Jump to content

Knivstål FAQ


Edward
 Share

Recommended Posts

  • 4 months later...

Gjelder svar på forespørsel om Tirpitz-stål, og kanskje foreldet melding til en som har Randall med 01-stål øverst på ønskelista. Knivsmed og museumskonservator Stefan Hügel i Tromsø lagde for noen år siden et begrenset antall meget eksklusive kniver av stålet fra Tirpitz (hvor stålrester fra bombingen og opphuggingen av skipet ennå er å få tak i. Han er dessverre død nå, men noen på Tromsø museum kan kanskje hjelpe med kontakt om hvordan han fikk tak i stålet. Så var det 01-knivene til Randall. Jeg har en Randall nr. 2, ubrukt og i topp nystand med 8 tommers blad, og er åpen for deal hvis den ikke blir ansett for ekstrem til norsk bruk. I Sverige skal den slags (men da italiensk fabrikkprodusert blitt brukt som "dispatch"-kniv under villsvinjakta. Etterspørselen etter Randall er nemlig stadig så høy at det er over fire års ventetid! Mvh Frost06. Moderator kan vel eventuelt bidra med epost-adresse. 8)

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Hei

 

Vet ikke om Victorinox sitt stål er mystisk;) jeg har testet ut litt, tenker da på lommekniver og multitool. Selvfølgelig er det litt med hensyn på pris også selvfølgelig som man må tenke. Mye av kvaliteten er på herdigen deres for det er merkelig hvor stærke de tynne bladene er og hvor skarpe de er.

I en lommekniv er rust motstanden viktig pga av så mange bevegelige deler som f.eks SwissChamp med 300kg trykk(fordelt) når alle funksjonene samtidig holdes i posisjon mellom åpen og lukket.

Med ikke rusthemmende materialer ville det være helt nødvendig å rengjøre og olje hver gang den brukes, slik den er nå så er det nok å skylle litt og rengjøre+ ha litt olje en gang iblant.

Har ikke så god kunskap om andre stål osv, har brukt andre kniver også. Foreløpig er SAK som jeg ser det ligger ikke tilbake på mye dyrere stål.

Stålet holder også skarphet lenge og er enkel å kvesse. Det rare er også hvor skarp vinkel det er på eggen og at den ikke knekker eller bøyes. Det er høy elastisk egenskap itillegg med forskjellg RC på ulike funksjoner.

Dette er ikke noe kritikk av noen som helst bare informasjon.

På en Victorinox er det liten sannsynlighet at andre stål kan brukes prisen kunne ha blitt dobbel eller mer uten å bli ett bedre verktøy.

Det gjøres små forandringer i Ibach også så det er sagt.

På en lommekniv så er jo kniven bare en del av mange andre funksjoner som regel så igjen på det stålet har som oppgave og hva den er laget for så kan det ikke gjøres bedre av noen. En person i forum laget en spesiell 93mm med Alox skjefteplater(aluminium hard anodized) med dobbel tykkelse , han forandret ingen ting på funksjonene eller brukte andre stål typer pga de tåler nok fra før.

N.B mange lommekniver står i montere med alle funskjonene åpnet som fortalt med SwissChamp, kniver er tatt ut etter 20 år slik og kan brukes uten å ha tatt skade av det.

 

 

 

 

Trond

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...
Der nevnes en testeprosedyre som ser ut til å være standard, i allefall i Knives Illustrated, men den omtales også i Blade:

En anskaffer endel meter 1/2 toms manila eller sisal tau (båtforretning) og gir seg til å kutte tau, og teller hvor mange kutt en får, før kniven blir sløv.

 

Da spør jeg: Hvordan vet man at kniven er like sløv som en annen (eller viktigere, en annen kammerats)?

 

Jeg foreslår en lignende fremgangsmåte, om enn noe mer arbeidssom, som "kammeret.no's standard knivskarphets- og holdbarhetstestprosedyre":

-Tauet må være av en art som alle kammerets medlemmer kan få tak i. For eksempel fra Biltema. (Vi kan vel kanskje se bort fra lot.nr.) :wink:

-Det må strammes til en gitt stramhet med et gitt rom mellom festene, og skjæres på et gitt sted.

-kniven må dras over tauet i hele sin lengde, hvorpå antall drag registreres.

 

Så, førstemann setter standarden! Antall drag må omregnes til antall centimeter.

