 40 unger fra 4 til 15 år.

 

De eneste skadene vi fikk var de som norsk natur påførte oss.

Link to comment
Share on other sites

[...]Det er vel strengt tatt en litt annen læringssituasjon[...]

Er det? så godt som alle rovdyrunger (revevalper, ulvevalper, tigerunger, mårvalper etc.) lekesloss og "jakter" på søskenene sine, for å trene til mer alvorlige greier når de blir store. At vi gjør det samme først ved å leke cowboy og indianer (eller jøde og palestiner eller politi og røver eller hva nå lokale forhold tilsier leken bør kalles) som små drittunger og senere leker krig i statlig regi når vi er gamle nok til det vil jeg mene er akkurat det samme, og noe vi har holdt på med siden vi skilte lag med sjøpungen sånn for en milliard år siden.

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns paintball er utrolig arti. var i Krakow, polen i en nedlagt USSR base og løp rundt i DDR uniformer:p

 

men sånt hører hjemme i lukkede arenaer, samme gjelder softgun/airgun.

 

syns selv at det er kult med leker som ser ut som ekte vare.

 

 

men skulle kansje vært litt mer kontrolerte former på dette? er veldig mange som skyter på uskyldige og forbipaserende heromkring. total ukultur med våpen.

 

men såklart var morsomt å leke konglekrig i skauen med hele guttegjengen.. husker det som det var i går,selv om jeg begynner å dra på åra (hele 19 somregammel)

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser ingen problemer med lekevåpen, både jeg og ungene mine har hatt vårt tilmålte antall med sånt. Men siden jeg misliker sterkt å befinne meg i feil ende av våpen får enhver unge som stikker en våpenlignende gjenstand opp i trynet på meg -- eller for den saks skyld sikter og "panger" på meg -- nokså klar beskjed om hva jeg synes om sånt. Og den beskjeden kan vanskelig misforstås :mrgreen:

 

I mitt hus skal det ikke pekes på andre med verken våpen eller våpenimitasjoner. Hva (andres) unger gjør når de befinner seg utenfor mitt revir får noen andre ta seg av.

Link to comment
Share on other sites

Du Sako 30-06, du skriver oftest godt formulerte innlegg men her sliter jeg litt..... :wink: Da du var liten, lekte dere aldri cowboy og indianer dere eller? Og dine barn, de leker bare jakt? Meg bekjent er det nemlig vanskelig å leke krig uten å sikte på hverandre å si pang.... :D Så lenge vi snakker om små barn med innlysende lekevåpen ser jeg virkelig ingen problemer ved at de "kriger" litt med hverandre.

Link to comment
Share on other sites

Når det gjelder leke-skytevåpen, så har mine barn ting som ligner på jaktvåpen. Ingen maskingevær. Men ser heller ikke noe problem med lekepistoler om de skulle få det av noen.

Gutten er jo sabeltannfrelst, så derfor er det naturligvis en del sverd i huset også. Og de brukes jo til å simulere fekting, som egentlig er en form for krig. Ser ingen problemer med dette heller, så lenge det ikke utarter seg til fullkontaktsport :wink: .

Jenta fikk tidlig hjemmelaget rifle av far. Med kikkertsikte og sluttstykke som kan åpnes/trekkes tilbake. Det kan også kamres en 357mag-patron i den. Og det har hun fått. Uten krutt og med brukt tennhette.

 

Beskjeden har alltid vært: Ser vi at du sikter på noen, så tar jeg tilbake børsa. Fugler derimot, har jeg nesten oppfordret ungene til å sikte på. Lek er trening til det virkelige liv. Og jeg vil at ungene mine skal forstå at jakt og avliving av dyr er en del av livet.

 

Men så har vi dette med vannpistoler. Jeg nekter ikke ungene å "skyte" hverandre med vannpistoler og andre vannvåpen.

