Per-S

For meg som er nærsynt blir det forminsket, men kontaktlinser løser problemet også for meg. Jeg har skutt med kontaktlinser siden rundt 1970, men etter som øynene endres må jeg tilpasse styrken til disiplinen. Med åpne sikter reduserer jeg styrken for at fokus skal bli riktig på forsiktet. Med hagle er det viktig at fokus blir naturlig på duen. Men kontaktlinser koster ikke all verden, og det er enkelt å ha flere styrkegrader tilgjengelig alt etter hva en skall skyte med.

Jeg sjekket hva som er skrevet i "Hatchers notebook" Der refereres det til tester gjort i flere land, og over flere år. Normalt er returhastigheten svært nær 300 fps. Dersom de beholder stabilitet og har spissen ned vil hastigheten være større og avhengig av BC. De fleste kulbuterer eller kommer med bakdelen først om de er stabilisert. Disse resultatene var stort sett med kaliber mellom 7,5 mm og 8 mm. Andre kaliber vil ha andre hastigheter.

Dette med oppførsel til kuler som skytes "rett opp" har blitt seriøst behandlet for svært mange år siden. Jeg tror det var Hatcher som testet amerikansk militær ammunisjon. Et mindre del av projektilene kom ned med spissen først, de hadde hastighet nok til å være farlig. Hastigheten blir selvfølgelig slik at gravitasjonens virkning blir identisk med luftmotstand "drag". Hastigheten blir derfor lav, og varierer selvfølgelig med kuletype. Om kulene kulbuterer blir drag mye større, og evnen til å volde skade er lav. Terminalhastigheten blir lik uansett vinkel når man er over 60 grader. Det finnes beregningsprogrammer for å finne terminalhastighet.

Dette er nok mer komplekst enn Swift skriver. Det er forskjell på om du er langsynt eller nærsynt. Type sikter kan også gi ulike problemer, f eks gir dioptersikte og åpne sikter flere utfordringer enn kikkertsikter. Progressive briller fungerer noenlunde for alle former for skyting men gir noe redusert "ytelse" i de fleste tilfeller. Dette avhenger av hvordan brillen sitter på nesen, hvor tett glasset sitter mot øyet og om den beveger seg når du fører våpenet. Jeg er nærsynt og har vel 15-20 års erfaring med progressive briller til alle former for skyting. For hagleskyting merker jeg at jeg bruker noe lengre tid på å få jevn føring mot duen dersom den kommer utenfor brillen, da blir det et hopp når den kommer inn i brillens synsfelt, og om duen kommer inn i det progressive feltet blir hastigheten tilsynelatende ujevn. Det kan i verste fall koste et treff eller to på en serie, på gode dager har det ingen betydning. Med diopter og åpne sikter for pistol er progressive briller et handicap fordi små bevegelser med hodet flytter fokusavstand slik at siktene blir uklare. Kikkertsikte gir lite problemer. Det jeg skriver gjelder for nærsynte, forholdene kan være ulik om du er langsynt.

Du misforstår nok virkningsmekanismene for ekspanderende kuler, og du fokuserer på feile kriterier når du bruker kriteriet med å "dumpe energi" i dyret. Lungevev har så lav tetthet at det ikke blir noe ekspansjon av betydning i lungene. Ekspansjonen må skje før kulen kommer inn i lungene. Energi har kun betydning når den brukes til å lage et hull i dyret, dyret dør av blodtap og det er arealet av hullet som har betydning. Energi som ikke brukes til å lage hull i dyret er uten betydning for virkningen. Det er et unntak for det som kalles "varmint bullets". De virker ved at kavitasjonen av kulen er så stor i forhold til dyrets masse at vevet rives opp.

Det er stor forskjell på 50 og 56 mm lysåpning. Til ren skumringsjakt trenger du ikke zoom. Kjøp en brukt 8x56 fra Zeiss eller Swarowski. Det er det beste du får med unntak av Zeiss med 72 mm lysåpning. Om du skal bruke våpenet til annen jakt så bruk gode montasjer slik at du kan skifte sikter uten at treffpunkt endres. Bruktprisen for 8x56 sikter er slik at du kan kjøpe et ekstra sikte uten å sprenge budsjettet.

