Jump to content

Knivstål FAQ


Edward

Recommended Posts

Kjøpte meg et par kit fra Brisa for en tid siden. Den ene, i D2 stål, har vært med på 3 dagers jakt og da jeg tok den ut av slira fjerde dagen var den brun. Har vært brukt til å spikke noen pinner til en varme første jaktdagen. Ikke vært ute av slira forøvrig. Er det normalt at dette stålet ruster så fort? I så fall lurer jeg også på hvordan AUS 8 er, da jeg også kjøpte en med det stålet. Har sendt e-post dit, men ikke fått svar. Regner med at noen her har et godt svar til meg.

Link to comment
Share on other sites

OK. og takk for svar.

 

Da får jeg nok "pensjonere" den med D2 og ta i bruk den andre. Dumt det da, for jeg likte Elver bedre enn Trapper. Kan velegentlig ikke klage på manglende vedlikehold etter 3 dager i slira med kun noen minutters "lufting" for å spikke opp et par tørrgrankvister til opptenningsflis.

Link to comment
Share on other sites

Synes det var voldsomt da Jeger'n. Sikker på at du ikke har fått en regnbyge i slira?

 

Selv har jeg ingen erfaring med D2. Har laget en Enso Trapper i D2, men etter at stålet er blitt dømt nord og ned så henger kniven fortsatt i knivskapet, og der blir den nok.

Link to comment
Share on other sites

I fåfengt håp om bjørn i sikte ble de Hälsinglandske skoger hjemsøkt av optimistisk nordmann lørdag og søndag. Første dagen spikka jeg fliser. Vi fikk bjønn, men jeg satte ikke kniven i den. Andre dagen var det dritvær og kniven ble ikke lufta. Mandag i hjemlige fjelltrakter var det solskinn og fortsatt bodde kniven i sitt lune rede. Da jeg tok den ut av slira i dag tidlig var den brun.

 

Voldsomt? Tja, jeg vil vel heller si skuffende og overraskende, men slik er livet.

 

Prøver å ta med Trapper'n noen dager nå, og så får jeg se hva jeg opplever med AUS 8 stålet. Burde snart bli blod på kniven, i alle fall.

Link to comment
Share on other sites

Her er et par dårlige mobilbilder av stålet etter at jeg har olja og pussa, pussa og olja. Brukte stålull 0000 og våpenolje.

Noen gode råd til hva jeg skal bruke/gjøre for å få den blank igjen (før den henges til arkivering)?

 

elver-01.jpg

 

elver-02.jpg

 

Kniven med AUS 8 har nå fått noen dager i skogen og er like fin selv om den er mye mer brukt enn den med D2 var.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Har sjøl en kniv i D2 stål som har vert med på ganske mye rart de siste årene. Eneste vedlikehold bortsett fra sliping er å tørke lett av den når den er på det værste blaut, samt å tørke den utenom slira når jeg kommer hjem etter noen dager i fuktig trøndevær. Oljes aldri, men skjæres vel nok flesk og smøres nok smør te at den ikke trenger det :P

 

Hatt små rustflekker på eggen et par ganger men dette har forsunnet etter noen drag på skinn og polervoks.

Link to comment
Share on other sites

Her er et par dårlige mobilbilder av stålet etter at jeg har olja og pussa, pussa og olja. Brukte stålull 0000 og våpenolje.

Noen gode råd til hva jeg skal bruke/gjøre for å få den blank igjen (før den henges til arkivering)?

 

elver-01.jpg

 

elver-02.jpg

 

Kniven med AUS 8 har nå fått noen dager i skogen og er like fin selv om den er mye mer brukt enn den med D2 var.

Poler den.

Link to comment
Share on other sites

#Metallurgen, har søkt litt uten å finne noe info.

Kom over en betegnelse fra http://knifelegends.com/homepage.htm som gjelder CTX-XHR

Er dette ett av de såkalte "superstålene" ?

 

Det er muligens en skrivefeil, og skal være CTS-XHP og er produsert av Carpenter.

