Jump to content

HJORTEJAKTA 2011


Hjortetrekk

Recommended Posts

Vel, det nærmer seg slutten for en fantastiks jaktsessong og jeg kan ikke si annet enn at jeg er strålende fornøyd :D

 

Dette er andre året jeg er med på hjortejakten. I fjor hadde jeg ikke invistert i skikkelig optikk, og ettersom det i hovedsak er bøjakt i skumring/måne jeg har mulighetene til så ble det ikke dyr i fjor av den enkle grunn at kikkertsiktet jeg hadde ikke holdt mål.

 

I år hadde jeg i god tid før jakta skaffet meg en skikkelig kikkert og det angrer jeg ikke et sekund på:-)

 

Totalt 4 dyr ble det på meg innen jaktslutt ordinær tid.

 

Dyr nummer 1:

Fjorkolle.JPG

Fjorkolle. Skutt på måneskinn natt til 14 september, Lindås i Nordhordland. Treffpunkt senter av bog men dyret stod litt skrått på så kula sneiet vomma og tok hull på den :oops: Hold ca 20-30 meter. Utras ca 40 meter før hun datt. Fikk da erfart at vom lukter faan så jævlig :lol::lol:

Ammo: 30-06 180 grains soft point Oryx

 

 

Dyr nummer 2:

Kalv_12_Oktober.JPG

Kalv. Skutt på samme plass som dyr nummer 1. Natt til 11 oktober, måneskinn. Hold ca 60-70 meter. Treffpunkt høy bog, klipt rygg. Dyret datt rett ned på skuddplassen :D

Ammo: 30-06 180 grains soft point Oryx

 

Dyr nummer 3:

Kjekall_kalv.jpg

Kjekallen%2C_Dalen.jpg

Kalv. Skutt i Kjekallen, Masfjord Kommune 2 november. En utrolig artig opplevelse. Hadde anmarsj til toppen av fjellet ca kl 0700 om morgningen og hadde en halvtimes pause på toppen i påvente av jeger nummer to skulle komme. Da han var på plass gikk vi til grensen til vårt vald og fant oss en passende plass, med god utsikt over dalen hvor dyra trekker, for å ta en matbit. Vi spiste og koste oss med latter og diverse skrøner. I det jeg skulle strekke meg etter en røyk ser jeg en kalv, bare 25 meter nedenfor der vi satt. Den hadde ikke oppdaget oss enda men det forandret seg straks da jeg strakk meg etter rifla. Noe usikker på om rifla var ladd med sikring på, eller om jeg hadde gjort det jeg mener er riktig nemlig å tømme kammeret ved sammenkomst av flere jegere til en matpause e.l. måtte jeg trekke bolten litt tilbake for å få bekreftet at det var ladd. Kalven rakk å løpe ca 30 meter før jeg laget lyd og den stoppet opp å glodde på det siste menneske den noen gang ville se :D Lungeskudd med utras på 5 meter før den datt. Slaktevekt ble 30 kg.

Ammo: Heimelada av en lokalkjent luring som har hvert i faget i mange mange år, tuppet med Swift sirocco prosjektil.

 

Dyr nummer 4:

Kolle.jpg

Kolle. Skutt nesten ved samme plass som de to første. Smygjakt i måneskinn. Smøg oss innpå to dyr som vi hørte oppe i et dalføre av ulendt beitemark med god stigning. Lå i ca 20 minutter å så etter kalv før jeg bestemte meg på å slippe skuddet. Skuddet gikk der det skulle men månen forsvant bak noen tunge skyer og jeg fant ikke dyret i kikkertsiktet for å eventuellt komme med oppfølgningsskudd. Løftet håndkikkerten å fikk se at dyret hadde gått ca 5 meter og var da rett før fall.... i det øyeblikket hører jeg PANG.....PANG. Da hadde jaktkompisen min funnet den i sitt kikkertsikte å ville sikre seg at dyret ikke kom seg inn i skogen........ Dyret datt og trillet ned en skråning ca 10 - 15 meter.

Ammo:Heimelada av en lokalkjent luring som har hvert i faget i mange mange år, tuppet med Swift sirocco prosjektil.

 

Jakta er ikke slutt enda. Er så heldig å blitt kjent med en kar som har en del kontakter rundt om kring hvor jakta er forlenget:-) Så jeg regner med at jeg ikke har skutt min siste hjort for denne sessongen.

 

Vil rette en stor takk til min jaktkompis som har gjort det mulig for meg å være så heldig med uttellingen i år. Han har dratt meg med alle de dagene da det har hvert mulighet for skikkelig bra forhold på de tre fullmånene vi har hatt siden september. Han har jaktet i mange år, har flere dyr på samvittigheten og kunne sikkert tatt ut de fire dyrene lenge før meg. Men, som en god jeger og venn så har han valgt å la "nykommlingen" slippe til. All ære til han for denne holdningen :D

 

Til de av dere som fremdeles har jaktmuligheter, lykke til videre :D:D

 

Edit: rettet en rekke skriveleif..... og det er sikkert fler?