 

Da jeg var unge, så hadde vi også lekevåpen. Vi lekte cowboy og indianer og "drepte" hverandre flere ganger om dagen. Da måtte vi ligge rolig i 5 minutter før vi "levde" igjen. Ingen i min omgangskrets ble psykopatiske mordere.

 

Jeg tror voldelige dataspill er et større problem enn lekevåpen. Der alt skal være så realistisk som mulig, bortsett fra akkurat det at motstanderen reiser seg igjen etter et kraftig spark til hodet.

Link to comment
Share on other sites

Da du var liten, lekte dere aldri cowboy og indianer dere eller?
Å jo, da. Pluss en del lignende aktiviteter som nok ville medført ømme bakender, inndragning av lommepenger og tap av bevegelsesfrihet dersom foreldrene våre hadde fått vite hva vi holdt på med. Av og til tenker jeg at det var bare flaks at ingen ble skadet 8)
Og dine barn, de leker bare jakt?
Å nei, da. Ingen fare.
Så lenge vi snakker om små barn med innlysende lekevåpen ser jeg virkelig ingen problemer ved at de "kriger" litt med hverandre.
Og her er vi ganske så rørende enige :) Pappa motsetter seg sterkt å få munningen på en plastikk-AR opp i trynet (og har forsåvidt aldri kjøpt realistisk-utseende lekekopier av krigsvåpen til ungene sine), men han er også veldig flink til å verken høre eller se noe som helst så lenge aktiviteten holdes innen rimelighetens grenser. Hva nå det måtte være...
Link to comment
Share on other sites

Vi lekte cowboy og indianer og "drepte" hverandre flere ganger om dagen. Da måtte vi ligge rolig i 5 minutter før vi "levde" igjen. [/b]

Jeg glemte helt denne. Vi ble drept. Ofte. Men det het ikke drap. "Pang-du-er-død" var nok den vanlige termen, og man ble liggende til man hadde telt til hudre, eller de andre var ute av syne.

 

Ellers har jeg fått refs for antall deltagere. Det var ikke så mye unger i bygda. Kanskje så mange som 20 på en gang. Jeg var minst og alt var stort.

Link to comment
Share on other sites

Har også vært igjennom det som har blitt nevnt lengre oppe i tråden, Pilbørser, pistoler/gevær lagd av tre. Ble litt styr i sløyden på skolen når jeg skulle lage kopi av en US Carabin. Men fikk det igjennom til slutt 8)

En annen ting som var en slager, var kopi av Colt Peacemaker for å skyte kontorstrikk med, målet var fluer, dominobrikker osv.

 

Slik jeg ser det så er cowboy og indianer lek osv med trebørser uproblematisk. Da er jeg mere kritisk til krigspill på PC osv som foregår på gutte/jenterommet

 

Sprettert var også........................... med det er annen historie 8)

 

Men alt dette var uskyldig når en fikk høre historier fra far sin oppvekst.

Annbefaler dere å lese Oppvekst i kruttrøyk av Lorents Mørkved. Han kommer fra Nabokommunen der jeg vokste opp.

 

 

John-A

Link to comment
Share on other sites

Vi lekte cowboy og indianer og "drepte" hverandre flere ganger om dagen. Da måtte vi ligge rolig i 5 minutter før vi "levde" igjen. [/b]

Jeg glemte helt denne. Vi ble drept. Ofte. Men det het ikke drap. "Pang-du-er-død" var nok den vanlige termen, og man ble liggende til man hadde telt til hudre, eller de andre var ute av syne.

 

Ellers har jeg fått refs for antall deltagere. Det var ikke så mye unger i bygda. Kanskje så mange som 20 på en gang. Jeg var minst og alt var stort.

Det var det samme til oss også. "Pang! Du e dau!"

