Per-S

Det er mange innlegg og mange meninger i denne tråden. Min mening om dette er at finner du tre kuler i en kolle på 50 kg så er ammunisjonen ikke særlig egnet til storviltjakt. Om det hadde vært en bukk tre ganger så tung, hva hadde da blitt resultatet? Kanskje en skadeskyting om en skal følge forslag til definisjon ut fra fluktstrekning? Når skadeskyting blir definert ut fra fluktstrekning og ikke ut fra hvor treffet sitter så vil det bli mye god skyting klassifisert som skadeskyting. Blir det rapportert mye skadeskyting blir det iverksatt tiltak mot jegere, og det blir mye "støy" fra anti jakt aktivister. Som jegere må vi derfor bruke våpen og ammunisjon som gir så mye effekt i viltet at fluktstrekningene blir korte, utras med gode treff i hjerte lungeområdet er helt normalt, men med tunge kuler og gjennomskyting blir fluktstrekningene kortere. Utgangshullet blør mer og det blir lettere å finne dyret. Utgangshull slipper også luft inn i lungene slik at de kollapser, da legger dyret seg raskt. På storvilt er ikke øket hastighet oppskriften, det gir bedre effekt om kulevekten økes. Ut fra din forklaring var kulene ekspandert riktig til god soppfasong. Da er nok hastigheten riktig for denne kuletypen, men det var ikke vekt nok til å dytte den tvers gjennom dyret. Lette kuler for kaliberet vil gi mindre penetrering fordi tverrsnittsbelastningen blir for liten.

For prinsippets skyld kan vi da si at det ikke er tillatt å oppbevare våpen i en enebolig? Der vil jo alle kunne komme inn i arealet utenfor og rundt huset. Kravet i loven er tilstrekkelig sikring, at noen velger å tolke det gjør det ikke juridisk holdbart om det ikke er hjemlet i loven. Er sikringen tilstrekkelig, så er lovens krav oppfylt.

Kulefall er en fysisk egenskap. Det er en funksjon av tyngdens akselerasjon og flygetid. Hvordan kulebanen blir i forhold til siktelinjen er en annen sak, men også den er enkel å beregne. Den er avhengig av siktets høyde over løpsaksen og skuddvinkel i forhold til horisontalplanet.

Desverre ingen kunnskap om produsent eller leveringsmuligheter. For meg dukket dette opp som eksempel i en diskusjon om øket ytelse og levetid ved bruk av mer høyfast stål, spesielt mot utmatting. I enkelte artillerisystemer er kammertrykk opp mot det doble av det som er i normale riflepatroner og da blir utmattingsmotstand og styrke/vekt viktig. I UK har det blitt gjort forsøk med tilsvarende ståltyper i transportable broleggere for stridsvogn. Det brukes også i understell på fly så ståltypen er i produksjon, men hvor?

Det kan være demperen, men det finner du ut ved å skyte uten demper og se om det blir borte. Ofte er det feil i pipeemnet eller i tilpassing. Det er ikke uten grunn at benkeskyttere er meget kresen på børsemakere og løpsemner. Små skjevheter i låskasse eller sluttstykke kan gi effekter, derfor blir ofte låskasser rettet opp for å brukes i presisjonsvåpen. Det spørsmålet som er viktig er om du har bruk for den type presisjon på en jaktrifle. Om et skudd avviker med 2 cm på 100 m er det mindre avvik enn det de fleste får når de inntar en feltmessig stilling i terrenget. Om det er viktig kan du skyte inn våpenet etter førsteskuddet, skal du ta oppfølgingsskudd på jakt har du det som oftest så travelt at du ikke klarer å utnytte presisjonspotensialet likevel.

Hvorfor må man regne med at kaldskuddet skal ha avvik? Dersom du har nypusset og oljet løp kan det nok forekomme, men med tørrpusset eller upusset fra forrige gang er det ingen grunn til avvik. Avvik tyder på at det er et asymetrisk forhold eller en latent asymetrisk spenning et sted i våpenet.

For meg er dette relativt enkelt. Har man et hjorteløyve og egen grunn å jakte på så har andre grunneiere ingenting med hvordan dette jaktes. Kjøttfordeling og kostnader er det eieren av løyvet som bestemmer. Skal man jakte på andres grunn må dette være avklart med grunneier eller vald/jaktfelt. Det er fremdeles eier av løyvet som bestemmer kjøtt og kostnadsfordeling. Jakter man sammen med hele jaktlaget kan det være begrensinger i antall jegere slik at hver grunneier har et antall plasser, alt etter antall grunneiere og hvor mange som praktisk kan jakte på området samtidig. Det vil leder vald/jaktfelt kunne svare på. Det er et gammelt ordtak som beskriver slike bygdefeider: "Hvorfor være vanskelig når man med ørlite innsats kan være komplett umulig."