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 783
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Snakket nettop med en eldre hjortejeger som har bodd her i distriktet hele sitt liv.

Han kan berette at så langt har dette vært det dårligste året på lenge når det gjelder hjort på hans vald i ytre / nordre del av Nordmøre. Teorien som forfektes ifølge det han har hørt, er at det unormalt milde været gjør at dyra står høyt og lenger inn i landet enn normalt.

 

I indre deler har enkelte bønder ikke fått tatt andre siloslåtten på grunn av søkkvåte marker, og graset står høyt som en risåker i Vietnam. Her er det med andre ord plenty mat for hjorten.

 

Over kommunegrensa til Hemne, og noe lenger inn i landet, ble det telt godt over 100 hjort på noen få marker nylig ennå mens det var dagslys, og her i ved kyststripa er det nesten tomt...

 

Men hvordan harmonerer dette med utsagn fra hjorteforskerne som med bakgrunn i merka hjort sier at trekket mellom sommer og vinterbeite er nesten på datoen fra ene året til det andre?

Og at i enkelte områder trekker dyra (spesiellt koller / kalv) bare noen kilometer fra sommer til vinterbeite?

 

Her er det tydeligvis snakk om at "vinterdyra" som vanligvis er i disse traktene, fortsatt står kilometervis inn og høyt i terrenget.

Og de skulle etter regelen ha vært på plass for flere uker siden.

 

Jeg jakter ikke hjort sjøl i år, men har alikevel registrert at det skytes lite dyr i nabolaget, og at det nesten ikke er dyr å se langs veiene.

Link to comment
Share on other sites

Ser det ut til å være en eldre skade. Syntes geviret så litt snodig ut i tillegg

 

Jeg kan ikke se om det er ny eller gammel skade. Og med å ta høyde for bevegelse i bildet, kan geviret godt være innenfor normalen.

Det er ikke utenkelig at den klarer seg over vinteren. Eller kanskje den blir skutt? Det ligger rundballer både her og der utover bygda her for å fylle kvoten......

Noe avl vil den slite med å få til.

Link to comment
Share on other sites

Ser at det e ikkje berre vi som slit med å få skyte kvota. Har nesten aldri vør so mykje på jakt som vi har vør i år! og sett so lite dyr. vi har vell skøte 6- dyr av 13 og dette er heilt på tryna fra før om åra. Vi har ikkje skøte ei voksa kølle og dette er begrunn av den lave stammen som de he blitt. Fleire gonger i år eg har sett vokne Kølle som har godt ''aleine'' i skogen, Men tanken he aldri vør der at ej skal skyte. Dette begrunn av at svært oftast er kalven med kølla og vist du skyt kølla så kjem nokk ikkje kalven til å klare seg over vinteren vist ikkje du klare og få tak på den da.. pluss at fosteret i kølla også dør. Altso svært ofte når du skyt ei voksa kølle dør ikkje berre 1 dyr men 3!

 

Det er alfor store kvoter og for mange dyr so må vekk.. No på slutten av jakta er det nokk mange som ikkje har skutt kvotane sine. Og no på den siste månen frykter eg for at mange køller kommer til å bli skutt..

 

Alle sei det er so mykje dyr og sant. Men kan ikkje dei gå i skogen og sjå på korsen det har blitt der da?

det veks igjenn over alt og skogen gror berre sammen . Kan ikke hjorten berre beite ned skogen så den held seg open og fin da?

Det er også mange grunneigera som syt over at hjorten må skytast og den er et skade dyr for den et opp granskogen deria.!

Men ka faen dei skal bruke granskogen til no da? sjå på kor fin den e? :)

 

Det er mange garbukera som he lagdt ned bruktet sitt og markane er ikkje fine lengre. Men ikkje alle legg dei ned, så når dei som driv he marke som e grønne og fine kjem hjorten dit. dette e no ikkje ratt. så kjem dei kjørandes forbi marka os ser kanskje 40 hjorta og trur det er sann over alt. men de stemmer nokk ikkje :)

 

og så syt dei sann at hjorten e en fare i trafikken og at vi må skyte den ned så det er mindre som kræsjer bilene sine i hjortene.

Kunne ikkje det før en ide om og rydda litt ved vegkaten da?? DEi prøver og få so mykje på hjorten , at det heile tida e hjorten sin feil.

 

Og så sei alle at flotten kjem begrunn av hjorten er der. derfor bir det so mange flotta.

Men eg var på svanøya på norsk hjortesenter i sommer og var inn på parken der. Dei he 200 hjorta der og ikkje 1 einaste flott!!!

Men med en gang vi kom utafor gjerda såg vi flott.. Så mi meining e at flott hekje nokke med hjort å gjer.

