Jump to content

HJORTEJAKTA 2011


Hjortetrekk

Recommended Posts

Vekt på en spissbukk er normalt mellom 50-60kg, normalt på en 6takker(vanligvis 2,5år) 60- 75kg, 8 takker har normalvekter på mellom 70 -90 kg(Vanligvis 3,5 år) Når bukken er4,5 år kan den godt ha 10-12 takker og veier normalt rundt 100 kg. Bukken er vel på topp fra 7-12 år ca, både når det gjelder gevir og vekt.

Bukkene blir vanskeligere å jakte på når de blir eldre. Jeg står for det jeg skrev tidligere og mener fortsatt at en død ungbukk aldri kan bli en stor 14takker.

Jeg mener og at det er bedre å skyte en ung 12 takker på 100kg enn en 6takker på 60kg. Poenget mitt er at viss ungbukkene i større grad spares blir det automatisk en mye større andel stor bukk i stammen. Dette forutsettes at det ikke tas ut mye større andel bukk en tilveksten i stammen. Det er nok mye av problemet mange steder, tar man ut for høy andel bukk hjelper det ikke hvilken modell avskyting man bruker.

Viss i ett tenkt tilfelle vi sparer ett årskull med med spissbukk, og gjør det helt til bukkene er4,5 år så er det mye større sjans for at en viss andel av disse blir godt voksne i forhold til at det blir skutt noen av dem hvert år fra de er spissbukker. Teorien på dette er enkel men gjennomføringa i praksis er vel ikke like enkel :winke1:

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 783
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Støtter tankene dine fult ut "skjørtejegeren". Vi innførte sparing av unge bukker for seks syv år siden, og vips, så fikk vi ett av landets flotteste områder for trofedyr. Det gjelder riktignok for rådyr, men er sikker på at det virker på hjort også. Vi har i år felt 18 bukker i valdet vårt i år, hvorav 4 gull, 4 sølv og 5 bronse. Tidligere var det bare sporadisk at vi felte medaljebukker. Mindre enn en i året. Men drøssevis av småbukker.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har nettopp kommet hjem fra Nordfjord der jeg har vært på jakt hele helgen. På sporsnø på fredagen ble det en fin bukk på meg - jeg trodde det var en spissbukk pga geviret men tennene viste at det var en 2,5-åring.

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-024.jpg

 

Neste dag var vi på drivjakt i et helvetes drittvær (for å si det mildt) og det ble vannvittig spennende da losen kom tett innpå meg og hjorten likeså. En diger bukkekalv kom rett i fanget mitt og jeg felte den på 20 m.

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-038.jpg

 

Hele 40.5 kg veide den :shock: Jeg var jo helt sikker på at det var et fjordyr... hjemme i Sveio er vektene en smuuuule mindre kan man si!

 

Det ble også skutt ei kolle i samme drevet og når vi tok ut av den så fikk vi syn på denne krabaten:

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-055.jpg

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-0621.jpg

 

Fosteret var ca. 3 cm langt og det var utrolig å se alle detaljene. Jeg har aldri sett noe sånt før, men så har vi heller ikke jakt så lenge som dette - fostrene i "våre" koller er jo mye mindre utviklet på den tiden.

 

En blaut men opplevelsesrik helg må jeg si!

Link to comment
Share on other sites

Da ser det faktisk ut til at det kan bli en ny tur til Østlandet på hjortejakt til helga. Er meldt litt snø og fint vær etter hvert. Må jo være helt genialt når det er fullmåne. Jakt i måneskinn - sove litt - ut å snike i solhellinger - sove litt - ny måneskinnsjakt? Forhåpentligvis med en tur eller to med hund.

 

Gleder meg uansett veldig!

Link to comment
Share on other sites

Her er hele jakthistorien:

 

I Sveio slutter hjortejakta 15 november. Men i Byrkjelo er den fremdeles åpen fram til lillejulaften, så da jeg fikk invitasjon til å komme opp til Knut på jakt sammen med et par av de andre jegerne fra boka “Hjortejegere – 10 jegere 10 metoder” så var jeg ikke sein om å takke ja :)

 

Først av alt må jeg jo si at turen oppover var spennende – det var full storm enkelte steder og broer var stengt pga opprydding etter ulykker og veier var sperret av trær som hadde falt ned… samt at ferja hadde visse problemer med å legge til kai. Ruskevær kaller vi slikt her vestpå!

 

Men heldigvis så gikk turen etter forholdene bra; jeg kom fram sånn i 21-tida på kvelden og da var allerede Peter kommet. Det ble et hyggelig gjensyn – sist vi møttes var i 2009 på Svanøy da boka ble lansert.