De store ungene fikk også se "alias Smith & Jones". Når det var lek, så var alltid noen Smith og noen Jones. Jeg var også av de minste, og fikk på heldige dager aller nådigst være "alias" :mrgreen:

 

Skulle egentlig skiftet nick til Alias

Link to comment
Share on other sites

Jeg ryddet i huset etter at pappa døde, og da fant jeg endel remedier fra min pure ungdom, deriblant disse :mrgreen: :

 

gever.jpg

 

UZIellerno.jpg

 

 

de laget jeg på sløyden på barneskolen, og det gjorde vi alle mann den gangen på det "ville usiviliserte" 70tallet. Vi hadde kriger og cowboyfighter så det jomet etter, de fleste hadde blåmerker etter piler og luftgeværkuler etterhvert som slike ting kom i vår besittelse.

Dette var helt naturlige ting for oss den gang, og vi reflekterte ikke over det den gang. Når en tenker tilbake på slike ting idag så er det av og til rart en stakkar overlevde. Jeg fant også en haug med de første tegnebøkene mine, og de var fulle av skyting med våpen, raske biler og båter, jeg skjøt stoooore krokodiller og haier, tigre og annet pakk :roll::mrgreen: .

en psykolog kunne sikkert ha dratt endel slutninger av de bøkene der tenker jeg hehe.

 

Litt av problemet er at hvis du nekter poden i å ha lekevåpen så vil han kunne klare å skaffe seg dette fra annet hold uansett, ergo har du ikke oppnådd noen ting ved å nekte poden dette fra hjemmets lune miljø, han lærer heller at alt kan manipuleres og tilrettelegges etter egen vinning.

 

Hvis en derimot via forklaring og samtale kan få poden til å forstå at våpen er for voksne og at slike ting ikke er for barn, uten at han føler seg tvangsstyrt så er det vel kanskje håp.

Link to comment
Share on other sites

Barn leker, og de vil leke enten med eller uten gode våpenkopier (lekevåpen). Problemer oppstår kun i det øyeblikk de ikke selv er klar over at det er lek og ikke alvor.

 

Løsningen på det er enkel. Sørg for å gi dem endel ballast i den virkelige verden også. M.a.o ta dem med på skytebanen og la dem få skikkelig våpenopplæring.

 

Skjer det, tror jeg de kan leke så mye de vil uten å ta skade? Det samme tror jeg gjelder dataspill? Problemer oppstår først når virklighetens og fantasiens grenser blir utvisket.

Link to comment
Share on other sites

Så var det dette med å kaste stein i glasshus....

Slik jeg ser det så er cowboy og indianer lek osv med trebørser uproblematisk. Da er jeg mere kritisk til krigspill på PC osv som foregår på gutte/jenterommet
Jeg tror voldelige dataspill er et større problem enn lekevåpen. Der alt skal være så realistisk som mulig, bortsett fra akkurat det at motstanderen reiser seg igjen etter et kraftig spark til hodet.
Jeg tror det er et vesentlig større problem at dagens barn sitter inne hele kvelden og spiller tv spill, som er mer og mer realistiske, enn at de faktisk får løpt litt fra seg i skogen sammen med venner. At vi pekte på hverandre å sa rattatatattaattaa du er død har jeg ingen tro på at noen av oss har tatt skade av.

 

Det finnes pr i dag ingen vitenskapelig forskning, basert på på alment aksepterte vitenskapelige metoder som viser at bruk av såkalte "voldelige" spill (Eller det å se på voldelige filemr... husker dere når hjemmevideoen kom?) fører til voldsbruk blant brukerene. (Som en digresjon, om det hadde vært en sammenheng mellom dataspill og voldelig aggressiv oppførsel, burde hamar være et guffent sted i påske unde dataspill samlingen "the Gathering")

 

Det man til nød kan antyde, basert på forskning er en mulig kobling mellom aggressive voldelige barn og at de gjerne spiller spill av denne typen. Altså et Høna og egget argument. (Forøvrig kom egget først)

 

Jeg mener det er veldig uheldig at vi skyttere, som ofte blir uglesett og presneter i et lys av synsing og kvasivitenskapelige påstander så lett kaster oss på det å angripe andre hobbier og interesser som vi kanksje ikke nødvendigvis forstår eller ikke liker. (Jeg kan for mitt harde liv ikke fatte at man kan bli engasjert av en fotball kamp man ikke spiller selv...).