 

Så no må oss skjerpe oss snart. Vist ikkje blir ikkje det hjort igjenn å jakte på. :!::!::!::!::!::!::!::!:

Link to comment
Share on other sites

I dei terrenga eg jaktar har det i grunn vore normalt med hjort. Men der er bevisst avskyting, ingen voksne koller blir skote. I eine terrenget eg jaktar skyt vi aldri kolle med kalv. Vi skyt kun enkle dyr. I brunsten pleie det som regel å vere konsert der med 15-20 bukkar som står å baura. Men dette er i eit terreng der det knapt går folk gjennom året og blir jakta ei helg eller to i året. Ellers har eg felt 9 hjortar denne sesongen og er godt nøgd til tross for kun små dyr. Ga meg for tre veker sidan pga eksamensperiode. Får sjå om vi ikkje får lurt inn et par tura på smygjakt før jul :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser der er mange steder hvor hjortebestanden er i sterk nedgang. Selv holder jeg til på Haugesunds-halvøya og her har der vært nedgang i en årrekke enkelte steder, mest i Sveio. Vi som har jaktet her veldig lenge har raportert denne åpenbare nedgangen i mange år uten å nå fram til hos kommunens folk.

 

Hvis vi tar en rask historikk så er den ca. slik :

Fra 60tallet økte stammen jevnt de fleste steder i kommunen og stadig nye områder ble tatt inn i vald, idag er der veldig få områder som ikke er med i et vald, noe skyldes nok oppgroing av lauvskog. Dette fører til at der jaktes alle steder og der finnes ingen steder hvor hjorten kan gå i fred.

Tidligere kunne hjorten finne mange plasser der ikke var jakt og hvor der også ble produsert dyr, dette gjorde at områder med jakt hadde flere dyr å ta av når de streifet innom deres vald.

 

Så har jakttiden blitt stadig lengre, fra 29dager opp til tidlig 80tallet til 66dager idag. Kanskje en vel så viktig faktor er at der er blitt veldig mange riktig flinke jegere de siste 20årene. Og om ikke det er nok så har utstyret, spesielt optikken blitt betydelig bedre, slik at mange flere hjort felles på innmarka i dårlig lys.

Summen av dette er at man holder fellingstallet oppe selvom stammen går sterkt tilbake. Når man så har skutt ut det meste av den stammen som holder seg ganske lokalt så begynner mange å hyle på at hjorten står lengre i fjellet, trekket starter senere o.s.v. Da åpner mange kommuner for utvidet jakttid, slik at man får gjordt et godt innhogg i den delen av stammen som er mer trekkdyr. Disse trekkdyrene har blitt jaktet der de er tidlig på høsten og blir ofte jaktet hele veien på trekket. Så avtar denne typen dyr også.

I mellomtiden har mange kommuner satt ned minstearealet pr dyr ganske drastisk også og fremdeles holder fellingsprosenten seg ganske bra. Når kanskje enkelte nå ser denne galskapen så er vi kanskje på vei utfor stupet bestandsmessig allerede.

Mange grunneiere har fått innarbeidet "rettigheter" og skal ha like mange dyr som året før , flere steder hører man om grunneiere som i en årrekke har oppgitt full felling selvom bare halve kvoten ble felt, de vil jo ha samme tildeling neste år også som de kan selge dyrt.

 

Der er helt sikkert andre faktorer også som har bidratt til nedgangen, kan jo nevne to ganske tøffe vintre de siste årene. Og nå hører vi det blir stadig mindre dyr å se innover halvøya her. Ja faktisk mener mange i Kvinnherad, Norges største hjortekommune, at man må gå ned på kvotene der også for ikke å ødelegge stammen.

 

Først ser man at de dårlige områdene blir tomme, senere de middelsgode mens det nok blir enda en stund til de aller beste områdene vil merke særlig til nedgangen. Og det er vel kanskje de som har endel skade som blir hørt i mange kommuner og ikke de med dystre spådommer, slike som meg.

 

Det var dagens hjertesukk

Link to comment
Share on other sites

Der vil jeg si meg 100% enig med siste taler! Kan føye til at enkelte har begynt å bruke ord som skadedyr om hjorten. Det sniker seg inn et begrep som igjen fører til at man tror hjorten detter ned fra himmelen før hver høst. Ergo er koller det første man plaffer ned i september. Kalven tar man senere om man har flaks. Og for å oppnå full uttelling er det gjerne kolle som også blir plaffet ned rett før jul. Igjen får kalven berge seg selv..... Og nå sitter mange her langs fjorden og venter på "trekkdyra". Rundballer er kjørt ut, kvotene skal fylles........