CTS-XHP er en mellomting mellom 440C og D2, og er et pulvermetallurgisk stål

De vil nok føre det som et "superstål", men det høye krom og karboninnholdet gjør det ganske sprøtt og det krever en butt eggvinkel.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Hadde meg en prat med en kar som jobbet med Baader flekkemaskiner . Han hadde tilgang til masse utrangerte kniver til disse maskinene som ble levert til bromhandler . Er det noen som vet om dette kan vere gode emner til knivblad ? Har tenkt å eventuelt da å fått skjært ut fulltangeblad med vannskjæring og slipt/polert .Er dette en vill ide ?

Link to comment
Share on other sites

Får ta en prat med han . Det var runde kniver på ca.D 300 mm . Der var også 3kantkniver ca. 400 lang og 150 mm bredde som gikk frem i spiss med egg på ene siden . Tykkelsen var 3,5 mm . Det rustfri knivstålet skulle vere av topp kvalitet .....forståelig da dette er til maskiner til flekking/filetering av fisk og som går døgnet rundt . Skal prøve å finne ut typen matriale.

Link to comment
Share on other sites

Fatter heller ikke ett sånt populært knivstål skulle falle ut av prod.linja, men merkeligere ting har skjedd før. :roll:

Er jo heller ingen andre som har kunnet bekrefte/avkrefte det, så håper det er noen som har misforstått.

Siden det ikke er noe fra mediesenteret, tror jeg vi lar saken bero inntil videre, men det hadde vel ført til en del ville protester om så var tilfellet.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Hei. Ny her.

 

Kan noen si noe om det stålet øyboerene kaller O1.

Hadde halvveis bestemt meg for å bestille et par blad fra en knivmaker/bladmaker fra England, men ble litt betenkt da han forklarte meg hvordan han produserte og herdet bladene.... Magnet på stålet, varme opp til magneten slipper, så rett i olje, forsåvidt en velprøvd metode, men for en som går for å være profesjonell kniv/bladmaker synes jeg det høres litt vel tilfeldig ut.

Han hadde, så langt jeg forstod ikke mulighet for å teste hardheten i bladene hetter herding, og anløping var vistnok ikke nødvendig på dette "superstålet". Etter hva jeg har forstått etter et par google søk er dette et høykarbon verktøystål?

Har kikket litt rundt på forskjellige bladmakere på øya, og O1 ser ut til å være en gjenganger hos alle.

Link to comment
Share on other sites

her tror jeg vi bør vente på metallurgen, men O1 superstål? anløping ikke nødvendig?

 

jeg bestilte en gang et fulltange blad i O1 fra Mick Spain i England.

vet ikke hvordan han herder bladene sine.

men i brevet som fulgte med bladet, forklarte han at de 2 eller 3 små hakkene på bladet kom av hardhetstesting.

 

min erfaring med O1 er god, har en bitteliten kniv fra Blind Horse Knives i det stålet.

virker til å fungere veldig fint.

nå skal det sies at jeg er storfornøyd med 1095, og har liten interesse for svindyre superstål.

Link to comment
Share on other sites

Hei. Ny her.

 

Kan noen si noe om det stålet øyboerene kaller O1.

Hadde halvveis bestemt meg for å bestille et par blad fra en knivmaker/bladmaker fra England, men ble litt betenkt da han forklarte meg hvordan han produserte og herdet bladene.... Magnet på stålet, varme opp til magneten slipper, så rett i olje, forsåvidt en velprøvd metode, men for en som går for å være profesjonell kniv/bladmaker synes jeg det høres litt vel tilfeldig ut.

Han hadde, så langt jeg forstod ikke mulighet for å teste hardheten i bladene hetter herding, og anløping var vistnok ikke nødvendig på dette "superstålet". Etter hva jeg har forstått etter et par google søk er dette et høykarbon verktøystål?

Har kikket litt rundt på forskjellige bladmakere på øya, og O1 ser ut til å være en gjenganger hos alle.

 

O1 er et enkelt, lavlegert høykarbonstål som er mye brukt i kniver. Det er det "typiske" stålet til bushcraft kniver, men det er relativt sprøtt i forhold til andre lignende stål og er nok mest brukt da det er lett tilgjengelig i passende dimensjoner.

Måten denne karen herder på er litt ukontrollerbar, og om han tar det når magneten slipper blir herdetemperaturen for lav. Hadde han hatt mye erfaring ville han brukt farge, og ikke magnet til å styre herdetemperaturen, og dette stålet MÅ anløpes.

