Jump to content

Er skadet vilt en bra ting?


Hamsun2

Recommended Posts

En ting jeg lurer på, dere som driver med en del med ettersøk, syns dere det er bra at en del vilt blir skadeskutt/påkjørt slik at det muliggjøres nye ettersøksoppdrag? Eller skulle dere helst ønske at ingen dyr ble skadet slik og det plutselig ikke var brukt for ettersøkshunder/førere lenger? Noen som har tenkt noe over dette?

 

Når man har trent så mye på en bestemt oppgave så ville det vel ha vært litt ergerlig om ens evner og det man har trent på lenge plutselig ikke var behov for mer.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Er vel heller sånn at de vet at det er en dårlig ting, men uunngåelig. Og dermed vil de bli best mulig på ettersøk for å skåne viltet for mest mulig smerte.

 

Vet jo at påkjørsel av bil og tog, samt skadeskyting dessverre alltid vil være en faktor så lenge vi kjører eller jakter.

Link to comment
Share on other sites

Det er vel ingen som syns det er ein bra ting. Vi skulle vel alle ønske at ettersøk var eit fagfelt vi ikkje trengte å bry oss om.

Men sånn er det ikkje, og då er det noken som må ha den kunnskapen og ferdigheitene. Og som har interesse av det.

Det er eit kjempekick når ein får avslutta eit ettersøk og "rydda opp" i situasjonen. Men ein skulle nok likevel alltid ønske at ein slapp å drive med ettersøk.

Link to comment
Share on other sites

Hadde det vært kjipt om kreftgåten ble løst, siden det sysselsetter så mange forskere?

 

Det er vel ingen hemmelighet at legemiddelindustrien heller lager medisiner som man må bruke livet ut, enn medisiner som kurerer. Selv om politiet offisielt sier at de ønsker så lite kriminalitet som mulig, er det virkelig noen som tror at alle i politiet med glede hadde mistet jobben sin? Disse eksemplene blir ikke 100% sammenlignbare, men de viser at en sak kan ha to sider.

Link to comment
Share on other sites

Livets realiteter torpederer slike teoretiske spørsmål ganske grundig. Det vil alltid være skadet vilt, det vil alltid finnes kreft og man vil alltid slite med kriminalitet.

 

Når det gjelder kriminalitet vil man aldri bli arbeidsledig, men det kan hende at arbeidsoppgavene vil endres. Får man bukt med en type vil man kunne gjøre mer med andre, og man kan alltid stole på regelen om flere lover. Kreft er en enda mer sikker jobb, for det er ikke snakk om "en kur mot kreft". Det er tusen kurer mot tusen former, kurerer man en vil det alltid være nye former å bryne nepa på. Og så lenge levetiden vår forlenges vil det alltid dukke opp nye former.

 

Når det gjelder skadet vilt så vil det finnes så lenge det finnes vilt og mennesker til å bry seg om det. Jakt, trafikk, sykdom, det er aldri mangel på årsaker. Hva de som driver med ettersøk måtte mene om det er sånn sett irrelevant så lenge de gjør jobben når det trengs.

Link to comment
Share on other sites

Livets realiteter torpederer slike teoretiske spørsmål ganske grundig.

 

Merkelig utspill, poenget med et hypotetisk spørsmål er selvfølgelig å finne en dypere mening. At spørsmålet bygger på et fullstendig urealistisk scenario har ingen betydning i dette tilfelle.

Dersom man trener mye og hardt for å få til en bra ettersøkshund, kanskje i 1-2 år, og når man da endelig føler seg klar, så er vel den siste beskjeden man vil få at beklager, dine ferdigheter vil det ikke lenger være bruk for. Virker meningsløst...

Link to comment
Share on other sites

Eigentleg er skada halvdaudt og daudt vilt i skogen naturleg og eit grunnlag for mange skapningar sin eksistens. Men på grunn av human etikk og moral vil me ikkje at dyr skal "lida" unødvendig og på grunn av oss. I tillegg kan ein del dyr brukast som mat, sjølv etter eit ettersøk. Difor ettersøk.

 

Slik trur eg det er.

Link to comment
Share on other sites

det er vel ikke værre med de som har ettersøkshund for vilt, en de som driver med redningshunder?