 

Skal vi forvalte vår mulighet til å eie og bruke skytevåpen er vi nødt til å kjempe med fakta og virkelighet som våre våpen, og ikke la oss rive med av populistiske uttalelser og synsing.

 

Nu vel...

for å trekke tilbake til temaet. Jeg liker heller ikke å bli pekt på av leke våpen, men.... Jeg lager stengun på sløyden sammen med en v mine elver som av og til trenger å gjøre noe annet en å følge pensum.

Link to comment
Share on other sites

Nå hadde ikke vi ekte våpen i hus når jeg var liten, og jeg tror det ligger litt der. Jeg hadde kruttlapp revolver både de med rull og de med sånne runde man satt i tønna. Man "skjøt" på hverandre og lekte politi og røvere o.l. Lagde pil og bue med spiker, feller i skogen og herjet som værst.

 

Jeg tror det hadde vært annerledes om min far/mor drev med jakt og hadde våpen hjemme. Hadde ikke jeg hatt våpen hjemme så ville jeg ikke tenkt så mye på at poden løp rundt med lekevåpen og pekte uansett retning.

Grunnen til at jeg er veldig "streng" med poden om håndtering av lekevåpen nå er frykten min for at han en eller annen gang tenker at pappas pistol/revolver er en "leke" han plutselig kan lekeskyte med.

Ikke at jeg tror jeg kommer borti en dag at jeg levner våpen på kjøkkenbordet uten at jeg er der, men man vet jo aldri. Så derfor ønsker jeg å prente inn respekt for våpen siden faren faktisk er tilstede for at noe kan skje.

Nå har jeg også hatt softgun i huset siden 2004-2005 og siden eldstemann på fire var født har det vært våpengjenstander strødd rundt i husets skap og esker (siden det ikke trengs våpenskap til slikt) og han har aldri til dags dato tatt på mine "lekevåpen" siden han VET at det er pappa sitt og det er skumle saker som han ikke skal leke med.

 

Men ihvertfall.. jeg tror grunnen til at noen ikke liker at barn leker med lekevåpen og det å peke mot folk har om hvilken holdning DU har til våpen, og om du selv driver med våpen.

Link to comment
Share on other sites

Så var det dette med å kaste stein i glasshus....
Jeg tror voldelige dataspill er et større problem enn lekevåpen. Der alt skal være så realistisk som mulig, bortsett fra akkurat det at motstanderen reiser seg igjen etter et kraftig spark til hodet.

Det finnes pr i dag ingen vitenskapelig forskning, basert på på alment aksepterte vitenskapelige metoder som viser at bruk av såkalte "voldelige" spill (Eller det å se på voldelige filemr... husker dere når hjemmevideoen kom?) fører til voldsbruk blant brukerene. (Som en digresjon, om det hadde vært en sammenheng mellom dataspill og voldelig aggressiv oppførsel, burde hamar være et guffent sted i påske unde dataspill samlingen "the Gathering")

Nei, jeg husker ikke når hjemmevideoen kom. Den hadde vel vært med en 10-20 år før jeg bodde i et hus med egen spiller.

Men voldsfilmer har noe av det samme. Det finnes noen, ikke mange, men noen avstumpede sjeler, som seriøst tror at man kan sparke og slå et menneske like jævlig som på film, uten at vedkommende får livsvarige skader eller værre.

 

Det er ingen som tror at man kan skyte noen med et ekte våpen, og at de står opp fra de døde etter å ha reknet til hundre, på grunn av at de lekte krig i barndommen.

Link to comment
Share on other sites

Men voldsfilmer har noe av det samme. Det finnes noen, ikke mange, men noen avstumpede sjeler, som seriøst tror at man kan sparke og slå et menneske like jævlig som på film, uten at vedkommende får livsvarige skader eller værre.

