Per-S

I 9,3x62 har jeg brukt flere typer blyholdige kuler, med moderat hastighet og 286 gr kule blir det svært lite ødelagt kjøtt selv med skudd i bogbeinet. Mest Norma Alaska da jeg kjøpte rundt 600 av dem før de stoppet med stålmantel. Det var slik at en nesten kunne spise helt inn til hullet. Woodleigh har jeg brukt på rundt 25-30 dyr, både hjort og villsvin. Svært god virkning, kulen holder sammen nesten uansett og lite blodslått. Lapua Mega har jeg brukt de siste årene, og den gir lite til moderat kjøttødeleggelse. 250 gr Swift A-frame med munningshastighet rundt 900 m/s gir med blodslått kjøtt og generell mer skade, spesielt om det er treff i bein. Med rene lungeskudd er det ofte svært lite blodslått. Mye av blodet ut i hinner kommer om dyret løper, og skudd som får dem til å legge seg på stedet er best. Generelt gir 338 mer skade og med blodslått kjøtt, men kulebane og hastighet er ofte viktig så det blir et valg avhengig av jaktsituasjonene.

Er det opprusting eller nedrusting?

Jeg tror mine dårlige erfaringer skyldes dårlige amerikanske løp i Remington og Winchester, ikke at kulene er dårlige. Jeg vil kunne skyte 20 skudd uten at løpet er fullt av kobberavsetning. I 9,3 har jeg vært svært fornøyd med gammel Alaska med stålmantel, og senere med Lapua Mega. Derfor har jeg ikke prøvd seriøst med kobberkuler der. Etter at det ble slutt på Tonheimkuler hadde jeg noe 250 gr Swift A-frame, den virket godt og jeg har brukt den siden. Ingen av dyrene har klagd, og jeg bruker den fortsatt. Har du et løp som ikke gror igjen med kobberkuler virker de greit dersom du får litt vekt og diameter på dem

Du har nok et våpen som jeg tror er produsert tidlig på 20 tallet. Muligens av en børsemaker med tiknytning til Husqverna fabrikken, og med tillatelse til å produsere egne våpen på fabrikkdeler. Normalt skulle du ha funnet fabrikkstempelet eller rester av dette om det hadde vært et fabrikkvåpen.

Jeg har brukt 215 gr kobberkuler fra Tonheim mye på hjort og elg, og brukt dem litt i Afrika. Som oftest fine slakt, relativt lite blodslått sammenlignet med andre kuler. Andre kobberbaserte kuler har jeg prøvd uten å få god nok presisjon til at jeg ville bruke dem på jakt. Jeg er enig med deg i at tunge kuler har bedre effekt og oftest mindre ødelagt kjøtt. I 338 kaliber er kulevekt og diameter slik at du får svært god virkning med kobberbaserte kuler.

Husqvarna RB hagler finnes i mange varianter utenom de offisielle. De skal ha 8 kantet bakre del av pipen som standard. Mod 112 (1947-1949) hadde rund pipe. Men dette våpenet ser ut som det har lagt nedgravd i flere kriger så det er usannsynlig. Doble utdragere ble innført i 1919, stopphane i 1904. Halvstokk fra 1877. Feste for forskjefte med kile var på de eldste modellene. Fra 30 tallet var hane/høne i nikkelstål og merket med "N". Nummer på Husqvarna våpen er mildt sagt upålitelige, men nr under 20 000 er mest trolig fra før 1890. Konklusjon: Du har en bastard!

Det hadde nok tatt kvelden, men med to kaliberstore hull kan det fort ta en halvtime eller mer ut fra min erfaring. Det normale er å vente noen minutter før en går frem til skuddplass slik at dyret får dø i fred uten stress.