Link to comment
Share on other sites

Godt å sjå at der finnes andre som ser dei faktiske forhold. Men eg tvilar på om forvaltninga får summetone før det er for seint. Her rundtom er det det dei som har mest å tjene på høge kvoter som er med å bestemme, og det er tunellsyn så lenge dei ser pengar. Skal verte spennande å høyre kva dei har tenkt å skulde på den dagen det faktisk er tomt. Det blir sikkert gaupa eller tjuvjegerar, for grådighet er neppe ein årsak dei vurderar.

Link to comment
Share on other sites

Der var en ting jeg glemte å ta med i mitt forrige innlegg. Det er et resultat av altfor høye kvoter og ikke minst prisleie mange steder. men også grådighet av enkelte jegere. Når bestanden i et område går ned så går mange løs på "kapitalen", de voksne kollene. Kalvene er jo så små så de lar man gå. Dette forsterker jo den negative utviklingen enormt, det er som å dra ut proppen og kaste den. En venn av meg ringte litt fortvilet en kveld i måneskinnet, der kom 2 koller med 5 kalver innpå og han hadde ikke skutt noen koller denne sesongen. Vi vet jo hvem som trolig har skutt mødrene til disse kalvene. slik gjør vedkommende hvert år og vi får ungdyr på rundt 30-35kg.

Når der er lite dyr så er det eneste rette å skyte mest mulig bukk av de dyrene man tar ut, voksne koller er både limet og magneten i en bestand. De holder "flokken" samlet og de trekker til seg bukker i brunsten.

Jeg tror ikke det har noen betydning om man tar ut forholdsvis mye mer bukk, det var jo det vi gjorde på 80 og 90tallet da bestanden gikk skikkeleg oppover, kanskje det var Den Hellige Ånd som unnfanget kollene da?

Disse bukkespare-fundamentalistene som ikke klarer å skyte bukker må jo bare "spare" dem slik at det blir flere på oss andre.

 

Ja der er mye å ta tak i.

Link to comment
Share on other sites

At det er mangen nye faktorer som har bidratt til å holde fellingstallene høge, tross minkende hjortestamme mangen plasser støtter jeg fult ut.

Problemet er at dette bare har innvirkning på kort sikt.

Det neste mulige tiltaket jeg kan komme på er lovlig jakt fra bil med kunstig lys.

Dette for å holde fellingstallene noenlunde høge i noen år til, i ommråder hvor det nå går raskt nedover.

Når det skytes ned skadedyr (voksene koller) i juli og august hadde jeg ikke blitt litt overasket om det blir akseptert slike metoder for å bli kvitt hjorten. Dette er tross alt mer humant en sommerjakt også, hvis det blir utført på riktig måte.

Med dagens overgangsordninger i storvaldene, samt vanvittige kvoter er det i prinsippet ingen begrensninger på hvor mangen dyr som blir skutt over store ommråder. Her er det jo en vanvittig forskjell når det gjelder de begrensningene som var for ca 10 år siden.

Nattjakten er også mye mer brukt en tidligere, dette virker også inn på effektiviteten på jakten.

Et jaktfelt som jeg har jaktet i (ikke i år) som er et foreningsvald, har skutt alle hjortene som er felt de to siste årene om natten fra tårn ( 9 stk i år). Her ser jeg at nybegynnere starter jegerkarieren med nattjakt og store zeiss kikerter.

Personlig jaktet jeg i over 10 år før jeg skjøt en hjort om natten.

Jeg tror det er på høg tid å snakke imot en del såkalte hjorteforskere, samt de utsendte repesentanter fra bodelagene med sine formaninger om høg inntjening og en hjortestamme som vokser rett inn i himmelen.

Det gjør den definnetivt ikke.

Link to comment
Share on other sites

:| Da var årets hjortejakt over og den dårligste på mange år!vi fikk 1 dyr av 5 og det var ikke på grunn av at det ikke ble jaktet(har 4 kvelder jeg ikke har sitti på post siden jakta begynte)her i Romsdalen har mange vald slitt noe helt enormt!dyra har stått høyt og kun kommet ned på natta!vald med 14 dyr på kvote har skutt 3 totalt!og slik er det mange steder.Toget tok 80 hjort her i vinter :roll: Nei nå er det på tide å tenke seg om hvis det fortsatt skal finnes hjort å jakte på her!for høye kvoter og trafikk påkjørsler har stor innvirkning på hjorte stammen her på stedet
Link to comment
Share on other sites

Godt at noen tar til motmæle mot de kunstig høye kvotene rundt omkring.

I Romsdal har enkelte grunneiere rast p.g.a at skogen deres blir spist opp av hjorten og dermed fått det for seg at hjorten er et skadedyr. Videre har de fått med seg media på laget og laget diverse oppslag rundt dette. Helt utrolig med tanke på at dette problemet kun gjelder veldig få områder, hvor det av en eller annen grunn har hopet seg opp bra med dyr en kort periode. På toppen av det hele har viltforvalteren hengt seg på dette (lille) hylekoret og gitt klar beskjed om at hjortebestanden må beskattes hardere.

