Per-S

Keith - De hastighetene du oppgir for blåplast kan ikke være riktig, dersom det er fot og ikke meter du snakker om så skal jeg tro på det. Blåplast i demper er et godt spørsmål, de bør være stabile, men jeg har ikke prøvd. Nytteeffekt? - JA, dersom du skal skyte ett avlivingsskudd på kort hold så er plåplasten ideell. Du får ikke rikosjetter dersom det er stein under dyret. Til hodeskudd er det mer enn god nok penetrasjon.

Den hadde jeg oversett ja, tittet bare på komersielle patroner.

Så vidt jeg vet er dette et annet navn/annen ladning for 30-30 Win. Den eneste andre patronen som bruker betegnelsen 30-30 er en gammel Wesson patron. Det er med 30-30 win som med andre patroner at konkurrenter ikke vil sette Winchester navnet på sine produkter, de bruker en litt annen betegnelse for samme patron.

Rook patroene er engelske varmintpatroner for kaniner, kråker osv. Vanlighvis ladd med svartkrutt opprinnelig. Det finnes mange av dem, de har normalt lav hastighet.

Dette er den gamle svartkruttpatronen som kom til Winchester bøylerifle. Du finner den i alle ladebøker, det er en av de mest brukte hjortejaktpatroner i USA. I dag lades den med røyksvakt krutt og er en grei patron for rådyr og mindre vilt. Den lades vanligvis med flatneset kule pga rørmagasinet i bøylerifler. Navnet 30-30 fikk den fordi det var 30 kaliber med 30 gr svartkrutt.

En gang jeg hadde mange hylser som skulle trimmes monterte jeg hylseholderchuck fra min Lyman trimmer i maskinskrustikke og skjæret i borchucken på en søileboremaskin av god kvalitet. Etter at dybdestoppen var riktig justert var det bare å sette i gang. Det gikk mange ganger raskere enn med hylsetrimmer i originalutgave.

Jeg har bare gode erfaringer (og gode minner) fra min Lyman en stasjons turret presse. Jeg har ladet tusenvis av både rifle og pistolpatroner på den. Montert med all die sett og kruttmål på turreten lader den både raskt og sikkert. Den har forlengst fått selskap på ladebenken av andre presser, men den står der fortsatt etter 30 års tjeneste. Denne typen kan anbefales for nybegynnere som vil lade raskt.

Bengalakk har jeg ikke brukt - biltema spraylakk er noe annet, fungerer - men står estetisk noe tilbake for det jeg ønsker.

Tradisjonell overflatebehandling er beskrevet flere steder. Det jeg ikke har funnet er hvordan en kan få en pen blåsvart farge på rustfritt stål. Jeg har etter endel års jakt funnet at jeg får rust imunningen på jaktvåpen. Det er ikke på grunn av manglende oljing eller puss, men når jeg skyter dyr så blir oljen borte, og regnet får arbeidsro. Av erfaring vet jeg at våpenpuss ikke er det første jeg starter med etter at skuddet avfyrt. Derfor ønsker jeg rustfrie piper, men jeg vil ikke ha dem blanke, jeg vil ha dem blåsvart. HVORDAN???

Forsiktig Salamander Den benken du hadde link til hadde bare 40 cm dreielengde og 20 mm spindelhull. Når du skal inn med et BR løpsemne for lange hold så trenger du 75 mm spindelavstand og 35 mm hull.

Jeg er enig med de som fokuserer på ekspanderknappen som en STOR feilkilde. Jeg ladet i mange år 6,5 uten å bruke ekspanderknappen. Min oppfatning er at en konvensjonell ekspanderknapp trekker hylsen skjev (fordi halsen aldri er like tykk hele rundt, og det er tynneste området som gir etter når knappen trekkes gjennom). Forster har en god løsning på sitt bench rest sett. Det jeg har best erfaring med er en ekspander av samme type som brukes i pistolsett. Da presses en ekspander ned gjennom hylsehalsen, dersom hylsen er styrt under denne prosessen skal dette bli bra. Når det gjelder skjev entring av kule fordi hylsen ligger i bunnen av kammeret så er jeg bare delvis enig, dersom hylsen er lang nok vil den kone delen av hylsen bli sentrert i fremkant av kammeret. Men dersom kammeret er for romt i akterkant vil hylsen ligge skjevt i forhold til senterlinjen, og selv om patronen er helt rett vil kulen entre skjevt.