Skal du starte med maltjuice så er McCallan etter mitt syn den absolutt den beste starten. Rund og smakfull. I Speysideområdet i nærheten av McCallan finner du også mange andre gode glenlivetwhisky. På andre siden av Spey finner du Tamdu destilleries som lager den berømte hønsefuglen og flere dårligere fuglevarianter. Selv om Speyside har mye gode varianter er jeg mest glad i produktene fra øyene i vest og nord. De har mye mer smak og aroma, selv om noen lukter og smaker som om de skulle vært kokt ut av gamle jernbanesviller eller telefonstolper. Du blir nok etter hvert vant til de også. Men McCallan er en svært god start.

Det er nok en del misforståelser om krutt, og dette utsagnet spesielt. Alt krutt har i utgangspunktet stort sett samme forbrenningshastighet. Det er 10-15 cm/s ved normalt trykk i patronen. Kruttet brenner laminært fra overflaten og innover. Gassproduksjon og mengden krutt som omsettes pr tidsenhet er derfor avhengig av total overflate på kruttet i patronen. Minste dimensjon på kruttkorn avgjør hvor lenge gassproduksjonen fortsetter. For å regulere mengden gass som produseres pr tidsenhet må derfor overflatearealet tilpasses ønsket gassutviklingen. Total mengde gass er avhengig av total mengde krutt. Ved å endre mengde og minste dimensjon i kruttkornene kan overflaten tilpasses slik at gassen dannes med passe hastighet og over passe tid i forhold til løpslengde. Derfor har pistolkrutt mindre dimensjoner enn riflekrutt, det skal kun produseres gass i svært kort tid. For kanoner skal gassen produseres i mye lengre tid, og minste dimensjon kan være opp mot en cm. Så det vi kaller raskere krutt er i virkeligheten bare samme kruttet, men med mindre dimensjoner slik at overflaten pr vektenhet blir høyere og gassen produseres over et kortere tidsrom. Det er som ved, store kubber brenner lenge, tynne vedpinner brenner opp raskt selv om de kommer fra samme treet. For å få jevn gassproduksjon er det ønskelig at overflaten som brenner ikke endres over tid. Derfor ble ballistitten lagd som tynne flak og ekstrudert krutt som rør eller flerhullskorn (5-7 hull). Kulekrutt er derfor i utgangspunktet en dårlig løsning, men bruker andre måter å oppnå jevn gassproduksjon. Det gjøres ved å impregnere overflaten med et stoff som senker forbrenningshastigheten, tidligere ble ofte dibutylphaftalat brukt, men det står nå på REACH canidate list og blir utfaset. Slik overflateimpregnering gjør kruttet vanskeligere å antenne og fører ofte til ujevn antenning og forbrenning av kruttet. Krutt som inneholder "nitroglyserin" (egentlig glyseroltrinitrat) antenner lettere, og brenner ofte jevnere ved lavere trykk. Forbrenningshastigheten av krutt er proporsjonal med trykket, og i ved lavere trykk brenner kruttet langsommere. Derfor kan enkelte pistol og haglekrutt brukes i reduserte lavtrykksladninger for rifle, ved lavere trykk vil de brenne så sent at gassutvikling fortsetter litt lengre ut i løpet. I praksis må en derfor bruke det vi kaller raskere krutt med mindre dimensjoner når vi skal lade reduserte ladninger der trykket blir lavt. Utfordringene med det er at kruttet blir vanskelig å tenne jevnt fordi det blir så langsom trykkstigning at noen kruttkorn vil "slukke". Da blir det ujevn hastighet, soting og uforbrent krutt. En dott med dacron eller tilsvarende vil holde kruttet mot tennhetten og forbedre antenning slik at kruttet brenner jevnere.