-En svakhet med metoden vil oppstå der f.eks. en lang kniv kutter tauet før hele bladets lengde er benyttet, dette kan bøtes på ved å bruke et grovere tau som standard, men poenget er helst å forbedre den andre metoden ved å finne ut når kniven er "standard sløv", dvs. når antall cm pr. kutt overskrider en gitt grense (f.eks. 300cm).

-En annen svakhet er variabelen "skarphet ved teststart".

EDIT: pluss alle andre ørti tusen variabler, eggvinkel osv. Når jeg tenker meg om så sier ikke testen et kvekk om stålets direkte egenskaper.

 

Atter en gang skammer jeg meg over meg selv.. :oops:

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
Vet ikke om Victorinox sitt stål er mystisk;)

 

Nei, men om ein vil veta kva det er, krever det litt innsats finne ut kva i granskogen det er dei bruker. :D Er vel streit 1.4110, etter opplysningane frå Victorinox sjølv å dømme. Vert brukt av nokre tyske lommeknivfabrikantar, Eickhorn brukte det vel til dei store kampknivane sine før dei gjekk over til ei av legeringane til Böhler, etc.

 

Satser på at ei kort innspel med ei saksopplysning som dette ikkje er malapropos i denne tråden.

 

(Forøvrig: Hei, Trond. Eg er Steinar på knifeforums. :) )

Link to comment
Share on other sites

Ser at det er litt interesse rundt Tirpitz-stål.

 

Kan jo si litt om Tirpitz-stålet, siden jeg har prøvd å smi litt med det for noen år siden.

Stålet var opprinelig kjøpt fra Tromsø skipsverft som skrap metall.

 

Stålet var ikke spesielt godt å smi med, ”seigt”. Som nevt tidligere i tråden har det ingen egenskaper som gjør det til et godt knivstål, og spesielt ikke eggstål. Men dersom man lager en damask og holde stålet ute av eggen vil det etse pent mot andre egnede knivstål.

Skal også sies at stålet ikke var lett å essesveise.

 

Stefans kniver i Tirpitz-stål var et varemerke. Hans opprinnelse var jo tross alt Tysklad.

Link to comment
Share on other sites

Vet ikke om Victorinox sitt stål er mystisk;)

 

Nei, men om ein vil veta kva det er, krever det litt innsats finne ut kva i granskogen det er dei bruker. :D Er vel streit 1.4110, etter opplysningane frå Victorinox sjølv å dømme. Vert brukt av nokre tyske lommeknivfabrikantar, Eickhorn brukte det vel til dei store kampknivane sine før dei gjekk over til ei av legeringane til Böhler, etc.

 

Satser på at ei kort innspel med ei saksopplysning som dette ikkje er malapropos i denne tråden.

 

(Forøvrig: Hei, Trond. Eg er Steinar på knifeforums. :) )

 

Hei Steinar

 

Beklager at jeg ikke så dette før nå!

Jo det var hyggelig, kanskje at jeg kan finne ut hva stålet er om jeg spør og graver litt :D Sjansen er nok liten for at jeg får vite noe mer enn det som jeg har samlet på sida mi.

Det er iallefall ikke mystisk i bruk, lol. Du kan tro at jeg har lurt på de gamle katalogene fra US dealere som fra 70-tallet som sier at knivblader er laget av drop forged Swedish Stainless, den gamle Phillipsen trekkeren var jo forged så det kan være noe idet.

Det ble nok byttet til Tysk stål på ett tidspunkt, da jeg fikk vite at noen tenger til SwissTool må herdes på en annen temp som igjen fører til den gull/bronse fargen så er jeg ikke lengere sikker, kan være flere leverendører da?

Må nok studere..

 

Trond

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke uvanlig at en produsent har flere leverandører, for eksempel for å få de dimmensjonene de vil ha.

Tenger skal ha andre egenskaper enn knivblader, så her har kan de godt ha brukt en annen kvalitet.

 

Hei

Jo de har nok flere iallefall mest sannsynlig.

Skulle gjerne vite litt mer, jeg ble informert fra Vic om herde temp på martensittisk og anløpings temp, i generell forstand.

Slik det er skrevet er var dette både for tenger og andre funksjoner så det er iallefall interessant. Skyter litt i blindet om dette.

Hva kan du lese om Martensittisks stål som får en svak gull/bronse farge etter herdingen? Dette er på min Spirit SwissTool(tang) og itillegg på standard SwissTool på enkelte.

