Jump to content

Knivstål FAQ


Edward

Recommended Posts

kom over en kniv på Finn.no som oppgir følgende :

"....i det nye super stålet PD#1 carpenter steel, det er noe dyrere en gamle CPM-S30V stålet til Strider...."

 

 

noen som er kjent med disse 2 ståltypene? fordeler/ulemper? holdbarhet? enkelt å vedlikeholde?

Link to comment
Share on other sites

Begge stålene er pulverstål som skal gjøre de mer homogene enn konvensjonelle stål, men de er også relativt høylegerte med mye karbon slik at de selv med pulverprosessen er noe sprø.

PD 1 bør være seigere enn S30V på samme hardhet, men samtidig være like slitesterk.

PD 1 er ikke rustfritt, det er S30V.

 

Begge stål vil holde eggen bra på mykere materialer, men er mindre gode på trearbeid med mindre eggen er butt (>40 grader totalt).

De vil begge være krevende å bryne.

Disse ståla er mer egna til jaktkniver enn tur/feltkniver, men PD 1 bør tåle mer enn S30V bortsett ifra korrosjon.

Link to comment
Share on other sites

av de knivene jeg har er denne favoritten: http://www.extremaratioknivesdivision.e ... l-og/c1vke

 

hatt den i mange år og fungerer til det meste. tåler overaskende mye juling! tenkte jeg skulle ha den med meg på jakt&fiskedagene på Elverum etter sommeren for å få slipt den skikkelig opp, samt sett på mulighet til å få lagd et spor oppå bladet til å dra tennstål over.

 

i denne bruker de BÖHLER STEEL N690 (58HRC). noen fordeler/ulemper med dette stålet?

Link to comment
Share on other sites

Har en Shrapnel selv. Interessant konstruksjon som bør være ganske solid, men synes skaftet er noe kort og klumpete, og choilen (avstanden mellom fingervernet og der eggen begynner) er litt stor.

N690 er et konvensjonelt stål som er en modifisering av 440C. Det vil være i kategorien av rustfrie knivstål som er sprø og krevende å bryne. Stålvalget er den største bakdelen med ER, når de lager den type kniver burde de gått for noe seigere. Styr unna "batoning", spesielt på vintern, og ikke bøy og brekk for mye på det tynne godset på tuppen og langs eggen.

Link to comment
Share on other sites

Ville ikke lagt for mye lit til den tabellen. Var mye som ikke stemte der. :)

Takk, det ante meg. Det ante meg også at du straks ville se om noe skurret!

Men ideen virket nå god da, sånn i utgangspunktet.

 

Hmm, tenk om alle dine innlegg over år på dette forumet kunne oppsummres i en oversiktelig og entydig tabell. He he... :)

Link to comment
Share on other sites

Jo takk, har sett før, men har sikkert ikke vondt av å lesef på nytt. Men har vel lest for mye VG og dets like, for ser jo etter "terningkast" for den ene og andre egenskapen. Men spøk til side, syns ideen med en tabell som viser relativ verdier ("skårer") for de ulike egenskapene var god, men skjønner at en slik ikke her helt lett å få til - eller å få full enighet om.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Kom over noen supre (å se på) damaskblader hvor stålet er oppgitt til U10 + ShKh15, hardening 58-60HRC.

 

Metallurgen, aner du hva det er, og om det er brukbart??

Er de russiske de bladene?

 

U11 er et rent karbonstål med ca 1,1% karbon, og blir en mellomting mellom UHB20C og UHB26C, eller SK11 (populært kalt sk-sprekk).

ShKh15 er et kulelagerstål som tilsvarer 52100 eller 100Cr6.

Det høye karboninnholdet gjør at de kan være noe sprøde om de ikke er herda rett, men det skal være mulig å få grei kvalitet ut av de.

 

Endel billig damask fra Asia er håpløs å få skarpt, så ville testa de litt (spikka i tørr grankvist, gjort eggflekstest og bryna de skarpe) før jeg kjøpte mange av de.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Litt vanskelig å si noe bestemt.

Flere ting som spiller med:

Type kniv (stor/liten, bruksområde)

Herding; for O1 er dette svært viktig. O1 er et svært "følsomt" stål og kan lett gi sprekker ved herding, og chipping av egg ved høy hardhet.

 

Misteker Randall for å anløpe det ned til en relativt lav hardhet (55-56 HRC)

Mad Dog (bruker O1) har derimot et godt rykte blant folk som bruker kniver hard. Han løser noe av problemet med sprøhet ved soneherding/selektiv anløping.

 

Jeg ville satt O1 under(dårligere enn) "kulelagerstål" som 50100/52100, og i større kniver vill jeg anbefale L6 og "fjærstål" (5160).

