Jump to content

HJORTEJAKTA 2012


Hjortetrekk

Recommended Posts

Det er bare å justere avskytingsprofilene rundt om, så vil det vel bli bedre igjen. Har hele tiden sagt at det er alt for mye kolleskyting.

La kollene gå og ta heller noen flere ungdyr/kalv. (Kanskje vanskelig å akseptere for de som er grådige.....)

 

Her i valdet har det vært en veldig bra jakthøst. Ikke fått inn siste ukes resultat, men uansett. Ligger på 15-16 % i avskytingsprofil på voksne koller. 20 % voksne bukker. 64-65 % av felte dyr er ungdyr og kalv. Me like!

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 999
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

jakter på nedre vats og her har vi ikke ikke sett så mye dyr de 4 årene vi har jaktet. har sett mye dyr av alle kategorier og endte opp med 2 ungkoller 1 spissbukk og 1 bukk. dette har blitt felt på 8 jaktdager. tror nok det er store lokale variasjoner.

 

Har også div kontakter i Nedre Vats, alle snakker om nedgang. Men dyrene flytter seg jo av ulike grunner, mest etter god mat, så har man nysådd eng med timotei så vil dyrene helt klart samle seg deg. Kan også nevne at det i Blikrabygda (Nedre Vats)hvor der tidligere var mengder med hjort, så sliter de med å få dyr.

Der vil alltid være noen lommer med mye dyr selvom det meste rundt blir nærmest tomt men forvalterne må jo se helheten. Jeg mener man må ha relativt høye tildelinger der dyrene samles og lav eller ingen tildeling der det ikke er noe annet enn streifdyr.

 

Forvaltningen er håpløst på etterskudd, de lever åpenbart etter det som var ståa for 3-5år siden. Nå er bestandene veldig desimert på de fleste gamle hjorteområdene på Vestlandet men tildelingen har fortsatt som om stammene skal vokse inn i himmelen. Når man i tillegg skal spare alle bukker og heller skyte kollene, ja så går det rett til helvete. Stuntet fra DN med ekstrem utvidelse av jakttiden hjelper jo også godt.

Mange steder har man betalt altfor mye for løyver og vil ha noe igjen så da blir det skutt mange spissbukker med melk i juret og kalvene går igjen. Selv hadde vi to koller i et marginalt terreng som vi passet på som gull, det var ikke mange dagene uti jakta før kalvene kom alene. De hadde nok forvillet seg over på naboene en tur. Slike "jegere" burde vært kaster....

Link to comment
Share on other sites

problemet hos oss har vert det du sier med at dyrene går i nærheten av innmark, noe vi ikke har tilgang til. har kun skog og fjell til rådighet. i foregående år har vi sett lite dyr ikke fylt kvoten, mens de med innmark har sett mye dyr. i år har det vert motsatt virker det som, i deler av skogen hvor det skjeldet har blitt observert dyr før har vi i år sett mye dyr! vi har i år hatt mulighet til å velge hvilke dyr vi skal ta ut. har observert en del ungdyr og noen koller med kalv men heller lite med storbukk.

Link to comment
Share on other sites

@Mork og Veidinn

Vi bestemte oss tidlig for å spare koller, da vi vet at det er skutt endel av disse de senere årene. Både

i vårt terreng, og naboterreng. Fant også en død kolle for en måneds tid tilbake. Rev, ravn, og forråtnelse

gjorde det vanskelig å fastslå dødsårsak...

Link to comment
Share on other sites

problemet hos oss har vert det du sier med at dyrene går i nærheten av innmark, noe vi ikke har tilgang til. har kun skog og fjell til rådighet. i foregående år har vi sett lite dyr ikke fylt kvoten, mens de med innmark har sett mye dyr. i år har det vert motsatt virker det som, i deler av skogen hvor det skjeldet har blitt observert dyr før har vi i år sett mye dyr! vi har i år hatt mulighet til å velge hvilke dyr vi skal ta ut. har observert en del ungdyr og noen koller med kalv men heller lite med storbukk.