Har enda ikke sett bilde av noen SwissTool tenger som er knekt, de har jo også veldig grove dimensjoner.

N.B alt jeg fikk vite er at noen av tengene må herdes på en annen temp,derfor fargen. Kan man lese noe mer?

Trond

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

[

Det er iallefall ikke mystisk i bruk, lol. Du kan tro at jeg har lurt på de gamle katalogene fra US dealere som fra 70-tallet som sier at knivblader er laget av drop forged Swedish Stainless, den gamle Phillipsen trekkeren var jo forged så det kan være noe idet.

Det ble nok byttet til Tysk stål på ett tidspunkt, da jeg fikk vite at noen tenger til SwissTool må herdes på en annen temp som igjen fører til den gull/bronse fargen så er jeg ikke lengere sikker, kan være flere leverendører da?

 

AFAIK har Vic kjøpt frå både tyske, franske og sikkert svenske stålverk. Eg trur dei kjøper frå kven som helst som kan levere etter speken dei vil ha. I forhandlarkatalogen av 2008 opplyser dei legeringa brukt i bladet til å vera C 0.48-0.60, Cr 13-15, Mo 0.50-0.80, V 0.15, Mn 0.45, Si 0.60. Og når eg først er i gang med å klippe i gamle notat: «According to Derek Jackson's book, "Swiss Army Knives: A Collector's Companion," the blades register RC 56. He lists other Rockwell levels for various other tools as well. For Instance, wood saw, scissors and nail files at RC 53, screwdrivers, can openers and awls at 52 and the corkscrew and backsprings at 49.»

Link to comment
Share on other sites

Jo, det er nok på lengde med de andre rustfrie stålene med, men det viktigste er at herdinga er bra.

... hvilket jeg ikke ville veddet på, tatt i betraktning at det som selges av VG1 i Norge vel er gjennom markedsføringsfirmaet Cold Steal - mestre av høye priser, overdrivelse og reinspikka løgn. :)

 

Ellers er VG1 vel noe lavere legert enn VG10, med mindre slitasjemotstand. Ikke et gærent stål i seg selv, men heller ikke noe jeg løper langt etter.

Link to comment
Share on other sites

 

AFAIK har Vic kjøpt frå både tyske, franske og sikkert svenske stålverk. Eg trur dei kjøper frå kven som helst som kan levere etter speken dei vil ha. I forhandlarkatalogen av 2008 opplyser dei legeringa brukt i bladet til å vera C 0.48-0.60, Cr 13-15, Mo 0.50-0.80, V 0.15, Mn 0.45, Si 0.60. Og når eg først er i gang med å klippe i gamle notat: «According to Derek Jackson's book, "Swiss Army Knives: A Collector's Companion," the blades register RC 56. He lists other Rockwell levels for various other tools as well. For Instance, wood saw, scissors and nail files at RC 53, screwdrivers, can openers and awls at 52 and the corkscrew and backsprings at 49.»

Hei jo jeg hadde dette fra før, alikevel fint å nevne her :)

 

Trond

Link to comment
Share on other sites

Jo, det er nok på lengde med de andre rustfrie stålene med, men det viktigste er at herdinga er bra.

... hvilket jeg ikke ville veddet på, tatt i betraktning at det som selges av VG1 i Norge vel er gjennom markedsføringsfirmaet Cold Steal - mestre av høye priser, overdrivelse og reinspikka løgn. :)

 

Ellers er VG1 vel noe lavere legert enn VG10, med mindre slitasjemotstand. Ikke et gærent stål i seg selv, men heller ikke noe jeg løper langt etter.

 

Om jeg husker rett har de samme karboninnholdet, omtrent samme krominnholdet og regner med produsenten er den samme. Forskjellen er 1-1,5 % molybden og cobolt, noe som bør gjøre VG-10 noe bedre. Men i forhold til enklere rustfrie stål med samme karboninnhold (som 440C og AUS10) bør egenskapene vere rimelig like.

 

Cold steel er jo en historie for seg selv. Selv om folka er spesielle, sa kan noen av produktene fungere...

Mulig A.G. Russell har hatt noen kniver i VG-1.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
hva syns ekspertene om 1095 stål?

 

til generell jakt/fiskekniv og lettere trearbeid, ca 10cm blad.

og til noe ala fulltange samekniv.

