Jump to content

Levere tilbake hund - jager ikke


Nissen

Recommended Posts

Hva skal egentlig til for at man kan "reklamere" på en hund - dersom man kan kalle det for det? Hunden er kjøpt som valp, jaktlinjene er gode og friske, men hunden jager ikke. Er dette tilstrekkelig å forlange å gi tilbake dersom den ikke jager? Hunden er litt over 1 år.

 

Kanskje litt "betent" tema, men uansett litt aktuellt.

Link to comment
Share on other sites

En hund på 1 år har fortsatt en del utvikling igjen før den "setter seg", både fysisk og mentalt.

 

Hvilken jobb har du lagt ned for å få den til å jage? Supre linjer er ingen garanti for at den jager "på første slipp".

Nå sier ikke jeg at du ikke har gjort noe.. men du sier ikke noe om rase, eller hvordan du har trent den opp.

Link to comment
Share on other sites

Jag vet inte hur det är med de norska reglerna riktigt, men här i sverige är uppfödaren skyldig att ta tillbaka hunden OM rutan "ja" till återköp och summan som betalas regleras också av kontraktet, då det på baksidan står hur många % som ska återbetalas. hur mycket beror på hur gammal hunden är när den säljs tillbaka.

 

Det är ju också så att man som köpare alltid kan reklamera en vara inom en viss tid och det ska då göras snarast efter att "felet" upptäckts.

 

Personligen kan jag tycka att det är vanskligt att döma ut en så pass ung hund som oduglig jakthund, efter 1 jaktsäsong dock.

 

Således tycker jag att du ska ge den mer tid att utveckla sina jaktegenskaper!

 

Vad är det för ras och hur mycket har du varit ute med den under den gågna säsongen?

Link to comment
Share on other sites

Hvis ikke hunden er solgt med jaktgaranti har du vel neppe noen god sak, spesielt ettersom hunden er såpass ung som flere har påpekt.

 

Hvis du skal ha noen sak må du antakelig måtte dokumentere at hundens manglende jaktlyst/evne er noe som hadde oppstått (=medfødt) når du kjøpte hunden.

Link to comment
Share on other sites

Støter meg til Raymonds innlegg her.

 

Enkelte hunder har tatt tid, og etter litt ny tekning og trening så har det også blitt skikkelige jakthunder av de også. Men sier ikke det er noe galt med din opplæring, men savner bakgrunnsinformasjonen i innlegget ditt.

 

Lykke til med innjagingen.

 

Sako_35

Link to comment
Share on other sites

Tenkte å holde rasen litt utenfor i starten - da føler ingen seg støtt på noe vis. Egentlig er jeg også mest ute etter en generell debatt.

 

Men, tid i skog og trening generellt er å betrakte som mye. Det vil si hver eneste helg så lenge det har vært mulig, så har vi vært i skogen, sittet i skogen, ventet i skogen, i det hele tatt. Alt er egentlig tatt ut av læreboka. I tillegg er det snakk om en god del dager utover dette, som er en ferieuke her og der. Så tiden brukt er ikke akkurat noe tema, det er mer enn man kan forvente.

Link to comment
Share on other sites

Selv føler jeg at det året hunden er 3 år er skjebneåret. Men det er klart at en hund som har fobi for aktuell jaktart hadde ikke blitt så lenge, dvs ingen interesse etter 2dre året så kan det være jeg hadde gitt opp, men det er mine personlige vurderinger. Dessuten mener jeg bestemt at om eier er utålmodig og rastløs så smitter dette over på hunden. Enda verre hvis hunden er blitt kraftig irettesatt.. Det er viktig at alt er lystbetont.

 

Men er meget skeptisk til å gi opp en hund på 1 år.

har du vært med hunden på tur eller har du bestemt tur, tempo osv?

Har du hatt hund før og isåfall samme rase?