 

Hyggelig å høre at det gikk deres vei iår etter noen magre år. Dyrene oppholder seg jo i utmarka den lyse delen av døgnet og de skifter noen ganger på hvilket område de holder seg i. Dette har nok trolig flere årsaker men siden de jo spiser i varierende grad om dagen også, så kan det være bl.a. mattilgangen eller kvaliteten på maten. Det påstås at planter som blir hardt beitet etterhvert danner giftstoffer for å få fred, derfor flytter dyrene år om annet(?)

Ellers så spiller nok vind og vær en vesentlig rolle når det gjelder dagleier og dagbeite, særlig når det er kaldt.

At dere ser lite storbukk er helt normalt, grunnen til at bukker er store er oftest at de er flinke til ikke å eksponere seg.

Det viktigste er å ha en jevnt bra bestand med voksne koller, disse er limet som holder en bestand samlet i et område og de er magneten som trekker til seg bukker i brunsten. Kan det bli bedre?

Link to comment
Share on other sites

Er vel på tide å gi mitt bidrag.

 

Har gått med NES valp som var litt over 6 måneder i Sept og jaktet i et terreng jeg anser som under gjennomsnittet.

Til tross for dette har det gått over all forventning. Med 2 dyr felt og 11 dyr sett 8)

 

Først kolle:

 

kdsaye.jpg

 

Senere var vi tett inne på og støkket kolle med kalv 3 ganger på 3 dager.

3 dagen ble kalven ligende igjen:

 

28b71ty.jpg

 

 

Og appåtil var jeg i SA i sommer hvor det ble en del dyr :P

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Til tross for store ramaskrik om at det ikkw finnes hjort på øya her, skjøt vi 49 av 50 dyr. Selv satte jeg ny rekord med 33 felte i år.

Det er mindre hjort her nå, og det er i tråd med planen om å redusere en alt for stor stamme. Blir spennende å se vårtellinga.

 

Sent fra min alltid strømtomme Galaxy Note.

Link to comment
Share on other sites

Sidan sesongen er ferdig er det vel tid for ein kort oppsummering for 2012- sesongen.

 

I år blei det 2 kalver og 1 kolle på meg, mot 7 stk i fjor. I dei to terrenga eg jakter har eg ofte sett dyr, men det har vert færre i antall enn tidligere år. Vi valgte derfor å ikkje fylle kvota på eine valdet vårt og lot 3 stk stå igjen. Her skaut vi i alt 12/15. Såg over 20 dyr på siste jaktturen, så det hadde ikkje vore noke problem å fylt, men her samles også dyra til vinterbeite. Vi kan ikkje skyte alt vi ser og det er vi jegerane som må ta det største ansvaret for at det ikkje skjer i tida framover. At vi framleis må beskatte er ikkje tvil om, men i mindre grad enn i dag trur eg er fornuftig.

 

Som eg les fra andre på kammeret, virker stammen å vere VELDIG lokalt betinga. Slik er det også der eg jakter. I dalen har det vert katastrofalt dårlig, mens i bygda har det vert på det jevne sjølv om ikkje dei heller har fylt kvotene med vilje. Dei ser nedgang der også. Kvifor så stor del av stammen har flytta seg fra dalen er ikkje godt å seie. Utmarksbeitet har vert fantastisk bra i sommar og det er heller ingen andre gode grunner. Mange dyr gjekk også igjen etter jakta var over i fjor.

 

Som sikkert mange andre her på kammeret, er eg veldig spent på sluttresultatet når alle valda er summert opp. Er særlig spent på fellingsprosenten generelt i heile landet. Antal skutte dyr trur eg blir mykje av det samme som i fjor, kanskje ein liten nedgang.

 

Så vil eg ynskje alle ei riktig god Jul vidare, og Godt Nyttår!

 

 

Hjortetrekk

Link to comment
Share on other sites

Ryktene går om lite hjort rundt om, har ikkje merka den store nedgangen i dei terrenga eg jaktar i. Men det finnes sjølvsagt lokale variasjoner.

 

Oppsummering av årets jakt;

 

3 kalver

3 spissbukker

1 bukk

1 fjorkolle

 

Når det gjelder sett hjort har eg omtrent sett 130 dyr i jaktsammenheng. Jakta derimot ikkje i november og desember i år.