 

Vi hadde reist langt begge to så sengen fristet ganske mye når klokka passerte 23.00 og øynene føltes som sandpapir. Planen var å stå opp kl. 06.00 for morgenjakta – jeg skulle i Kongebua der jeg skjøt hjort fra i fjor mens Peter skulle ta turen et godt stykke lenger innover i terrenget.

 

Da jeg stod opp var det mørkt som i svarte natta og det hadde snødd. Det lå et tynt lag på bakken og det gjør det jo ekstra spennende i forhold til å se spor etter hjorten.

Og ganske riktig – jeg fant rykende ferske spor på veien inn mot posten min; i alle fall 3 dyr hadde gått forbi for ikke så lenge siden. Dermed steig optimismen såklart!

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-001.jpg

Utsikt fra Kongebua

 

Jeg ble sittende på post til det var blitt godt og lyst uten at noen annet vesen enn et ivrig ekorn hadde besøkt meg. Tåka kom og gikk og det var rett og slett en trolsk stemning og jeg fantaserte om at hjorten kunne dukke opp hvor som helst i tåkehavet.

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-002.jpg

Inne i bua

 

Sånn i halvtitida gikk jeg hjemover igjen – myra var urørt av klauver så de dyra jeg så far etter må ha tatt en annen vei forbi.

 

Morgenen var så magisk og vakker i det blåaktige lyset at jeg legger ved noen stemningsbilder.

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-006.jpg

Trolsk stemning!

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-008.jpg

Jul i Blåfjell er en passende tittel

 

Lydløs blaut snø, klar luft og en deilig vinterfølelse – det er bare å nyte naturen og ta inn alle inntrykkene når du har anledingen til det. Jeg føler meg virkelig priviligert som får denne muligheten til å virkelig SE naturen.

 

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-010.jpg

Her er hjortetråkket jeg så om morningen

 

Peter hadde heller ikke sett noe så det ble til at vi tok det piano noen timer i stua med mat og drikke og en liten høneblund før vi tok turen ut i terrenget igjen.

 

Denne gangen skulle Amigo få være med – det var jo vanskelig for ham å bli med til Kongebua da han ikke er noe særlig til å klatre i stige hihi!

 

Siden det var sporsnø så sela jeg på ham sporingsutstyret og lot ham søke fritt og når han fikk godlukt i nesen så fulgte jeg bare på dit han ville.

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-012.jpg

Amigo har ferten av dyr

 

Vi gikk mer eller mindre rett til værs – og det var slitsomt da det er så mye rullesteiner og glatt og råtten mose som ligger oppå steinene slik at fotfestet glipper hele tiden. Jeg følte meg virkelig treig der jeg baksa meg oppover som best jeg kunne mens jeg hadde god drahjelp av Amigo.

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-014.jpg

Oppover og oppover skal vi visst

 

Når vi er kommet høyt nok opp så smyger vi (jaja smyg og smyg fru Blom…. jeg var vel ikke direkte lydløs :lol: ) oss bortover høydedraget mens vi har et par steder som vi stopper og poster en halvtimes tid før vi går videre. Det er jo så tett oppi der at det er uansett vanskelig å få reine skuddsjanser med mindre dyret kommer noen meter fra deg. Og det skal jo godt gjøres!

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-015.jpg

En pust i bakken

 

Det er ingenting å hverken høre eller se i skogen. Bare stillhet – og ei rugde som flyr opp rett foran oss og lander rett bak en haug. Jeg binder Amigo til et tre og smyger meg framom kanten mens jeg speider etter fuglen. Joda – der sitter den – kun 4 m fra meg. Men så får den øye på meg og flyr på sin karakteristiske måte nedover lia.

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-017.jpg

En fin utkikkspost!

 

Når det begynner å skumres så er det bare å finne veien ned til gards igjen. Det blir så tidlig mørkt på denne årstida at man kan jo bli helt døgnvill… Klokka var ikke mer enn 16.00 og da følte jeg det var laaaaangt på kveld :)

 

Vel tilbake i huset så var det godt å få varmen i kroppen og så hadde Egill og datteren kommet også. Det ble en deilig middag og deretter strategimøte Månen er halv og det er sporsnø og vindstille – det kan være en god mulighet å ta seg en tur ut seint om kvelden for å sjekke bøene. Egill var godt forkjøla så han tok et klokt valg om å legge seg mens jeg og Peter dro ut.

 

Vi var begge forberedt på at bli værende ute halve natta og jeg hadde med meg en ryggsekk med både fjellduk og varme klær med til dit jeg skulle.