 

Kvotene er nå kunstig høye flere plasser. Jeg er ingen ekspert på hjort eller hjorteforvaltning, men tilmed jeg skjønner at det ikke fødes flere hundre hjortekalver pr. år innenfor et begrenset området hver vår. Jeg fatter ikke hvorfor man ikke heller kan ha litt mer edruelige kvoter og heller glede seg over at det er bra med hjort.

Link to comment
Share on other sites

Det var voldsomt så mye klaging på lite dyr og feil forvaltning. Var det slik i fjord og forfjord også? Om kvotene er litt for høye kan diskuteres, men det er vel lite sannsynlig at høye kvoter skal plutselig gi et så dramatisk fall i hjortebestanden. Ifølge enkelte her så finnes det nesten ikke hjort i landet i år.

Jeg tror 2 harde vintre og ellers naturlig svinging i bestanden er en stor grunn til at det er lite hjort. De er ikke bare å skylde på hjorteforskerene.

 

For vår del har vi hatt en ekstrem oppsving i bestanden siste 5 år. Bortsett fra i år der vi ikke har sjangse til å fylle kvota. Og det er ikke på grunn av at vi har skutt all hjorten tidligere år. Vi skyter bare noen få prosent av alt vi ser.

Link to comment
Share on other sites

Ser no at eg overdreiv nok litt i mitt forrige innlegg. Ikkje tvil i at bestanden nok har godt ned mange plasser rundt om i landet når ein les her på kammeret og høyrer rykter frå andre kommuner. Som sagt er det ikkje tilfelle i kommuna kor eg jakter. Men vi vil vel merke nedgangen etterkvart vi også ettersom kvotene framleis er høge samanlikna med dei tidligare åra.

 

Eit argument som fleire støtter her er grunneigaren sin økonomiske gevinst gjennom høge kvoter. Eg tolker det slik at det da er snakk om grunneigarar som leiger ut hjortejakta og dermed presser fram kunstig høge kvoter for å auke den økonomisk gevinsten (?) Er det verkeleg so mange som leiger ut hjortejakt i dag? Eg veit om èit vald i mi kommune som leiger ut, ellers er det grunneigarane (venner og bekjente) som jakter saman i dei andre.

 

Det er klart at grunneigaren har eit forvaltningsansvar og må bruke sunn fornuft i uttaket. Men samtidig er det slik at fleire vald samanliknar seg med kvarandre og det er "viktig" å fylle kvota. Ei slik haldning trur eg vi finner mange plasser. Eg savner ein tydelegare forvaltningspolitikk frå kommuna si side. Ein begrunnelse for kvifor kvota er slik den er i dag, og kva målet med den er framover. Ein fire års periode synst eg er alt for lenge når ein ikkje tar sikte på å justere den opp eller ned frå år til år.

 

Kvotene som er gitt ut er etter kva eg har forstått basert på: storleiken på valdet (mål), vårtellinga og kor mange dyr som blei felt året før. Om representantane fra kommunane hadde eit tettare samarbeid med dei enkelte valda undervegs i jakta, trur eg dei hadde fått eit betre grunnlag å sette kvotene for neste år i staden for å operere berre med tall som kjem i posten etter jakta er over. I dag får vi ei kvote: "versågod og fell dei" og so står grunneigarane igjen med heile forvaltningsansvaret aleine.

Link to comment
Share on other sites

Det var voldsomt så mye klaging på lite dyr og feil forvaltning. Var det slik i fjord og forfjord også? Om kvotene er litt for høye kan diskuteres, men det er vel lite sannsynlig at høye kvoter skal plutselig gi et så dramatisk fall i hjortebestanden. Ifølge enkelte her så finnes det nesten ikke hjort i landet i år.

Jeg tror 2 harde vintre og ellers naturlig svinging i bestanden er en stor grunn til at det er lite hjort. De er ikke bare å skylde på hjorteforskerene.

 

For vår del har vi hatt en ekstrem oppsving i bestanden siste 5 år. Bortsett fra i år der vi ikke har sjangse til å fylle kvota. Og det er ikke på grunn av at vi har skutt all hjorten tidligere år. Vi skyter bare noen få prosent av alt vi ser.

 

 

Det er ikke klaging og syting fra min side det er beinharde realiteter. Selvsagt er det ikke likt på hele Vestlandet der er mange steder det går bra med hjorten, ja selv innenfor de områdene som er hardt rammer er der lyspunkt. De aller beste områdene i et distrikt vi man ikke merke noen nedgang før stammen er helt nede.

 

Vi må ikke bli navlebeskuende, vi må se stammen i et større område.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Har sagt det før, vi har vært/er der når det gjelder elgen. Og de som hadde kjerne områdene med best beite og biotop opprettholdte avskytningen lengre og hadde godt med elg. Til det nærmest var tomt hos nabolaga. Nå er det godt med mat og svært lite elg. Stammen var altfor høy og høy avskytning var nødvendig. Resultatet med "flat" avskyting har blitt (ser det ut til) dårlig avls matriale. Det skytes enda veldig dårlige dyr her, selv om maten har tatt seg betraktelig opp. 2.5 åringer på under 120 kilo.