 

Fordelene med O1 er at det er lett å få tak i, i de fleste dimmensjoner, kan smies og herdes med enkle teknikker (men bør anløpes riktig).

 

Så i forhold til lista til Edward, et sted mellom "Ok, da" og "ja, takk". :)

 

Blir "dommen" den samme for O2 stål da?

 

Egner O2 kniver seg bedre eller dårligere for a) spikking/trearbeid d) jakt/skjære e) hugge med (større kniver) ?

Link to comment
Share on other sites

Blir "dommen" den samme for O2 stål da?

 

Egner O2 kniver seg bedre eller dårligere for a) spikking/trearbeid d) jakt/skjære e) hugge med (større kniver) ?

 

O2 er veldig likt O1, så bruksområdene vil være de samme; mest egna til bruksområder der eggen ikke blir påkjent for mye, eventuelt må du anløpe det til en relativt lav hardhet.

Link to comment
Share on other sites

Takk! Tittet på denne http://www.casstrom.se/knivar/knivar/casstrom/casstrom-no14-swedish-forest-knife-k720ek.html. Likte designet, men lurte på stålet.

 

Der står det

O2 Verktygsstål

Detta verktygsstål från Böhler (K720) är en mycket starkt oljehärdat verktygsstål med hög kolhalt. Den kemiska sammansättningen gör att det kan härdas till en hög hårdhet med bibehållen duktilitet och seghet samtidigt som det är lätt att slipa och kan erhålla en mycket skarp egg som håller bra. Detta stål är ett kolstål med låg kromhalt som kommer rosta om de lämnas vått och det måste därför torkas efter användning och skyddas med olja eller vax när kniven förvaras i miljö med hög luftfuktighet.

Stål analys: C 0,9%, Si. 0,25%, Mn. 2,0%, Cr. 0,35% V. 0,1% (HRC 58-60)

Link to comment
Share on other sites

I teorien skal O1 og O2 være seige siden de er lavlegerte stål, men praktisk erfaring tilsier at de chipper lett og har lavere duktilitet på høye hardheter enn mange andre verktøystål.

 

Noen som sitter med datablad på sk11 og uhb20? (forgjengeren til uhb20c)

Har for SK11, men aldri sett det for UHB20 eller 20C.

Hva trenger du?

Link to comment
Share on other sites

I teorien skal O1 og O2 være seige siden de er lavlegerte stål, men praktisk erfaring tilsier at de chipper lett og har lavere duktilitet på høye hardheter enn mange andre verktøystål.

 

Takk, da stakk jeg visa-kortet tilbake i lommeboken da kniven jeg så på var oppgitt til 58-60 på Rockwell skalaen. Er det noe jeg ikke liker så er det chipping. :)

Link to comment
Share on other sites

Takk, da stakk jeg visa-kortet tilbake i lommeboken da kniven jeg så på var oppgitt til 58-60 på Rockwell skalaen. Er det noe jeg ikke liker så er det chipping. :)

Eggvinkelen vil påvirke, så om den er over 35-40 grader totalt er det ikke sikkert chipping er noe problem. Hvilken kniv så du på?

Link to comment
Share on other sites

Denne.

http://www.casstrom.se/knivar/knivar/casstrom/casstrom-no14-swedish-forest-knife-k720ek.html

 

Litt forvirret der, for står at den kommer med skandinavisk rett slipning, men samtidig at den er konveks. Trodde det ene utelukket det andre. (Konveks betyr jo mindre utsatt for chipping, rett skandinavisk tynnere og helt spiss egg og derfor mer utsatt, ikke sant?=)

 

Bladet är ca 14cm långt och tillverkat i ca 3,8 mm tjockt Böhler K720 verktygsstål som värmebehandlas för att uppnå en hårdhet av ca 58-60 HRC. Knivarna är slipade med en platt skandinavisk slipning och har en sidenmatt finish. Detta stål i kombination med den koniska slipningen gör dessa knivar mycket slagtåliga, även under kalla förhållanden, bevarar skärpan väl men är ändå mycket lätt att vässa och de går att få en mycket skarp egg förhållandevis lätt.

Link to comment
Share on other sites

Skandinavisk kan i prinsippet være hulslipt/konkav, plan eller konveks (selv om konveks ikke er spesielt mye brukt), poenget er at det ikke er en sekundæregg. Det er liten forskjell i styrke på plan og konveks med mindre det er kraftig krumning på konveksiteten.