 

Jeg hadde et stykke å gå før jeg kom fram til min post - ei flott jaktbu med utsikt over en kjempestor utmark. Peter hadde vært der om morningen og sett far etter et singel dyr der og kanskje ville jeg være heldig og få besøk denne natta?

 

Jeg gikk sakte oppover en bratt bakke og snøen gjorde at jeg ikke laget en lyd. Jeg stoppet ofte for å speide utover - er jo en smule dumt å ha det for travelt og kanskje støkke vekk dyra vettu!

 

Så jeg tok det rolig som sagt. Inn i jaktbua og vippe av meg ryggsekken og plassere rumpa nedpå en stol som stod der. Bakken er lys og fin i snøen og sjølv om det var endel skyer så var det gode forhold å jakte på. Jeg sveiper med kikkerten fra høyre og går langs skogkanten og ned mot venstre kant. Der står det et enslig dyr. Jaggu sa jeg smør! Det hadde jeg ikke forventet kan du si – ikke så fort liksom! Jeg hadde jo bare sittet der et minutt eller tre :)

 

Så jeg måler avstanden med kikkerten min (jeg er superglad jeg har noe sånt – særlig på ukjente steder og jeg er usikker på avstandene). Det var 122 m fram til hjorten som går og beiter med kroppen i front mot meg. Jeg flytter meg litt nærmere bordkanten slik at jeg får bedre anlegg når jeg legger hånda på kanten som støtte. Dyret er fremdeles i front og nå er det i rask bevegelse opp mot meg. Jeg lirker børsa over på den andre siden og jeg ser at dyret er på vei skrått oppover mot skogkanten. Forsvinner den i skogkanten vil jeg ikke kunne se omrisset av den for det blir ingen kontrast da – men slik den er nå er det hvitt rundt hele dyret og han stiller seg opp med breisida til. Avstanden er målt til 98 m og jeg finner bogen og trekker av. Dyret ruser ut i vill fart og jeg har tatt nytt ladegrep mens jeg følger den i kikkerten. Vil den sakke farten eller forsvinner den for meg?

 

Men etter 30-40 m går det brått saktere og den tar noen piruetter før den ramler overende. Den blir liggende og vifte med beina og jeg har trådkorset på kroppen hele tiden i tilfelle rottefelle. Men – så blir det helt stille og rolig og dyret har sluttet å puste.

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-024.jpg

Fin bukk

 

Jeg ser på stengene og tenker at dette er en fin spissbukk. Men da Knut og Peter kommer for å hjelpe til så ser Knut på tennene og konstaterer at det er en 2.5-åring. Hvor stor bukken er i vekt aner jeg ikke men jeg tipper den er 60 kg? Kula har gått perfekt gjennom begge bogene og tatt lungene.

 

Det er ikke bare jeg som har hatt Diana med meg denne kvelden – også Peter har skutt! Det ble en fin kalv. Det morsomme er jo at vi to har vært 400 m fra hverandre i samme høyde omtrent og ikke hørt at den andre har skutt. Når vi sjekker tilbake angående når vi har sendt SMS for å gi beskjed så antar vi at vi faktisk har skutt samtidig Det er den eneste forklaringen vi kan finne siden ingen av oss har demper på børsene og vi burde høre hverandre når vi var så nærme.

 

Det smakte GODT med ei kald pils etterpå inne i ei varm stue ja!

 

Neste dag var snøen regnet bort og nå skulle vi ha drivjakt sammen med Egill og datteren og en kompis av Knut. Tilsammen 5 jegere og Excalibur – wachtelhunden til Knut.

 

Jeg, Espen og Egill skulle poste mens Knut og Peter skulle drive. Det var bratt bratt BRATT (eller er det jeg som begynner å bli stiv og gammal…?) og jeg fikk den høyestliggende posten. Været var virkelig ufyselig med “vadlasletta” som vi ser her hjemme. Det vil si digre snøflak som er blaute og isende kalde og som fryser deg inn til skinnet på et blunk.

 

Jeg hadde regnbukse på meg og en fjellduk som jeg brukte som skjul der jeg satt inntil ei bjørkestamme.

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-035.jpg

En smule våt og kald her

 

Det regn-snødde tett i perioder og nå begynte den gode varmen jeg hadde opparbeidet meg på veien opp å gå over til frysninger. Lette skjelvinger i beina, men det er bare et tidsspørsmål før kulda tar ordentlig tak i meg. Usj – klokka var bare 14.00 og enda er det lyst noen timer ….. det kan bli en utfordring dersom ingenting spennende skjer!

