Jump to content

HJORTEJAKTA 2011


Hjortetrekk

Recommended Posts

Kanskje litt tidlig, men tipper at fleire enn meg har begynt å tenke på det som starter 10 september i år. Litt over 5,5 mnd igjen.

 

Som fra tråden 2010 skal også dette være ein tråd som i all hovedsak omhandler bilder og historier fra hjortefall og turer, men før den tid kan det jo også være ein planleggings/diskusjonstråd. Kanskje noken har fått nytt terreng i år, andre har fått større/mindre kvoter samanlikna med tidligare år, mens ein og anna har så smått begynt å tenke på å bygge ny jaktbu til hausten.

 

Berre for å få igang tråden:

 

Hvilke mål har dei forskjellige jaktlaga for komande sesong når det gjeld bestandplanen?

 

For vår del skal vi i gang med andre året i ein fire års periode. Har med andre ord tre år på oss til å rette opp ein noko skeiv kjønnsfordeling fra hausten 2010. Vi har som formål å ta stor andel hodyr denne sesongen.

 

 

Hjortetrekk

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 783
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

På bakgrunn av dei mange "katastrofemeldingane" om hjort som svelt og har det vondt i vinter, er det vel liten tvil om at det nokre stader trengst ei radikal nedskyting av den lokale hjortestamma.

 

(Men kven hugsar på det når graset er grønt og hjortane leikar seg på bøen...?)

Link to comment
Share on other sites

Hei

Er det noen som kan tenke seg å ha med seg en "lærling" på jakt? -gjerne på hjort, men det meste kan være interessant!

Jeg har til nå bare jaktet fugl, men det later til at tidene med mye fugl i fjellet er over. Derfor er jeg nå åpen for å prøve annen jakt.

Jeg er i midten av førtiåra og er i god form, så litt slit er jeg ikke redd for... Jakter både for opplevelsens del, fordi jeg liker å høste av naturens spiskammer og fordi det gjør godt for kroppen å bevege seg utenfor allfarveg. Har ikke hund som egner seg til jakt.

Bor i øvre Buskerud, så de mest aktuelle områdene er Østlandet og indre Sogn og Hardanger.

Ta kontakt på epost eller PM om det kan være aktuelt!

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Har de analysert KVIFOR de skaut mange bukkar i fjor, og ikkje fekk til å skyte gjennom bestanden?

 

Det er viktig for meg å få fram at vi ikkje er trofejegere noken av oss på storvaldet. Terrenget er veldig krevande i form av at det er bratt og ulent. Det er dessuten er typisk bukketerreng, og dette året blei det observert stor andel bukkar sammenligna med tidligare år. Vi har derfor heller ikkje den samme moglegheita til å plukke ut dyr på bøen slik ein kan gjere mange andre stader. Vi skaut 14/16 dyr og mangla to koller. Derfor blei det sjåande litt skeivt ut dette året, sjølv om vi holdt oss innafor bukkekvota.

 

Neste år har storvaldet bestemt at det blir prioritert hodyr i større grad, sjølv om vi får tildelt like mange bukkeløyver som i fjor. Men det er alltid utfordrande å få dette til når vi er fleire forskjellige jaktlag på eit storvald. Men med en felles forståelse og god kommunikasjon mellom grunneigarane er dette likevel fullt mogleg, men det krever godt sammarbeid.

 

Korleis har vårtellinga vært rundt omkring da? Har ikkje tala foran meg enda, men det ryktes om nok eit rekord år i heimbygda.

 

 

Hjortetrekk

Link to comment
Share on other sites

Hos oss var tellinga nokså lik den i fjor, det skal være ei ny telling neste helg, men det tyder på at bestanden ikkje har økt vesentlig, men heller ikkje minka. Vi skyt dyr etter aldersinndeling, dvs x antall hodyr 1.5 år og x antall hodyr eldre, samme med bukk.

Og når det blir seint ute i jakta, er det ikkje so lett å sjå kva som er yngre og eldre koller, spesielt enslige dyr i måneskinnet.