 

Dessuten er jeg usikker på hva som er mere tid en man kan forvente? For jeg har ikke anelse, og er målet å jage skikkelig første året så setter du høyere krav til hunden enn mange, og dermed mye høyere krav til deg.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Ingen behøver å bli støtt om du opplyser rasen, enkelte raser er litt senere jaktmodne enn andre, så det er faktisk ganske relevant.

 

Det virker som du har gjort ting riktig, men jeg synes det på generellt grunnlag er for tidlig å avskrive en ett år gammel hund. Hvordan er søket? Hvordan jobber hunden i skogen?

 

Har du forresten avskrevet nesemidd?

Link to comment
Share on other sites

Har vel ikke hørt at manglende jaktlyst er reklamasjonsgrunn. Det som står i en standardkontrakt om reklamasjon/erstatning når det gjelder skjulte feil og mangler gjelder vel sykdom eller skade eller f.eks. manglende testikkel hos hannhunder. En annen sak er om kjøper og selger har blitt enige om en klausul i kontrakten ang. jaktegenskaper.

Link to comment
Share on other sites

Om du ikke vil nevne rase så kan du kanskje nevne hvilken jakthundgruppe den tilhører, og hvilket vilt som blir prioritert? Er det drivende hund, skjellende hund, støtende hund, stående fuglehund, apporterende hund etc.?

Tror det blir lettere å få en debatt rundt spørsmålet da, selv om det beste sikkert hadde vært å få høre hvilken rase det er.

Link to comment
Share on other sites

Har selv en TJT - som ikke har blitt som jeg forventet :? vedr. søk og los.

Sporing - har den inne :)

 

Men - kjære vene - den var 1,5 år når jaktsesongen sluttet :roll: .

Og den har ikke fått utfordringer nok - da terrenget i år - var temmelig tomt for dyr.

 

Skal du ha råd/vink hos de mange som sitter i ekspertpanelet på forumet - så synes jeg faktisk at rase kan være viktig :wink:

Link to comment
Share on other sites

Kan oppdretter lastes for at hunden ikke jager? Du sier jo selv at den er etter gode jaktlinjer. Noe stort mere enn å bruke hunder av bra kvalitet i avelen, kan ikke oppdretter gjøre for at du skal få deg en bra jakthund.

Desverre så er det sånn med hunder som det er med mennesker, de er forskjellige. Noen jager nesten fra første dag i skogen, noen når de er to år, mens noen aldri kommer til å jage.

Men kan oppdretter lastes for dette viss han har brukt avelsdyr med dokumenterte egenskaper? Kanskje vi skulle snu det på hodet? Oppdretter har krav på å utbetalt et gebyr for at du ikkje får bikkja til å jage på tross av bra avlsmateriale?

 

Desverre så er det også slik, at når du står og skal selge et valpekull, så finnes det en del folk som ønsker hund men ikke får til bikkje samme hvilket emne de får tak i. Og det finnes dem som får bra hunder nesten uansett hva de får tak i. Men som jeg sa tidligere, så finnes det også noen hunder som absolutt ikke kommer til å jage. MEN hvem skal da avgjøre om det er pga dårlig avelsmateriale eller pga dårlig fostring i kvalpekassa, eller er det pga at eieren ikke gidder å bruke tida som skal til for å få en bra hund?

Dessuten så er det enda flere faktorer som kan spille inn, spesielt viss hunden brukes løs er det vanskelig å vite om den har kommet ut for uheldige episoder i skogen som setter den tilbake, eller i værste fall aldri vil jage noen gang. Hvem skal da kunne avgjøre hvem sin feil dette er? og avgjøre om noe sånt noensinne kan ha skjedd?

 

Til sist så vil jeg som flere andre påpeke at en ettåring ikke alltid er moden for noe som helst, og at du fremdeles har meget gode muligheter for at hunden din blir en bra jakthund :D

Mitt råd viss hunden virker umoden i skogen er at du dropper skogstrening ei periode, og heller fokuserer på lydighet og sosialtrening, slik at neste gang du er i skogen er det skikkelig stas. Ta gjerne pause på minst en mnd. Er hunden barnslig og toskete har det ingen hensikt å la hunden være det mange dager for uka. Det er nå som du skjønner bare en personlig mening, og om dette er det nok mange andre meninger også.