 

Det er en fullstendig udokumentert påstand som ikke har rot i noe som helst av fakta eller virkelighet...

Verden er full av idioter og folk uten empati... men det er verken skytevåpen, filmer eller spill sin feil.

Link to comment
Share on other sites

Hassel, jeg mener bestemt at dette ble diskutert kraftig i etterkant av Columbine masakeren i 1999. Vet ikke om de kom frem til noe.

 

Ikke at jeg kan dokumentere noen sammenheng,men når vi vet at enkelte ungdommer sitter opp hele natta og kjører Rambo maraton, der de ser alle filmene etter hverandre, så vil jeg ikke se bort fra at kombinasjonen av lite søvn, overivrig fantasi og kanskje litt alkohol kan føre til en uheldig situasjon. Ikke at de nødvendigvis fyrer løs på skolen sin dagen etter, men at de kan la en opparbeidet agresjon gå ut over nabokatta el.l..... Bare en tanke. Som du skjønner, jeg vil heller at 15-16 åringer ser en film som inneholder en eller flere pupper, enn de ser de aller råeste actionfilmene som ofte bare får 16 års grense. Er det en pupp eller gud forby, kanskje innsiden av et kvinnelår synlig på en film får den jo 18 års stempel umiddelbart. Litt spesielt egentlig siden den sekuselle lavalder er 16 år, men nå gikk jeg vist litt OT.

Link to comment
Share on other sites

Jeg stemte for totalforbud, men tenker da egentlig på virklighets tro leker. Om man snakker om bareårenes tre geværer o.l. Har jeg absolutt ikke noe problem med disse (verre er det med spretterter o.l. Siden jeg selv har ehem, :wink: en smule erfaring i hva man kan oppnå med slike).

 

Med andre ord, synes jeg spørsmålene er for litt for lite diferensiert.

 

Grunnen er så enkel at etthvert barn kan skille fantasi fra virklighet (når de vill), men når virkligheten blir for lik fantasien. Ja da blir det verre.

Link to comment
Share on other sites

Det finnes pr i dag ingen vitenskapelig forskning, basert på på alment aksepterte vitenskapelige metoder som viser at bruk av såkalte "voldelige" spill (Eller det å se på voldelige filemr... husker dere når hjemmevideoen kom?) fører til voldsbruk blant brukerene. (Som en digresjon, om det hadde vært en sammenheng mellom dataspill og voldelig aggressiv oppførsel, burde hamar være et guffent sted i påske unde dataspill samlingen "the Gathering")

 

Å frikjenne alt av voldsspill og voldsfilmer fra å påvirke barn er ikke korrekt, og påstanden du kommer med her er veldig unyansert. Det finnes en stor bredde av studier (som er utført etter moderne vitenskapelige aksepterte metoder) som konkluderer med akkurat det motsatte. Vi snakker ikke om at alle barn som ser voldelige filmer, eller spiller voldelige spill blir blodtørstige rovmordere, men at de statistisk sett er mer utsatt for å utføre voldshandlinger eller generelt ha mindre empati enn normen.

Link to comment
Share on other sites

Men vis man skal forby alt som folk KAN bli påvirket av så fjerner du jo faktisk den friheten et menneske har å lever etter.

Skal du forby alkohol fordi enkelte ikke klarer å beherske mengden.

Skal du forby røyk fordi at mange blir avhengig av det.

Det blir jo for dumt med alle disse forbudene.

 

Så lenge mange ikke plager andre eller er en slags byrde for andre så har det jo ingen ting å si hva slags du hobby har.

Link to comment
Share on other sites

For å fortsette litt OT, hadde alkohol dukket opp i dag og ikke for laaaang tid tilbake, slik at den ikke hadde den kulturelle statusen den har opparbeidet seg, så ville den garantert vært forbudt på lik linje med hasj og heroin. Når det kommer til tobakk, tror jeg faktisk vi ser et forbud om noen år. Om vi ser på de totale kostnadene disse to narkotiske stoffene påfører verden hvert år så er ikke det rent lite! Bare så det er sagt, jeg nyter selv både øl og brennevin i moderate mengder. :D

 

Et forbud mot lekevåpen ønsker jeg derimot ikke.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har lest hele tråden og sitter her å tenker litt.

