Per-S

Da kalles det ikke skyteprøve men SKRYTEPRØVE.

Det skal ikke være slik, om du har skutt med en litt løs choke skal det fremdeles ikke bli slik. Jeg mener at godset enten er for tynt eller for bløtt. Dette mener jeg er reklamasjonsgrunn, og det er vel 5 års reklamasjonsrett på fabrikasjonsfeil. Jeg ville ikke skutt med dette selv om det ikke ville blitt farlig for skytteren om løpet revner så langt fremme, så er det en ubehagelig opplevelse.. Det blir leverandøren som må sende våpenet til kvalifisert børsemaker for vurdering og feilsøking.

Hvor er bulen i forhold til choken? Slik som jeg oppfatter forklaringen din høres det ut som en alvorlig sak. 1/4 trangboring skal ikke gi problemer med stålhagl. Var choken godt skrudd fast? Dersom det er avstand mellom bulen og choken er løpet for tynt, og da kan det være farlig å skyte med våpenet.

Tørking på kjøkkenbenken fungerer det, men ØKH* blir ofte misfornøyd med slike løsninger. Putt dem i en åpen metalleske og sett dem i steikeovnen på 140 grader en halvtimes tid. Da slipper du maset om rotet på kjøkkenbenken. *ØKH er forkortelse for Øverstkommanderende i Heimen

Kulen er god den, men på villrein ville jeg valgt en lettere og mer strømlinjeformet kule, en på 140 gr. Da får du litt mer hastighet, mindre vindavdrift og litt flatere kulebane.

Om du mener den mørke ringen så er det bare misfarging. Når hylsene blir så strekt at de deler seg blir det en lys ring som ser lit kornete ut 3-4 mm fremfor utdragersporet. Disse hylsene ser helt normale ut.

@bardpDet er jo din egen feil, du skyter for tett. Spre skuddene over hele kulefangeren så varer den mye lengre!

Dette er en standard kulefanger med 60 grader bakplate. Om den ikke fungerer med standard .22 LR som er subsonisk er det noe galt med kulefangeren. At den ikke tåler .22 mag eller 17 kaliber på kortere hold enn 93 m er vel normalt for denne typen kulefanger.

Litt på siden, men hvorfor bruke bore-snake? Det er jo den mest idiotiske pusseinnretningen som finnes. Dette er jo oppskriften på hvordan ødelegge et løp raskest mulig. Her bruker du en støvete og halvskitten snor for å resirkulere skitten i løpet. Det er som å trekke gjennom med sandpapir. Skal du pusse må du bruke en ren fille og en ren pussestokk. Skitten fille kastes, den brukes ikke mer enn en gang. Slik får du skitten bort fra løpet. Ellers er boresnaken ofte vanskelig å få ut når den sitter fast. Virker ikke smurning og litt makt bår du la noen med rett verktøy og kunnskap fjerne den.

Høres ut som pisspreik. All konkurranseammunisjon i .22 LR er subsonisk, og det er samme type kule i de fleste typer. I en slik kulefanger blir kulene slått flate og delvis fragmentert. På grunn av vinkelen på bakplaten får kulerestene svært lav hastighet nedover, og om kulen var subsonisk eller ikke ved munningen spiller svært liten rolle når kulefangeren brukes på ulike avstander. En del av høyhastighetspatronene for .22 har så høy hastighet at de kan bulke bakveggen på kulefangeren ved korte avstander. Derfor ville en advarsel mot å bruke den med høyhastighetspatroner gi mening, men ikke motsatt.

Lette kuler krever raskere krutt, eller litt mer av de noe mer saktebrennende. Det gir høyt trykk tidligere, og derfor mer utbrenning i overgangskonus. Slitasjen av kulen som går gjennom løpet er ikke særlig avhengig av hastigheten, den er vel nærmest konstant. Men, en kort kule har kortere bæreflate, og derfor tetter den dårligere for kruttgassene og kruttgasser som presser seg forbi kulen gir utbrenninger som ødelegger løpet.

Problemet er at båser hindrer standplass leder i å ha full oversikt over banen.

Jeg kjøpte en .338 Edge med smell forsterker. Et besøk på banen var nok til at det konseptet ble skrinlagt og løpet gjenget opp for demper. Etter min vurdering fjerner demperen like mye rekyl som rekylbremsen, og i tillegg ble lyden også borte for meg var det en vinn-vinn situasjon. Når det brennes så mye krutt er det ikke noe som egner seg på en skytebane der andre skal kunne være.

I temperaturer over 10-12 grader er det nesten umulig å modne kjøtt uten kjølerom, der er jeg enig med Castor. Men jeg jakter ikke bare på varme dager. I de verste kuldeperiodene har jeg hengt hele skrotter inne på låve med skinnet på og en fjellduk i tillegg for ikke å ødelegge kjøttet. Likevel har skankene vært frosne etter 12 timer. Jeg har hørt noen si at det er vanskeligere å flå et kaldt dyr, men jeg merker lite forskjell på hjort og elg, en blir jævlig kald på fingrene, men det er eneste ulempen. Kjøttet blir vesentlig bedre om en får langsom nedkjøling til 10-15 grader og det er det viktigste. Det er litt merkelig at vi som har det kjøligste klimaet er mest ivrig etter å få av frakken. I store deler av Europa modnes dyrene med frakken på.