Det som var spørsmålet i denne tråden var hvor mye av rekylen som kom etter at projektilet hadde forlatt løpet. Jeg har forklart at det meste av impulsen fra kruttgassene kommer etter at projektilet har forlatt løpet. Kruttgassene inne i løpet før projektilet forlater munningen har i gjennomsnitt halve hastigheten av projektilet. Etter at projektilet har forlatt munningen har kruttgassene en hastighet som er ca det doble av projektilet. Da kommer 3/4 av rekylimpulsen fra kruttet etter at projektilet har forlatt løpet. Dette har du benektet gjennom hele tråden. Du påstår dermed at bidraget til rekyl fra kruttgassene kun er det som kommer før projektilet har forlatt munningen, nemlig kruttvekt multiplisert med halve utgangshastigheten. Les gjennom tråden og les dine egne utsagn. For øvrig god jul til både Amatør og alle andre som har fulgt tråden eller som ikke har orket.

Jeg prøvde Acc 8700 i 340 Wby, med det som med rimelighet gikk ned i hylsen ble det ikke noe særlig futt i ladningene. Med vibrering fra barbermaskin og mye kraftbruk ved kuleisetting mener jeg at ca 107 gr lot seg presse ned i hylsen. De som kamret gav fremdeles for lavt trykk til å brenne tilfredsstillende. Men mange hylser bulet ut på midten, kruttet flyter som vann og de lot seg ikke kamre. Farlig? Nei dette kruttet brenner like sent som fuktig bjørkeved, og komprimering skaper ikke noe problem.

Forklar da hvordan rekyl blir redusert mer enn impulsen fra gassene inne i løpet, og hvordan en rekylbrems på fronten av demperen kan virke etter at demperen har stoppet gassen?

Nå må du slutte å tulle! Forklar hvordan en rekylbrems fungerer om gassene har halve hastigheten av kulen slik du prediker. Deretter kan du forklare hvordan en lyddemper kan redusere rekylen mye, og i tillegg ha nok gasshastighet ut av demperen til at en rekylbrems fungerer om hastigheten på gassen er halve hastigheten til kulen i utgangspunktet. Så kan du henge en rifle opp som ballistisk pendel og måle virkelig rekyl og sammenligne. Alle disse forhold er utredet og testet mange ganger.

Nei, våpenet ville flytte seg bakover så langt at tyngdepunktet ville forblitt på samme sted. Om dette hadde blitt noe særlig rekyl kan diskuteres. Impulsen til projektilet kommer når det blir akselrert, dvs inne i løpet. Her misforstår du totalt. Lyddemper kan ikke påvirke impulsen som genereres i løpet. Den impulsen som kruttgassene genererer i løpet er for liten til å gi noe særlig rekylreduksjon selv om lyddemperen stopper gassen helt. Les tråden om rekylbremsmodul på demper. Den eneste impulsen av noen størrelse som demperen kan redusere er den impulsen som gassene får etter at projektilet forlater munningen. Derfor er rekylreduksjon av demper nesten identisk med impulsen som gassene får etter at projektilet har forlatt munningen. For øvrig har ballongen din sprukket, det som skjer med en lyddemper er som om du blåser opp ballongen og slipper tuten.

Interessant formulering, jeg vet ikke om det er et kompliment eller en fornærmelse. Jeg velger å se på det som et kompliment. Jeg lytter ikke på avsporinger og feile argumenter og kjører et emne til det er avklart. I denne tråden kommenterte jeg noe som jeg antok var en svært enkel sak, nemlig at en stor del av rekylen oppstår etter at kruttgassene har forlatt løpet. De som har sett en videosnutt av et projektil som forlater som forlater løpet kan ikke unngå å se at kruttgassene kommer etter med svært stor hastighet og passerer projektilet. Likevel ble dette et maraton emne og det var åpenbart at de fleste ikke forsto fysikken. Jeg prøvde å ta det pedagogisk uten for mye formler, men til min store overraskelse fortsatte dette i mange innlegg på tross av at svaret og "beviset" ble påpekt tidlig i tråden, ikke bare av meg, men av flere andre. En lyddemper fjerner mye av rekylen, hvorfor? Impulsen fra projektilet blir jo litt større på grunn av noe hastighetsøkning. Kruttgassenes bevegelse i løpet er identisk. Uten kruttgassenes hastighetsøkning etter at projektilet har forlatt munningen skulle ikke lyddemper redusere rekyl, den skulle øke rekylen. Men, lyddemperen stopper mye av impulsen fra kruttgassenes hastighetsøkning etter at projektilet forlater munningen uten at noe av gassen får retning bakover som rekylbrems. Selv om gassen fremdeles har en stor hastighet fremover (derfor er det nå utviklet rekylbrems som frontmodul til lyddemper) blir det meste av impulsen fra kruttgassenes hastighetsøkning nøytralisert. Rekylreduksjon ved bruk av lyddemper skyldes at lyddemperen i stor grad (men ikke helt) fjerner effekten av kruttgassenes hastighetsøkning etter at projektilet har forlatt munningen. Da blir det så enkelt at rekylreduksjon ved bruk av lyddemper er litt mindre enn rekylbidraget fra kruttgassenes hastighetsøkning etter at projektilet har forlatt munningen. De som har skutt et våpen med og uten lyddemper kan bevitne at rekylen ofte reduseres med en tredjedel eller mer. Det er da et direkte mål for hvor mye av rekylen som tilføres våpenet fra kruttgassenes hastighetsøkning.