Det er et av livets kjedelige fakta at Young's mod. er overaskende like for ulike ståltyper. Selv om andre egenskaper med stål i piper har noe betydning er de mindre viktige. For vårt formål er vi avhengige av det som er i produksjon av riflepiper, vi kan ikke lage vår egen spesifikasjon. For artilleri finnes det flere alternativer, piper bygd opp av flere lag utenpå den riflede delen og autofrettage er de vanligste. Da får man litt i pose og sekk fordi en bygger opp en forspenning i materialet. Det eksperimenteres også med andre legeringer enn den vanlige 3%NiCrMoV, f eks 18Ni-8Co-5Mo-0,4Ti med strekkstyrke på 1700MPa. Men prisen og bearbeidingskostnader gjør at de neppe blir tilgjengelige for vårt formål. Vaughn's arbeid er interessant, og for ekstrem presisjon i BR fungerer det. For jaktrifler er jeg usikker på hvor mye nytte vi har av det. Vi skal gjerne bruke flere kulevekter og flere typer fabrikkammunisjon. Alle disse har ulik løpstid, og alle vil ikke treffe det optimale vinduet. Det blir også en utfordring å få ammunisjon som er ladd med så små toleranser som det kreves for å treffe dette vinduet. Både jevn antenning og jevn forbrenning av kruttladningen kreves i tillegg til komponenter som er identisk fra lot til lot. På jakt vil også temperaturforskjeller være nok til å rote dette til. Derfor velger jeg en løsning for mine jaktrifler som er litt mer robust ovenfor variasjoner i kuler, krutt og temperatur. Jeg er for doven til å fintune jaktammunisjon for temperatur og lot til lot variasjoner.

Mener du "mykere" stål? Det er mange teorier angående løpsvibrasjoner, men alle er enige om at stivere piper med "hardere" stål gir høyere egenfrekvens og mindre utslag. Jeg har mest tro på at en svakt kon pipe gjør at en unngår at egenfrekvensen på et langt parallelt og tynt løp blir for dominerende med svært store utslag. Om en får langsomme bevegelser vil likevel små ulikheter i løpstid få stor effekt. Men teori og praksis er to forskjellige ting. Et godt pipeemne og en god børsemaker er uansett det viktigste, og om et løp er trompetformet i munningen så er det ikke bra for presisjonen.

Det blir den, men demping av løpsvibrasjoner blir "bedre" med en kon pipe slik at presisjonspotensialet blir bedre utnyttet.

Det viktigste er kvaliteten på pipen. Deretter børsemakerarbeidet med å dreie den og montere i låskasse så konsentrisk som mulig. Lengde på pipen er av underordnet betydning i forhold til kvalitet av emne og børsemakerarbeid. Presisjonen på de første skuddene burde ikke være påvirket av lengden så lenge det er tilstrekkelig stivhet i pipen, men en lang og svært tynn pipe vil nok ikke være optimal. Jeg ville valgt en lengde på ca 50 cm og litt kon profil inn mot kammerdelen.

De får nok en kjærlig behandling, men på en annen måte. For de som lader Norma magnumhylser kan det være lurt å sjekke vekten. Det finnes hylser i 300 Win mag med vekt på 270 gr, og hylser med vekt på 215 gr. I 300 Win mag betyr det 5,5 gr forskjell i maks ladning. Bruker man maks ladning for lette hylser i en tung hylse er man i trøbbel.

Måling med vann er bortkastet tid, med hylser av samme fabrikat er det vekten som er avgjørende. Messing er elastisk og fjærer tilbake slik at innvendig volum varierer fra hylse til hylse. Når hylsen skytes i et våpen fyller den hele kammervolumet slik at ulikheter i volum blir kun forskjell i messingmengde i hylsen og den finner du på vekten.

Dette er stort sett feil og årsaken er at når trykket stiger vil alle hylser utvide seg til de har kontakt med kammerveggen. Mer vekt betyr mer messing inne i kammeret og da blir det mindre volum til kruttet. Unntak er der ekstraktorrillen er ulik. Alle produsenter bruker samme legering slik at tetthet på messingen er lik. Med ett unntak, Norma har produsert hylser med svært stor vektforskjell, og har et sett med ladedata for tunge og lette hylser. Lader man opp til makstrykk kan skifte av hylser gi overtrykk, men stort sett er det OK og sortere etter produsent.

Krutt for reduserte ladninger som Trail Boss kan fungere bra. Men som nevnt tidligere er N-110 ofte et godt valg. Problemet med reduserte ladninger er at kruttet "skrangler" rundt i hylsen og det gjør at det tenner ujevnt, noe som gir ujevn forbrenning. En liten dott med Dacron eller tilsvarende gjør ofte underverk med presisjonen da det får kruttet til å ligge i ro nær tennhetten slik at det brenner likt fra skudd til skudd. Jeg veier ikke dacron, men tar en passe fluffy dott og putter i hylsen. Prøv det sammen med N-110 så blir det som oftest bra.