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-032.jpg

Usikt fra posten min oppover

 

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-033.jpg

En litt annen vinkel

 

Det suser i steiner som flyr nedover lia – er det et steinsprang eller er det dyr i bevegelse?? Og jeg har ikke før tenkt tanken før jeg hører losen til Excalibur NÆRME. Wachtelen er slik at den ikke loser før den er i tett kontakt med dyr så her var det bare skjerpe sansene for fullt!

 

Kulden jeg hadde kjent på forsvant på et blunk – nå var jeg klar og skjerpet. Jeg ser det hvite speilet på et enslig dyr løpe i full galopp nedover lia rundt 100 m foran meg og forsvinne i buskaset. Jeg har vippa linsebeskytterne av rifla, slengt av meg fjellduken og kommet meg opp på beina for jeg må finne meg en bedre plass å se etter dyret.

 

Jeg løper nedover 10-15 m og kommer på en liten kant. Jeg ser intenst inn i tetta for å se om jeg ser noe og joda – jeg ser bein og litt av en kropp innimellom. Faen – hvor kommer du til å dukke opp?? Forsvinner du nedover til Espen eller hva gjør du?

 

Jeg står i knestående og brått ser jeg dyret vinkle oppover – rett mot meg! Dyret må runde en liten sving før jeg kommer til å få det på ganske nært hold og jeg har allerede tatt av sikringen og er klar for et raskt skudd. Hjorten kommer joggende oppover og har ikke blikket opp mot der jeg sitter på kne og jeg legger kontant rifla mot kinnet, finner kroppen og trykker av. BAAAAANG!!!

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-036.jpg

Hjorten kom fra nedenfra venstre kant og opp mot meg

 

Dyret stuper rett ned og blir liggende dønn i ro. Avstanden er kanskje 20 m. Helt vannvittig spennende opplevelse – og mens jeg står der og ser ned på hjorten så hører jeg losen på nytt – fra samme uttakssted som sist. Og så ser jeg faktisk rumpa til 2 nye dyr som kommer nedover lia på samme viset. Jeg blir sittende på huk og tenker at kanskje de også vil svinge oppover mot meg? Men nei – de ser jeg aldri igjen og det gjør heller ingen andre.

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-038.jpg

En diiiiiger bukkekalv

 

Når jeg kommer ned til hjorten så tenker jeg at dette er ei fjorkolle. Fin størrelse og kort i snuten. Så jeg blir stående og vente til Knut og bikkja kommer uten å røre dyret.

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-039.jpg

Knut og Excalibur

 

Han sier med engang at dette er en kalv. Hæ? Sier jeg – en kalv på den der størrelsen der?? Og det er en bukkekalv og det viser seg at den faktisk veide 40.5 kg. Fyyyyy søren altså hihi. Snittvekta på kalver i Sveio (i alle fall i vårt jaktfelt) er 25 kg… Er det rart jeg tok feil?

 

381235_2519966751547_1024638159_32650832_957695288_n.jpg

En superfornøyd jeger og hund

 

Excalibur er helt ekstremt opptatt av hjort…. bare se bildene

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-048.jpg

Ride ride ranke...

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-047.jpg

Den er miiiiiiiiiiiiiin!!!!

 

Vi treffer på de andre litt lengre nede i lia – Peter fikk en spissbukk tett innpå men den forsvant før han fikk løsnet skudd. Espen hadde ikke sett de hjortene som jeg så passere, for han hadde forflyttet seg et stykke nedover i terrenget.

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-053.jpg

Espen, Knut og Peter

 

Egill var allerede nede ved veien for han hadde skutt ei fin kolle nesten med det samme drevet begynte. Ingen av oss andre hørte skuddet men ikke så rart kanskje siden han hadde lyddemper og vi var mye høyere oppe i skogen.

 

Det som var ekstra artig var at datteren på 6 år var med på sin første hjortefelling!! Egill er fargeblind og ser dermed ikke røde farger så godt. Så når hjorten tok ut og forsvant et stykke så sier lille frøken Hanna Malene – “ta det med ro pappa; jeg så du traff hjorten for det kom blod ut av den”. Er ikke det herlig så vet ikke jeg! En kjempeopplevelse for far og datter å dele – og en ny jeger er født tenker jeg!

 

Våt og kald og blaut inn til skinnet – det er ingenting som slår hjortejakt i vestlandsvær på sitt beste Men hva gjør vel litt vind og vann når man har det så sabla gøy?? Ingenting som slår hjortejakt – og for min egen del var det en helt fantastisk opplevelse å få felle dyr i drev. Det er første gangen for meg og det krevde både strategi og snartenkthet for å få utnytte skuddmulighetene.

