Jump to content

"Rødfis"krutt til hagle?


cowboy-gutten

Recommended Posts

Har hørt om mage skummle episoder der folk har prøvd å ladde rifle patroner med rødfis krutt og nesten drept seg selv.

Jeg har selv hørt om en som hade ladet en krag 6,5 med hagle krutt. Han drepte en hagle paron, veide opp kruttet til riktig mengde og fyrte av. Låsekassa røyk og en bit gikk rett igjenom lua og videre. Skumell nær døden opplevelse!! :overrasket:

 

Men går det ann å bruke rødfis krutt til hagle er spørsmålet!

 

Takker for svar :wink:

Link to comment
Share on other sites

Nå er ikke jeg den største eksperten på dette da, men er nokså sikker på at rød fis krutt ikke er lurt å putte i hagle patron. Det kruttet er vel beregnet til å antenne raskt, å lage smell i et våpen uten å drive frem et prosjektil. Dette er vel mer et Mythbuster prosjekt, som kunne vært testa i et sikkert labratorium heller?.

 

En ting som gjelder når en driver på med hjemme lading, og det er, Er du ikke sikker på hva du gjør/holder på med, lar du være å gjøre det!.

Link to comment
Share on other sites

Helt rett! IKKE bruk det kruttet til annet enn det det er produsert for! Brennhastigheten på dette kruttet er høy, men den er også ujevn fra lot til lot! Det betyr at du ikke kan stole på at det fungerer likt fra gang til gang.. Resultatet har du tydligvis hørt om; våpensprenging... :oops:

Link to comment
Share on other sites

Synes i grunnen det er helt ok at folk spør om dette. Det kan nemlig ikke understrekes nok at hjemmelading innebærer stor rissiko hvis man ikke følger kokeboken.

Personlig så skyter jeg ALDRI ammo i mine våpen som jeg ikke kjenner opphavet til. Finner jeg en uskutt patron på skytebanen så tar jeg den med hjem og hiver den i esken min med likesinnede ukjente patroner. Når esken er full tar jeg den med på tur med båten og dumper dem en plass ekkoloddet sier 200 meter +...... Sikkert noen som ikke er enige i min praksis her, men jeg beskytter i hvert fall meg selv og andre i fra å gå på en smell.

Men ikke kast rødplast på havet, jeg mistenker dem for å flyte...

Link to comment
Share on other sites

Det var synd for jeg har veeeeeeeldig mye rødfis serru

 

Ossen krutt er bra å bruk til hagle "Vitavouri" eller no sånt

 

Hehe, du lader ikke selv ennå skjønner jeg igjen?

Vihtavouri er et fabrikkmerke på krutt, ikke en spesifikk kruttype.

De lager krutt for bruk i alt fra småkalibrede pistoler og hagle til rifle i 50bmg (og kanskje enda grovere for alt jeg vet).

 

Hver kruttype har sitt spesifikke bruksområde.

 

Klippet vekk en oppfordring til ulovlig handling. Kjell Olav

Link to comment
Share on other sites

Mener jeg så et bilde i Ladeboken av et ganske stygt oppfliset AG3 hvor noen tydelighvis skulle lage litt ekstra munningsflamme og helte noen ekstra ladninger med krutt inn i løpet. Utrolig kraft selv om løpet ikke var blokkert (for det jeg vet).

Jeg husker at ubrukt rødfis lå strødd rundt i heia ved gardeleiren oppe ved Røa. Da vi var der oppe på svømming med barneskolen fikk vi den ideen at vi skulle bruke kruttet i en gammel antikk muskedunder som faren til en kamerat hadde i glassmonter. Vi viste stolt frem ideen til min onkel som kjapt ba oss om å gi f* i det. Han ladet istedet opp kentucky-rifla si med ordentlig svartkrutt, så vi fikk utløp for skyteiveren allikevel :D

Link to comment
Share on other sites

I min tid i forsvaret var rødfiskrutt noe som kun ble brukt i rødfispatroner, med to unntak: "improviserte håndgranater" og "boobytraps". To bruksområder der det var meget velegnet. Men til sivil bruk tror jeg ikke det finnes noen bruksområder som både er trygge for brukeren og innenfor norsk lovgiving!!! Brennhastigheten på dette kruttet er så høy at det nærmer seg detonasjon og ikke forbrenning. Sammenlignet med alt annet av røyksvakt krutt jeg har brukt har det ekstremt overflateareal og det gir også ekstrem brennhastighet.

 

Så som mange før meg har skrevet, IKKE BRUK DET ! La det ligge pent inne i rødfispatronene der det er i dag!!!!

Link to comment
Share on other sites

Med fare for å pisse på et strømgjerde: Rødfiskrutt er "bare" et røyksvakt krutt. Som alle andre krutt har det sitt bruksområde, og som med alle andre krutt vil feil bruk kunne medføre stygge ulykker. Resirkulering av krutt fra patroner vil jeg fraråde det uansett hvilket krutt, kaliber, eller produsent det er snakk om, du vet ikke hva du har eller engang om alle patronene inneholder samme krutt eller lot.

 

NB: Følgende informasjon er kun ment for teoretisk bruk, ikke prøv på dette selv.

En jeg kjenner har faktisk ladet sub med rødfiskrutt, uten noen skader på hverken seg selv eller våpen. Og en gang jeg virkelig kjeder meg skal jeg slakte en god ladning med rødfis og gjenta eksperimentet under helt kontrollerte former. Prosessen vil innebære å visuelt inspisere kruttet fra hver patron, samle det som ser likt ut og homogenisere det til en stor batch. Deretter er det bare å lade i 1grs-trinn og se hvor langt man kommer før man når taket, målt med trykkring OG strekklapp.