Desverre Tolvsju, men her får du stryk i fysikk. Jeg har tidligere i tråden forklart hva som skjer med kruttgassene når projektilet forlater munningen. Jeg vil ikke gjenta det så du får lese tråden en gang til. Det eneste jeg ikke har brydd meg med å nevne er det du nevner om ulik hastighet på kruttgassene i løpet og hva det medfører for rekylimpulsen.

Om gassen har en impuls, så finnes det en motsatt impuls, ref Newton. Siden all gass kommer ut av munningen blir denne motsatte impulsen en rekylimpuls i våpenet. Faktisk får en en dyse i dette tilfellet. I det projektilet forlater munningen blir det en ringformet glipe mellom løpet og projektilet som oppfører seg som en dyse, i noen mikrosekunder. Men den senere sjokkbølgen rundt munningen vil på grunn av mobiliteten av molekylene ganske fort danne en sjokkfront rundt munningen der isobarene danner en elipsoide. Det gjør at en også får et munningssmell på standplass, selv om lyden er mye svakere enn rett fremfor våpenet.

Om ikke vil nok salige Isaac snu seg i graven!

25% er et greit rundt tall som er omtrentlig riktig for normale riflepatroner. Ser man på totalbildet er det store variasjoner. Gjennomsnittlig gasshastighet på 3000 m/s forekommer, det samme gjør hastigheter på4-500 m/s. Allerede rundt 18/12 kom ett av de viktigste forhold som dokumenterer den høye hastigheten av kruttgassene frem i et innlegg. Det er virkningen av rekylbrems. En rekylbrems er avhengig av høy gasshastighet når gassen treffer interne flater. Fra eksisterende konstruksjoner ser vi at effekten er tilstede selv når deflektorer er flere cm fra munning. En rekylbrems reduserer rekyl med ca 1/3 for mange riflepatroner. Dersom vi antar en virkningsgrad på 30-50% er det relativt enkelt å beregne hvor mye impuls gassen må ha når den kommer inn i rekylbremsen. Dette dokumenterer at gassen øker svært mye i hastighet etter at projektilet forlater munningen.

Dette er ett av dine første innlegg i tråden. Rekyl impuls av kruttgasser i løpet er: 0,5 x kruttvekt x Vo. Rekylimpuls av kruttgasser etter projektilet har forlatt løpet er: kruttvekt x 1500. Bidraget fra kruttgassene etter at de har forlatt våpenet er derfor tre ganger større enn bidraget før kulen har forlatt løpet. Du må kunne forklare dette med dine teorier, teorier som ikke stemmer med virkeligheten er ikke korrekte. Det er dette vi har diskutert, og jeg har forklart hvorfor resultatet blir slik. I tillegg bør du lese dine egne innlegg fra samme tidsrom før og etter det som jeg siterer. Der du kommer med nedlatende kommentarer til fysikerens innlegg og der du kommer med flere uriktige påstander. Det hjelper ikke å vri diskusjonen over på andre forhold og diskutere fysikkteori for å vri seg unna sine egne innlegg.

Nå er det slik at fakta er kjent, rekylen fra kruttgassene etter at projektilet har forlatt munningen er et vesentlig bidrag til total rekylimpuls. Gasshastigheten er målt for svært mange systemer og er for høynivå rifle er gjennomsnittet nærmere 1500 m/s. (avhengig av løpslengde og kruttype). Dette er også verifiserbart ved noe så enkelt som å måle rekylen på et våpen. De indreballistiske kalkulasjonene med kulevekt, kruttvekt er enkle frem til kulen forlater munningen. Deretter er det uenigheten oppstår, men en enkel beregning av massefarten for våpenet minus massefarten fra kule og krutt i løpet vil gi massefarten for kruttgassene utenfor løpet. Den økte hastigheten av kruttgassene etter projektilet har forlatt munningen medfører en motsatt rettet impuls i våpenet som gir rekylkrefter etter at projektilet har forlatt munningen. Når det gjelder amatørs 14 bud så er jeg mer interessert i hvorfor disse ikke beregner øking i gasshastighet etter at projektilet har forlatt munningen enn å diskutere grunnleggende fysikk. For de som vil teste dette er det kun å henge et våpen opp som en ballistisk pendel, avfyre og måle rekyllengde. Da er resten enkel matematikk. Lykke til.

