Jump to content

R I P Idolens Tummelisa


Funnsjødalen

Recommended Posts

Så skjedde altså det som absolutt ikke skulle skje.

 

Igår var vi på svømmetrening og fysioterapi igjen. Fysioterapeuten sa at leddet så kjempefint ut, og at hun var 100 % sikker på at det skulle bli helt bra og haltfritt igjen. På tur hjem var vi lykkelige, og begynte så smått og fantasere litt om utstilling og drevprøve. Det er nå tre måneder siden Lisa ble påkjørt, og fikk en komplisert knusning i et håndledd. Aldri har det vært en lyd av henne som har vitnet om smerte. Den utrolig tøffe lille jenta, har hatt et pågangsmot og et humør, som jeg aldri har sett hos noen av mine tidligere hunder.

 

På ettermiddagen var Lisa sliten og kosehund, men utover kvelden våknet hun til liv igjen, og vi hadde en lang lekerunde. Vi lo av Lisa, særlig for hennes vinnende vesen og fantastiske personlighet.

 

Etter lekestunden slapp jeg Lisa ut på plena, som er inngjerdet, for at hun skulle får luftet seg litt. Etter en stund går jeg ut for å ta henne inn igjen, men ingen hund kommer når jeg roper på henne. Når jeg går rundt huset for å se etter henne, må jeg bare konstatere at Lisa lett har kommet seg over gjerdet, pga snømengdene som ligger oppetter gjerdet. Jeg kaster meg i bilen, og kjører rundt og leter i en time. Da får jeg se en person fra jernbaneverket, som går med lommelykt langs jernbanelinja. Jeg løper til, og etter 300 meter langs sporet, finner jeg den lille bylten, livløs, bare 200 meter fra huset vårt....

 

Når jeg sitter her og ser utav vinduet nå, så føles alt så meningsløst. Det lille bartedyret som smeltet alle hjerter, kommer ikke løpende inn på kjøkkenet og henger på fanget mitt. Det ble ikke flere jaktturer sammen.

 

Av og til, sier man om mennesker som dør i ung alder, at de var for gode for denne verden. Hvis dette stemmer, så var du absolutt en av disse, Lisa. Du vil alltid være med meg på alle framtidige jaktturer...

Link to comment
Share on other sites

Det va det absolutt siste æ villa hør fra den kanten... I den forstand at Lisa har hatt nok prøvelsa i sitt korte liv. Gleda mæ med dæ og dine over framgangen te Lisa etter påkjørselen, og fikk gleden av å sjå en ung hund våkne som jakthund på Vega i september. Æ ført Lisa ut som hundefører og satt på ærestribunen da hu fikk los på en stor bukk og hennes første rådyrfall va et faktum kort tid etterpå, knapt ett år gammel. På samme turen krøyp Lisa under dyna mi og lå og sov på armen min hele natta, nå som vitne om at jakthundens instinkter også hadd en myk og rolig side med et utrolig godt gemytt.

 

Tøffe tak det her, men æ trøste mæ med at du som hundemann gjennom mange år forstår den her sida av hundeholdet og, så æ håpe du snarest mulig får en ny hund som kan fylle litt av tomrommet etter Lisa. Rest in peace, Lisa.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...