 

Man trener for å bli gode, øver mye, men håper at det ikke blir behov for ens tjeneste i annet enn øvelser og demonstrasjoner

Link to comment
Share on other sites

I den perfekte verden så blir inget vilt skadet!

For å være litt kynisk og med meget blandede følelser så må man vel si at det er bra at vilt blir skadet slik at man faktisk har noe å trene hundene på kontinuerlig!

Men det finnes vel neppe noen seriøse ettersøksjegere som jubler når de får beskjed om å stille opp for å finne ett skadet vilt!

Gledesrusen kommer ved endt ettersøk der man enten har fått stoppet dyrets lidelser eller får friskemeldt dyret!

 

I snitt så får gode ettersøksekvipasjer altfor lite oppmerksomhet og skryt vil jeg påstå!

Når alt kommer til alt så er de den "gode" delen av oss jegere slik vårt urbane samfunn har blitt.

Link to comment
Share on other sites

...Dersom man trener mye og hardt for å få til en bra ettersøkshund, kanskje i 1-2 år, og når man da endelig føler seg klar, så er vel den siste beskjeden man vil få at beklager, dine ferdigheter vil det ikke lenger være bruk for. Virker meningsløst...

 

Det er mye som ville være meningsløst her i livet dersom man hadde den innstillingen.

Link to comment
Share on other sites

Er vel ikke meningsløst å ha trent opp hunden og aktivisert den i mange hundre timer uansett om man da får gått ettersøk!

Vil uansett være positivt både for hund og fører :smile:

(Mitt forsvar for blodsporprøver som folk går bare for sporten sin skyld)

Link to comment
Share on other sites

En ting jeg lurer på, dere som driver med en del med ettersøk, syns dere det er bra at en del vilt blir skadeskutt/påkjørt slik at det muliggjøres nye ettersøksoppdrag? Eller skulle dere helst ønske at ingen dyr ble skadet slik og det plutselig ikke var brukt for ettersøkshunder/førere lenger? Noen som har tenkt noe over dette?

 

Sikkert et dumt spørsmål, men når man har trent så mye på en bestemt oppgave så ville det vel ha vært litt ergerlig om ens evner og det man har trent på lenge plutselig ikke var behov for mer.

Nå har det seg sånn at alle som driver med jakt etter hjortevilt skal ha tilgang på ettersøkshund, og ikke alle kan bli ettersøksjeger for viltnemd/kommune ..

Link to comment
Share on other sites

det er vel ikke værre med de som har ettersøkshund for vilt, en de som driver med redningshunder?

 

Man trener for å bli gode, øver mye, men håper at det ikke blir behov for ens tjeneste i annet enn øvelser og demonstrasjoner

 

Er det virkelig ikke forskjell på disse to, den ene handler om dyr den andre handler om mennesker, skulle tro det hadde betydning. For meg er det ekstremt stor forskjell på verdien av et dyr og et menneske.

 

Og tror du ikke det finnes de som syns slikt redningsarbeid er så givende at de håper på nye oppdrag, men selvfølgelig oppdrag med lykkelig utgang!

Link to comment
Share on other sites

I den perfekte verden så blir inget vilt skadet!

For å være litt kynisk og med meget blandede følelser så må man vel si at det er bra at vilt blir skadet slik at man faktisk har noe å trene hundene på kontinuerlig!

Men det finnes vel neppe noen seriøse ettersøksjegere som jubler når de får beskjed om å stille opp for å finne ett skadet vilt!

Gledesrusen kommer ved endt ettersøk der man enten har fått stoppet dyrets lidelser eller får friskemeldt dyret!

 

I snitt så får gode ettersøksekvipasjer altfor lite oppmerksomhet og skryt vil jeg påstå!

Når alt kommer til alt så er de den "gode" delen av oss jegere slik vårt urbane samfunn har blitt.

 

Hvorfor blir ikke vilt skadet i en perfekt verden? Det er flott å se på når en løve feller en sebra syns jeg, det er naturens gang. Det er like mye naturens gang i at et dyr blir skadet av et menneske og noen må ut på ettersøk. Skjønner ikke hvorfor det skal være så mye tabu rundt dette, mange er så opptatt av å poengtere "viltets ve og vel" er viktigere enn alt annet. Mange later til å mene at det mennesket gjør ikke er en del av naturen, men når en bjørn gjør det så er det en del av naturen.

