Tomabu

Kommunikasjon mellom amerikansk og norsk virker på kort hold, men strax det er litt avstand mister du nok kontakten.

Hva bruker du den til? Har du sammenlignet denne med andre kikkerter i samme prisklasse?

I mine øyne er det 2 store oppdrettere av fauve i Norge. Dette gjelder i mere enn antall valper, men også omtale og profilering. Da mener jeg Jegeren og Bassetfauve. Den ene har hunder fra oppdrett (direkte eller indirekte gjennom besteforeldre) som gjennom flere år nærmest tapenserer pallen. Den andre stiller ikke, eller jobber aktivt for å oppnå dette. Hadde han hatt elendige hunder er det forståelig, er de derimot gode kan jeg ikke se noen grunn, annen en giddaslaushet eller generell frykt for mennesker som har betegnelsen prøvedommere. Tviler på at jegeren har årets høydepunkt på n`te utstilling eller jaktprøve, når man kunne jaktet. Likevel gjør han det, for eget oppdrett, og til rasen, og dermed alle som liker fauvens beste. At han da gjør unntak fra regelen blir dermed sett gjennom fingrene med fra min side, syns ikke det er ideelt, men det er ingen bedre, heller ikke ved hans side i Norge. Hadde han derimot latt unntakene vært regelen vil jeg kritisere han like mye, og tror det gjelder flere enn meg. Grunnen til at du tillegger jegeren så stor makt, og mener at flere debattanter ikke tør kritisere han er slik jeg forstår deg, fordi han er en mann med stor påvirkningskraft innad i bassetklubben og miljøet forøvrig. Den posisjonen har han fått ene og alene for hans arbeid for rasen, samt at han har jobbet med systemet, ikke mot. Å starte en ring totalt sidestilt vanlige klubber, virker derimot motsatt vei. Man setter seg på gjerdet, og fremstår for omverdenen som en som ikke tør, eller vil delta av ukjente grunner, selv om dette kanskje ikke er tilfellet. Nå kjenner ikke jeg hele basset miljøet, men vil tro at fauve ville bli tatt mot med åpne armer og lyttet til hvis han velger å delta og dermed oppnå samme posisjon. Men dette starter med egne handlinger, og åpenhet som han også forfekter. Men dette må skje på like vilkår (les nøytrale vurderinger etter samme kriterier, ofte kalt prøver). Hadde vært svært fornøyelig om Bassetfauve hadde kjørt prøver og toppet oppdrettet til Jegeren. Dette ville gledet meg, fordi vi da på sikt oppnår bedre hunder. Rasen trenger flere slike som Jegeren, og Bassetfauve har så absolutt potensiale hvis han bare vil/gidder. For de fleste av oss hundekjøpere bryr oss mindre om kennelnavnet, enn selve hunden. Og for å være ærlig så tror jeg vi alle kan være enige om at bassetklubben er skapt og drives med et formål, jobbe for bassetens beste. Syns derfor at vi alle bør delta så mye vi kan, og at det bør tillegges oppdretterne et ekstra ansvar siden de er selve livsnerven for rasen, og alle fremtidige eiere er avhengige av dem. Blir for dumt hvis hver en kennel har sin egen interesse organisasjon. PS! Det finns flere oppdrettere som heller ikke stiller, men de er mindre profilerte og har tilsynelatende mindre ambisjoner for rasen og/eller eget oppdrett. Dermed unngår de direkte kritikk siden de heller ikke aktivt flagger deres kennel. Dessuten er det ganske sjeldent at store oppdrettere så tydelig tar avstand fra viktigheten av prøver, og NKK sitt arbeid generellt. De fleste jeg kjenner til, har derimot krav, eller økonomiske incentiver til valpekjøpere for skal stille hundene sine på prøver.