 

Uansett, så vil jeg ønske deg lykke til videre med den hunden du har. Håper virkelig at du gir den flere sjanser i stedet for å kjøre igang med en "reklamasjonsprosess" som jeg mener at du ikke har noe å vinne på. Med mindre du har noe slags særavtale der dette står som et punkt.

 

Mvh tulling

Link to comment
Share on other sites

Hva slags rase det er har mye å si, da noen er kjent for å dra i gang tidlig mens andre må ha tid.

 

Har selv laikaer, og de må som oftest ha ganske mye tid før de kommer i gang. Har også hatt finsk spets, og disse er i mange tilfeller fryktelig tidlig ute.

 

Uansett, så høres 1 år veldig ungt ut.

Den 2 jakthøsten for noen, mens den 3 for andre er vel mer normalen, forutsatt at hundene har hatt tilstrekkelig med viltkontakter til å bygge erfaring.

Link to comment
Share on other sites

"lydighet og sosialtrening"

 

nevnes lengre oppe.

 

Det er alfa - uansett.

 

Ikveld når jeg var ute - fikk TJT`en se en rev - og ble tullete.

 

Flott det :) - men akkurat da var vi på gangtur - og da mente jeg at det var "på plass" som skulle gjelde.

 

Og etter litt om og men - fant den ut at det var det vi skulle :)

 

Men du verden - hvor lyst jeg hadde å slippe den :wink:

Link to comment
Share on other sites

Hehe! Hadde det vært her, hadde jeg aldri greid å holde meg! Jeg har dårligere dressur enn hunden. Husker en gang for mange år siden da vi bodde i Tiggerstaden. Guttungen var ca halvannet år gammel og vi var på tur rundt Sognsvann sammen med et vennepar som også hadde en liten. Dette var forøvrig en søndag, så det var masse folk der. Gjett hvilken foxterrier som fant mink der midt i folkehavet! :lol: Jeg ønsket selvfølgelig at hunden skulle kverke faenskapet, men jeg kan love at min bedre halvdel satte ned storfoten! :oops: Hadde vi kverket minken er jeg overbevist om at fruen ville dradd meg bak nærmeste tre og gitt meg grisebank... I ettertid gremmes jeg fortsatt over at vi ikke fikk tatt den minken... :roll:

Link to comment
Share on other sites

Nok et typisk eksempel på at "vedtatte" innjagingsmetoder ikke alltid er den beste. Jeg har mange ganger påpekt at modning i en hund er litt forskjellig fra individ til individ, men at de aller fleste hundeeiere i sin iver til å få hunden til å jage, så går det litt over stokk og stein...

Med en for lite moden hund vil den stort sett holde seg rundt deg, for den vet instinktivt at hvis den forlater deg er den ikke rustet til de utfordringer den møter og vil trolig dø. Nå vil ikke jeg påstå at en hund er såpass intelektuell at den klarer å utvikle risikoanalyser i så ung alder, med dette er et faktum fra naturens side og vi må ta hensyn til det.

 

Jeg vil prøve å se med denne hunden ( nå er veldig lite informasjon gitt) har "noe" iboende jaktlyst og den beste metoden for en liten "teaser" er feks, i et harehegn eller slipp på synskontakt med hare,rådyr eller rev. Med dette kan du tenne en gnist, men pass så dette ikke blir en vane for da blir du utnevnt til viltfinner og hunden tar seg av jagingen.

 

Hvis det ikke er noe vilje til å forfølge vilt første gangen, så gjentar du prosedyren etter et par uker eller så. Dette er det optimale du kan servere din hund, ferskere enn dette blir det ikke og sansynligheten for at den skal finne noe på egenhånd er minimal hvis den vegrer seg å ta an sporene.