Vi har vel 58 dyr på kvota i år oxo, gikk greit å ta den ifjor, sjøl skaut eg 28 av dei, og er fornøgd med det. Skal til skogs om nokren veke og rydde litt råser og trekkeplassa, da det har begynnt å gro alvorleg igjen i skogen no, og flåtten har det bedre enn noken gang før.

Ser fram til å teste ny jaktrifle i kal 338 Lapaua Magnum. Den får ta seg av dyr som står på ein slik måte at det ikkje er mulig å snike seg innpå. :)

 

Skal bygge eit jakt tårn på 4 meter, samt ein gapahuk i fjellsida der det største trekket går. Burde gi uttelling på sikt.

Ser ut til at det blir ein varm vår, med godt med beite så regna med at det blir mykje hjort å sjå på innmarka no. MAnge som skreik ifjor over at vinteren knerta kalva og ungdyr, men vi har aldri skote så store kalva som under jakta i fjor, så kollene slite tydligvis ikkje med snø og kulde på den måten ein skulle tru. Største kalven eg skaut vog 39 kg, skoten i oktober.

 

Det blir spennande, det er heilt sikkert.

Link to comment
Share on other sites

Forstår mindre og mindre for kvart år som går.

No har vi hatt 2 rekordharde vintre på rad,funnet endel kadaver kvar vår...

Har også hatt økte kvoter og rekord felling 2 år på rad.

Og rekord telling 2 år på rad.

Bestanden øker fortsatt.

400mål pr dyr med utdeling av endel ekstradyr til dei som treng det.

Så den reelle tildelinga vart for enkelte felt heilt nede i 200mål...

Vi talte 338 dyr på vårt storvald som er 25000mål

over 900 totalt i kommunen for første gong i historien.

So viss målet er att bestanden skal ned må det skytes betydelig mere.

Men som jeger synest eg det er utrulig kjekkt med hjort bak kvar busk :)

Link to comment
Share on other sites

Interessant å samanlikne Stranda og Sykkylven kommune som er nabokommuner.

Ser at dokke ikkje har 1,5 åringer hodyr som eget felt, men er slått saman med hind...Viss eg slår saman fjorsdyr (hodyr) med hind (slik dokke har gjort) også på Stranda blir det sjåande slik ut:

 

Sykkylven: 44% hind

Stranda: 37% hind

 

Sykkylven: 18% (antall 70) eldre bukk

Stranda: 23% (antall 97) eldre bukk

 

Tydelig at man skyter fleire eldre bukkar i Stranda kommune ja...

Link to comment
Share on other sites

Det er jo gledelig att det ordner seg i Skkylven. Stranda virker det som deter store variasjoner på dei forskjellige grendene og bygde laga. I fjord reiste alle bukkane ut av det området eg jakta i brunsten og kom tilbake etterpå fekk fylt kvota men det er frustrerande å gå når det brøler alle andre stader.

Link to comment
Share on other sites

Det er sjølvsagt lokale variasjoner,og enkelte områder har mykje dyr i brunsten.

Ikkje alle har rauting i brunsten.

Men det blir stadig fleire som har det.

No vart dette nesten en chattetråd om jakta i fjor og lite om jakta i år....

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Da har jeg fått unna oppskytinga med et par rifler. Tikka Sporter for innmarksjakt og Winchester Featherweight for skog og fjell. Har et par rifler igjen før jeg kan si meg nøgd. Fordelen med å skyte opp på Holmemstranda Skytterlag sin flotte bane er at man betaler 150,- for oppskyting (50 for obl. skudd) og da kan man skyte opp så mange ganger man vil. Jeg ble litt overrasket, trodde i det minste det gjaldt hver rifle. Nei det er uansett, sa de. Så neste gang skyter jeg opp med Tikka Lux og Sako Vixen (for bukkejakt) gratis! :D

 

Fikk ellers et vognlass med naturgjødsel i går. Peisa hele sulamitten på viltåkeren. Håper å få horva og sådd i uti uka, om været letter. Såg ellers tre hjorter bortpå atlega i går kveld. Nå kjenner jeg at høsten nærmer seg. :D

Link to comment
Share on other sites

Gikk fire høvelig store koller nedom løa her nettopp! Ingen (fjors-)kalv med. De er vel ikke jaget vekk enda?