For det første: derfor skal andre enn eier bedømme hundene. Og det beste er da en nøytral dommer, med kjennskap til rasen som har rase standarden trykket i brilleglassene, uten økonomisk eller personlig incentiv for å gi bedømmingen god eller dårlig gradering. Å vise disse bedømmingene, på dogweb er vanskelig å gjøre mere åpen og tilgjengelig for interesserte. Der kommer også sannheten (fra bedømmingen frem god eller dårlig). Dessuten er det ikke en rubrikk der eier får gi sin karakteristikk. Uten prøvene derimot er det den eneste infokilden, eller å støtte seg til jaktprøver man både syns er dumt samtidig som man reklamerer for det. Slik jeg ser det erbeste for deg, som en oppdretter av fauve er at rasen blir best mulig, og dine hunder avler avler gode hunder. Det gjør du også ifølge kjøpere. Men du lever på andres arbeid, og bidrar ikke til et helhetlig arbeid i hele landet. En ærlig sak av deg å si du gir beng i det. Men da blir det for dumt å starte en organisasjon for å fremme fauven, uten å ha nøytrale vurderinger utenfra. Hva skal du anbefalinger baseres på? Du sier selv at eiere ikke evner å vurdere egen hund. Fauveringen er et bra tiltak, men det er en grunn til at vi har basset klubben. Men der er det viktig med nøytrale vurderinger og de har allerede i mange år arbeidet for det du nå ønsker å begynne med. De er dessuten knyttet til NKK så faktisk også jobber for hunder og besitter endel kunnskap på området. Som også samarbeider med organisasjoner fra endel land. Forskjellen mellom deg, og jegeren er at han, sett utenfra, aktivt ønsker andre til å vurdere hans hunder. Du jobber mot det. Avlsrådet for basset har forøvrig eksistert i mange år. Å si at det er NKK sin jobb å forby skjønner jeg ikke helt, men enkelte kan misforstå det å tro at du mener som at alt de ikke forbyr er lov, og at det da passer bra å stå utenfor, og ikke dele informasjon. Men det mener du helt sikkert ikke... Forøvrig er jeg til henger av å ha lover, regler og for å fremme en rase. Dessuten tror jeg Darwin hadde et poeng.

Tror denne prøvofobien til enkelte kommer til å skade rasen på lang sikt. Men sikkert noen som tjener gode penger på veien.. At kenneler avler på umeritterte hunder, eller avkom etter avkom etter franske mestre er dessverre ikke det noen rase trenger. Ved å gjennomføre prøver oppnår vi å påvirke og fremskynde naturens seleksjon. Å argumentere mot dette er som å motsi Darwin. Å arbeide for at ALLE seriøse kennelklubber fokuserer på prøver, og ser viktigheten av disse har en grunn: for å utvikle rasen til det bedre. Det å tro at alle avkom arver de beste egenskapene er utopi, altså prøver man neste generasjon også, og på den måten beholder man ønskede momenter, og fjerner uønskede. Og slik må man fortsette. Dette tar tid, og er nitidig arbeid som krever nøytral vurdering, av mere en bestefar. De som kjøper etter olderfars papirer kan jo kjøpe nær sagt hvilken som helst hund, for de fleste har en eller annen champion i familien og da er det også meningsløst å skryte av sin egen kennel hvis dette er kriteriet. Resultatene fra Jegerens kennel viser ihvertfall at dette er meget bra avlsarbeid, og selv vil jeg heller ha en gjennomprøvd versjon, en spennende blod fra en hund som har en i stamtavlen som franskmennene likte.. Så frykter også jeg en for dominerende blodslinje. Men kanskje oppdretterne med andre blodslinjer bør ta dette som en utfordringer, snarere en å hylle spennende uprøvd blod. Gjør de det, så får vi en meget bra rase, på sikt. Men et annet alternativ for de er jo å skryte av gleden med å investere i en årig forundringspakke med flott bestefar...