 

Min antagelse er at kruttet vil være betydelig raskere enn N310, men ellers oppføre seg som et hvilket som helst annet krutt. Forsvaret ville aldri funnet på å bruke ammunisjon som inneholdt potensielt eksplosive substanser.

Link to comment
Share on other sites

Fremstillingsprosessen for slikt krutt er litt spesiell. Det blandes fint salt i deigen, og etter at kruttkornene er ekstrudert eller valset og kuttet så legges kruttet i vann for å løse opp saltet.

Det gir et krutt som består av porøse korn slik at minstedimensjon blir gjennomsnitts veggtykkelse mellom porene. Jeg tror ikke at det er spesielt strenge krav til reproduserbarhet og normering av brennhastighet, bare det er raskt nok så er det OK. Jeg tror derfor at lot til lot forskjellene blir større enn for andre kruttyper. Da blir det ikke særlig forutsigbart for annet bruk.

Link to comment
Share on other sites

Prosessen Per-S beskriver er vel den samme som brukes i produksjonen av VV N-310.

 

neeei, N300-serien er svjv sylindriske porøse korn hvor porøsitet skapes ved hurtig ekstraksjon av løsemidler vba vann. Det gir en form for krakelering i overflaten, men senter av kornene burde være mer massive. Resultatet er er et degressivt krut, altså et krutt som brenner mye saktere mot slutten. Rødfiskrutt burde i følge prosessbeskrivelsen være vesentlig raskerer og mer linjære.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 years later...

Er jo så ufattelig mange varianter av krutt. Var i kyst arteleriet midt på 80 tallet, her var man stasjonert på kanonene på Senja.

I stille stunder var det populært å trekke ut kruttstenger med rør krutt av hylsene til kanonen. Disse brant vanvittig fort :lol:

Husker ikke hvor mange kilo krutt det var i hver hylse, men det var mange ....... Smalt bra når vi hadde øvelse :wink:

Link to comment
Share on other sites

Er jo så ufattelig mange varianter av krutt. Var i kyst arteleriet midt på 80 tallet, her var man stasjonert på kanonene på Senja.

I stille stunder var det populært å trekke ut kruttstenger med rør krutt av hylsene til kanonen. Disse brant vanvittig fort

 

Drivmiddelet i slik ammunisjon var (er?) vell cordite. Noe som også ble brukt i eldre militær ammo.

Link to comment
Share on other sites

(rørene var hul innvendig)

 

Jasså... :-D

(Beklager, bare måtte... :-) )

 

Rødfiskrutt er noe felsenskap som ikke må brukes til hjemmelading uansett kaliber etter min mening..

Det finnes ingen dokumentasjon overhodetmpå det kruttet til sånn bruk, og det er vel neppe uten grunn...

Link to comment
Share on other sites

(rørene var hul innvendig)

 

Svensk kanonkrutt er annerledes, der har hullet større diameter enn utsiden av kruttstanga; hullet er altså på utsiden.....

 

 

jaja.. slik jeg har fått det forklart brukes rørformet krutt for å gi jevnest mulig forbrenning; tilnærmet likt areal som brenner hele tiden (utvendig diameter reduseres-innvendig øker). Kanskje Per-S kan gi oss fasit?

 

 

Noe av det vi drev med som unger var å grave etter krutt; kort tid etter krigen var det noen karer som sprengte et brakke hvor det var lagret div saker med futt i; resultatet var at det var enormt med krutt spredt i området. Fra nesten hele stenger til småbiter. Og gutter er gutter, alle som vokste opp i området fra 1950 til nå nylig hadde som hobby og lete krutt.

Link to comment
Share on other sites

tilnærmet likt areal som brenner hele tiden (utvendig diameter reduseres-innvendig øker). Kanskje Per-S kan gi oss fasit?

Ikke nødvendig, du klarer dette veldig fint på egen hånd. Forbrenning av krutt er en overflateprosess, forbrenningsprofil avgjøres derfor av sammensetningen, kornstørrelse og geometri. For en kule (ballkrutt) vil overflaten minke etter hvert som kruttet forbrenner, i et rør vil overflaten som du sier være tilnærmet konstant. For grovere korn enn vi bruker finnes det også multi-perforerte korn, altså stavkrutt med flere hull. Da vil overflaten faktisk øke under forbrenningen. Spennende felt dette...

 

Det jeg har sett av rødfiskrutt var flak-krutt, formet som en T om jeg ikke husker helt feil. Slikt krutt vil ha veldig stor overflate, relativt nøytral forbrenningsprofil og mye luft som sikrer rask antenning. Brennhastigheten er ekstremt høy, og vil i alle normale patroner gi umiddelbart overtrykk om en prøver å sette noe som helst tungt foran. Det er rett og slett ikke laget for å drive et prosjektil, kun for å lage høyt trykk selv uten nevneverdig motstand. Å forske på slike krutt er forbeholdt de med langt tau og et våpen å ofre. Selv om en fant et bruksområde for slikt krutt (jeg kommer kun på ett slikt, men jeg sier ikke hva) vil en aldri kunne vite om det er helt samme krutt i all rødfis, så det er ingen fornuftige grunner til å surre med slikt, og veldig mange grunner til å ikke gjøre det.

Link to comment
Share on other sites

I teorien skal innvendig overflate øke like mye som utvendig avtar med rørkrutt, dermed får kruttet tilnærmet nøytral forbrenning.

På moderne kanoner brukes oftest 7 hulls NC krutt som da er mekanisk progresivt fordi alle hull brenner med økende overflate og bare ytterflaten brenner med avtagende overflate. Ofte er tverrsnittet rosettformet for å minske "slivers" rundt ytterdelen av hullene.

Det finnes også 21 hulls krutt, men det krever litt dimensjon på kornene for å få plass til så mange.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...