Problemet er at hele blysaken er politisk synsing og relativt lite fundamentert på fakta. Som de ansvarlige mennesker vi er ønsker vi å jakte med ammunisjon som gir en god effekt og rask avliving når vi treffer dyret. Samtidig skal ammunisjonen ikke påføre miljøet en uakseptabel forurensingsbelastning eller være farlig for jegerens eller andres sikkerhet i jaktsituasjoner. Vi vet at bly er et velegnet materiale fra et ballistisk synspunkt, både indre ballistisk, ytreballistisk og terminalballistisk. Det er bortimot det perfrekte materielet. Bly har i noen sammenhenger en uakseptabel miljøpåvirkning, dette er dokumentert tisrekkelig godt der haglene kan komme i kråsen på fugl. Brukt i store mengder på skytebaner er det mulig at det blir utvasking av noe bly der jordsmonnet gir høy korrosjon. Ved skogsfugljakt og rypejakt på høyfjellet er det ikke dokumentert noen negative virkninger og mengdene bly som brukes pr arealenhet er svært liten i forhold til den blymengden som naturlig forekommer i de øverste lagene av jordsmonnet. For si det litt enkelt, dersom vi låner litt av blyet fra jorden og så sprer det tilbake, har dette en stor miljøpåvirkning. Delkonklusjon: Bly er egnet men har i endel sammenhenger uønsket miljøpåvirkning. Stålhagl er ballistisk sett det dårligste alternativet som er tilgjengelig, men det har relativ lite miljøpåvirkning. Store problemer med sikkerhet pga rikosjett. Uakseptabelt i skogen pga hagl i tømmer. Wolfram og wolframlegeringer er et meget interressant materiale, indreballistisk er det problematisk, ytreballistisk og terminalballistisk er det et fremragende materiale. Kan være så harde at de gir rikosjetter og problemer i skogsdrift. Miljøpåvirkning er usikker/tvilsom. Sink er dårligere enn stålhagl på alle områder. Tinn og Vismut kan være brukbar fra et ballistisk og virkningsmessig synspunkt. Miljømessig er det usikkerheter for begge. Sikkerhetsmessig noe dårligere enn bly. Hovedkonklusjon: Bly er det best egnede materialet for hagl sett fra et ballistisk og sikkerhetsmessig synspunkt. Det er miljømessig problematisk under noen forhold, men fordelen er at blyets egenskaper er godt kjent, og bruk av bly kan reguleres slik at uakseptabel miljøpåkjenning unngåes. For øvrige haglmaterialer er de faktiske miljøkonsekvenser usikre, det er ikke foretatt tilstrekkelige undersøkelser til at bastante konklusjoner kan trekkes. Sikkerhetsmessig er alle dårligere enn bly, og med stålhagl og harde wolframlegeringer er det stor rikosjettfare og problemer for skogsdrift. Fra et dyrevernssynspunkt er blyhagl det absolutt beste, og vil gi effektiv avliving av viltet under jakt. Ved skadeskyting vil blyhagl kapsles inn, og gir ingen varig giftvirkning i viltet. Stålhagl gir ofte betennelser, og viltet kan svekkes og omkomme av bivirkninger. Wolfram har god virkning og er effektiv, hvordan det regerer ved skadeskyting vet jeg ikke. Øvrige haglmaterialer har jeg ikke kunnskap om, men effekten i viltet er noe dårligere enn for bly. Dette er min oppsummering av forholdene rundt blyhagl/alternativt haglnateriale. Vi har fått et blyforbud som ikke er faglig begrunnet, og som vi mener totalt sett ikke er den optimale løsning. Det jeg reagerer på er at et slikt vedtak presses ned over ørene våre uten forsvarlig saksbehandling hverken faglig eller politisk. Ut fra et forvaltningssynspunkt skal etter min mening vedtak fattes på et saklig grunnlag, og det har vi ikke hatt i dette tilfellet. Jeg mener vi har rett til å kreve en vitenskapelig fundamentert grunn til et forvaltningsvedtak av denne type, der vedtaket får konsekvenser som ikke er tatt med i vurderingen.

Dette er løst for lenge siden, du bruker en high speed video 90 grader på skuddretningen og skyter forbi tavle med ruteskala, da finner du hastigheten av hvert enkelt hagl, vekten er kjent. Da har du energien. Utstrekningen av haglsvermen ser du direkte eller du plotter ut fra tidsskalaen på bildene.

Jeg har to stykker, bruker dem på 22 rifle for innendørs trening. Meget klar og god kikkert, fokuseres ned til 15 m.

I den tid Ove Gude drev på var det ikke det samme tilbudet av utstyr. Men likevel, metoden er overaskende effektiv. Har du et speil så blir det kansje enda bedre. Legg kulene paralellt med overkanten og la den rulle. Noen kuler svinger til høyre og noen til venstre, noen har kast og noen ruller jevnt. Ruller de jevn og pent rett fram så er de egnet til presisjonslading. (De jevneste ruller lengst bortover bordet etter glassplaten) Metoden er rask, hvordan den er sammenlignet med moderne måleinstrumenter vet jeg egentlig ikke, men det kan jo prøves.

Glemte å si at jeg selvfølgelig har et vanlig baneløp i 6,5x55. Det vil bli brukt inntil jeg får klar 6,5-06.

Jeg lærte noe av en av Norges beste hjemmeladere for match ammunisjon - Ove Gude. For å sortere kulene rullet han dem på en skråstilt glassplate. Da ser du hvilke som er symetriske og sylindriske. Det er selvfølgelig nødvendig å preparere hylsen, men det er kulen som skal gjøre jobben, og den er like viktig. Dersom tyngdepunktet ikke ligger i symetriaksen for kulen blir det et avvik i det kulen forlater munningen. En kule som er svakt kon vil også entre løpet ulikt fra en som er sylindrisk. Går en tilbake til presisjonskyttere på slutten av 1800 tallet hadde de noen triks som vi kan lære av når vi skal sortere ut hva som påvirker presisjonen. Ofte ble kulen satt rett i løpet med et spesielt verktøy som sikret konsentrisitet. Hylsen med kruttladningen ble kamret uten at kulen ble forstyrret. Dersom vi prøver dette vil vi kunne skille mellom kulefaktorer og hylsefaktorer?

Jeg arbeider med å bygge opp langholdsvåpen på en sauer 200. Kaliberet blir 6,5-06 med et langt Kongsbergløp og Zeiss kikkert. Det jeg mangler er en 20 moa Picatinny skinne som sitter godt på Saueren. Er det noen som vet om det kan skaffes i Norge? Grunnen til at jeg velger 6,5-06 er pris på komponenter, 30-06 hylser for ompressing er lett tilgjengelig, og gode 6,5 kuler er bokstavelig talt hyllevare. Ballistikken burde bli nokså lik 6,5-284, mer enn nok for en 6,5 kule dersom løpet skal få noe særlig levetid. Jeg vet at dette er litt kjedelig, men det koster ikke skjorta. Jeg har Sauer, og løp er forbruksvare. Da kan jeg bruke pengene til skyting.