Synes enkelte bør gå i seg selv før de beskylder andre for manglende innsikt. Bor selv i by, og kan bytte lyspære.. Er enig i at det eksisterer en ovenpå ned holdning fra enkelte. Men de finnes i begge leire, tydelig bevist av Pirken. Er også mot ulvebestander i Norge, men ser at andre har motsatt synspunkt, og respekterer det. Er også fullestendig klar over at verken jeg, eller andre har fasiten. Bare løsningen på et problem slik vi ser det. Andre opplever andre problem og har derfor andre løsninger. Tror at Pirken er drømme intevju objektet til foreninger for rovdyr og mot jakt. For han bekrefter det tragiske bildet som de presenterer av den navlebeskuende bygdetullingen. Den eneste måten å løse dette på er å få majoriteten til å se problemet. Å æreskjelle folk og beskylde de for å være inkompetente og dumme driver folk rett i armene på rovdyrforeningene, og gir de et negativt bilde av jegere og jakt. Dessuten er det vel over there grizzly bjørner og meg bekjent klatrer de like mye i trær som den norske elgen. Bjørnejakt i Canada er også som oftest posterings eller smyg jakt. Ps! Hvis det er så mange gauper og ingen byttedyr varer det ikke lenge. For enten dør de av sult eller så flytter de etter byttedyrene.

Stammen i Finland har vokst frem siden en gang på 30 tallet (sluppet ut et titalls individer) så er en mulighet på sikt. Mne er vel bare Finland som har en stor stamme utenfor Amerika. Men syns å huske at Whitetail er Finlands nest største hjortevilt (etter elgen) i antall felte vilt. Men mener at den er hovedsaklig syd i Finland den er etablert.

Det er også et spørsmål om hva trådstarter mener med å jage. Er dette totalt viltskyhet og manglende interesse, eller er det at hunden ikke helt tenner, og jager skikkelig. Hvis det er det siste alternativet kommer nok dette til å gjenta seg noen ganger for ham med ulike hunder, og hvis dette er tilfellet vil jeg anbefale å revurdere hele hundeholdet. Det første alternativet er mere innfløkt, men tror de fleste seriøse hunde eiere er såpass glade i sine dyr at de ønsker å gi hunden flere sjanser (les år) i håp om at det skal bli jakthund, ikke bare turkamerat. Som de fleste erfarne hundefolk vet, og som også tydelig bekreftes i denne tråden så er en hund lite formet som ettåring og bør minimum få en sesong til å utvikle seg på. Dessuten bør en eier vurdere sin egen innsats i like stor grad som hundens, før en erklærer en ettåring som håpløs og innsats å opplegg så bra at hunden kan avskrives så tidlig. Er en grunn til at jaktprøver har en nedre grense for alder.

Selv føler jeg at det året hunden er 3 år er skjebneåret. Men det er klart at en hund som har fobi for aktuell jaktart hadde ikke blitt så lenge, dvs ingen interesse etter 2dre året så kan det være jeg hadde gitt opp, men det er mine personlige vurderinger. Dessuten mener jeg bestemt at om eier er utålmodig og rastløs så smitter dette over på hunden. Enda verre hvis hunden er blitt kraftig irettesatt.. Det er viktig at alt er lystbetont. Men er meget skeptisk til å gi opp en hund på 1 år. har du vært med hunden på tur eller har du bestemt tur, tempo osv? Har du hatt hund før og isåfall samme rase? Dessuten er jeg usikker på hva som er mere tid en man kan forvente? For jeg har ikke anelse, og er målet å jage skikkelig første året så setter du høyere krav til hunden enn mange, og dermed mye høyere krav til deg.

Ja, ATN Paladin er det ingen problem med ihvertfall(men du mår bruke IR lyset på det mørkeste)). Med den kikkerten har man full kontroll på alt opp til ca 75 meter så lenge det ikke er tett tåke, elller du har veldig smalt synsfelt. Det siste på grunn at eks trær lyser opp i kikkerten).