 

Vel hjemme så ble kolla og kalven flådd. Begge var jo vommet i skogen men siste rest som urinblære og litt tarm tas jo ut under flåingen. Da Knut velta ut fra kolla så la jeg merke til noe jeg aldri har sett før – det ligna litt på ei sjøpølse – lang og blank og væskefylt.

 

“Hva er det der?” spør jeg og vi undersøker nærmere. Og vet du hva..! Se selv.

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-055.jpg

Et foster liggende i fosterhinnen

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-0621.jpg

En 12-tagger som aldri vokste opp?

 

Jeg har aldri sett noe sånt før. Men vi slutter jo hjortejakta 15 november og da er jo fosteret knøttlite. Denne kolla er vel kanskje bedekket i midten av oktober? Og fosteret var 3 cm langt. Klauvene kunne vi faktisk se… Merkelig og litt trist også må jeg si.

 

Jaja. Tre jegere har felt 4 dyr i løpet av 24 timer så det må vel vi kunne si er en suksess Det smakte fortreffelig med deilig fiskemiddag og god vin og en varm og herlig dusj. Da er det himmelen for meg!

 

 

Jeg har hatt en fabelaktig helg sammen med gode jaktkamerater og vi har alle fått minner for livet. Tusen takk til Knut som har dratt dette i gang for oss – og jeg håper ikke det er siste gangen vi treffes i jaktsammenheng!

 

hjortejakt-byrkjelo-desember-2011-079.jpg

Det snør det snør - tiddelibom

 

Etter en 7 timers kjøretur så er jeg kommet velberget hjem fra snøføyka i Nordfjord og nå er det snart på tide å finne loppekassa. Jeg er litt mør i armer og bein men det er sånn det skal være – og nå skal jeg drømme om hjortejakta!

Link to comment
Share on other sites

Slutter meg til takkesigelsene fra VeTUs, flott rapport jaktlykke!

 

Angående foster, første gang jeg var i England på cullingjakt av dåhjort i månedskiftet april / mars 2007, var fostrene på størrelse med katter der de lå i livmora. Ganske guffent for oss nordmenn, men britene kastet de sammen med innvollene uten å oftre de en tanke.

Forskjellige land, forskjellige skikker...

Link to comment
Share on other sites

Da nærmer det seg slutten på årets jakt.

 

15 desember er det kroken på døren for hjortejakta i Tysvær og Vindafjord.

 

Vi har 9 løyver igjen fordelt på 4 terreng (4 + 2 + 2 +1)

 

Siste uka nå er det muligheter for måneskinn, og jaggu kom det ikke sporsnø også.

 

Hvis noen har lyst på en post på et jorde eller være med på drev, så ta kontakt på sveiobonden@hotmail.com

 

Gratis jakt siste uka i år.

Link to comment
Share on other sites

her ikvam komune hardanger var jakta slutt 15,nov. siste helga var det eitt strålande måneskin, med mange flåtte opplevelsar, sat i 2,5 time og såg i kikkert på to 12 takkarar som eg selfølgelig ikkje hadde løyve på. såg tilsamen 10 bukkar 2 koller 2 kalvar sistte veka.

slik var det i fjor og, det minkar på dyr! kan det vera noko feil med driftsplanen vår?

 

eg er ny her, sytes dette var svært interesant og lærerikt med så mange erfarne jegrar som deler

erfaringar og synspunkt med alle. eg er også grunneigar med eige terreng men eg har ikkje jakta sjølv før dei to siste åra, du veit,bonde må ha to jobbar for å overleva. men 60 år og statslønn då skal det bli jakt!

 

------

høgste ønske til jul= zeiss 3-12x56m/lys (månekikkert)

Link to comment
Share on other sites

Hei.

skal på hjorte jakt til helgen på møre, nermere bestemt i like ved Tingvoll.

noen som vet noe om bestanden der.

håper det kan bli litt måneskinn der også.

Har brukt å vært bra med dyr i tingvolltraktene men vet ikke hvordan det er i år.... Måne det får du, pluss hvit snø :D

Link to comment
Share on other sites

Tingvoll tror jeg har hatt et bra år mht. fellling. Mange jaktfelt har allerede fyllt kvoten, men det er vel alltids noen som har igjen. Tingvoll har flere storvald, og de fleste har vel ekstrakvoter som de pleier å dele ut til sine respektive storvald.