Link to comment
Share on other sites

Du lurte på prisen CTM-4. Jeg har betalt 5000 i året og det har jeg syntes er en OK pris. Grunneier har flere bud mellom 25 og 30 høvdinger ! Mener selv at det er galskap å betale mer enn 15 for dette terrenget. Rådyra er ganske greie å ta, men hjorten er sær i dette terrenget. Den er kun på gjennomtrekk og beiter på jordene. Jakt er kun mulig i måneskinn. Har funnet steder hvor de har dagleie, men det er kun sporadisk de oppholder seg der. Nye leietagere skal jaggu få jobbe for å få full uttelling. Jeg har trivdes veldig godt i dette terrenget, hovedsaklig pga at det er kun 40 min kjøring hjemmefra. Et annet poeng er at hjortene her blir store. 15-16 takkere med slaktevekt på 150 kg er ikke uvanlig. Syntes det er litt merkelig at de budene han har fått er fra folk som faktisk har ganske lang reise til terrenget. Er med på et lag hvor vi har 3t reise til et terreng hvor vi betaler i overkant av 30 for 4 dyr, det er godt med dyr og fellingsprosent har vært 100% i lang tid. Det er her som flere andre store lokale variasjoner. Sr dyr på innmark fra tidlig på ettermiddagen og bilkjøring i skumringa er risikosport. Men vårt terreng som kun er skogsterreng har noe hjort tidlig i sesongen, men de forsvinner i brunsten for å komme tilbake i fullt monn senhøstes

I dette terrenget disponerer vi 2 hytter hele jakta. Er ikke i tvil hvilket terreng jeg vil satse på videre. 3 t kjøring er ikke all verden

 

Godt nyttår til dere alle !!!

Link to comment
Share on other sites

@hjortefot.com

 

Det har jaktlaget ego er en del av gjort i mange år, men det er ingen som ser noe statistikk eller offentlig oversikt over årene som har gått. Dette ergrer meg noe, og jeg lurer på om man kan stille et motkrav til de som pålegger oss dette at de kan vise til at skjemaene blir brukt til noe.

Ser forøvrig at ingen info. ligger i "Hjorteviltregisteret" fra nevnt jaktvald. Er det et pålegg mot kommune og vald at disse skjemaene skal leveres til "Hjorteviltregisteret"?

Link to comment
Share on other sites

Da har jeg fått jobbet meg gjennom dataene for skutte dyr i 2012. Lagt det inn på

http://utmarkslaget.com" target="_blank

 

Vi har hatt en bra jakthøst.

50/50 når det gjelder kjønnsfordeling.

Relativt gode gjennomsnittsvekter.

Forholdet mellom kalv/ungdyr og voksne dyr er vi også godt fornøyd med. Fornuftig uttak av koller.

For tallknekkere er det bare å kikke innom siden. :)

 

Oppfordrer med dette andre vald å legge ut informasjon.

Link to comment
Share on other sites

"Syste Møre melder at det vart skote 181 færre hjortar i Vanylven i 2012 i høve til året før. Men avdelingsleiar Terje Kolstad trur ikkje det skuldast redusert bestand. " :lol::lol::lol::lol:

http://www.vikebladet.no/nyhende/article6966379.ece

 

Med lengre jakttid skulle man tro fellingstallene ville stige om stammen ikke var redusert. Å skylde på naive jegere er neppe svaret på 181 færre skutte dyr.......

Link to comment
Share on other sites

Tellingen e jo bare latterlig uansett, de samme dyrene kan bli telt opp til flere ganger den samme natten.

E jo bare å høre med de som jakter der, om de ser ferre dyr.

 

Venter på tallen fra øyen her for i år. Vist det er dårlig så e det som eg har fryktet. Alt for mye koller er blitt skutt.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Skal til på vårt siste år i ein fireårsplan i hjortevaldet vårt. Det nye med denne perioden er at dei dyra vi løyver fra året før (på storvaldet), får vi igjen også året etter året. Det store diskusjonstemaet er derfor korleis fordele desse dyra på ein rettferdig måte etter at dei ordinære dyra/kjønna er delt ut etter antal mål.

 

Nokon som har gode forslag/erfaringer?

Link to comment
Share on other sites

Får dere overført alle ikke-skutte dyr fra året før?

I ny forskrift antydes det maks overføring på 10% av kvoten.

Vi har gjort det slik at feltene som har igjen dyr får muligheten til å jakte videre på disse (ikke nødvendigvis alle, det er avhengig av hvor mange dyr de ikke har skutt.)