Din forklaring om rakettmotoren er ikke i samsvar med dette utsagnet. Både kruttgassene fra geværmunningen og gassene fra en rakettmotor opptrer på samme måte. Etter at kulen har forlatt munningen øker hastigheten på kruttgassene mye, på samme måte som i rakettmotoren der kruttgassene øker hastighet etter at de har kommet ut av den smale dysen som tilsvarer munningen på løpet. Den hastighetsøkningen fører til en tilsvarende impuls overført til våpenet slik at rekylen fortsetter å øke etter at projektilet ha forlatt løpet. Dette er målbart både som målt rekyl og som målt hastighet på kruttgassene, det kan også sees på high speed opptak. For det opprinnelige spørsmålet til trådstarter er dette av betydning, det bidraget til rekyl som tilføres etter at projektilet har forlatt munningen vil ikke påvirke treffpunktet. Rekylopptak er derfor viktigst tidlig i rekylbevegelsen om det skal ha noen betydning. Det er et gammelt ordtak som sier at en kan leie hesten til vann, men man kan ikke tvinge den til å drikke. I denne tråden er rekyløkingen etter at kulen har forlatt løpet tilstrekkelig belyst.

Du har fremdeles ikke forstått fysikken her. Prøv tilnærmingen din på en rakettmotor og se hva du får som resultat. Da vil du oppdage at din tolking av fysikken er feil. Beregn om trykk og dyseareal gir korrekt skyvkraft for en rakettmotor.

Det er gjennomsnittshastigheten for gassen som er 1500 m/s. Makshastighet er rundt 3500 m/s og i enkelte systemer er gjennomsnittshastighet opp mot 3000 m/s. Denne hastighetsøkningen kommer etter at kulen har forlatt løpet. Om man da respektere Newtons lov er det åpenbart at gassens massesenter øker hastigheten etter at projektilet har forlatt løpet. Dette gir åpenbart også en videre akselerasjon av våpenet etter at projektilet har forlatt løpet. På molekylnivå er det slik at molekylene i kruttgassene har mye høyere hastighet enn gassens massesenter og når projektilet har forlatt løpet kan enkeltmolekyler forlate løpet. Disse har da kollidert med andre molekyler eller løpsveggene inntil de slipper fri ut av løpet. Da blir det en motsatt rettet impuls som er overført til andre molekyler eller løpsveggene.. Amatørs beskrivelse av disse kollisjonene er feil, på molekylnivå er løpsveggene ru som et grovt sandpapir og hvert eneste molekyl som kolliderer med løpsveggen gir en motsatt rettet impuls. Dette skjer i hele løpets lengde, men den eneste retningen molekylene kan unnslippe er ut av løpet. Derfor blir det en rekke enkeltmolekyler som unnslipper og som overfører impulser i motsatt retning. Summen av disse impulsene er det som fortsetter å øke rekylhastigheten til våpenet etter at projektilet har forlatt løpet.

Dette er igjen feil. Om du ikke vil forstå hva som skjer på molekylnivå så må du nå i alle fall forstå Newtons lover. Når gassen i en normalpatron får en hastighet på 1500 m/s bør det ringe en bjelle om at en slik hastighetsøkning etter at projektilet har forlatt munningen må gi et tilsvarende øking av våpenets moment etter at kulen har forlatt munningen. Dersom du tror at en slik hastighetsøkning opptrer i strid med Newtons lover så tror du vel også at jorden er flat.

Dette er feil. Hvert molekyl som forsvinner ut av løpet genererer tilsvarende impuls med motsatt retning inne i våpenet. Alle molekyler som kolliderer med veggene i løpet genererer en impuls i den retningen molekylet treffer. Gasshastigheten ut av munningen for en normal rifle er ca 1500 m/s og Newtons lov gjelder.

Nei. Gassen består av molekyler. Hvert molekyl er som et projektil. Det har en hastighet som er avhengig av temperatur. Ved å kollidere med løpet eller andre molekyler får det hastighet ut av munningen. For hvert molekyl som forlater munningen vil en tilsvarende impuls i motsatt retning bli overført til våpenet. Det blir å sammenligne med en rekke spark som overføres som bakoverrettede impulser. Dette gjør at gassmolekylene får høyere hastighet i munningen enn gjennomsnittlig hastighet på massesenteret for gassen. Dette er tilsvarende en rakettmotor.

Snur man 25% av impuls 180 grader blir effekten 50%. Selvfølgelig kommer mesteparten av impulsen i kruttgassene etter at kulen har forlatt løpet, men det bidrar fremdeles til rekylimpulsen som påvirker våpenet. Ref Newtons lov.