 

Det er å anbefale å gå til en knivmaker som herder i en herdeovn.

Link to comment
Share on other sites

Var et eller annet som ikke stemte ja. Mulig noe ble "lost in translation", er ikke helt stødig på dialekta til øyfolket.

Sendte en mail til en tidligere engelsk arbeidskollega som jeg vet er litt aktiv i bushcraftmiljøet i England, og han sa det har dukket opp en masse mer eller mindre useriøse/ukundige folk i kjølvannet av Ray Mears-epedemien.

Tenker jeg holder meg her på berget foreløpig.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Hvem kan tenkes å selge (til privatperson, og helst i lengder som enten går å få i personbil eller sendes pr. post):

 

Rundstål, 10-25mm, H13 / Stena 2344 / SS2242 / Ravne UTOPMO2 / Uddeholm Orvar

Flatstål 6-8 x 20-50mm O1 / Stena 2510 / SS 2140 / Ravne OW4 / Uddeholm Arne

 

I Telemark-Oslo-Østfold :?:

Link to comment
Share on other sites

Hvem kan tenkes å selge (til privatperson, og helst i lengder som enten går å få i personbil eller sendes pr. post):

 

Rundstål, 10-25mm, H13 / Stena 2344 / SS2242 / Ravne UTOPMO2 / Uddeholm Orvar

Flatstål 6-8 x 20-50mm O1 / Stena 2510 / SS 2140 / Ravne OW4 / Uddeholm Arne

 

I Telemark-Oslo-Østfold :?:

Jeg har to kasser med ~16 mm bolter i H13 med defekt nitrering stående nå.

Du kan få det du klarer å bære om du kommer innom. :wink:

Blir nok dritt å få av nitreringssjiktet da...

Link to comment
Share on other sites

Uddeholm solgte bare til foretak, Stena stål hadde ikke inne nøyaktig det jeg var ute etter, og Radia mek. sine hjemmesider ser bomba ut, så jeg avventer litt der.

 

Bolter i H13? Med gjenger?

Hvor dypt går slik nitrering, og vil det evt. skje noe med den når man kommer over kritisk temp.?

Link to comment
Share on other sites

Uddeholm solgte bare til foretak, Stena stål hadde ikke inne nøyaktig det jeg var ute etter, og Radia mek. sine hjemmesider ser bomba ut, så jeg avventer litt der.

Har handla fra Uddeholm tidligere som privatperson uten noe problem.

 

Bolter i H13? Med gjenger?

Hvor dypt går slik nitrering, og vil det evt. skje noe med den når man kommer over kritisk temp.?

 

Ikke skrubolter, helt glatte bolter.

Nitreringa går noen tidels milimeter inn.

Det spørs hva du mener med kritisk temperatur, og hva målsetninga er med oppvarminga?

Link to comment
Share on other sites

De verktøyene blir ikke så varme, så du trenger ikke varmarbeidsstål til de.

Litt lavere legerte stål som L6 og S7 vil være bedre å jobbe med, og enklere å herde på nytt senere.

L6 og S7 har god motstand mot temperatur.

De høyere legerte ståla, som H13, må glødes etter litt spesielle prosedyrer før de herdes på nytt.

 

Men det er klart, de er minst like vanskelige å få tak i. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Neida, det er mye som duger og endel som er temmelig bra slik du nevner, men akkurat avhogg og meisler vil jeg gjerne ha i H13, fordi de fleste smedene på forum lovpriser bruken av det i uherdet tilstand (det ble litt upresist. Det herder jo i luft uansett, og de anløper det til ca. 800grader etterpå, men det er ikke noe mål for dem å ha maksimal prestasjon på varmebehandlinga fordi verktøyet brukes til varmkutting, og fordi det holder seg godt nok i kraft av sin legering). De andre verktøyene kunne jeg lagd av hva som helst, men siden jeg først hadde H13 så hvorfor ikke. (tynnspissede dorer har en tendens til å soppe seg hvis man feilbedømmer hvor lenge man kan ha den i arbeidsstykket, og når det skjer og den setter seg fast så er herdinga kaputt, så her er det også fint med H13)

 

Går det an å møte opp personlig hos noen av disse forhandlerne? De virker ikke særlig ivrige på å skrive og besvare eposter.