Link to comment
Share on other sites

tja, akkurat den siste biten der er lettere å svare på for min del, etter nær 12 år i redningstjenesten..... ( frivillig )

Søk og redningsaksjoner med godt utfall, er en herlig opplevelse, og det finnes ingen rus som er bedre !

Men etter mange år, er jeg ikke lengre aktiv, pga de som ikke ender så godt, det gjør noe med en etter vært.

 

Javist er det forskjell på mennesker og dyr ( skadde mennesker vil som regel svare hvis du roper...), men i denne sammenhengen er prinsippet i utgangspunktet ikke så forskjellig, og folk jeg kjenner med redningshund, bruker mye tid, og penger, men ønsker at de helst slipper å bli brukt.

Samme med de som jeg har snakket mye med ifm ettersøkshund, de invisterer også mye tid i og bli gode, men håper de slipper å bli brukt.

 

Skal man dra det litt lengre? Kjenner manskap hos 330, som virkelig lever for det de gjør, og er glade når de etter endt vakt kan reise hjem, uten utkalling.

Man vil jo tross alt ikke at hverken folk, eller dyr, skal lide? Det er jo det det egentlig handler om, og selv om man investerer mye tid, og penger, i trening, er jeg sikker på at mange helst ser at det blir med det, ja og kanskje konkuranser også ( de finnes både for ettersøkshunder og redningshunder mm.) ?

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor blir ikke vilt skadet i en perfekt verden? Det er flott å se på når en løve feller en sebra syns jeg,

Noe som har omtrent like mye med saken om skadet vilt og ettersøk som indeksreguleringen av feriepengene til de ansatte i jernbaneverket og gjøre!

Link to comment
Share on other sites

Når jeg sitter i sofan kan jeg tenke på ettersøk som en spennende og meningsfull hobby. Når det pågår er den nesten alltid med en ekkel følelse og veldig godt å få avsluttet på en rask og god måte. Man vet som regel at det er et skadet dyr, og at det er klar over at det er forfulgt. Frykt og smerte gir dårlig stemning.

Link to comment
Share on other sites

  • 10 months later...

Hvorfor blir ikke vilt skadet i en perfekt verden? Det er flott å se på når en løve feller en sebra syns jeg,

Noe som har omtrent like mye med saken om skadet vilt og ettersøk som indeksreguleringen av feriepengene til de ansatte i jernbaneverket og gjøre!

 

Mennesket er også et dyr, på lik linje med løver.

Link to comment
Share on other sites

Det kommer meg i hu å ha lest et sted at man hos soldater kan finne en viss tilfredsstillelse i å komme ut på skarpe oppdrag etter lengre tids trening. Ikke nødvendigvis fordi man er blodtørstig (dog de finnes sikker de også) men fordi man ønsker å bruke det man har lært i praksis.

 

Det er sjelden et menneske har bare én enkel følelse om en sak, med mindre følelsen er likegyldighet.

Link to comment
Share on other sites

Viss ein skal sjå filosofisk på dette så spørst det kva syn på mennesket ein har. Anten:

 

1.) Mennesket er eit dyr - eit rovdyr.

2.) Mennesket er eit dyr - eit rovdyr, men i tillegg er mennesket noko meir.

 

Det finnes ingen rasjonelle holdepunkter for å si at mennesket er "noe mer" enn andre dyr. Vi består av samme komponenter, atomer, elektroner, kjemiske prosesser i hjernen som gjør oss til den vi er. Dette vet vi som følge av vitenskap. De som tror mennesket er "noe mer" baserer gjerne oppfatningen sin på eldgamle skrifter, og kan ikke tas inn i en seriøs debatt anno 2013.

Link to comment
Share on other sites

Det kommer meg i hu å ha lest et sted at man hos soldater kan finne en viss tilfredsstillelse i å komme ut på skarpe oppdrag etter lengre tids trening. Ikke nødvendigvis fordi man er blodtørstig (dog de finnes sikker de også) men fordi man ønsker å bruke det man har lært i praksis.

 

Det er sjelden et menneske har bare én enkel følelse om en sak, med mindre følelsen er likegyldighet.