Er sikkert mulig å få kjøpt brukt også hvis det er av interesse? For de fleste foretrekker dc 30, med god grunn.

i et revehi virker en tysker som sprengstoff...

siden det stadig påpekes det "enorme" økonomiske muligheten for ulveturisme lurer jeg på hvor mange som kjenner noen som har deltatt på slikt i andre land som har store flotte bestander av ulv? Siden dette har så stort potensiale vil jeg tro at det er mange flere som har vært i Alaska eller Russland på ulvesafari kontra jakt. Dette til tross kjenner jeg ingen som faktisk har dratt på ulvesafari. lurer på om min bekjentskapskrets er en smule sære for det er faktisk ingen som har lyst heller. Men stort sett alle liker både viltkjøtt og en tur i skog og mark uten å få se ulv. Et annet spørsmål jeg ikke klarer å finne svar på er hvordan frykt kan klassifiseres så lett. Jeg bor i en by, og straks noen frykter at et barn KAN bli påkjørt utredes det i det vide og breie. Selv om ingen barn (eller voksne) er påkjørt på det aktuelle stedet. Ingen setter spøsmålstegn med frykt eller potensiale for skade når en bil treffer et barn. Heller ikke settes det spørsmålstegn om fremtidige biler kan skade barn, siden de fleste opplyste mennesker vet at om en bil kan skade et barn i Russland, kan det faktisk også skje i Norge (dette er kanskje tungt vitenskapelig stoff for enkelte debattanter her). Selv setter jeg heller ikke spørsmålstegn ved behovet for å forebygge ulykker, hverken her, Oslo eller Elverum. Videre vil jeg påpeke (sitat) at man skal ikke undervurdere folks intelligens, men heller ikke overvurdere folks kunnskaper. Dette har jeg vitterlig opplevd i ulike sosiale sammenhenger. Jeg møtte blant annet et par som var rystet over gaupejakten. Så mange som jaktet på en stakkars katt. Med våpen og klær var jo dyret hjelpesløst fortapt. De mente at det ville vært rettferdig om jegerne alene gikk ut i skogen, uten annet en en kniv og møttes til dyst. Da ville jakten vært rettferdig. De ble forferdet når jeg opplyste at viltloven påpeker at dette er strengt forbudt. Som de gode og utdannede menneskene de var hadde de jobbet i Afrika med bistand. Der hadde jegere en helt annen moral. De fortalte gledelig hvordan pygmeene fulgte ett dyr i dagesvis over store avstander hvorpå tilslutt dyret plutselig sto stille og pygmeen kunne gå bort til dyret, gjennomføre en kort seromoni og avlive dyret med en kniv. Dette dyret døde visst med respekt for jeger. Grunnen til at den stoppet var dens respekt for jegeren hvorpå den gladelig ofret sitt liv for denne. Mitt spørsmål om utmattelse og hvilke frykt dyret opplevde under denne jakten ble avfeid med at dette var slik verden alltid har vært og alltid bør være. Nå skal det nevnes at samme par syns det var helt ok å benytte senepp, i den grad man traff, på kattene til deres naboer som så frekt benyttet blomsterbedd og annen løsmasse til å foreta nødvendige gjøremål. Jeg ble også invitert til å avlive disse plagsomme krekene som folk nektet å ha i bånd. Jeg takket høflig nei og foreslo kniv... Hvorpå de spurte om hvor luftgevær kunne anskaffes for å skremme krekene. Siden det å drepe dyr med kniv var imot deres holdning i å behandle dyr. Dessuten nektet kattene å stå stille siden den første gangen de benyttet sennepp, derfor syns de at å skremme dyrene med luftgevær var en god ide. jeg nevnte at luftgevær også kan skade og drepe, men det var ikke så farlig. Naboene hadde så mange. Personlig hadde jeg problemer med å kontrollere meg og måtte derfor avstå fra en videre samtale i fare for at jeg også kom til å benytte senepp.. Det skal sies at de er sterke tilhengere av ulv og gledelig diskuterer både forvaltning og jakt med enhver som måtte komme i kontakt med dem. Men de var tydelige på at de var veldig kunnskapsrike på både ulven og de påståtte plagene bygdetullingene hadde. Med lattermild stemme konstaterte de hvor lite bygdefolket viste om ulv. Dessverre tror jeg ikke dette paret er unike, i enkelte kretser helt normale. Dette er individer som står på barrikadene for ulve forkjemperne og tror de vet alt. Jeg plages ikke av at folk benytter gevær, men derimot plages jeg over hvor lite ulveforkjemperne bryr seg om de som lever med den. de distanserer seg fra problemene , mens de slår seg på brystet og skryter av å være politisk korrekte og for et lykkelig mangfold (kjøp deg en hygen er nå min mening). lurer på om disse menneskene er like korrekte hvis konsekvensene hadde rammet dem. Men jeg er sikkert mistroisk, de lar nok bilen stå i disse tider med global oppvarming. Derfor tror jeg den eneste løsningen på ulveproblemet er å få de som rammes på banen. På nyhetene, levende bilder av hunder som så hyggelig har møtt ulv og søderrevne lam mens søya står å breker. Vise konsekvenser, heller enn å diskutere, for jeg tror at de fleste kommer til riktig konklusjon, bare nok fakta fra de som berøres kan gi oss løsningen(selv om jeg selv tror jeg har fattet den riktige allerede). Dessuten må ordet drepe aldri benyttes av jegere, dette er et nytt trinn i å menneskeliggjøre dyrene og får motsatt effekt av det rødhette og ulven i sin tid gjorde.