Jeg ble egentlig mest i beit for eggstål i U.H. Arne eller O1 etc, ingen som hadde noe passende.

Link to comment
Share on other sites

Det vil være betydelig forskjell på H13 som er herda riktig, og om det er uherda eller herda på feil måte. H13 herdes på 1020-1040 i 30 min, og anløpes 3 ganger på 560-610 C. Om noen sier at de får gode resultater på en annen måte har de ikke testa godt nok. :wink:

 

På små dorer som blir ganske varme vil nok H13 eller lignende stål være en fordel. Problemet er at når de først blir myke er det mer jobb å herde de på nytt, mens et enklere stål kan herdes i essa mens du holder på å smi. Blir de over rundt 700 C har de mista det meste av hardheten.

 

Jeg vet at UHB Arne/O1 får mye skryt, men det er et middelmådig eggstål. Det har for mye karbon og mangan for å egne seg. Skal du få en brukbar seighet i eggen må du anløpe det så mye at hardheten vil være lavere enn optimalt. O1 blir blant mange smeder i Norge kaldt "sheffieldstål".

O1 har sikkert en reklameverdi, men vil du lage gode kniver så se etter noe stål med karbon på 0,6-0,8%, lite mangan og gjerne opp til 1% krom. Molybden, vanadium og nikkel i små mengder er bare en fordel.

 

Uddeholm har ikke noe stort lager i Norge, det meste blir sendt direkte fra Hagfors i Sverige.

Jeg har kun ringt til de. Det er enklere å avfeie folk på e-post.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har noe såkalt 15-stål og 20-stål. Lurer på om den siste er "UHB20C" og om den har et mer klingende navn nå for tiden?

Den er iallfall C 1,00, Si 0,30, Mn 0,45, Cr 0,15.

UHB15 ut til å stemme for "15-stålet" også?:

C 0,75, Si 0,20, Mn 0,73

 

Jeg har satt min lit til Ron Hock som påstår at O1 er det beste kompromisset av kornstørrelse, skarphet og slitasjestyrke til bruk i høvel. Jeg har ingen egen tyngde å bidra med, men da noe også kommer til å bli brukt i stemjern som skal snittes med, ikke slås på, og følgelig skal være svært harde, er min gjetning at seighet ikke veier tungt nok.

Faktisk har jeg en noe følelsesmessig svakhet for enklere stål, og det skurrer egentlig litt å bruke H13 selv til smedredskap. Jeg håper å kunne få en andel av noe forestående blesterstål, og når/dersom det skjer kommer jeg nok ikke til å smi kniv med noe annet fremover.

 

Men jeg gikk nå nettopp hen og bestilte det jeg ville ha fra "SpeedyMetals.com", kanskje ikke det mest velklingende navnet, men de har faktisk skussmål jeg setter lit til, og alt virker gulle godt så langt. Jeg skal si fra om de var greie å handle hos når det er levert.

Link to comment
Share on other sites

"20-stål" er nok UHB 20C. "15-stål" antagelig UHB 15LM. Begge må kjøles i vann for å få full hardhet, men du kan få nok hardhet av å kjøle i en hurtigkjølende olje.

Regner med du har kjøpt de an Steen. Du bør prøve 15/20 stålet (UHB 15N20) om han har det inne. Med riktig herding vil det prestere mye bedre enn noen av de andre nevnte. Det stålet kan fint kjøles i olje.

 

Kornstørrelsen blir i hovedsak styrt av deformasjonsgrad (valsing) og varmebehandling. Det er ingen selvfølge at O-1 har finere kornstørrelse.

 

Jeg har boka til Ron Hock. Var endel grunnleggende feil der, så ikke den beste kilden til metallurgi det.

Seigheten vil være relevant når du jobber med tre med kvist. Er stålet sprøtt vil eggen knekke der du treffer en kvist. Du kan teste på tørr gran.

Hvilken eggvinkel har du tenkt å bruke på stemjernet?

 

Du får nok bedre priser på nett enn hos Uddeholm, de er relativt dyre. Hvor stålet kommer fra kan være mer ymse da.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Seigheten vil være relevant når du jobber med tre med kvist.