White spirit er mineralolje, den kan inneholde oljer med så høyt kokepunkt at det blir en oljefilm tilbake på hylsen. Det gir høyere belastning på våpenet og kan gi dårligere presisjon. Rødsprit fordamper fullstendig og er trygt. Vannbasert industrivask i varmt vann med tørking i stekeovn eller på kokeplate går raskt og gir godt resultat. Det er fare for misfarging men hylsene blir rene. Hylsene tåler godt varme opptil 200 grader.

Nå har jeg to som jeg bruker på afrikarifler, de er av god tysk kvalitet og motlysegenskapene er bedre enn det meste. Har kunnet se brukbart i motlysforhold som de fleste kikkertsikter ikke takler.

Karl Kaps har noen sikter som ser bra ut og har lang øyeavstand, tror jeg har lagt ut bilder av siktet på en mauser i 416 Rigby en gang. Kan prøve å få tatt et nytt bilde om du ikke finner det med søkefunksjonen. Søk på Karl Kaps og magnum mauser i 416 Rigby.

Det er dette som er det viktigste argumentet for tyngre og grovere kuler, på rene sideskudd gjennom begge lunger dør dyret raskt med alle kuler som ekspanderer godt. Med litt feil vinkel på dyret eller et marginalt treff vil en grovere og tyngre kule gjøre mye mer skade og dyret vil legge seg tidligere. Med tunge kuler blir det også oftest et godt utgangshull med mye blod. Det gjør det lettere å spore et dyr som går et stykke. Litt grovere skyts er derfor en god forsikring og kan ofte spare jegerne for et tidkrevende ettersøk. Jeg anbefaler 30-06 fordi den håndterer de tyngste og lengste kulene best, og den kan alltid lades til høyere hastighet enn .308.

Tyske styrker i Norge under .2 verdenskrig var bevæpnet med erobrede Nederlandske og også muligens Rumenske våpen i dette kaliberet. Jeg tror disse patronene var populære fordi kulene kunne tas ut og brukes i 6,5 Krag, derfor finnes de hor ihuga hjemmeladere. Ofte finnes de i klips for Nederlandske våpen.

Helt klart, men poenget er at det ikke er et kvalitetsstempel at 6,5 har blitt brukt mest. Med de definisjonene for skadeskyting som er foreslått (fluktstrekning) tror jeg en statistikk over kaliber og kulevekt vil vise at mange dyr med gode skudd fra 6,5 vil bli definert som skadeskyting selv om dyret ligger dødt etter utras. Vi er godt utenfor trådstarters spørsmål, men jeg vil anbefale en brukt 30-06 som våpen. De er ofte billige, treningsammunisjon koster omtrent det samme som 6,5x55 og det finnes kulevekter fra 110 gr til 220 gr. Da har man en fleksibilitet som få andre patroner kan vise til.

En venn av meg som har gått svært mange ettersøk fikk en gang servert argumentet om 6,5 og flest elgfall. Svaret hans var at det har vært skadeskutt flere elger med 6,5 enn med noe annet kaliber. Elg er et stort dyr og det er uomtvistelig at grovere og tyngre kuler er mer effektive. Da er det underlig at vi på et forum for jegere og skyttere ikke klarer å innse at 6,5 er marginalt for store elger. Særlig om vi også skal bruke lette homogene kuler som har dårligere ekspansjon og lager mindre skader i dyret. Dyret dør ikke før det har fått tilstrekkelig skade på vitale områder og da bør vi som ansvarsbevisste jegere bruke kuler som påfører dyret slike skader hver gang.

Jeg tror ikke det finnes forkrommede piper som er egnet til presisjonsskyting. Det er nesten umulig å få lik tykkelse på krombelegget gjennom hele løpet. Krombelegget kan også løsne, og da er "løpet kjørt". Forkrommede løp brukes i helautomatiske våpen fordi det blir mindre utbrenning da krombelegget tåler mer varme enn stål. Russerne er vel de som er best på forkromming. Jeg tror trådstarter egentlig mener rustfrie løp. De har mange fordeler, og er presisjonsmessig jevngode med vanlig stål.

Prøv med en magnet om kulene har stålkjerne eller stålmantel. Komprimering av krutt er oftest uproblematisk om kulen har samme motstand i overgangskonus, men med helt andre kuletyper kan det bli problemer.

Hornady lager også, men det er "Solids" for bruk på farlig vilt. Jeg generaliserte i mitt innlegg da det er få som ønsker å skyte stålmantel i sine egne våpen. Jeg vet ikke hvilke typer Geco enda leverer med stålmantel, men antar det er få.