 

En kuriositet, i 1994 og 95 var det tildelt 1 elg pr 450 mål og i dag har vi 4000 mål pr elg og Jeg tro faktisk at tildelinga må opp til 5000 for å ikke skyte ned stamme nytterligere.

 

Mye skyldes feil avskytning og grådighet.

 

Men nå er hjorten på fremmasj. Og flere plasser så blir det skutt mer hjor enn elg.

Link to comment
Share on other sites

Her hvor jeg bor vokser hjortestammen noe så voldsomt.. ser forskjell.. 5 år siden hadde jeg aldri sett hjort her, nå så telte jeg 24 på en kveld..

 

Hjortejakt blir ikke prioritert.. Jaktlaget vår skjøt 0 av 3 dyr.. Vi jaktet aldri på den.. Jeg satt noen kvelder på myrer osv og så men ingenting..

Sånn er stort sett alle jaktlag her.. Iår så prøvde dem og skille hjortejakt og elgjakt. Men det ble bare til at elgjaktlaga kjøpte opp hjorten..

Men det må sikkert ha andre naturlige forklaringer også..

 

Befinner meg i Gudbrandsdalen.

Link to comment
Share on other sites

Hører det skal være bra med dyr i nordmøre? Halsa og omerådet der?

 

Ingen tvil om at vi har mindre dyr i Romsdalen, selv om dyra muligens har stått i høyden noe lengere....

Averøy-Frei-Tusna har en solid nedgang i allefall,, men som sagt tidligere ikke rart når kvotene har vært dobblet di siste åra og bukkene er freda,,, kun koller og ungdyr/kalv som deles ut...Det er tross alt kollene som føder kalver..En bukk bedekker lett 10-15 koller....og bukken kommer dit det er koller.....feil forvaltning di siste 3-4 åra ..

Link to comment
Share on other sites

Ser det er mange som har merka nedgong i hjortestammen. Sjølv har eg ikkje erfart dette i dei terrenga eg har jakta i år, heller tvert i mot. Men eg trur at for dei som har sett og felt lite hjort i år så handlar det mykje om veiret også. I eine terrenget eg jaktar i har vi aldri sett så mykje hjort som i år, telte over 15 bukkar i brunsten ved å kun gå inn dalen. Her har avskytinga vore KUN enkle dyr i alle år. Og det har ikkje vore tatt ut halve kvoten ein gong, dette med vilje. Naboterrenga har i fleire år redda seg på at vi ikkje har teke ut "nok" hjort sidan hjorten trekker ut ifrå vårt terreng når vinteren nærmar seg. I år har det vore mildt så lenge, så eg trur at hjorten gjerne står igjen.

Link to comment
Share on other sites

Det er vanskelig å konkludere med at det er lite hjort i år. Man skal være forsiktig med å svartmale situasjonen helt.

Hos oss talte vi veldig mange hjort tidlig i jakta, mens like før brunsten forsvant nesten alle fra området vårt. Det var bare noen bukker igjen som prøvde seg på litt halvhjertet brøling.

At koller trekker ut av området er ikke vanlig hos oss, men det har skjedd før noen ganger. De kommer som oftest tilbake på slutten av jakta hos oss.

Link to comment
Share on other sites

Jakter i Halsa selv. Hører at det er en nedgang de fleste stedene i kommunen. Selv hadde vi mye hjort første uka, men plutselig ble det nesten helt tomt i terrenget. Mistenker at mange svømmer over til Aure....

Har inntrykk av at det er betydelig dårligere med hjort i Aure å. Så jeg tror ikke det er hit di har svømt :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Hører det skal være bra med dyr i nordmøre? Halsa og omerådet der?

 

Ingen tvil om at vi har mindre dyr i Romsdalen, selv om dyra muligens har stått i høyden noe lengere....

Averøy-Frei-Tusna har en solid nedgang i allefall,, men som sagt tidligere ikke rart når kvotene har vært dobblet di siste åra og bukkene er freda,,, kun koller og ungdyr/kalv som deles ut...Det er tross alt kollene som føder kalver..En bukk bedekker lett 10-15 koller....og bukken kommer dit det er koller.....feil forvaltning di siste 3-4 åra ..

 

Det er mindre dyr i disse kommunene ja, men er det feil forvaltning?? Poenget med den forvaltningen som er gjort er å få ned en for stor bestand og hindre sykdom og beiteskader. I tillegg prøve å få en økt gjennomsnittsvekt på hjorten. Dette er først forsøkt ved å antyde at jegere skal være måteholden med å ta ut store voksne bukker, men dette har det vist seg at jegere ikke husker når storbukken står foran dem :roll: derfor har andel storbukk i kvotene gått ned.