Ellers lurer jeg på kammerets erfaringer med forraps? Fikk tak i litt frø, vurderer det i en del av viltåkeren.

Link to comment
Share on other sites

Kan man si noe om arealkrav kontra reduksjonsavskyting ellers vekts i en gitt hjortebestand? Gitt en normal bestand i en normal vestlandskommune med tilnærmet lik utvandring og innvandring.

Eks: 1000 mål= vekst i hjortebestanden - 700 mål - uttak=tilvekst - 500 mål = reduksjon av bestand.

Vet det blir vanskelig å beregne noe slikt, men har noen en magefølelse på dette? :smile:

Link to comment
Share on other sites

Kan man si noe om arealkrav kontra reduksjonsavskyting ellers vekts i en gitt hjortebestand? Gitt en normal bestand i en normal vestlandskommune med tilnærmet lik utvandring og innvandring.

Eks: 1000 mål= vekst i hjortebestanden - 700 mål - uttak=tilvekst - 500 mål = reduksjon av bestand.

Vet det blir vanskelig å beregne noe slikt, men har noen en magefølelse på dette? :smile:

 

Det er ikke utenkelig at en slik modell ligger i nærheten av sannheten.

Problemet er vel at det ikke finnes mangen normale kommuner med lik inn og utvandring av hjort.

I våres kommune tror jeg at mellom 70-80 prosent av felte dyr er innvandret hjort, slik er det mangen plasser i Hordaland.

Det virker som det må være ommråder, mest sannsynlig i glissglente ufremkommelige strøk i sogn og fjordane som har stor utvandring av hjort også til Hordaland.

Men det går jo an å se dette i større perspektiv, som på fylkesnivå.

Eks hvor stort areal med hjorteterreng er det registrert i et fylke. Dette arealet delt på anntall felte dyr vil si noe om areal per felte dyr i fylket. Her kan en jo se om bestanden har gått opp eller ned med de forskjellige anntall felte dyr.

Kansje vil arealet og bestandsutviklingen ligge i nærheten av det du har stipulert.

Link to comment
Share on other sites

Kan man si noe om arealkrav kontra reduksjonsavskyting ellers vekts i en gitt hjortebestand? Gitt en normal bestand i en normal vestlandskommune med tilnærmet lik utvandring og innvandring.

Eks: 1000 mål= vekst i hjortebestanden - 700 mål - uttak=tilvekst - 500 mål = reduksjon av bestand.

Vet det blir vanskelig å beregne noe slikt, men har noen en magefølelse på dette? :smile:

Modellen er bra, og aller mest er tankegangen bak veldig bra. Ein ting som er påfallande når ein jobbar ein del med det her, er mangelen på overordna og heilskapleg tenking. Alle er veldig opptatt av "god forvlating", men få har definert målsetningane som skal styre forvaltinga skikkeleg.

 

Dei tala der vil variere veldig frå kommune til kommune. So syns eg kanskje dei verkar noko høge. Erfaring frå dette fylket tilseier i alle fall at skal ein verkeleg oppnå redusksjon, so må ein rett og slett ha baller når det gjelder arealkrav og avskyting. Ein må rett og slett tørre å senke arealkravet og skyte veldig mykje hjort.

Link to comment
Share on other sites

Kan man si noe om arealkrav kontra reduksjonsavskyting ellers vekts i en gitt hjortebestand? Gitt en normal bestand i en normal vestlandskommune med tilnærmet lik utvandring og innvandring.

Eks: 1000 mål= vekst i hjortebestanden - 700 mål - uttak=tilvekst - 500 mål = reduksjon av bestand.