 

1095 vil si det er et tilnærmet rent karbonstål, med 0,95% karbon.

Utvilsomt det mest brukte karbonstålet i USA, og vil være rimelig likt UHB20C/SK9/K990 som blir brukt endel i knivblad her i Norge.

 

Til generelt bruk blir den ikke herdet så hardt, for ikke å bli for sprø. Så da blir den ikke helt ideel, og vil ikke ha noe imponerende eggholdbarhet i forhold til mer fornuftige stål. Til gjengjeld relativt lett å bryne.

På den andre siden er det nok et steg opp fra 420 og "no-name stainless steel".

 

Litt lavere karboninnhold, omtrent 0,7-0,8%, er et fornuftig stål til trearbeid der man ønsker seighet i stålet.

Til sammenligning har en samekniv har et karboninnhold på ca 0,5%.

Link to comment
Share on other sites

Hva slags rustfritt er det benchmade bruker?

X15T.N. Stainless Steel (58-60 HRC)

og hva er forskjellen på det og

154CM Stainless Steel 58-60HRC

 

Kniv med X15T koster ca 10-12 dollar mer.

(Og hva er det med amrikanere som skal ha rustfritt stål til allt)

 

X15TN er seigere og skal ha betraktelig bedre korrosjonsmotstand enn 154CM. 154CM vil ha bedre slitasjemotstand ved kutting av mykere materialer.

 

Den høyere prisen for X15TN regner jeg med kommer av mer avansert produskjonsmetode.

Link to comment
Share on other sites

Regner med det er hovedsakelig rustmotstanden ja.

 

H1 bør ha bedre korrosjonsmotstand, men lavere slitasjemotstand enn X15TN.

H1 er et presipitatherdende stål, noe som skal ha dårligere slitasjemotstand og lavere hardhet enn et kovnsensjonelt martensittisk stål som X15TN (selv med det lave karboninnholdet).

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Regner med det er samme stålet fra samme produsent når man snakker om VG-10.

 

Fallkniven har ikke sammenligna med noen andre kniver, bare testet sine egne, sa testen sier egentlig ikke sa mye. Man kan sette opp en slik test på mange forskjellige måter, og få forskjellige resultat. "Styrken" i den testen kommer mye av tykkelsen på godset i kniven og at det er herdet, og ikke sa mye av ståltypen.

Stål på samme hardhet vil stort sett ha samme styrke, men det som varierer er seighet og duktilitet (som forteller hvor vidt den taler slag og hugging). På disse punktene er rustfrie stål som regel dårligere enn ikke-rustfrie.

 

Edit:

Lamminert vil si at det er lagt på et annet stål på sidene, som regel et seigere stål slik at kniven ikke knekker like lett. På fallkniven er det brukt 420J2 og muligens 410.

Link to comment
Share on other sites

Knivbladet er 6mm tykt, så det er kanskje ikke så rart om det er solid, da.

Forøvrig ser jeg at Fällknivens Northern Light-kniver lages av samme stål som A1, og de koster jo over fem laken, mens A1 koster drøyt 2000.

Men tilbake til glassblåsingen for å fjerne det sorte belegget. Vil glassblåsing medføre at knivbladet får en matt overflate?

Link to comment
Share on other sites

Takk for hjelpen :D

 

OT: I gamle dager gikk det folk gardimellom og slipte kniver, sakser og annet eggverktøy. men jeg skjønner jo at det ikke nytter å sitte og vente på en sånn fagmann i dag. Er det noe sted man kan gå for å få slipt opp en kniv i dag? I Oslo-området. Jeg har en håndlagd tollekniv med et ganske tykt blad, som jeg ikke vil slipe på mer fordi jeg er redd for å ødelegge den.

Link to comment
Share on other sites

Var noen som foreslo http://www.gokniven.no/index.php

 

http://www.jjensen.no/ på Lillestrøm kan vel også hjelpe deg med

ett eller annet, enten kontakt med knivmakere i nærheten e.l

 

http://www.knivmaker.net/ har " Rudolfstroppen som mange sverger til.

 

Ellers kan du vel ta med kniven på http://www.villmarksmessen.no/index.htm

hvor det pleier å stå folk som ordner det.

Link to comment
Share on other sites

Mye Tirpitz stål fant vegen til Oslo. De gamle stålplatene som ble(blir kanskje ennå) brukt til å legge over grøfter som kjørebroer når Oslo kommune grov i gatene var fra Tirpitz. Legger ikke opp til at noen skal gå på stål "slang" med baufil om natta.