Ja!, og Nei! Hva som er beste kule til hjort avhenger av patronen. Woodleigh fungerer uansett patron. A-frame krever litt hastighet, men 150 og 168 gr fungerer for 7,62 patroner fra 308 og oppover. Jeg prøvde 250 gr A-frame i 358 Win, det fungerte dårlig på 180 m avstand, så den kulen ble for hard i forhold til hastighet i den patronen. 338 kal 250 gr er den jeg bruker mest, og den tåler "alt" uten å brytes opp. En av årets hjorter fikk et nakkeskudd forfra med 250 gr 338, anslagshastighet ca 840. Perfekt ekspansjon og kulen funnet i skinnet over bogen etter å ha knust nakken på dyret. Scirocco har jeg kun skutt noen få hjorter med i 6,5, den er bare 130 gr og er ikke lovlig i Norge. Perfekt ekspansjon og god penetrering selv etter treff i bein. For større kaliber fungerer den svært bra. Det finnes flere som er like gode, men dette er de jeg har best erfaring med, og de jeg anbefaler først.

Sikkerhet, noen kan lett finne på å lade denne patronen med 6,5 kuler, det vil ikke alltid gå bra. En annen grunn til å gjøre det klart at dette er samme patronen er når en skal skaffe ammunisjon eller komponenter for å lade patroner. De som har et Tysk våpen merket 6,5x52 vil ikke finne noe, men vet en at det er samme patron som 25-35 vil en kunne finne både ammunisjon og ladekomponenter fra USA. Oppgitte data for Winchester 25-35 ammo er 117 gr kule, 2210 fps og makstrykk 37000 cup. Dette viser at CIP trykket er langt over det som er virkeligheten for amerikansk ammunisjon, og nokså likt det som er oppgitt for 6,5x52R i CIP

Dårlig kule, den hastigheten du har målt skal være nok, høyere hastighet gir lett mer blodslått kjøtt. Du har gjort jobben din og plassert to gode skudd. Med en kule som hadde ekspandert ville dyret lagt seg vesentlig raskere. Woodleigh, Swift A-frame, Swift Sciroco er noen av de beste kulene.

CIP er fasit for europeiske patroner, for US patroner er nok SAAMI mer korrekt. 25-35 Winchester og 30-30 Winchester ble utviklet for Winchester M-94 bøylerifle og kom i salg i 1895. Dette var mellom de første patroner utviklet for røyksvakt krutt og brukte fremdeles den gamle nomenklaturen med kaliber og kruttvekt. 25-35 patronen fattet interesse i Tyskland og ble brukt i flere våpen. Men valg av kulediameter forteller klart at dette var den amerikanske 25-35 patronen med nytt navn, kaliber 6,4 er så langt borte fra tyske standarder at det helt åpenbart ikke er utviklet i Tyskland. Betegnelsen 6,5x52R er også en bekreftelse på dette, om det i Tyskland hadde blitt utviklet en 6,5 patron så hadde den hatt kaliber 6,5 mm. Opprinnelig var ytelse og trykkstandard lik for begge. Over de 125 årene denne patronen har eksistert har også kammerdimensjonene blitt litt endret. For eksempel er det lang friboring på Tysk standard for å holde kammertrykket nede. Samme ulikheter mellom Europa og andre områder finner vi på de fleste patroner med tilsvarende historie. Se på forvirringen i dimensjoner for 416 Rigby som et eksempel. Eller alle de ulike kammerdimensjonene for .223 Rem, det er fremdeles samme patron, det gjør det ikke til en ny patron. CIP standard med over 3000 bar som makstrykk er over det patronen opprinnelig ble konstruert for, og er for høyt for gamle M-94 våpen i lengden. Du må gjerne kalle meg sta, men i et faglig fora som Kammeret må vi klare å forholde oss til den historiske virkelighet.

Uansett er dette samme patron, det er helt normalt at det blir små ulikheter når den får to betegnelser og lades i flere land uten samarbeid. CIP trykk for 25-35 virker svært høyt. Patronen var utviklet for bøylerifler før 1900 og jeg hadde ikke våget å bruke patroner med trykk på 3000 bar i en gammel Win mod 94. I følge min litteratur var begge patronene opprinnelig ladd til samme ytelse. Om noen gidder kan de sjekke hva SAAMI har på spesifikasjonen.

Det er ikke noen forskjell på disse to, det er samme patron bare med europeisk og US nomenklatur. Hvem som var først ute med konstruksjonen er jeg ikke sikker på, men jeg tror US. Da er det greiest å bruke betegnelsen 25-35 på kreasjonen.