Egentlig ser jeg ingen problem ved at barna har lekevåpen. Feks slike som det er vist bilde av her oppe i tråden. en plankestubb som vanskelig kan forveksles med ekte vare. Om de da har litt "feil føring" av "våpenet sitt" så er det ingen problem slik jeg ser det. Men det jeg derimot ikke synes noe spesielt om er når noen feks kommer med en glock17 kopi man ikke kan se om er ekte eller ikke før man tar den i nærmere øyensyn(eller et plomba våpen). Om de da peker på noen syns jeg det er guffent.

 

Så for meg er det faktisk hva barna bærer rundt på av "lekevåpen" som avgjør om jeg syns det er ok at de leker litt krig, litt cowboy eller hva de nå leker.

Link to comment
Share on other sites

[Å frikjenne alt av voldsspill og voldsfilmer fra å påvirke barn er ikke korrekt, og påstanden du kommer med her er veldig unyansert. Det finnes en stor bredde av studier (som er utført etter moderne vitenskapelige aksepterte metoder) som konkluderer med akkurat det motsatte. Vi snakker ikke om at alle barn som ser voldelige filmer, eller spiller voldelige spill blir blodtørstige rovmordere, men at de statistisk sett er mer utsatt for å utføre voldshandlinger eller generelt ha mindre empati enn normen.

 

Det er altså ikke noe substansiell forskning som tyder på at voldelige filmer påvirker barn/unge/voksne til å bli voldelige. Jeg studerer bruk av spill i pedagogisk sammenheng, men bare på mastergrad nivå, dog har jeg til gode å se noen "godkjente" Påstander om det motsatte. Jeg har derimot sett en hel del studier som prøver å vise dette (Ala de som mener at det å eie våpen er det som fører til drap...)

Derimot er det mye som tyder på at individer som er voldelige og utaggerende også liker voldelige spill.

Altså forenklet, han som er sadist mot nabokatta sansynligvis også liker voldelige/groteske spill, uten at det er årsakssammenheng. vær oppmerksom på at det finns en god del miljøer som ønsker å stanse voldsfilm og spill av forskjellige årsaker (gjrene religiøse) som kommer med slike påstander eller dubiøse forskningrapporter. Akkurat slik som anti-våpen grupperinger missbruker statistikk og undersøkelser for å rettferdigjøre sine egen holdninger.

Link to comment
Share on other sites

Det er altså ikke noe substansiell forskning som tyder på at voldelige filmer påvirker barn/unge/voksne til å bli voldelige.
Jeg er helt enig i at å sette opp en enkel, direkte årsak-virkning-hypotese mellom voldelig "underholdning" og voldelig adferd er ganske bak mål. Men jeg lurer på om du har lest boka "On Killing" av Dave Grossman. Han har altså vært professor i militærvitenskap i Arkansas, oberstløytnant i de amerikanske styrkene og har psykologiutdannelse fra West Point, og han framhever ganske kraftig viktigheten av "desensitization" som et virkemiddel for å få i utgangspunktet normale, sunne mennesker til å komme over den instinktive motviljen vi alle har mot å ta liv. Han går nok litt over stag mot slutten av boka i forhold til temaet voldsfilmer og dataspill, men før han kommer så langt argumenterer han relativt godt (ihvertfall i mine øyne, men jeg er verken lege eller psykolog) for sitt syn på saken. Jeg er ihvertfall såpass påvirket av ham at jeg mener at man bør være over en viss alder og skal ha nådd et visst emosjonelt modenhetsnivå før man skal få lov til å underholde seg med realistisk "gla'vold" på film eller dataspill (den kraftig stiliserte/parodierte gla'volden man finner i f.eks. klassiske 'toons eller hjemmesnekrete lekevåpen har jeg imidlertid ingen problemer med).