Link to comment
Share on other sites

Har et spørsmål til Metallurgen.

 

Regner med at de fleste som herder kniver, går for martensite som krystallstruktur.

Men spørsmålet mitt er kjenner du til noen som lager kniver hvor det bevisst velges bainite som krystallstruktur?

Hadde vært morsomt og visst siden man bestandig snakker om brudstyrke kontra hardhet.

Link to comment
Share on other sites

Nå man skal herde kniver er det martensitt man er ute etterønsker. Bainitt har høy seighet, men lavere hardhet og slitemotstand enn man kan oppnå i martensitt. Såpass lavt at det ikke er noe å tjene på å bruke det i eggverktøy.

Med riktig valg av stål og riktig herding kan man oppnå høyere hardhet med ganske høy seighet.

I tillegg er det begrensa hvilke stål som kan oppnå den brukbare nedre bainitten. (Øvre bainitt er myk og sprø.)

Det er kun lavlegerte stål som kan herdes til nedre bainitt, ikke ulegerte eller høylegerte stål.

 

Har hørt om et par tilfeller av amerikanske smeder som har lagd kniver med bainittisk stål, men husker ikke noe navn nå.

På sverd er det noe mer brukt, da de krever en større sikkerhetsfaktor, men svært begrensa her også.

Det er skrevet endel om temaet på swordforum.com, og sikkert på div knivforum også.

Det er blitt gjort litt forskning på bainitt i verktøystål på haugen her, men det meste er hemmelig dessverre.

Link to comment
Share on other sites

Grunnen til at jeg lurer på bainitt er at jeg en periode herdet endel sverd, og hadde en plan om å lage et oppsett med saltbad for å oppnå denne krystallstrukturen. Mener å ha lest at man kan oppnå 55 rockwell ved nedre bainitt. Kunne sett for meg at store sammekniver og macheter kansje kunne nyte godt av en slik varmebehandling.

Har som sagt ikke prøvd dette selv, da jeg gikk over til å soneherde i stede (japansk variant).

 

Om det er noen som har lekt litt med bainitt, hadde det vært artig med informasjon eller erfaringer.

Link to comment
Share on other sites

Har lett etter en referanse, men lenge siden jeg har lest boka, så tok litt tid å finne:

Bainittsike stål er mer duktile enn martensittiske når karboninnholdet er lavt, men ved høyere karboninnhold, som trengs for å få høyere hardheter, er martensitt mer duktil enn bainitt.

Duktil vil si evnen til deformasjon før den går til brudd. Dette er ikke det samme som seighet, men nært relatert.

H.K.D.H. Bhadeshia, "Bainite in steels", 2. edition, the university press, 2001.

 

Hva slags stål var sverda laget av?

 

Saltbad er svært funksjonelle også ved herding av høylegerte stål.

Link to comment
Share on other sites

Mener de fleste sverdene jeg laget var i C60, men har også brukt K990, 2842 og 2510. De tre siste i damasker og japanske sverd, da de etter min mening inneholder litt for mye carbon til sverdformålet. I damasker har jeg av og til laminert inn 3401 og "jern" St37 for kontrast.

 

Da jeg ikke hadde stor nok ovn eller saltbad, foregikk herdinga i essa med trekull. Ble mye prøveherding og knekking for å ha kontroll på temperaturen slik at krystalstrukturen skulle bli optimal. Skal endel trening til for å varme opp 1-1,5 m stål i ei esse til ca.820 grader, uten at varmen fordeles ujevnt. Enda være med de japanske hvor eggsiden skal ha 820 grader, mens ryggen ikke bør noe særlig over 720.

 

Legger med et bilde av et damask vikingesverd

normal_IMG_1671.JPG

 

Ble ikke spesielt bra så jeg prøver noen flere

normal_IMG_1672.JPG

 

normal_IMG_1681.JPG

 

normal_IMG_1682.JPG

 

normal_IMG_1683.JPG

Link to comment
Share on other sites

De stålene ville du uansett ikke få den riktige bainittstrukturen i.

Da må du ha et moderat karboninnhold og molybden i stålet.

L6 er brukt til bainittiske sverd. Det er forøvrig et stål som får like gode eller bedre egenskaper når det herdes martensitrisk.

 

820 c er greit til C60, men på K990 vil 800 C vere høyt nok til sverd.