 

Norsk hjorteforvaltning og hjortejegere bør se på forvaltningen der det fungerer og finnes store og sunne bestander Eks. Skottland. Første bud er at janteloven og mikrolokalforvaltningen på "jegernivå" legges ned.

 

Et godt eksempel på at hjorteforvaltningen er i en litt feil retning er eksempelvis bukkene, for 20-25 år siden var det ofte felt bukker 6-10 tagger på godt over 100 kg. De bukkene som jeg vet om er skutt de siste årene i disse kommunene er ingen over 100 kg de siste årene( inkl. 12-takkere) Når man i tillegg ser spissbukker som har harem og parrer koller uten at det er forstyrrelser fra, eller større bukker i området. slikt blir det bare små dyr av.

 

Jeg håper for fremtiden nå etter at bestanden blir redusert til et normalnivå, at vi kan få igjen KVALITET på jakten med spennende smygjakter på store og lunefulle dyr, og ikke KVANTITET etter halvtamme smådyr slik som de siste årene. (Tar ikke alle terreng under 1 kam her) :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Erfarte i år at de store bukkene vi har på øya ikke trenger å være så veldig gamle. Men at de har veldig god tilgang til mye mat og det er store fine avlsdyr som går og "metter" kollene omkring som deretter føder store fine kalver.

Ble i år skutt en bukk som var født i 2007 og merket som spissbukk 2009. I år var denne en veldig stor og grov 12 tagger på over 120kg slaktevekt.

Link to comment
Share on other sites

Nå er det ett fåtall av 12takkere som blir skutt på nordmøre som er under 100kg. Jeg sier ikke, at det ikke forekommer. Grunn til at det er for lav andel eldre bukk er selvsagt at flesteparten av bukkene blir skutt i alt for ung alder. En skutt 6takker kan aldri bli en tolvtakker på 120+ kg. Skal andelen eldre bukk økes så må kvotene på bukk stå i forthold til tilveksten, samt at det bør bli mere restriksjoner på å skyte unge bukker. Det hjelper lite at en og annen idealisten skriker høyt om at det er for lite vosen bukk når samme karene skyter tilveksten i form av unge bukker. I di beste bukkeområdene jeg vet om, blir unge bukker spart og det blir tatt ut eldre bukker. Der er det hele tiden god tilgang på 8,10 og tolvtakkere på vei opp mot toppen. Noe som gjør at det i disse områdene er god tilgang på eldre bukk.

Link to comment
Share on other sites

store og sunne bestander Eks. Skottland eeh :shock: mange steder i skottland sliter de med at det ikke skytes nok hjort slik at slakte vektene er gått kraftig ned ! dette har også har gjort at det er blitt mye sykdom og innavl i de store flokkene med hjort enkelte steder !enkelte steder har de begynt med tvangs avskyting pga for store flokker.

Link to comment
Share on other sites

Nå er det ett fåtall av 12takkere som blir skutt på nordmøre som er under 100kg. Jeg sier ikke, at det ikke forekommer. Grunn til at det er for lav andel eldre bukk er selvsagt at flesteparten av bukkene blir skutt i alt for ung alder. En skutt 6takker kan aldri bli en tolvtakker på 120+ kg. Skal andelen eldre bukk økes så må kvotene på bukk stå i forthold til tilveksten, samt at det bør bli mere restriksjoner på å skyte unge bukker. Det hjelper lite at en og annen idealisten skriker høyt om at det er for lite vosen bukk når samme karene skyter tilveksten i form av unge bukker. I di beste bukkeområdene jeg vet om, blir unge bukker spart og det blir tatt ut eldre bukker. Der er det hele tiden god tilgang på 8,10 og tolvtakkere på vei opp mot toppen. Noe som gjør at det i disse områdene er god tilgang på eldre bukk.

 

Problemet med for lav andel av eldre bukk er også at det er et fåtall som klarer å holde igjen når det kommer slike store eldre bukker på post. Det er synd syns jeg.

 

Må bli mere restriksjoner på å skyte unge bukker sier du: Jeg syns i hovedsak at det må bli restriksjoner på å skyte "eldre" eller en bedre betegnelse "store" bukker.

Link to comment
Share on other sites

Skal ein ha store bukkar hjelp det ikkje å skyte små bukkar

 

Hah! Hjelper det på storbukkandelen å skyte storbukker?

 

Bukker bør vurderes etter kroppsstørrelse og geviranlegg de 2-3 første leveårene, men jeg innrømmer at det er langt lettere sagt enn gjort slik som vår natur er utforma.

 

Hovedproblemet er at så fort bukken får krone i geviret, enda langt unna storbukkpotensialet sitt, så er den en potensiell "returbukk" i mange jegerøyne. "Godt å få den gamle bukken ut av avlen" , (akkurat som om vi har et avlssystem.)