 

Godt innlegg. Det er flere hensyn som settes opp mot hverandre, slik som med alt annet vi foretar oss. Det handler nok ikke om blodtørst nei, men som du sier kan det være et ønske om å bruke det man kan. Hadde jeg drevet med ettersøk og hatt det som hobby hadde jeg selvsagt ikke håpet på at det ble 100% slutt på skadde dyr. Vi lever i et overfladisk samfunn hvor politisk korrekthet har tatt fullstendig overhånd og det å forsøke og fremstå som "vellykket og perfekt" er viktigere enn noe annet. Mange tabu-områder som det er farlig å snakke om, selv om samfunnet heldigvis har avskaffet religion som moralsk retningslinje.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har tillatt meg å vri litt på trådstarters spørsmål:

 

Ønsker man seg hålkeføre når man har kjøpt seg noen gode vinterdekk?

 

eller

 

Ønsker man seg storm når man ferierer i en skarpseiler?

 

 

For egen del lever jeg utmerket uten å måtte gå ettersøk. Tilfredsstillelsen ligger i vissheten om at jeg sammen med mine hunder er en komplett jaktekvipasje og at påskutt vilt alltid kommer "hjem".

 

Hadde derimot trådstarter stilt spørsmålet til ettersøkshundene så hadde nok svaret vært samstemt. Skadet vilt har samme effekt på dem som skatter og byråkrati har på Jens Stoltenberg

Link to comment
Share on other sites

Tvert i mot, dette er ett filosofisk spørsmål. Ikke dumt i det hele, selv om svaret for de fleste på mange måter er gitt av realitetene.

 

Her er skrevet mye godt i tråden, som viser den som ikke har mye livserfaring veien.

 

Man kan ta dette noe lenger, så kan man si at dette egentlig kommer an på modenhets graden til den en spør.

 

Selv var jeg ekstremt blodtørstig opp til 20 års alderen, og merket på meg selv da jeg noen år senere begynte å ta opp igjen jakt. At "noe" var forandret, kort sagt kan man si at jeg hadde blitt det man gjerne kaller "voksen".

 

Dette er i og for seg normalt og en del av menneskets natur, de yngste jegrene tar de største kjangsene. Og er generelt villig til å gå lenger enn ett eldre "jeg" ville ha vært i samme situasjon.

 

Man kan si at det å ta liv var noe en gjorde uten nærmere refleksjon. Des eldre man blir des mere reflekterer en over dette med å ta liv, og ens jeg kan egentlig ikke sammenlignes eller sidestilles i de forskjellige fasene av modningsprosessen.

 

Derfor er svaret på spørsmålet i stor grad avhengig av modenhetsgraden til den som svarer.

 

 

Den andre filosofiske retningen man har vært inne på i tråden, er hva liv er verdt. Det er ett langt læret å bleke, men i prinsippet har religionene satt ned målestokken for sluttsvaret i og med at vår egen art er å anse ha størst verdi for oss selv.

Link to comment
Share on other sites

Tror nok ikke spørsmålene er så himmla dumt egentlig.

Det gir oss ett etisk dilemma og jobbe litt med, og det tror jeg egentlig hjernene våre har godt av ( nei, har ingen linker til forskning, men superenkel forskning viser at det er slik :P )

 

Man investerer ofte mye i å få fram en bra ettersøkningsekvipasje, men min erfaring er at de som gjør det, ikke flrst å fremst ønsker at det er bruk for dem, men at de gjør det fordi behovet desverre er der, og da er det om å være best mulig rustet til å hjelpe. ( se også tidligere post fra meg i denne tråd, for bakgrundsinfo )

Link to comment
Share on other sites

De som tror mennesket er "noe mer" baserer gjerne oppfatningen sin på eldgamle skrifter, og kan ikke tas inn i en seriøs debatt anno 2013.
Heilt ueinig. Til skilnad frå dyr har menneska utvikla etikk og moral. Dette har eg ikkje høyrt at dyr har.
Link to comment
Share on other sites

De som tror mennesket er "noe mer" baserer gjerne oppfatningen sin på eldgamle skrifter, og kan ikke tas inn i en seriøs debatt anno 2013.
Heilt ueinig. Til skilnad frå dyr har menneska utvikla etikk og moral. Dette har eg ikkje høyrt at dyr har.

 

Etikk og moral er kun en fattig kompensasjon for at menneskeheten instinktivt er noen egoistiske rasshøl. Man bør ha større tillit til ulv og flått, enn til politikere og bruktbilselgere.