Temperaturen i ryggen bør bli like varm som i eggen, for å unngå en sprø hetrogen struktur, men viktig at leira isolerer godt.

Link to comment
Share on other sites

Mulig K990 ikke bør noe særlig over 800 grader, men jeg har aldri brukt den alene som egg. Har til de japanske variantene laget en damask av K990, C60 og "jern" i ett forhold som gir ca 0,5-0,7% karbon. Damasken har jeg pleid å smi til teoretiske 6000-10000 lag. Grunnen til at jeg holder ryggen under 720 grader er at jeg oppnår en bredere overgangssone (herdelinje) enn hvis jeg har jevn temperatur i bladet. Er selvfølgelig også en sammenheng mellom karboninhold og bredden på overgangsonen.

En annen ulempe med å la ryggen bli varm, er at følelsen i bladet blir annerledes ved bruk. "Dødheten" i bladet blir borte, bladet føles mer som en "fjær". Er litt vanskelig å beskrive følelsen, men for å si det på en annen måte, hvis du kutter skjevt skal bladet bli bøyd. Dette er visst en viktig egenskap for japanske sverd. Har vel kommet til en oppfattelse av at bladene bestandig blir en kompromi mellom utsende og funksjon. Man får aldri alt.

 

Synn jeg ikke har L6 :(

Link to comment
Share on other sites

Japanske sverd skal helst ikke være helt myke i ryggen, da vil de kunne bøye seg for lett. De skal bare være mykere enn eggen slik at de ikke blir sprø.

I tillegg vil du kunne få store korn i ryggen når du ikke kommer opp på herdetemperatur i ryggen.

Mulig den leira du bruker kan blandes så den isolerer bedre eller legges tykkere på, hvis du mener ryggen blir for hard når stålet gjennomvarmes.

 

L6 er ikke så lett å få tak i, men 1770, 1778 og SK7 (alle ulegerte stål med ca 0,7% karbon) kan være alternativ.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Fällkniven produserer en kniv som ser veldig riktig ut som storviltkniv. Kniven heter PHK, det er bilde av den her:

 

http://www.fallkniven.com/sv/shop/detai ... knives/phk

 

Den er produsert i en ståltype som omtales som 3G der bladet skal ha en hardhetsgrad på 62 HRC. Dette er altså en kniv som er laget med et klart definert formål for øyet - å slakte storvilt. Bladets utforming ser svært hensiktsmessig ut, med en lang skjæreflate i en fin bue og en spiss med droppoint. Altså tilsynelatende perfekt til å snitte opp bukskinnet med uten å stikke hull på vommen, og samtidig en lang skjæreflate som er en fordel når man skal flå dyret.

De fleste knivblader jeg har brukt, har en lei tendens til raskt å bli sløve under flåingen. Er 3G-stålet det beste stålet for oppgaven?

Link to comment
Share on other sites

Det er vel skrevet en del om 3G på forumet allerede, blant annet her i tråden.

 

Om det er det beste stålet (til å holde eggen ved skjæring i kjøtt) er umulig å si, men det er ihvertfall blant de beste. Nedsiden, selvfølgelig, er at det er en skikkelig bitsj å sette opp igjen.

Link to comment
Share on other sites

Takk for svaret. Jeg har lest litt om 3G her inne, men fant liksom ikke svaret på om dette er det beste, eller noe deromkring, for storviltbehandling.

Jeg har bestilt et par Rudolfstropper, og regner med at jeg dermed skal være i stand til å sette opp denne eggen ganske greit. Ka du tru'?

Link to comment
Share on other sites

3G skal være et godt stål til jaktkniver da det skal være ganske slitesterkt.

Det som kan være et problem er sprøhet, så man må være forsiktig med bein, samt brekking og hardt treverk om man skulle bruke kniven til andre gjøremål.

 

Om man bruker stroppen ved å henge den fast og holde den stram, er det en fare for at eggen blir buttere for hver gang man bryner/polerer, spesielt om man ikke holder stroppen stramt nok eller presser for hardt med bladet. Da vil eggen få dårligere kutteegenskaper og hvil kreve sliping for å få den gamle egggeometrien.

Den vil også fungere om man legger den på en hardt, flatt underlag. Mykhet i lær og bevegelse i håndleddet bør gi nok konveksitet (og ikke for mye). Bare pass på å holde i riktig vinkel.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...