Vet det blir vanskelig å beregne noe slikt, men har noen en magefølelse på dette? :smile:

 

Eg lurer også på det samme vi har hatt 300 mål siste 2 sesongane.

og vår tellinga viste auke :shock:

 

Driftsplanen seier 400, men har flytta løyver fra indre deler av kommunen, slik att realiteten har vorte 300.

 

I areal med mykje dyrkamark er nok tilveksten større enn 1 dyr pr 400 mål.

 

Men i grisgrente strøk med naturbeiter tenker eg att modellen kan stemme.

 

Problemet mitt er det samme som for alle andre som er intresserte i hjort.

Alle trur og ingen veit sikkert.

Ingen veit med sikkerheit kor mykje dyr som er i dei enkelte områda.

Ingen har eksakte bestandsplaner.

 

Eg sendte brev til Fylkesmann og DN der eg påpeika situasjonen vi har i dag med oppbrukte vinterbeite i pressområder.

Og att bestanden kom til å eksplodere viss det ikkje vart gjort noko.

dette gjorde eg i 2004.

Vart meir eller mindre håna.......

P.S kjekkt med mykje dyr i marka so lenge der er nok mat.

Link to comment
Share on other sites

I areal med mykje dyrkamark er nok tilveksten større enn 1 dyr pr 400 mål

 

Det kan godt hende at det oppholder seg mer hjort i utmarka nær dyrket innmark.

Derfor kan det sikkert være født noen flere kalver i disse ommrådene en andre plasser.

Men at mesteparten av hjorten som klumper seg på ommråder med godt innmarksbeite er født og oppvokst i nærheten, tror jeg er en av de største misforståelsene med hele hjorteforvaltningen.

Store uttak på slike plasser kan redusere hjortestammen i store ommråder, langt utenfor valdene de blir skutt i.

Link to comment
Share on other sites

I areal med mykje dyrkamark er nok tilveksten større enn 1 dyr pr 400 mål

 

Det kan godt hende at det oppholder seg mer hjort i utmarka nær dyrket innmark.

Derfor kan det sikkert være født noen flere kalver i disse ommrådene en andre plasser.

Men at mesteparten av hjorten som klumper seg på ommråder med godt innmarksbeite er født og oppvokst i nærheten, tror jeg er en av de største misforståelsene med hele hjorteforvaltningen.

Store uttak på slike plasser kan redusere hjortestammen i store ommråder, langt utenfor valdene de blir skutt i.

 

 

Når det går 40-50 dyr på innmarka heile året må det nesten kunne gå ann å anta att hjorten er født og oppvokst området også...

Link to comment
Share on other sites

Hos oss har vårtellingen hatt en skrå kurve fra 2005 til 2011

Fra 2002 til 2004 hadde vi 73-71-77-76 hjort på innmark

Fra 2005 da vi talte 70 hjort, har det gått jevnt ned til årets telling, i år talte vi to dyr, kolle og kalv.

 

 

De mest grådige grunneierne ville ha ny telling, og da med telling av utmarka også :roll:

Link to comment
Share on other sites

Når det går 40-50 dyr på innmarka heile året må det nesten kunne gå ann å anta att hjorten er født og oppvokst området også...

 

Det er veldig sjelden det går 50 hjort på innmark hele året med mindre de blir foret.

Men at det kan dukke opp 50 hjort på innmark om høsten, som har dannet sine beitevaner i løpet av sommeren, er meget mulig og slettes ikke uvanlig i ommråder med stort trekkvirksomhet.

Selvfølgelig finnes det plasser som du beskriver, men generelt er det en stor missforståelse at de er bare lokale hjort som går på innmarksbeiet om høsten.

Jeg mener å ha lest at ca 80 % av hjorten har trekkruter som strekker seg over store ommråder.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Hos oss har vårtellingen hatt en skrå kurve fra 2005 til 2011

Fra 2002 til 2004 hadde vi 73-71-77-76 hjort på innmark

Fra 2005 da vi talte 70 hjort, har det gått jevnt ned til årets telling, i år talte vi to dyr, kolle og kalv.