 

Edit - Attn - mork - den statistikken på siden i linken din, er ikke helt up to date. Det ligger nok en forsinkelse der.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal på hjortejakt neste uke, ved Sognefjorden. Det er meldt MYE regn hele uken, men lite vind. Jakten vil da mest sannsynlig foregå på dagtid da vi ikke vil få noe hjelp fra månen. Trenger noen tips på hvordan hjorten oppfører seg i kraftig regnvær. Holder den seg mye i ro? står i tetta? lavt eller høyt i terrenget? osv..

Link to comment
Share on other sites

Vel, det er jo avhengig av terrengtypen. Men i og med du skal jakte i området Sognefjorden er det nok ulent og bratt enkelte steder. I dårlig vèr holder hjorten seg ofte i ro i skogen, men til din fordel vil det også vere lettare å komme seg innpå hjorten før han oppdager deg. Naturlige lyder overdøver andre, og du kan fort komme på skuddhold med riktig vind og med ein god dose tålmodigheit. Veit ikkje kor mange som skal jakte, men slikt vèr passer jo også til drivjakt. Forsøk å finn lengre gjøl som går nedover fjellsida. Dette er ofte gode posteringer.

 

Sjekk også flittig vérmeldingane. Vèrskifte etter ein lengre periode fra dårlig til bedre vèr kan ofte føre til at hjorten trekker ut fra tettaste skogen og ut i mindre glenner eller andre beiteplasser for å beite. Da er det mykje lettare å få auge på han med kikkert. Jakter du i typisk u-dal er det fornuftig å sitte høgt i terrenget og kikre over dalen for lettare å få auge på hjorten.

 

Min beste arfaring dei siste åra er flittig bruk av kikkert ved vèrskifte. Slår nesten aldri feil ;)

 

Lykke til!!

Link to comment
Share on other sites

Takk for tips! Terrenget er veldig ulent og bratt!!

Vi er 7 jegere så det vil bli anledning for litt drevjakt, ellers synes jeg snikjakt er mer spennende :wink:

Har jaktet hjort i dette området kun 2 ganger tidligere, da i pent vær, veldig mye dyr og fikk felt syv stk, dette var i 2008.

Har ikke så mye erfaring med hjortejakt, så trengte noen råd når været blir som det blir!

Kommer tilbake med resultater fra turen.

Takk igjen for svarene!

Skitt jakt til alle andre som skal ut nå de siste dagene av årets sesong! :wink:

Link to comment
Share on other sites

Her har det falt hjorter som fluer på fluepapir de siste dagene på spesielt ett felt. Bortsett fra at de bruker rundballer som åte....... :shock:

Det har tydeligvis blitt lagt opp til en helt ny jaktform med utviding til desemberjakt. Åpnet rundballe 50 m unna et isolert jakttårn. Dyra stimler til. Koller og bukker har blitt lagt ned ved rundballen. Det som ergrer meg mest med dette, er at de driter i hjorten når kvota er fylt. De kjører ikke ut mer mat til de som er tilvendt. Skulle vært straffbart med slik kynisk fremgangsmåte.

 

Er det bare jeg som er gammeldags?

Link to comment
Share on other sites

Åpnet rundballe 50 m unna et isolert jakttårn. Dyra stimler til. Koller og bukker har blitt lagt ned ved rundballen. Det som ergrer meg mest med dette, er at de driter i hjorten når kvota er fylt. De kjører ikke ut mer mat til de som er tilvendt. Skulle vært straffbart med slik kynisk fremgangsmåte.

 

Er det bare jeg som er gammeldags?

 

Foring av vilt er lov som del av planlagd foring og ikkje som tiltak for auka jaktutbytte. Har dei byrja å fore skal dei for resten av vinteren, og ikkje berre i jakta.

 

Gamaldags? Nei, fornuftig er eit betre ord.

Link to comment
Share on other sites

Har ikke store forventinger til hvordan de forvalter hjorten i terrenget. De skyter, om de får det til, kalvene til slutt. Alt stort først. Man gjør mye for å få god fellingsprosent...... Er ikke forundret egentlig. De leser neppe noe særlig forvaltningslitteratur......

Link to comment
Share on other sites

Jeg velger i det lengste å tro, at det er ytterst få av slike "jegere".

Det tror jeg desverre ikke.....

Opplever at mange folk med våpen ( vil ikke kalle dem jegere ) gir blaffen i dyras ve og vel, jaktetikk og moral.