 

Ikke alle hunder blir jakthunder, selv har jeg en strihårsdachs Casper (15) etter nordens mest merriterte hannhund (og mest brukte)? som er helt ubrukelig som jakthund, han er direkte redd rådyr og nyter en tilværelse som kosehund/vakthund hos mine foreldre og detter er en oppgave han utfører med stor presisjon.

Link to comment
Share on other sites

Det er i grunnen ikke vits i å synse mer her før trådstarter slipper ut litt mer informasjon. Vi vet ikke engang om det er en løs på drevet halsende hund, treskjellende spets, elghund eller stående fuglhund. :roll:

 

Jeg synes det er litt merkelig at trådstarter ber om hjelp, uten å oppgi mer info enn han gjør... Rase hadde vært greit å vite, og jeg kan ikke for mitt bare liv se at noen skulle bli fornærmet om du oppga rasen til oss.

Link to comment
Share on other sites

Det er jo slik at vi mennesker påvirker hundene våre!

Noen får aldri gode hunder.

Har du tidligere hadt hund som har jaget?

Det du har delt med oss av informasjon er veldig lite, og hunden er vel fortsatt ung.

Hvis du er utolmodig av type, er det nok ikke umulig at det er dine evner som hundefører er mulig årsak, som at det er noe galt med hunden.

Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg ikke erfaring med egen hun(enda :mrgreen: ), men jeg kan jo si såpass at en eller annen plass i denne verden er det en basset, beagle, drever, dachs, finskspets, støver, dunker, setter, elghund, foxterrier og østsibirsk laika som ikke har prestert så bra. Og hvis en eneste hund av en rase ikke jaktet som forventet, og man i den forbindelsen skulle blitt fornermet, hadde nok samtlige jakt-hundeiere gått rundt omkring og ikke vært annet enn fornærmet.

 

Jeg kan si såpass iallefall: Hadde du spurt meg om et år, når valpen min er ca. 6 måneder, og du hadde sagt at hunden din var en Gordon Setter, hadde jeg ikke blitt det minste fornærmet!

 

Lytt til hva de erfarne hundeeierne skriver til deg her inne, det har iallefall hjulpet meg en god del :wink:

Link to comment
Share on other sites

tulling skrev":Til sist så vil jeg som flere andre påpeke at en ettåring ikke alltid er moden for noe som helst, og at du fremdeles har meget gode muligheter for at hunden din blir en bra jakthund " :D +1

 

fortsett og bruk skauen og gled deg til neste høst :D:D

Link to comment
Share on other sites

Jeg må støtte meg til det aller aller meste som er skrevet her.

Hadde jeg vært oppdretter hadde jeg nok blitt en form for sjokkert om noen kom tilbake med en 1 år gammel hund med nevnt årsak. Men tror nok kanskje jeg hadde tatt den tilbake og satt den ut hos noen som ville hatt en hund - som har tålmodighet og interesse for å vente på at hunden skal bli voksen. En ettårig hund er mer en valp enn en voksen hund - hva forventer man feks av en 10-14årig unge?? Alder, mentalitet og modning kan på veldig mange måter sammenlignes. Noen barn er pliktoppfyllende og fornuftige som 12åringer - noen får ikke vett i hodet før de er 20...

 

Man har en hund med riktige linjer, og man har sin framgangsmåte og tanker som hundeeier.

Jeg har en støver, etter bra linjer. Ho jobber bra, nesen i bakken, blir stadig mer systematisk - Men ho har ikke jaget enda. Keira er 2.5 år.

Hun har det genetiske på plass. Hva ser jeg som eier på som årsak? Mitt kunnskapsnivå er alt for lavt om støvere i skogen. Samt at hunden har vært utsatt for en alvorlig ulykke og har fått separasjonsangst. Akk hvor mange timer jeg har på stolsekken med henne. Dag ut og dag inn...

Det har ikke løsnet enda - Men jeg gir ikke opp gullet mitt av den grunn. Det er JEG som har gjort feilen, og det kan jeg ikke bebreide den hyggelige mannen som solgte meg hunden for. Jeg er heller takknemlig for at han hadde tro på meg som hundeeier.