Link to comment
Share on other sites

Dei fleste menneske prøver å avliva viltet med eit godt førsteskot - rovdyr prøver ofte å skada viltet, gjerne fleire gonger for til slutt muligens å drepa det. Det er skilnaden. (Elles er eg redd dette blir ein bajas-diskusjon, so eg trekkjer meg vel ut etter kvart.) :)

Link to comment
Share on other sites

Om mennesket hadde vært dyr, ville de være noenlunde beregnelige. En løve eller impala gir seg en god dag i hva som skjer med en pusekatt i Buenos Aires. For mennesker i enkelte stillinger vil et gatebarn i Buenos Aires være et glitrende middel for å nå en toppjobb i FN.

 

Hadde mennesket vært dyr, ville vi hatt tak over hodet, mat i munnen og et harem på soverommet og fornøyd med det...

Link to comment
Share on other sites

De som tror mennesket er "noe mer" baserer gjerne oppfatningen sin på eldgamle skrifter, og kan ikke tas inn i en seriøs debatt anno 2013.
Heilt ueinig. Til skilnad frå dyr har menneska utvikla etikk og moral. Dette har eg ikkje høyrt at dyr har.

Har du da talt med noen av dem ? Vi mennesker setter os selv på en pokkers høj pedistal. Men i bund og grunn aner vi ikke en pinde om hva som foregår i hovedet på de arter vi lever blandt. Så kloke er vi !

Og hva er det for en moral du taler om ? Har været indblandet i en sak med et par advokater. Der var der ikke mye moral at finne.

Så et program om en chimpance den annen dag, den kunne opfatte tal fra 1 til 9 på en skærm hvor de kom op forskellige steder i tilfældig rekkefølge, og blev så sløret/blændet av så man ikke kunne se tallene. De blændede tallene av på så kort tid at det mennesklige øje ikke havde en sjanse til at opfatte hvilke tal som var hvor. Denne chimpanse fiksede at peke tallen ut hver gang på unner 10 sekunder. Så vi mennesker kan vist godt stige ned av den høje hest. Stoler mer på min hund en på langt de fleste folk jeg kender.

Link to comment
Share on other sites

Menneskeheten har utviklet etikk og moral, det stemmer. Men vi har også samtidig utviklet såkalt uetiske syn, og umoral/dobbelmoral (Les gjerne bruktbilselgere og politikere inn i det siste, selv om det fra tid til annen faktisk gjelder for de fleste mennesker her på jorden alt etter hva det gjelder).

 

Man kan ta en vanekriminell som sitter for vold og vinnings forbrytelser, tøffere jæv...l finner man bare hos jugoslaviske mafioso. Sett ham sammen med en pedofil, og se ham krype opp på sin høye moralske hest, før han moser pedoen. (Skjer stadig vekk og jeg kan ikke si at jeg klandrer de).

 

For folk flest går de i enkelte interesse områder, der man gjør mer eller mindre som man vil. For eksempel har enkelte av oss en noe vid forståelse av fartsgrenser, spesielt utenfor tettbygd strøk. Samtidig kan vi være svært så opptatt av å bruke blinklys, og å hjelpe den som vil forbi forbi o.s.v. Kort sagt så er vi ærlige og lovlydige så langt det passer oss, eller så langt at konsekvensene ved oppdagelse er til å leve med der lovverket ikke passer oss.

 

For en hund blir dette mye enklere, men basis er ikke ulik.

 

 

Menneske er på mange måter hverken rovdyr eller annet dyr (Ja vi er pr definisjon ett rovdyr, det er ikke det), dette da vår oppførsel som total enhet kun ligner på en annen skapning her på jorden, og det er virusene. Virusene har i liket med menneskene dessverre en lei tendens til å ødelegge sitt eget habitat (drepe vertsdyret), og der er vi sammen nokså unike i naturen.

 

Men nå er vi langt ute.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Herrejesus - hvis du finnes.
Trur du heller skal satsa på moderatorane, i første omgang :smile: Diskusjonen er grei den, om det blir litt "åff topikk" i blant. Diskusjonar om etikk og moral er det oftast ikkje fasitsvar på, slik som i ein tråd om kapping av løp, fredingstid og felletypar. Vil likevel minna om at tråden starta med tema: ETTERSØK og SKADA VILT.
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...