Vask av hele skrotter med RENT vann innvendig og utvendig er ikke noe problem. Gjør man det når skrotten er varm blir det fort tørkehinne. Før kjøttet stykkes opp må det være rent og helst med tørkehinne. Vask av oppstykket kjøtt skal ikke være nødvendig, og er ikke særlig lurt. Tørkehinne er en barriere mot bakterier og bør etterstrebes. Den kan sjelden bli for tykk, etter frysing og tining er den borte. Det optimale er å modne hele skrotter, jeg har ofte skinnet på en eller to dager for å unngå for rask nedkjøling. Skinnet er den naturlige emballasjen og er god beskyttelse mot bakterier. Stykk opp langs naturlige hinner i kjøttet, da blir det finere biter og det er lett å holde stykkene rene og saften renner ikke ut under tilberedning. Modning av vilt i kjøleskap går greit om kjøleskapet er RENT! Stykker man opp viltet før modning vil jeg anbefale å vakumpakke alle deler og modne det vakumpakket i kjøleskap. Det er renslig, lite fare for bakterieforurensing og kjøttet tørker ikke ut. Modningstid for viltkjøtt i kjøleskap bør være vesentlig lengre enn 40 døgngrader, minst 60. Selv rådyr kan trenge god modning. Dersom man ikke har kjølerom kan kjøttet modnes ved temperaturer så høy som 10-12 grader om det henger et sted med GOD luftgjennomstrømming og ingen fluer, vifter er ofte nødvendig.

Eller om alle grinebiterne hadde vært like tunghørt som de er trangsynt.

Demper er et HMS tiltak og fungerer greit. På en bane med tilfredsstillende støydemping er det ikke plagsom lyd av rifler uten demper, muligens noe med svært korte løp. Det er også slik at det fremdeles er forbud mot bruk av demper på jakt i flere land. Demper brukes ikke innen DFS eller NSF programmer. Påbud om bruk av demper er derfor helt urealistisk på baner som skal brukes til flere disipliner.

Same shit, different wrapping.

En kamerat ev meg kom over denne på en tur for noen år siden, jeg tror det var på Bømlo. Jeg skal høre med ham. Jon Steinsnes hadde en del av bøkene, men er dessverre gått bort. Hans sønn mener jeg het Joakim Steinsnes. (usikker på stavemåten for fornavn). Han bor i Haugesund. Du kan prøve gule sider for å komme i kontakt med ham.

Det ble gjennomført utsetting av Muflon på Stord, men de overlevde ikke. Jeg tror dette er grunnen til at muflon er tatt inn i norske jaktforskrifter.

Dåhjort er ekstremt stedbunden, den vandrer ikke som de fleste andre hjortedyr. Selv etter at beitene er nedbeitet vil den ofte forbli på stedet. Skal den spre seg må den "hjelpes", DVs utsetting, noe som dessverre ikke er tillatt.

Både ja og nei. Vurdering av hastighet blir like nøyaktig som du kan måle kulefallet. I praksis blir det pluss minus omtrent 50 m/s. Klarer du å måle kulefall innenfor tiendels millimeter, og skyter nok skudd til å få etablert et 100% pålitelig treffpunkt så kan det bli bra. Men dette er teori, i praksis er det umulig om du har krav til nøyaktighet.

Tilgjengelig presisjonsammunisjon i .22 LR kommer stort sett fra Eley, NAMMO (Lapua og SK) og RWS pluss litt Fiocchi. Det har blitt produsert begrensede mengder av andre for at nasjonale team skal ha matchammo. Av de typene du har er Eley club den beste, men den er mye eldre enn både Viper og Thundebolt så en sammenligning er ikke helt på like vilkår. Vostok har jeg ikke brukt siden tidlig 70 tall, da var den med stålhylser og en stor andel av dem lagde nøkkelhull på 20 m hold.

Kruttet er nok ikke så mye endret, men vi vet at Ladeboken i sine tidlige utgaver var noe rause med kruttvekten. Fabrikantene av krutt må forholde seg til CIP/SAAMI standard, det behøver ikke Ladebokens forfattere, og de utarbeidet det de mente var maksladning for det våpenet de hadde. Resultatet er at mange ladedata i de tidligste utgavene av ladeboken var høyere enn det kruttprodusentene oppga, og som det ble opplyst var ladevektene vurdert å være sikker i det spesielle våpenet. Kruttprodusenter må på samme måte som ammunisjonsprodusenter forholde seg til standard og til de svakeste våpen som er kamret for angjeldende patron. De kan ikke tilpasse ladningen til individuelle våpen. For øvrig oppgir Ladeboken utgave 8 fremdeles 32 gr 135. Den oppgitte maksladningen fra kruttprodusenten er nokså nær den vekten en ammunisjonsprodusent ville brukt, og ville gitt trykk noe under maks tillatt. I dette er det også tatt hensyn til produksjonstoleranser slik at ladningen vil være sikker i våpen med minimumsmål (trange løp og trange kammer).

I ladeboken utgave 2 som lå ved siden av meg er det oppgitt maks 32 gr med 135 for 170 gr Norma kule. Det kan nok være litt mye om du tror at 30 gr er overladning......