Jeg tipper at hunden din snart snur katta på egenhånd Når det er sagt så vil jeg poentere at tyskere er flotte hunder, med en enorm jaktlyst, og at å la dette ligge uforløst så har man et stort poteniale til problemer. For denne ufattelige iveren og jaktlysten ligger der uansett. Jeg kan ikke forstå at noen ønsker å kjøpe en hund avlet (kun) for jakt og benytte den til noe annet. Det blir som å kjøpe gitar fordi man liker å se på MTV. En hunde eier som lar hunden jage og få utløp for den tilnærmet utømmelige kilden av energi får en flott hund som er ufattelig hengiven og gir mange lykkelige stunder. Men en tysker er ikke og forhåpentligvis vil aldri bli som andre hunder, på godt og vondt.

En tysker vil jakte. Det er erfaringen min. Hvis man ikke la den få utløp for dette er jeg meget sikker på at den vil ha en erstatning. Mine har jeg hatt som familiehunder, og stort sett ikke hatt problemer med dette. Men de er meget skarpe og de jeg har hatt har aldri skydd verken en slåsskamp eller veket en tomme for verken hund eller andre dyr. Selvsagt har de ikke alltid ønsket å slåss, men hvis far sier ja, er jeg sikker på de hadde angrepet en elefant uten å nøle.Har sett de avlive rådyr på ettersøk og slåss med grevlinger. Jeg er ikke i tvil om at dette er hunder som kan fungere i en familie, men jeg er heller ikke i tvil om at dette er krutt tønner man bør være meget bevist i både dressur og omgang med andre hunder. HVIS en tysker ikke får jage tror jeg at alle disse insintiktene kommer til å få utløp en annen plass i en gitt anledning. Derfor jakter du ikke, kjøp noe annet en tysker, den er avlet for det, og, vil jeg påstå, lever for det. En jeger som kan behandle hunder, og med erfaring, vil det fungere utmerket hvis eieren ønsker en all round hund som er en kort jager. Alle andre, spesielt, de som ikke jakter, tror jeg vil ha en potensiell "bombe" og hundeholdet vil være elendig. For å drive jakten ut av en tysker er en oppgave som krever sin mann og mere til. Og jeg har hatt 3 stk så jeg vet litt om de.