 

 

De mest grådige grunneierne ville ha ny telling, og da med telling av utmarka også :roll:

 

Da har de ikke skjønt poenget med tellinga.

Hele poenget er å sammenligne den samme telleruta over flere år.

Jeg har også hørt om kreative løsninger på å få telt flere hjort under tellingene. Dette viser i sin helhet manglene forståelse for hele meningen med tellingen.

Vi har nå hatt seks tellinger i våres vald, høgeste telling ble 15 dyr. Dette er ca en tredjedel av fjoråret.

Jeg vet ikke det totale resultatet i kommunen enda, men jeg har hørt at på de beste innmarksbeitene har de sett normalt med hjort.

Dette er også grunnen til at enkelte grunneigare vil øke kvotene.

Grunnen er at det går flere hjort en de klarer å skyte på innmarken sin.

Link to comment
Share on other sites

Eg er ein del av eit jaktlag som skal leige 13 hjorteløyver årleg frå hausten 2011. Kvoten er nok vel høg, så vi kan nok rekne med å skyte vel halvparten.

 

Terrenget ber preg preg av mange "trekkdyr", då nabovalda husar mykje hjort. Sjølvsagt står det nokre faste dyr i terrenget, men vi vil gjerne at fleire av trekkdyra stoppar opp og gjer seg til, særleg utover hausten. Vanlegvis går det 10-15 dyr kvar natt om sommaren men forsvinn utover hausten.

 

Kva tiltak kan fungerer for å byggje opp ein god stabil stamme?

 

Vi planlegg å skyte minimalt med eldre koller, og heller gå laus på endel 1,5årige koller.

 

Kva med å plassere saltsteinar ute i terrenget? Vil ikkje dette hjelpe til å holde på dyra i terrenget?

Kor nær grensa til nabovalda kan ein tørre å sette opp saltsteinar utan å bli annklaga for å "lokke til seg dyr frå nabovalda"?

Vil ein kunne klare å forme trekkrutene til hjorten på ein slik måte at det kan ha effekt på jakta? legge postar rundt saltsteinar?

Kva type saltstein? dyre spesialsteinar eller FK-typen?

Eg har ein ide om at saltsteinar vil fungere godt i eit slikt terreng, då det ligg langt frå fjorden, (med tanke på tang osv).

 

takk for innspel

Link to comment
Share on other sites

Kva tiltak kan fungerer for å byggje opp ein god stabil stamme?

 

I våre "fjellterreng" er det den viktigaste faktoren for å halde på dyra å la dei få fred i "kvileområda" sine. Hjorten har ofte faste områder i terrenget der den kviler på dagtid,

og der bør den få fred. Blir ikkje så lenge heime vi heller om vi blir jaga opp frå senga kvar einaste natt.............ufrivilleg.

Vi jaktar på hjorten mellom dagleie og beiteområde.

Link to comment
Share on other sites

Gloppenjeger, jaktfeltet de skal leige ligg i eit ganske typisk sommarområde. Der er bra med hjort på sommaren og første 1-2 vekene av jakta. Då trekker mykje av hjorten vekk og der står ikkje so mykje på seinhaust og vinter.

Å stoppe hjorten slik at den ikkje skal ta desse trekka trur eg er so godt som umogeleg. So eg trur dokke bør prioritere første delen av jakta og få tatt mesteparten av kvota då. Satse då på smygjakt, postering og anna "skånsom" jakt.

Du skal forresten ikkje sjå vekk i frå at der står bra med dyr oppover mot fjellet tidleg i jakta.

 

Edit: Forresten so er der ein ganske stabil, god og sunn stamme i dette området. Kanskje litt glissen bestand i forhold til arealet. samanlikna med mange andre områder. Utan at det nødvendigvis er negativt.