Oppgitt kaliber på slike våpen er boringsdiameter. 7,8 mm er "gammel" boring for 8x57 I. Boring på 6,4 er for trang for å være 6,5, det er derfor mest sannsynlig 25-35 Win. Det stemmer også med produksjon på -20 tallet, da var det mye slutt på 360. Kulevekt på 8 g passer best for 25-35 Win. Nydelig håndverk på begge to.

Dette ser ut som trykkskytingsmerker, men det er merkelig fordi Norge ikke har hatt krav om dette. Er det Kongsberg stempel til venstre? Hvilke våpen er dette?

Enhver får velge sitt eget kosthold, så lenge de ikke skal misjonere eller feilinformere er det ok for meg. Men dette med kosthold er mye mer komplisert en bare å velge noe moteriktig. Kosten skal gi mennesket alle de næringsstoffene som kroppen trenger for å fungere, men alle mennesker er ikke like slik at behovet kan variere. Noen veganere klarer ikke å få tilstrekkelig med essensielle næringsstoffer, andre klarer det. Noen kjøttspisere spiser seg i graven, andre med nesten utelukkende animalsk kost lever lenge. Eskimoer, en del nordamerikanske indianere og folkeslag i nordlige Sibir/russland levde nesten utelukkende på kjøtt, fett og animalske produkter. Dette var de tilpasset, og det ga ikke helseproblemer. Andre med høyt kjøttinntak utvikler overvekt og hjerte karsykdommer som reduserer både livslengde og livskvalitet. Jeg tror på at vi som mennesker i utgangspunktet er/var tilpasset et kosthold som inneholder alle former for mat. Mennesket var opprinnelig opportunister, og spiste det de fant. Etter som mennesket spredde seg til ulike biotoper tilpasset de seg det næringsgrunnlaget som fantes, enten det var hovedvekt på animalsk eller vegetabilsk. De som ble jegerfolk tilpasset seg høyt kjøttforbruk, og jordbruksfolk tilpasset seg mer vegetabils føde. Jeg tror det er enklere enn å se på kosthold som religion, spis det du får lyst på. Har du stelt kroppen din riktig vil den gi deg appetitt og lyst på det den har behov for.

Bly i riflekuler for jakt er nok et svært lite helseproblem for de som spiser viltkjøtt dersom det brukes blyholdige kuler av god kvalitet. Slike kuler har høy restvekt og går gjennom dyret slik at mye av de få blyfragmentene som dannes forsvinner ut sammen med kulen og blodsprut. Jeg tror som M67 at skyttere på innendørsbaner blir mye mer eksponert for bly i støv som pustes inn på grunn av blyinnhold i tennsats og bly som eroderes fra kulene i løpet. Dette er etter mitt syn det største problemet med bly i ammunisjon. Det blir svært lite bly tilbake i viltet med gode kuler, og det meste av dette blir skåret bort ved slakting og partering. Det er ikke alt bly som blir spist som tas opp i kroppen, mye går rett gjennom. Målinger viser ikke forhøyet blyinnhold i jegere, selv om disse undersøkelsene ikke skiller på type kule. Det er åpenbart at dårlige kuler som splintres vil gi vesentlig større fare for inntak og opptak av bly enn gode loddede kuler. Nosler partition og Norma Elite er eksempler på kuler som nesten alltid gir splintring og blyfragmenter i slaktet. Swift A-frame er et eksempel på en kule som holder godt sammen. En av årets hjortebukker skjøt jeg med nakkeskudd forfra. Kulen knuste nakken og ble liggende perfekt ekspandert i skinnet på utsiden av bogen. Kulen var 250 gr 338 A-frame med antatt treffhastighet på over 850 m/s. Restvekt 222 gr. Dette er det absolutte verste tenkelige utfall med hensyn på blyfragmenter for denne kulen. Treff i harde bein og ikke utgangshull. Likevel kun 28 gr bly og mantelrester i dyret. Tilsvarende skudd med monolittiske kuler har gitt restvekt på ca 55% da alle flikene blir skrelt av. Har dette betydning? Ja, dersom det var bogbeinet på inngangssiden som ble truffet har det betydning. Swiftkulen fortsetter med full ekspandert diameter, monolittisk fortsetter som en wadcutter.