 

Det er mange små ting og faktorer som spiller inn - det kan både være eier og miljø, og det kan være uforutsette ting som har skjedd, som ingen kan noe for. Jeg mener det er potensiale i hver en hund - Men det er jeg som eier som nå jobbe for å finne riktige metoden for å få fram dette.

Link to comment
Share on other sites

Er hunden levert med jaktgaranti, må vel spørsmålet være. Og hvordan går det fram av kontrakten.

 

Har bare hørt om en som opererte med det.

Da lille Fido(fiktivt navn på en Dach) ikke jagde dro familien til oppdretteren og framla saken.

Ja klart dere får ny hund, det skal vi da fikse, sa han, hentet hagla og skulle til å ta med lille Fido rundt låvehjørne.

Da stod familiens bil og hoppet og freste, eller det var nok innholdet som gjorde det.

Resultat, jaktgaranti fikk vike og lille Fido ble med hjem.

 

Selv gode linjer kan gi unntak, så man har jo stort sett betalt for muligheter.

Jemthundene mine har vist interesse relativt tidlig, ei var dessverre interessert i alt. Den eldste jeg har nå fikk første premiering 1,5 år gammel og gikk til JCH i høst 2,5år, tror det blir en S også, men endelig resultat er ikke klart enda. Valpen 0,5år, etter denne har bare så vidt vært løs i skogen, men etter at vi hadde bakset i 40cm snø i 3t og var slitne begge to, fant den et ferskt spor som den fulgte ca 250m, da var i grunn jeg fornøyd.

Link to comment
Share on other sites

Har ei foxterrier tispe som nærmer seg 2 år nå, ingen kan komme å si at hun ikke har fått flere 100% sjanser, både på rev og mink. Hun imponerer ikke i det hele tatt, hun er supermyk, oppfører seg som en valp, nesten som jeg lurer på om hun er riktig kobla.

 

Jeg hadde ett tilfelle tidlig her i år, reven lå en halv meter inni ett hi, det var så god plass at støveren kunne stikke seg inn for å diskutere sakens gang med mikkel, men ikke tispa. Til slutt så la hun seg ned til å sove utenfor hiet. På mink så markerer hun svakt og blir det los så springer hun bare rundt å bjeffer uten mål og mening, nesten helt umulig å si hvor dyret ligger.

 

I Mars er hun 2 år, sessongen slutter like etter, hun skal få prøve seg noen ganger til innen den tid, men innerst inne har jeg vel gitt opp. Regner med hun blir ekskludert etter denne sessongen. Andre terriere har hatt sine første loser og fellinger før de fyller 1 år, gjerne i 8-9 måneders alderen virker det som at det skjer en del i hodet på dem, tispa mi er 2 år og er langt unna dette nivået.

 

1 år er ingen alder på en jakthund, etter 2 sessong, i tvilstilfeller 3 sessong så ser du hva som bor i hunden, er ikke hunden kommet i gang da er det ikke noe å samle på er min mening. Livet er for kort for å holde på å plages med dårlige hunder.

Link to comment
Share on other sites

tulling skrev:

Mitt råd viss hunden virker umoden i skogen er at du dropper skogstrening ei periode, og heller fokuserer på lydighet og sosialtrening, slik at neste gang du er i skogen er det skikkelig stas. Ta gjerne pause på minst en mnd. Er hunden barnslig og toskete har det ingen hensikt å la hunden være det mange dager for uka. Det er nå som du skjønner bare en personlig mening, og om dette er det nok mange andre meninger også.

Dette tipset som tulling kom med her kan være nøkkelen til å få en god jakthund. Når unghunden ikke viser interesse og progresjonen uteblir kan det være lurt å glemme hele greia for en stund. Det finnes utallige historier om talentløse hunder som eieren gir opp, og som blomstrer til uante høyder når de får ting litt på avstand.

 

Å bruke masse tid på en talentløs hund er utrolig frustrerende. Sjansen for at den dårlige stemningen hindrer utviklingen til hunden er overhengende. Mitt tips er å stresse ned og glede seg til høsten.