De tilfellene jeg kan referer til i år er lokale "helter" som ser på hjorten som skadedyr og som må slaktes ned for fote. Eksempler: 8 skudd i en voksen kolle ( sikkert og med kalv ).... en annen gang, 12 skudd i en voksen kolle og med påfølgende ettersøk.... totalt manglende respekt for valdsgrenser. i vårt vald har vi funnet en død påskutt kolle - ingen ettersøk hos nabovald, en av jegerene i laget skjøt for 14 dager siden en spissbukk som kom på tre bein - stygg skuddskade og infeksjoner - ingen ettersøk registrert. Dyret ble selvsagt kasert. Skjøt selv en stor 12 tagger ute i jakten, denne hadde en flenge med stivnet skorpe i siden av halsen og øvre del av bog. Når vi flådde dyret fant vi en 30 cal kule som såvidt hadde ekspandert som stod i skinnet over bogfjølen. Skuddet er skutt fremfra og jeg mistenker nedladet ladning skutt på kort hold mot halsen...?

Link to comment
Share on other sites

Synst ikkje du er gammeldags i tankegangen din Mork,for det der er ikkje mykje til jakt!! Visst hjortestammen er i kraftig retur slik som her i omr er det smått utrulig att folk tyr til slikt...Synst egentlig att Desember jakt i det heile er tull,dyra bør få fred om vinteren..klare ikkje valda å fylle kvoten etter tre mnd med jakt er kvoten for stor!! Same problem er det her i omr,utrulig lite hjort men folk skyt dei få som er igjen.store koller og bukkker som går på markane i vintermodus..(ikkje redde folk) ikkje mykje til jakt vil ej sei...fortsette den form for jakt\avskyting går det til f.... med hjortestammen vår som vi har brukt so mykje tid og resurser på og bygge opp!!

Link to comment
Share on other sites

Her ser det ut som om styret i storvaldet (-1 medlem) har oppfattet alvoret. De stoppa utdeling av ekstraløyver på forrige møte. Synd for han som allerede hadde solgt ekstraløyvene han tradisjonen tro truer til seg hver høst. :mrgreen: Storvaldet har skjønt at en stormannsgal mann med 700da ikke kan felle 15 hjort (lovlig) hver høst uten at det skjer noe drastisk med bestanden.

Ser ut som om han kan plukke inn rundballen fra bøen igjen :lol:

 

Dette med skinnet og bjørnen trodde jeg var barnelære ....hehe

Link to comment
Share on other sites

Jeg velger i det lengste å tro, at det er ytterst få av slike "jegere".

Det tror jeg desverre ikke.....

Opplever at mange folk med våpen ( vil ikke kalle dem jegere ) gir blaffen i dyras ve og vel, jaktetikk og moral.

De tilfellene jeg kan referer til i år er lokale "helter" som ser på hjorten som skadedyr og som må slaktes ned for fote. Eksempler: 8 skudd i en voksen kolle ( sikkert og med kalv ).... en annen gang, 12 skudd i en voksen kolle og med påfølgende ettersøk.... totalt manglende respekt for valdsgrenser. i vårt vald har vi funnet en død påskutt kolle - ingen ettersøk hos nabovald, en av jegerene i laget skjøt for 14 dager siden en spissbukk som kom på tre bein - stygg skuddskade og infeksjoner - ingen ettersøk registrert. Dyret ble selvsagt kasert. Skjøt selv en stor 12 tagger ute i jakten, denne hadde en flenge med stivnet skorpe i siden av halsen og øvre del av bog. Når vi flådde dyret fant vi en 30 cal kule som såvidt hadde ekspandert som stod i skinnet over bogfjølen. Skuddet er skutt fremfra og jeg mistenker nedladet ladning skutt på kort hold mot halsen...?

 

Beklager langt sitat og litt OT, men dette er forferdelig lesning.

Er dette våpeneiere vi i andre sammenhenger hevder å være edruelige, ansvarsbevisste og lovlydige borgere av kongeriket ?

Link to comment
Share on other sites

. med hjortestammen vår som vi har brukt so mykje tid og resurser på og bygge opp!!

 

Åh, er det derfor vi driver med jakt for å bygge opp stammen? Dette virker litt snodig for meg.

 

Er fullstendig enig i at enkelte jegere er uetiske i avskyting, men man skal være forsiktig med å kritisere en jeger for å fylle opp kvoten han har blitt tildelt. Vi må kunne stole på at de som avgjør kvoten har litt peiling.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har kjørt ut to rundballer i skogen her rundt for om mulig stoppe et trekk til "åteplassen". Det blir feil når man må gjøre dette. Jeg har igjen to koller og to fjorkoller. Blir ikke skutt her. Får håpe min illusjon om stedegne koller holder tritt. Visst ikke sparer vi de slik at åtejegerne får skutt de.