Jeg har gjennomført samme øvelsen med ulike lot av 7,62x63. Erfaringene er tilsvarende. Men jeg får god presisjon med de lot av kroneammunisjon som er OK. Jeg pleier å riste på patronen, og om jeg hører rasling av krutt så er patronen OK. Det som skjer er at noen lot av progressivt krutt mister kjemisk stabilitet og blir nedbrutt. Det samme har jeg opplevd med 6,5x55 super fra midt på 80 tallet. Jeg har også skutt opp siste rest av panserbrytende 7,62 som jeg hadde fått utlevert, og den hadde forbausende god presisjon.

Ikke hetteisetter men hetteuttaker. Den spisse stålpinnen trykkes inn i hetten og gir tak nok til å vippe ut tennhetten.

Det er mange innlegg og mange meninger i denne tråden. Min mening om dette er at finner du tre kuler i en kolle på 50 kg så er ammunisjonen ikke særlig egnet til storviltjakt. Om det hadde vært en bukk tre ganger så tung, hva hadde da blitt resultatet? Kanskje en skadeskyting om en skal følge forslag til definisjon ut fra fluktstrekning? Når skadeskyting blir definert ut fra fluktstrekning og ikke ut fra hvor treffet sitter så vil det bli mye god skyting klassifisert som skadeskyting. Blir det rapportert mye skadeskyting blir det iverksatt tiltak mot jegere, og det blir mye "støy" fra anti jakt aktivister. Som jegere må vi derfor bruke våpen og ammunisjon som gir så mye effekt i viltet at fluktstrekningene blir korte, utras med gode treff i hjerte lungeområdet er helt normalt, men med tunge kuler og gjennomskyting blir fluktstrekningene kortere. Utgangshullet blør mer og det blir lettere å finne dyret. Utgangshull slipper også luft inn i lungene slik at de kollapser, da legger dyret seg raskt. På storvilt er ikke øket hastighet oppskriften, det gir bedre effekt om kulevekten økes. Ut fra din forklaring var kulene ekspandert riktig til god soppfasong. Da er nok hastigheten riktig for denne kuletypen, men det var ikke vekt nok til å dytte den tvers gjennom dyret. Lette kuler for kaliberet vil gi mindre penetrering fordi tverrsnittsbelastningen blir for liten.

For prinsippets skyld kan vi da si at det ikke er tillatt å oppbevare våpen i en enebolig? Der vil jo alle kunne komme inn i arealet utenfor og rundt huset. Kravet i loven er tilstrekkelig sikring, at noen velger å tolke det gjør det ikke juridisk holdbart om det ikke er hjemlet i loven. Er sikringen tilstrekkelig, så er lovens krav oppfylt.

Kulefall er en fysisk egenskap. Det er en funksjon av tyngdens akselerasjon og flygetid. Hvordan kulebanen blir i forhold til siktelinjen er en annen sak, men også den er enkel å beregne. Den er avhengig av siktets høyde over løpsaksen og skuddvinkel i forhold til horisontalplanet.

Desverre ingen kunnskap om produsent eller leveringsmuligheter. For meg dukket dette opp som eksempel i en diskusjon om øket ytelse og levetid ved bruk av mer høyfast stål, spesielt mot utmatting. I enkelte artillerisystemer er kammertrykk opp mot det doble av det som er i normale riflepatroner og da blir utmattingsmotstand og styrke/vekt viktig. I UK har det blitt gjort forsøk med tilsvarende ståltyper i transportable broleggere for stridsvogn. Det brukes også i understell på fly så ståltypen er i produksjon, men hvor?