Link to comment
Share on other sites

Finnes det i det hele tatt innmarksbeite eller gammel stølsdrift i ommrådet ?

Hvis det det gjør vil det garantert lønne seg å sette disse i bedre stand.

Hjorten klumper seg ofte i ommråder der innmarksbeitene blir gjødslet godt og joden blir snudd på med noen års mellomrom.

Grasstyper som timotei/rai er snadder for hjorten, så å bytte ut magert myrgras med gjødslet timotei/rai vil garantert lønne seg, hvis det er mulig. Kansje du klarer å få hjorten som til vanlig går på nabovaldet til å heller beite hos deg.

Saltsteiner er bra, men hindrer neppe hjorten til å trekke nedover, godt beite derimot......

Link to comment
Share on other sites

Jaktfeltet har i og for seg godt med innmarksbeite, dei fleste bøane ser til å vere godt heldne.

 

Eg skjønnar godt at friskt innmarksbeite er mange gongar beidre enn saltsteinar, tenker på saltsteinar som eit tillegg. Er jo tross alt mykje lettare å mekke nokre steinar enn å lage nyattelege...

 

Til Vestlandsjeger: Du var bra rask til å plassere ting:)

 

Men har du eller nokon andre noko forklaring på kvifor naboterrenga (spesielt mot sør og aust) har mykje dyr heile jakta og ikkje valdet vi muligens skal leige? Kan litt av forklaringa vere at dei tidlegare leigejegerane har uroa terrenget for mykje(drivjakta i mange dagar på rad), i tillegg til å skote endel vakse koller?

 

Har god trua på fjellområda i terrenget ja. Særleg hovudlia mot Nordalsfjorden. Kan tenke meg at der står endel bukkar. Artig med terreng der kikkeret kjem skikkeleg til sin rett.

Link to comment
Share on other sites

Litt vanskeleg å svare på kvifor jaktfeltet dokke skal leige er litt "dårlegare" enn dei rundt. For forutsetningane skulle vere like gode. Har ein følelse av at der egentlig er like mykje hjort, men at det er ein kombinasjon av jakta (har vore hovudsakeleg leigejegerar) og terrenget (hampande tett enkelte stader) som har gjeve dårleg uttelling.

 

No har ikkje jaktfeltet i aust so mykje dyr no lenger som dei hadde for nokre år sidan. Og dei er og meir utsette for trekk enn dei var tidlegare, og kan i periodar virke heilt tomme.

Feltet vest for dokke derimot, har vel meir hjort no enn nokon gong før.

 

At mesteparten av dyra som står der på sommarbeite trekker vekk (mykje frå dykkar felt trekker vel gjennom Norddalsfjorden og til Brandsøy og Haukåa) er vanskeleg å hindre, verken med saltsteinar eller beiter. Det måtte no einaste vere ved utdeling av truger til hjorten eller noke sånt. :wink:

Link to comment
Share on other sites

hehe ja. Håpar du har rett når du trur at der er like mykje hjort som i naboterrenga:) vi skal i alle fall jakte godt. Rydde postar og gjere ting litt skikkeleg. Vi får og håpe på eit litt seint trekk. Og at bukkane i nord trekker mot sør:)

 

Tykkjer det er litt rart at det har forandra seg så mykje i den delen av kommunen i det siste. Trauste jaktfelt som Gjengedalen, Eimhjellen og Hope har slite meir enn før, medan Solheim og Aa har hatt mykje dyr...

Link to comment
Share on other sites

Gloppejeger.

 

Hvor ligger jaktfeltet du skal jakte i ?

Jeg fisker litt laks i ommedalselva så jeg litt kjent i ommrådet.

Det virker som det er godt med dyr i selve ommedalen (på bøene om natten), men bjørkeskogen er så tett at det er blitt vanskeligere å felle dyra i utmarka i følge grunneigare.

De siste årene har jeg også sett det har gått flere godt voksene bukker og beitet på bøen rett bak butikken i hyen.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...