 

Boka er uansett verd å lese fordi den også har en del veldig tankevekkende momenter omkring PSD hos krigsveteraner og hva som kunne være årsakene til den høye andelen av PSD hos Vietnam-veteraner sammenlignet med f.eks. veteraner fra 2VK.

 

 

Men nå er vil vel egentlig nokså langt fra trådens tema :oops:

Link to comment
Share on other sites

Som første generasjons ”first person, shoot’em up” spiller, som har spilt slike spill i snart 18 år, fra Wolfenstein 3D, til Doom, Quake, Battlefield, GTA, Call of Duty, Meldal of Honor, var jeg nok noe ekstra engasjert når vi hadde om dette som emne under et studium jeg tok. Og konklusjonen for 7-8 å siden var den samme som Hassel beskriver.

 

Hele den debatten minner meg om våset som ble servert om Hard Rock/Heavy Metal på 80 tallet, frontet av kona til ”klima kongen” Al Gore, Tipper Gore, hvor man påsto at flere drap og selvmord var forårsaket av å lytte til denne musikken.

 

Penn & Teller ga en 9 år gammel spiller og ”potensiell massemorder” en AR 15 som et eksperiment:

Del 1: http://www.youtube.com/watch?v=LWr4htYp9dM

Del 2: http://www.youtube.com/watch?v=GLBx9XOhsm8

Del 3: http://www.youtube.com/watch?v=MZ7comwLPFY

 

Jeg vet ikke om våpensamleren som er imot videospill i innslaget er representativ for alle våpeneiere som er imot videospill, men han ligner litt på noen typer jeg har møtt. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Han går nok litt over stag mot slutten av boka i forhold til temaet voldsfilmer og dataspill, men før han kommer så langt argumenterer han relativt godt (ihvertfall i mine øyne, men jeg er verken lege eller psykolog) for sitt syn på saken.

 

 

Absolutt, og deri ligge problemets kjeren. Det er veldig lett å konstruere plausible teorier og årsakssammenhenger om temaet. Men når de så har blitt undersøkt seriøst er det lite sammenheng å finne. Jeg skal ikke ha store problemer med å komme med plausible og overbevisnede argumenter om at privateide våpen er en styggedom, ei helelr at både harrock og "voldspill" er roten til atl vondt. Det blir bare ikke sant av den grunn ;)

 

Har forøvrig fått tips om den boken før... på tide å lese den.

 

Mitt poeng, er uansett at det er uheldig for skyttere å møte motstand bassert på banale og uvirkelige synsinger med tilsvarende synsinger i et forsøk på å dytte skyld for alt som er galt på andre grupper.

Link to comment
Share on other sites

Man trenger vel ikke strengt tatt lese tunge forskningsrapporter for å skjønne at umodne barnesinn kan påvirkes negativt av sterke inntrykk (f.eks. film).

 

-Jeg kjenner voksne folk som er hysterisk mørkredde etter å ha sett skrekkfilmer i barndommen.

-En kompis dro ut i skauen og kappa seg opp og sydde igjen med nål og tråd etter å ha sett Rambo( :lol: )

-For ikke å snakke om diverse påfunn etter å ha sniktittet på tysk porno på super8 fremviser :oops:

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Nå er det lenge siden jeg har vært innom her, men her må jeg kommentere. Spesielt fordi TV-spill blir blandet inn...