 

Ellers kan det også være nyttig å ha en åpen dialog med oppdretter. Jeg tror det vil være mye lettere å finne en løsning dersom oppdretteren får innsikt i problemet.

Link to comment
Share on other sites

Diskuterer ikke dette temaet, og det er tildels utenfor topic.

Jeg har ikke hihund, men hva jeg har blitt lært om hihund og opplæring, så skal ikke en hund ned i hi før den er 1.5 - 2 år gammel... Jeg synes det høres fornuftig ut ift modning, men mulig det er oppspinn?

 

Absolutt ikke OT, så lenge trådsstarter ikke vil fortelle oss hva slags rase det er snakk om så blir det bare spekulasjoner.

 

Det du vet om hihund er helt rett, men har tydeligvis mye igjen å sette deg inn i. Ikke vits i å bli sur pga du følte deg truffet.

Link to comment
Share on other sites

Nei som sagt så har jeg ikke drevet noe med det, men synes det er interessant, så har spurt litt rundt, da ei venninne bl.a. Har terrier...

 

Men om noen så har den formening om at en hihund ikke har noe i hi og gjøre før den er to år, så er jo det et knall eksempel på forkjellig modning til forkjellig bruk, rase og individ.

 

Jeg er av den formening av at om man har tatt på seg det ansvaret om å ha en hund, så har man også ansvar for å være tålmodig og ikke gi opp med det første - altså at man må jobbe og ikke hoppe på letteste utvei.

Link to comment
Share on other sites

Nei som sagt så har jeg ikke drevet noe med det, men synes det er interessant, så har spurt litt rundt, da ei venninne bl.a. Har terrier...

 

Men om noen så har den formening om at en hihund ikke har noe i hi og gjøre før den er to år, så er jo det et knall eksempel på forkjellig modning til forkjellig bruk, rase og individ.

 

Hallo, brems ned litt her. Det er helt klart at din interesse for hihunder er ikke større enn at hihund trådene her på kammeret har gått deg hus forbi. Hvis du hadde tatt en kikk i foxterrier tråden så ser du at terrierne ofte blir brukt til å jakte mink, mink er det som regel det første viltet de blir preget på for å få frem rovviltskarpheten, med andre ord så har fellingene jeg snakket om i 8-9 måneders alder ingenting med hi og rev å gjøre.

 

Jeg er av den formening av at om man har tatt på seg det ansvaret om å ha en hund, så har man også ansvar for å være tålmodig og ikke gi opp med det første - altså at man må jobbe og ikke hoppe på letteste utvei.

 

Synes når hunden begynner passerer 2 år og nærmer seg 3 så har vært mer enn nok tålmodig, vel og merke at man sjøl har ofret litt blod og svette i skauen sammens med bikkja. Andre vil si at jeg strekker meg meget langt når jeg sier 2-3 år, det er de som har oppfatning om at det første drevet for en støver skal skje før de er 6 måneder, ekstremistene. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Jeg har sett at det er stor forskjell på når en hund begynner å jage.

Selv har jeg drevet med harehunder i 26år med 7hunder, Hamilton,Finsk støver og Dunker.

En Hamilton jeg hadde begynte relativt seint å jage, jeg husker jeg slapp den på en hare som kom forbi (dunkern jaga) men det var ingen interesse for å jage, hunden var da ca 13-14mnd. Men utpå høsten så kom jagingen igang og når det først løsnet for hunden så kom frammgangen fort.Hunden utviklet seg og ble en meget god og ærlig harehund med stor jaktlyst.

Så var det en Finskstøver jeg hadde som begynte å jage når den var 4 mnd. , den jagde med voldsomt målbruk som om den aldrig hadde gjort noe annet, men den videre utviklingen gikk ikke så bra.

Greit med bra målbruk men det ble for mye både på fot og tap, omjag og baksporsjaging, så den hunden ble gitt bort til en venn.

Så det at hunder som jager tidlig blir de beste hundene tror jeg ikke stemmer.