Link to comment
Share on other sites

. med hjortestammen vår som vi har brukt so mykje tid og resurser på og bygge opp!!

 

Åh, er det derfor vi driver med jakt for å bygge opp stammen? Dette virker litt snodig for meg.

 

Er fullstendig enig i at enkelte jegere er uetiske i avskyting, men man skal være forsiktig med å kritisere en jeger for å fylle opp kvoten han har blitt tildelt. Vi må kunne stole på at de som avgjør kvoten har litt peiling.

 

Om et valdstyre tildeler et gitt antall dyr, betyr det ikke at jegerne rundt om kan iføre seg skylapper og "skylde på" tildelingen etter at jakta er slutt. Litt vurderingsevne bør man forvente av det laveste lokale forvaltningsnivået. For noen er f.eks å skyte ungdyr på voksen-kort helt ukjent.

Link to comment
Share on other sites

Det eg meinte med oppbygging er rettet avskyting av dei minste dyra.

Vi har hatt femdeling i åtte år med ein fellingsprosent på over 95 % (Har 90 fellingsløyver i storvaldet)

Det har resultert i økt vekt på alle dyr og betydelig meir storbukkar.

No har andre storvald rundt oss gått tilbake til tredeling, økt kvote og jakt til 23.des siste åra. Dette til tross for stor nedgang i hjortestamma. Vi har hatt to tøffe vintrar på rad, noko som har medført ein del hjortedød, spesielt kalvar. Dette har resultert i lite ungkoller/spissbukkar påfølgande jaktår, som vidare har ført til altfor høg avskytning av vaksne koller og bukkar, noko som er muleg med tredeling!

Eg trur at feilen ligg i feil på tellingane. Det har siste åra vore lite mat i skogen, noko som har ført til at nærmast alt av hjort har vore på innmark under tellinga. Då det vert lagt til 40% på tellingane og desse ikkje eksisterar, sei det seg sjølv at det vert utdelt for høge kvoter.

 

Synes det er rart at det kun er storvaldet eg jaktar i som ser galskapen i utviklinga og stengde jakta 1.des, men det hjelp lite då hjorten trekker til plassar det fortsatt er jakt på vinterbeite. :trist:

Håper andre innser problemet før det er forseint...

Link to comment
Share on other sites

Da er det klart for ein dagstur i morga på hjortejakt. På grunn av all snøven som har lava ned i det siste, blir taktikken å cruise langs land med båt til vi finner dyr i kikkerten. Ein spennande jaktform som vi hadde stor suksess med i fjor. Det har vert en sesong med mykje dyr i dette terrenget, men har samtidig vert mykje stang ut. Til no i år har vi skutt 9/24 på storvaldet. I fjor blei det 16/18. Fokuset blir å jakte på ungdyr og kalv. Kollene stresser vi ikkje med i år.

 

Merker at sesongen snart er slutt. Iveren etter å gå ut er ikkje den samme som den var i september/oktober. Likevel er det godt å komme seg ut og nyte flott natur sammen med gode venner :)

Link to comment
Share on other sites

I dag 0830 fekk me skote ein stor bukk rett attmed husa der eg jaktar. Bukken har vore "kongen" i området i fleire år. 13 takkar, dessverre 2 var knekt. Slaktevekta er usikker ,men kanskje 100 kg?

 

Den vart felt med 180grs Fusion i 30-06. Den eine kula gjekk inn inn nakkerota og stod i bogen på motsatt side .Han som skaut brukte 2 skot,men det var bra treff på begge såg me etterpå. Kula var veldig flattrykt, eg hadde ikkje skyvelær å måle med men, diameter er kanskje 13-14mm og lengde under 10mm. Restvekt 55,6% Ikkje så enormt resultat for restvekt og ekspansjon med andre ord,men godt nok.

 

Ifjor hadde me fyllt bukkekvoten i oktober så då gjekk bukken fritt i desember rundt husa. Han trudde kanskje det samme gjaldt i år?

Link to comment
Share on other sites

Var ute inatt, i flott skytelys, selv om det periodevis var vanskelig å se i skogkantene når månen var vekke. Gikk meg inn på et hvilende dyr, som lå i utkanten av ei eng, som jeg først antok var et ungdyr. Stoppa opp, venta lenge, og fikk se et dyr til i skogkanten rett bak. Viste seg å være ei kolle med en finfin kalv. De fikk bare tusle i fred og ro. En må tåle å se at det går igjen noe også. Natten bidro uansett til en praktfull opplevelse :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...