Vi har også hatt muligheten til å tildele dyr til feltene som har skutt fullt.

Det har fungert bra her. Alle virker å være tilfreds med løsningen.

Link to comment
Share on other sites

Har ikkje før no høyrt om den 10% regelen. Men dette begynte vi med første gang hausten 2011. Da stod det igjen berre 2 dyr av totalt 23 på storvaldet.

 

Tenker i samme baner som dokke. Men til no har vi bestemt at vi fordeler det på dei jaktfelta i storvaldet som ikkje har fylt. Problemstillinga blir derfor:

 

Eit av jaktfelta i storvaldet har fått tildelt 3 dyr på kvota: Kolle, kalv og ungdyr. Fra året før løyvde storvaldet i tillegg ein bukk. Skal dette jaktfeltet få retten til å felle denne bukken (fra året før) sjølv om dei i utgangspunktet ikkje har det (med tanke på at dei andre jaktfelta har bukk på sine løyver)? Evt skal man vente ut i sesongen og ta ein beslutning da, om man skal fordele dei gjenståande dyra fra året før ved behov?

 

Altså, bør man konsentrere seg om sine utdelte dyr og fylle den kvota før man ser på kva som står igjen på ekstraløyva? Er ikkje sistnevnte litt "tungvindt" da vi må la noken dyr gå forbi posten i starten av sesongen, men kan skyte det mot slutten? u see my point? Vi håper å finne ein ordning som alle kan vere enig i.

 

Det som kan bli "urettferdig" for fleire av jaktfelta er dei som har stor kvote aldri vil få kunne benytte seg av dei ekstraløyva.

 

Hadde det enklaste vert om det jaktfeltet som hadde dyr til gode fra året før, fikk førsterett på desse dyra året etterpå i staden for at dei havner i ein "ekstra pott" på storvaldet? Kven skal i såtfall bestemme dette?

 

Ok, litt rotete dette her, men berre tanker som vi har til nå...

Link to comment
Share on other sites

Ja, det er mange veier til Rom. Noe fungerer i et vald osv.

 

Jeg vil gripe fatt i Den nye hjorteviltforskrifta som trådde i kraft våren 2012 og som har i føringane t i l § 19 om

bestandsplanar for elg og hjort har i rundskrivet kome med føringar for nøyaktigheita av

bestandsplanar. Det vesentlege for denne vurderinga står på side 39:

Dersom det oppstår vesentlige avvik fra det planlagte årlige totaluttaket av dyr og antallet av

de ulike kategoriene, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. For

bestandsplanområder er det avviket i bestandsplanområdet samlet som skal vurderes. Hva

som er vesentlige avvik kan ikke defineres eksakt, og det vil være opp til den enkelte kommune

å utvise skjønn i forhold til avvikets omfang målt opp mot planens og kommunens mål.

Generelt er det slik at både en "underbeskatning" og en "overbeskatning" i forhold til

planlagt årlig kvote, både i antall totalt eller for en spesifikk kjønns- eller alderskategori vil

ha konsekvenser i forhold til planens måloppnåelse. Kommunen bør derfor vurdere om

avvikene fører til etjaktuttak som ikke er forenelig med målsettingene til kommunen og

bestandsplanen. Det må utvises en betydelig grad av skjønn fra kommunenes side i slike

saker, men det antydes at avvik i størrelsesorden over 10 % normalt skal regnes som

vesentlige. Det må imidlertid tas hensyn til hvor detaljert avskytingen er beskrevet i bestandsplanen.

Tilsvarende vil det ikke være anledning til å overføre en større del av en "ubenyttet"

kvote fra ett år til et annet. Kommunene kan imidlertid godkjenne at en mindre ubenyttet

kvote, her anslås samme størrelsesorden som ovenfor, overføres til neste års kvote. I

bestandsplanområder som får overført fellingstillatelser til neste års kvote, følger tillatelsen

det valdet som i utgangspunktet hadde rettigheten til å felle dyret. Hvis kommunen finner

avvikene vesentlige skal godkjenningen av bestandsplanen trekkes tilbake. Det kan da

fremmes en revidert planfor ny godkjenning i kommunen, eller kommunen kan tildele

fellingstillatelser i samsvar med § 21.