Link to comment
Share on other sites

Det er altså "ikke-sekundæregg" (edit, altså fravær av sekundæregg) som særmerker skandinavisk slipning. Så lenge det ikke er noen overgang slik at det blir en ny (sekundær) egg så kan man altså godt ha konveks, hulslipt eller konkav avslutning på eggen? Anyway, da er kanskje ikke den kniven i O2 stål så "dum" likevel da, gitt konveks avslutning på eggen? Hvor mange grader vinkelen er står det ikke noe om.

 

Beklager om jeg spør dumt nå. Gått en stund siden jeg leste meg litt opp på kniver - og da faller en del i glemmeboken (og noe har jeg sikker aldri helt forstått heller). Ikke noe jeg jobber med, lager heller ikke kniver selv, bruker de ikke daglig heller, så da så.... :)

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Det er altså "ikke-sekundæregg" som særmerker skandinavisk slipning. Så lenge det ikke er noen overgang slik at det blir en ny (sekundær) egg så kan man altså godt ha konveks, huslipt eller konkav avslutning på eggen? Anyway, da er kanskje ikke den kniven i O2 stål så "dum" likevel da, gitt konveks avslutning på eggen? Hvor mange grader vinkelen er står det ikke noe om.

Selv synes jeg ikke konveks sliping er korrekt ved skandinavisk sliping, siden man ikke kan bryne den på samme måte som på et hul- eller planslipt blad. Konvekssliping er mer for økser og samekniver.

 

Som nevnt er ikke den konvekse eggen så mye sterkere enn planslipt, så hadde styrt unna når den hadde skandinavisk sliping. Hadde den hatt en sekundæregg kunne du slipt denne buttere, men det fungerer dårligere her.

Link to comment
Share on other sites

Metallurgen, jeg lurte på om jeg kunne bruke denne tråden til å spørre hvilke legeringsstoffer som hemmer en essesveis? (en som ikke foregår i beskyttet atmosfære, men heller med sand eller boraks)

Krom har jeg hørt mye snakk om. Tildels Nikkel? Så har vi den berømte kobbermynten i essa som flere avfeier som en myte, men jeg lurer på om det forholder seg annerledes dersom kobberet er i legering?

Dersom det er andre kunne det kanskje være litt relevant for denne tråden å ramse dem opp, men den egentlige grunnen til at jeg spør er at jeg har problemer med å få god styrke i sveisen når jeg sveiser norskkjøpt konstruksjonsstål tilbake på seg selv. Sveisen blir god nok mot høykarbonstål, men fortsatt merkbart dårligere enn når jeg bruker gammalt Lanchashirejern (som forøvrig sveiser utmerket mot seg selv også).

Jeg vet ikke om det er S235 eller S355 jeg har, det kan være begge eller det kan være èn av dem.

Jeg ser at grensen for Kobber er borti en halv prosent, begge har endel Mangan og den ene endel Silisium. Er synderen blant dem?

Kan legge til at fem varmesykluser til sveisetemp gir merkbart bedre styrke enn en eller to.

Link to comment
Share on other sites

Metallurgen:

 

Endel billig damask fra Asia er håpløs å få skarpt, så ville testa de litt (spikka i tørr grankvist, gjort eggflekstest og bryna de skarpe) før jeg kjøpte mange av de.

 

Fikk hjem 2 av disse bladene idag. De var ikke på noen måte brynt skarpe.

Det jeg har å bryne med er et Lansky diamantbryne sett med jigg.

Jiggen har disse vinklene: 17 - 20 - 25 - 30 gr.

Hva tror du passer?

Link to comment
Share on other sites

Metallurgen, jeg lurte på om jeg kunne bruke denne tråden til å spørre hvilke legeringsstoffer som hemmer en essesveis? (en som ikke foregår i beskyttet atmosfære, men heller med sand eller boraks)

Krom har jeg hørt mye snakk om. Tildels Nikkel? Så har vi den berømte kobbermynten i essa som flere avfeier som en myte, men jeg lurer på om det forholder seg annerledes dersom kobberet er i legering?

Dersom det er andre kunne det kanskje være litt relevant for denne tråden å ramse dem opp, men den egentlige grunnen til at jeg spør er at jeg har problemer med å få god styrke i sveisen når jeg sveiser norskkjøpt konstruksjonsstål tilbake på seg selv. Sveisen blir god nok mot høykarbonstål, men fortsatt merkbart dårligere enn når jeg bruker gammalt Lanchashirejern (som forøvrig sveiser utmerket mot seg selv også).

Jeg vet ikke om det er S235 eller S355 jeg har, det kan være begge eller det kan være èn av dem.

Jeg ser at grensen for Kobber er borti en halv prosent, begge har endel Mangan og den ene endel Silisium. Er synderen blant dem?

Kan legge til at fem varmesykluser til sveisetemp gir merkbart bedre styrke enn en eller to.