Ser stadig at bukker med 13-14 tagger og 130 kg slaktevekt blir omtalt som returbukker. :roll:

 

Bukkene må få bli skikkelig voksne.

Link to comment
Share on other sites

Skal ein ha store bukkar hjelp det ikkje å skyte små bukkar

 

Hah! Hjelper det på storbukkandelen å skyte storbukker?

 

Bukker bør vurderes etter kroppsstørrelse og geviranlegg de 2-3 første leveårene, men jeg innrømmer at det er langt lettere sagt enn gjort slik som vår natur er utforma.

 

Hovedproblemet er at så fort bukken får krone i geviret, enda langt unna storbukkpotensialet sitt, så er den en potensiell "returbukk" i mange jegerøyne. "Godt å få den gamle bukken ut av avlen" , (akkurat som om vi har et avlssystem.)

Ser stadig at bukker med 13-14 tagger og 130 kg slaktevekt blir omtalt som returbukker. :roll:

 

Bukkene må få bli skikkelig voksne.

 

Så enig. En bonde går ikke i fjøset å slakter den største avlsoksen sin han har han heller!

Link to comment
Share on other sites

Prøver å bli litt klokere, men det er vanskelig. Alle har sine meininger om kva ein bør skyte. Om ein skal tru det alle skriv her bør ein ikkje skyte verken, koller, kalva eller bukker :roll:

 

Det kan virke som vi har ulike oppfatninger av kva som er målet:

 

- Er det å få bestanden ned på eit "sunnare nivå" for deretter å bygge den opp igjen? Eller for å få bestanden ned, og forsøke å halde den der? I så fall kva bør man skyte og ikkje?

Er ikkje det også avhengig av tetthetsbestanden av koller og bukker i det terrenget ein jakter i??? Det varigjerer jo som vi veit! Bør ikkje det få litt meir oppmerksomhet i diskusjonen? Kvar enkelt jeger argumenterer basert på sine erfaringer fra sitt terreng og ser ikkje helhetsbildet.

 

- Ønsker ein å halde oppe ein høg bestand?? I såfall, kva er for høgt og kvifor? Om ein argumenterar med at da er det mange dyr å jakte på så blir det etter mi meining eit egosentrisk syn på forvaltninga som ikkje har noke med saken å gjere.

 

Samtidig med at vi ser ein nedgang fleire plasser, særlig i år, så veit vi at hjorten sprer seg vidare over eit større området i landet kvart år. Har ikkje det noke å seie?? I følge forskning trekker ca 50% av hjorten til nye områder i løpet av livet sitt.

 

Blir spennande å sjå tala frå årets jakt samanlikna med i fjor. Eg trur vi får nok eit rekordår, ikkje nødvendigvis fordi det er meir hjort i landet enn før, men fordi kvotene er høgare enn tidligare som også har vert målet fra dei med forvaltningsansvaret si side.

Link to comment
Share on other sites

Eg vil skyte inn ein ting til. I fjor kom vinteren for fullt mange plasser allereie i oktober, og det viste seg at den skulle bli laaang og kald med mykje snøfall. Vi har fleire eksempler på at det tok knekken på mange dyr. I år derimot har vi den mildaste novembermåneden på over 100 år og graset har fortsatt å vekse heile måneden noke hjorten sikkert har satt stor pris på (særlig kalvane som vekse enda meir).

 

Med det viktige næringsinntaket hjorten fekk i seg både oktober og november i år gir dyra eit fantastisk utgangspunkt for komande vinter sjølv om den skulle bli hard. Lengre enn i fjor blir den uansett ikkje. Trur vi kan oppleve ein oppgang igjen i bestanden fleire plassa neste år.

Link to comment
Share on other sites

Ein stor dal, verna område. Der det knapt trakkar folk. Når eg snakkar om store bukkar så er det 6-greinere og store 5-greinere. Såg vel to som hadde 4 i toppen (7-greinere).

 

Einig i at ein skal ta ut dei bukkane som er små også, men kor enkelt er det å vurdere? Du kan lett skyte ein 5-greinar med lite gevir som du trur er ein liten bukk med dårlig potensial, men så viser deg seg at den er kun 2,5 - 3,5 år gammal og eigentleg eit bra emne.

 

Men dette området er ikkje samanliknbart med eit vanlig hjortevald. Her blir det eigentleg jakta og tatt ut altfor lite hjort dei siste åra og bestanden er difor stor.

Link to comment
Share on other sites

Ein bonde slaktar vel heller ikkje alle oksane sine før dei er store heller?

 

Mesteparten av kjøttfeet i norge slaktes vel som 1,5-åringer?

 

Hjorteforvaltning har jeg prøvd å lese litt om, det mer jeg leste det sikkrer ble jeg på at dette er kompliserte greier, langt mer komplisert enn hva som foregår i fjøset.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...