Link to comment
Share on other sites

Det er også et spørsmål om hva trådstarter mener med å jage. Er dette totalt viltskyhet og manglende interesse, eller er det at hunden ikke helt tenner, og jager skikkelig.

Hvis det er det siste alternativet kommer nok dette til å gjenta seg noen ganger for ham med ulike hunder, og hvis dette er tilfellet vil jeg anbefale å revurdere hele hundeholdet.

Det første alternativet er mere innfløkt, men tror de fleste seriøse hunde eiere er såpass glade i sine dyr at de ønsker å gi hunden flere sjanser (les år) i håp om at det skal bli jakthund, ikke bare turkamerat. Som de fleste erfarne hundefolk vet, og som også tydelig bekreftes i denne tråden så er en hund lite formet som ettåring og bør minimum få en sesong til å utvikle seg på.

 

Dessuten bør en eier vurdere sin egen innsats i like stor grad som hundens, før en erklærer en ettåring som håpløs og innsats å opplegg så bra at hunden kan avskrives så tidlig. Er en grunn til at jaktprøver har en nedre grense for alder.

Link to comment
Share on other sites

Her kommer nok mye an på rase og blodslinjer bl.a.Samt hvor mye er den blitt brukt?Har det vørt optimale forhold?Å f.eks slippe en ung harehund,når det har regnet hele natta er rimelig vanskelig..hvis det er en harehund:Er det no Hare i terrenget?Er hunden dressert for hardt/har for god kontakt og ikke tør å legge i vei på egenhånd?Dette er vanlige årsaker.Det finnes flere raser som er seinere enn andre og.Har sett mange som virker totalt uinterresert i vilt..Sveitsiske Harehunder,Beagle,Noen basseter,Munsterlander.Men her betyr linjene mye,noen av disse rasene blir riktig gode,bare de får litt tid.Men uansett:gi hunden tid,og husk det blir sjelden gode hunder om de blir brukt en og annen helg!Mine hunder som er Gordons og Dunker (har fått nok av andre raser)jakter mellom 6 og 9 mnd gamle,og ikke minst skjønner de hva slag oppgave de har!Men jeg gjennomdresserer ikke og er veldig nøye med å velge rett blod og kjenner godt til linjene bak.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
  • 2 years later...

Så fremt du ikke har kjøpt hunden med jaktgaranti, så har du vel ikke så god en sak. Men mange oppdrettere vil vel gi deg muligheten til en ny, men å ta den gamle i innbytte....

 

Men jeg kan no gi deg et eks fra min lille erfaring.

Jeg har en neg som blir 2 år mot slutten av året. Jeg var mye og trente, men søket var veldig dårlig om ikke fraværende. Begynte å lure på hva var det som hadde gått galt.

 

Etter en nesemiddkur, ble det elgjakt no den 25. Første dagen var alt ved det gamle, men dag 2 kom han over vitring av elg og dro ut. Tok løs ku og kalv, ganglos en god kilometer for han på mærkelig vis greide og skille kalven fra kua og kom tilbake med kalven. Der ble han stående i los på kalven til en kom seg innpå og fikk skutt. :D:D

Dagen etter var det en ny hund vi gikk ut med. Etter slipp, dro han ut. Bedre og bedre søk for hver gang han ble sluppet. Nye loser og uttak, men desverre feil kjønn.

 

Men neste helg drar vi avgårde igjen, 3 dyr. Så jeg håper han har lært en del og utvikler seg videre utover høsten.

 

Jeg ser at det aldri vil bli noe norgesmester av han, men jeg mener det vil bli en hund som vi har stor nytte av på jaktlaget. Hvorfor han kom så sendt igang/dårlig jaktlyst tror jeg skyldes en blanding av: arv (kullsøsken er også dårlige) og alt for lite trening. Det jeg mente var mye trening, var lite i forhold til de som trener nok med hundene :wink: Og en faktor er at det er min første jakthund, noe som er vesentlig tror jeg.

 

Lykke til. Du skal se det blir hund av det til slutt..

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...