Etter alt hva jeg har forstått av media (og NOEN av deres (forumbrukere) poster) så må jeg være en vandrende bombe. Jeg har vokst opp og lekt krig med mine venner. Ja, vi kalte det krig og vi hadde plastvåpen alle sammen, den typen man får kjøpt i lekebutikker. Dette drev jeg med til jeg var ca. 15-16... Da begynnte jeg nemlig med TV-spill for fullt. Jeg har vel spillt de aller fleste FPSene (first person shooter, for de som ikke er helt oppdatert) som har vært verdt å spille. Startet vel så vidt med DOOM i en alder av ca. 12 år. Dette var vel også spillet som gutta i Columbine spillte, men jeg har ikke skutt i stykker en skole ennå. Også han Jared Lee Loughner drev å spillte spill, og du ser hva han gjorde. Og når jeg ble enda eldre begynte jeg med airsoft... Altså jeg er vel på en måte antikrist eller noe lignende.

 

Klart at dette jeg skriver nå er litt off-topic (og fullt av sarkasme), men som skytter og gamer så er jeg lei av at TV-spill får skylden og fyres opp slik som dere når det er snakk om å forby ditt eller datt... Kan ikke folk bare godta at noen mennesker er litt koko i huet? Det finner millioner av "Gamere" der ute, dersom alle disse er massemordere blir det ikke pent...

Tror dersom man har litt sunn fornuft og "riktige" koblinger i huet, så er det ikke farlig å drive verken med TV-spill eller "lekekrig" som liten. De som har annlegg til å tilte vil nok kunne gjøre det uten påvirkning... både med og uten skytevåpen!

 

Men dette var mine 2 cent.

Link to comment
Share on other sites

I mine barneår var en av lekene på hytta en salongrifle, Kongsberg M-29 ladd med startpistolskudd.

Den sprang jeg rundt i skauen med sammen med hyttenaboen som hadde en gammel rollingblockhagle og lekte jeger, cowboy og indianer.

Vi var vel ca. 10 år den gangen men ingen av oss har tatt nevneverdig skade av leken.

Hadde det vært i dag hadde det nok resultert i et større oppbud av væpnet politi, et besøk hos barnevernet, trøbbel for foreldrene og avisoverskrifter, men den gangen for ikke alt for mange tiår siden var sånt akseptabelt.

Det skulle liksom smelle litt i skauen på den tiden.

Nå for tiden har "folk flest" et fjernt forhold til jakt og våpen, og svært mange forbinder våpen med noe negativt som skaper feite avisoverskrifter.

Triste greier, men det kan vi takke ymse alfabetgjenger og tvilsomme miljøer for.

Etter min mening gjør det ingenting om barna får lekevåpen, men de må også lære respekt for ekte våpen og hva ekte våpen kan gjøre.

Link to comment
Share on other sites

Du har god greie på forskning, skjønner jeg?

Ja, faktisk. Et av vitenskapens største problemer er at folk tror de er mer nøytrale og objektive enn de faktisk er. Over tid vil dette rette seg ut, men at enkelte rapporter er feil på grunn av metodiske feil er ikke til å unngå.

Link to comment
Share on other sites

Både ja og nei. En av de mer interessante rapportene jeg har lest var en som sa at 50% av alle vitenskapelige rapporter er feilaktige. Biologi og medisin var i overvekt, sannsynligvis fordi tallgrunnlaget er mye mer komplekst og ujevnt. Innen psykologi burde feilprosenten være minst like høy, ikke minst på grunn av at personlige bias være en større feilkilde. Så hvis vi tolker "forskning" til å være "siste nytt" så er et ikke usannsynlig at det stemmer. "Vitenskap" som i "det vi begynner å bli temmelig sikre på" vil nok være mer pålitelig.

Link to comment
Share on other sites

Ok, da legger du noe annet i

viser det den vil vise!
enn hva jeg gjør. For meg innebærer "viser det den vil vise" en bevisst forfalskning av data eller ditto feiltolkning av data for å oppnå den konklusjonen man ønsker. Det du snakker om er ubevisst bias i tolkningen av data. For en forsker er det førstnevnte en dødssynd som kan (og bør) medføre at man står uten jobb, mens det andre er en feil på linje med en elektriker som kobler overledning eller en rørlegger som forårsaker vannskade.

 

Vi har mao. tilsynelatende ulik oppfatning her.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...