 

Alt av legeringselement vil i prinsippet redusere sveisbarheten. Dette er fordi man må ha materialet mykest mulig under essesveising for å banka det tett nok sammen, og de aller fleste element øker styrken og dermed gjør det hardere å smi sammen selv på høy temperatur.

S235 og S355 inneholder mye mangan, opp til 1,5-1,7%, som øker styrken og dermed senker sveisbarheten.

 

Krom vil i tillegg lage et glødeskall (oksidsjikt) som er vanskelig å få bort med borax. Borax reduserer smeltepunktet på glødeskallet (jernoksid) slik at dette flyter bort og man får metall mot metall-kontakt. Kromoksid smelter ikke på samme temperatur sammen med borax.

 

Andre elementer kan av forskjellige årsaker gjøre sveisinga vanskeligere, men det finnes lite informasjon om dette.

Link to comment
Share on other sites

Fikk hjem 2 av disse bladene idag. De var ikke på noen måte brynt skarpe.

Det jeg har å bryne med er et Lansky diamantbryne sett med jigg.

Jiggen har disse vinklene: 17 - 20 - 25 - 30 gr.

Hva tror du passer?

 

Gå for 20 grader først. Alt over dette er butt.

Om sekundæreggen ikke blir for bred kan du også gå ned til 17 grader.

Link to comment
Share on other sites

Metallurgen:

ville testa de litt (spikka i tørr grankvist, gjort eggflekstest og bryna de skarpe) før jeg kjøpte mange av de.

 

Ble greit skarpe, både det på 20gr(40), men spesielt det på 17 gr(34).

 

Grankvist har jeg for videre testing, men hvordan var det denne eggflekstesten foregikk igjen?

(tror du har forklart meg det en gang før for noen år siden, men finner ikke igjen)

Link to comment
Share on other sites

Grankvist har jeg for videre testing, men hvordan var det denne eggflekstesten foregikk igjen?

(tror du har forklart meg det en gang før for noen år siden, men finner ikke igjen)

Du dytter på eggen sideveis ved å prese bladet mot en messingstang. Du må vinkle bladet, omtrent som når du spikker, så du bare er i kontakt ytterst på eggen.

Du skal legge på så mye kraft at du ser eggen bøye ut, og da skal den gå tilbake igjen om det er brukbart. Chipper det eller bøyer seg permanent er det ikke bra.

For at denne testen skal fungere må ikke eggen være for butt. Er lettest når eggen er under 30 grader totalt.

 

Du kan google "edge flex test" for bilder.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Høh, tilogmed jeg kan svare på den :mrgreen:

 

Vil bare minne om at Google er din venn:

http://bfy.tw/1YO

 

Første treff var en PDF som forteller deg alt du trenger å vite: http%3A%2F%2Fwww.bohler.at/deutsch/files/downloads/K990DE.pdf

 

Her står ikke bare herdetemp og kjølemedie, om du setter deg litt inn i stål kan du også forstå hvorfor. Det kan selvfølgelig skrives hele bøker om alt jeg ikke vet, men dette er et simpelt karbonstål (karbon på 1% og ingenting annet over 0,2%). Det virkelig matnyttige er TTT-diagrammet, kan du lese disse vil du se at du må få stålet under 550°C på under 1 sekund for å unngå perlitt, det krever ekstremt høy avkjølinghastighet.

 

Er det en FAQ som dekker slikt på en vettug måte? Å kunne lese TTT og CCT-diagrammer er etter min mening enklere enn å lese ting ut fra sammensetning, om en forstår hva en faktisk er ute etter i stål og hvordan en oppnår det er det lettere å forstå hvordan legeringsemner påvirker stålet.

Link to comment
Share on other sites

Å kunne lese TTT og CCT-diagrammer er etter min mening enklere enn å lese ting ut fra sammensetning, om en forstår hva en faktisk er ute etter i stål og hvordan en oppnår det er det lettere å forstå hvordan legeringsemner påvirker stålet.

Om man har kunnskap om virkningen av de forskjellige elementene vil sammensetningen av stålet si mye mer enn et CCT/ITT diagram.

Her var det oppgitt et ITT diagram, så for CCT diagrammet vil kurvene ligge litt lenger til høyre.

Link to comment
Share on other sites

Min erfaring når det gjelder K990 og bruk av vann som kjølemiddel, er at man veldig ofte vil oppleve herdesprekk. Spesielt om det er snakk om et knivblad hvor eggen er slipt til 0,5-1mm tykkelse på forhånd. Jeg ville heller prøvd varm olje og en stor rask bevegelse når bladet stikkes ned i oljen slik at ikke bobler får isolere.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...