 

Tenker høyt: Overføring av ikke-skutte dyr er et resultat av den voldsomme bestandsveksten vi har hatt.

Da vil man forsøke å kontrollere/sikre stort nok uttak med hjelp av blant annet denne tildelingsmåten.

 

Er vi der i dag?

Er tiden inne for å legge vekk "overførings-modellen"?

 

Er det en grunn til at kvotene ikke fylles? Lite dyr? Vil dette forsterke seg med å fylle på kovten med ekstra dyr?

 

Jeg sier ikke at overføring kan strykes med et pennestrøk. Noen steder er det nok fortsatt rom for å ta ut en del dyr.

Likevel kan man tenke andre modeller for å nå samme målet. Juster litt opp produksjonsdyrkvoten. Det vil raskt

gjøre stammen mindre. Øke totaluttaket med å skyte mer ungdyr/kalv er kanskje en bedre løsning.

 

Sitter man igjen med en del ikke-skutte dyr etter den laaaaaaaange jaktsesongen vi har nå, er trolig kvotene raus.

Å skylde på trekket, at dyrene står høyt osv. er en mye brukt forklaring på dårlig avskyting. Kanskje svaret er enklere enn som så......?

Link to comment
Share on other sites

Tellingen e jo bare latterlig uansett, de samme dyrene kan bli telt opp til flere ganger den samme natten.

E jo bare å høre med de som jakter der, om de ser ferre dyr.

 

Venter på tallen fra øyen her for i år. Vist det er dårlig så e det som eg har fryktet. Alt for mye koller er blitt skutt.

 

Det du sier er i og for seg helt rett, men man får en viss peiling dersom man sammenligner årets tellinger med tidligere år.

Jeg ser ingen annen måte å telle på som lett lar seg gjennomføre.

Link to comment
Share on other sites

Mork

Du har nok forstått dette, trodde ikke mine egne ører første gang jeg hørte om overførings-modellen som du kaller det. Helt enig med dine betraktninger. Spesielt nå når bestandene er bratt på vei nedover bør muligheten til overføring kun benyttes hvis "særlige bestandsmessige forhold" tilsier det, som det het før i tiden. Altså unntaket og ikke regelen.

Link to comment
Share on other sites

Mork:

 

Joda, eg er jo enig i at det kan diskuterast om det er behov for ei slik ordning i 2013. Og der er eg heilt einig med deg; Det er eit resultat av bestandveksten som VI HADDE. Vi kan vel konkludere med at den ikkje er veksande i samme grad lenger.

 

MEN, nå har det seg slik at denne ordningen eksisterer enda (sjølv om det ikkje betyr at vi MÅ benytte oss av den). Fordelen med denne ordninga i dag er ikkje at vi har mulighet til å ta ut enda fleire dyr, for det er det ikkje behov for, men at vi kan velge meir fritt i kva kjønn som vi ønsker legge ned.

 

I løpet av ein fireårsperiode skal vi ta ut ein viss prosent av bukker, koller, kalver og ungdyr. Det første året viser det seg at det er stor andel koller i området. Bukker er det lite av, og bukkekvota blir langt fra fylt i storvaldet. Året etter viser det seg at det er fleire bukker i området enn året før. Kollekvota er framleis den samme, men vi ønsker å justere uttaket og blir einige om å ikkje fylle kvota med koller. DA blir ekstraløyvene til fordel for oss. Vi velger å ta ut fleire bukker og ungdyr, og lar produksjonsdyra gå fordi vi ser ein minkande bestand. På denne måten meiner eg at ekstraløyver kan vere til fordel for oss. Ikkje for at vi skal skyte fleire antal dyr, men justere uttaket av kjønn fra år til år, avhengig av kva som er mest fornuftig.

Link to comment
Share on other sites

Vurder å komme igang med hjortejakt igjen, har ikke jaktet hjort på 13/14 år, ser litt på Statskog/Inatur og reg bra priser.

 

Grunnpris på 1500 kalv/ 3200 på resten + kg 75 kr (gjelder ikke kalv)

 

Et dyr på slaktvekt 50 kg blir da 3200,- + 3750,- = 6950,-

Det begynner å bli bra priser på dette,

 

Hva er prisnivået på private terreng?

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...