Hvilken eggvinkel har du tenkt å bruke på stemjernet?

Helt klart, men jeg har de vanlige høvlene jeg trenger. Her er snakk om profilhøvler, og da sorterer man bort kvist uansett. Samme for snittestemjernene, da de bare skal brukes til å finjustere sinker og tapper i kvistfritt løvtre eller furu.

Jeg kan selvfølgelig ikke nok til å forutse hva som er iboende i hvert stål, så jeg må teste (slik jeg alltid gjør med nytt eggverktøy) ved å starte på lav eggvinkel og justere meg oppover til det holder.

Fra gammelt av fins eksempler på snittestemjern (i mangel av Norsk ord for "paring chisel") med egg helt ned i 15 grader, men jeg skal være glad hvis jeg kommer meg under 25.

Jeg har noen fra Blue Spruce som holder eggen på 25, mens det meste jeg har kjøpt i handelen i Norge er slike som er skapt seige, slik at de tåler å slås på, disse holder mellom 30-35 grader, ett CI Fall-jern som jeg en sjelden gang bruker (da med slag) må faktisk helt opp i 40 grader for å holde.

 

Beklager at dette dro litt OT, men håper det kan være litt relevant for noen.

Link to comment
Share on other sites

Profilhøvler er som regel relativt myke, siden de gjerne blir satt opp med fil, men ikke noe i veien for å ha de hardere om du klarer å slipe/bryne de.

 

Du vil nok merke utfordringene med O-1 når du begynner å teste. Har til og med hørt om tilfeller av chipping under bryning. Forstørrelsesglass eller mikroskop kan være gode hjelpemidler for å se på brynefinish og skader.

 

Det er et lite miljø for verktøysmeder i Norge, og det går endel i stål og eggvinkler. Bare å send på en PM om du vil vite mer.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Det er ikke å anbefale å bruke herdefolie på ulegerte stål ved herding da dette vil redusere kjølinga slik at man ikke får full hardhet.

 

Vanligvis er litt skall og dermed forskjellig mønster på hver flatside (selv om jeg snur på bladet under herding) ikke noe problem for meg, da det bare er å slipe blautstålet på sidene.

Men for artighets skyld gjorde jeg en motorsagdamask her en dag, og da var det litt plagsomt at herdeteksturen kamuflerte etsemønsteret. Dessuten har jeg planer om ymse finere trearbeidsverktøy etter hvert, og da hadde det vært kjekt å slippe glødeskall under herding.

 

Derfor har jeg planer om å bestille herdefolie fra Nordell.

-Er denne ugrei å bruke i kullesse? Ligger den så tett inntil at jeg kan se herdetemperatur, eller vil den lyse opp som et juletre? (Magnet er vel fortsatt brukbart, men jeg foretrekker å trene øyet, dessuten hører jeg at magnet ikke passer for å oppnå riktig temperatur alltid, men det er en annen sak)

-Siden den reduserer kjølinga, kunne det gått an å eksperimentere med kjappere/kaldere herdemiddel?

-Kunne det gå å røske den av rett før bladet gikk i bøtta, eller blir det bare knot?

 

 

Tilbakemelding om handel fra speedymetals.com: Det gikk helt greit, når de bare fikk knota seg til å sende. Han som ekspederte skulle nå være så kjapp, veldig greit at han besvarte eposter på minutter, men han surret det til litt, så jeg fikk bare 1 lengde 1/4" 1018 istedenfor 10, og han bytta om et par lengder på de forskjellige dimensjonene med H13. Det var ikke noe tull med betalingssummen, alt var helt riktig.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville ikke brukt herdefolie i en esse. Du trenger lenger holdtid og du vil ikke kunne stole på fargen. Folien vil isolere emnet.

Jeg ville ikke vært så trygg på en hurtigere kjølemiddel siden siden folien ikke vil ligge like tett over hele emnet, og det vil kunne bli hull i folien slik at det kommer kjølemedium på noen områder. dette øker sjansen for at det deformeres.

Det vil være bedre å klippe opp folien og dra ut emnet, og så ha det i kjølemediet.

Link to comment
Share on other sites

  • 6 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...