Per-S

Lettvinte holdninger og manglende respekt for hvor farlig dette kan være er vel riktig. Etter å ha sett noen av heltene i actionfilmer komme uskadd ut fra de kraftigste eksplosjoner forsvinner respekten for en liten kruttklatt i en messinghylse fort. Det er også viktig å se på nyere patronkonstruksjoner der akseptabelt trykk er langt over det vi er vant til, fra 3400 til 3800 og muligens enda høyere. Det gjør at sikkerhetsmarginene reduseres mye. Det brukes fremdeles messinghylser, og flytgrensen for messing er relativt konstant. Da forsvinner veldig mye av sikkerhetsmarginene, og ved et slikt trykk skal det svært lite feillading til før det blir ulykke. Men for å kunne skryte på seg mer hastighet i en mindre patron er dette måten industrien bruker for å kunne selge nye patronkonstruksjoner. Nå er det riktignok slik at nyere krutt er mindre temperaturfølsomt slik at en kan redusere marginene for høy temperatur noe.

Her har vi et eksempel på en farlig trend som er blitt vanlig de siste årene. Feiloppfatning av ladestige og hva det kan/skal brukes til. Det er også mange som lærer slik feilbruk på ladekurs. Dette er ikke kritikk av trådstarter, han har neppe "sugd dette av eget bryst", men har funnet dette på nett eller lært det av andre. Ladestige for å finne maksladning for en kulevekt i en patron er noe som kruttleverandøren gjør når de utarbeider ladedata som de publiserer. Da finner de den maksimale kruttvekter som kan brukes trygt. Bruker man mer krutt vil de gi overtrykk i noen våpen mens andre med mer romslige toleranser vil tåle dette fordi kammer og overgangskonus er overdimensjonert og gir større volum. Men det er likevel ikke helt trygt å lade hardere i våpen som tilsynelatende tåler dette, med romsligere kammer vil messingen måtte utvide seg mer for å fylle kammeret, og da blir det større sannsynlighet for hylsesprekk. Når denne praksis brukes uten trykkmåling, men trykket bedømmes ut fra trykktegn på hylse blir dette enda mer uforsvarlig. Det er ikke mulig å bedømme trykk ut fra tennhetter eller andre forhold på hylsen. Da ender man som trådstarter med ladninger som ligger langt over forsvarlig trykk. Det kan gå bra lenge, men før eller senere vil en hylse svikte. De er lagd for å tåle maksimalt godkjent trykk med god margin, men om en konsekvent ligger 15-20 % høyere er det store muligheter for at noe gir seg på en varm dag. Trykket øker svært mye mer enn hastigheten, så gevinsten er liten. Vekten av hylsen (som er et mål på innvendig volum) varierer, en tung hylse har mindre volum og kan gi kraftig overtrykk om den lades hardt. Kommer det i tillegg til ladninger over maks blir det fort problemer. Nå er det noen tilfeller der ladevekt kan økes i forhold til produsentens maks om man har kunnskap, 30-06 i nye våpen kan lades til samme trykkstandard som våpenet er bygd for dersom hylsene er av god kvalitet. Men det er da kun 3-4% øking av ladevekt. Ladestige har selvfølgelig en misjon, men det er å finjustere kruttmengden for å få maksimal presisjon innenfor produsentens anbefalte maksimalladning. Det er stort sett kun våpen bygd for presisjon som har stor nytte av dette. Det krever meget god skyteteknikk og mange skudd. Slik som jeg ser det fremstilt mange steder med 3 skudd serier med 0,5 gr intervall er det bortkastet tid og ammunisjon. For å få et noenlunde bilde av presisjonspotensialet kreves minst 10 skudd serier, gjerne med 0,1-0,2 gr intervall innen det området der kruttet brenner korrekt. Dessverre har Ladeboken ofte utarbeidet ladninger som ligger godt over fabrikkens maksimalladning. Det er ikke god praksis fordi man ikke lenger har sikkerhetsmarginer for å ta tilfeldige variasjoner som man alltid finner i kruttforbrenning. Dette gjenspeiles i trykknormer der det finnes 3 ulike maksimaltrykk som alle skal oppfylles for at ammunisjonen skal være trygg. Når så noen tror at man kan fylle på krutt til man ser at dette går galt og så gå et halvt grain ned og tro at alt er bra, da har man en ulykke som venter på å inntreffe. Ofte er det relativt nye hjemmeladere som prøver ut dette, og det gjør det enda mer alvorlig. Viktigheten av å holde seg innenfor fabrikantens anbefalinger må forklares nøye.

.222 pleier å gi god presisjon, løpene tåler også mange skudd uten å bli utslitt. Problemet er ofte at riflestigningen ikke stabiliserer lange kuler. 50 gr burde være OK, men prøv noen litt butte 50 gr kuler av god kvalitet. Som tidligere skrevet i tråden så bør du drite i friflukt, det har normalt svært lite å si for presisjonen. Det som er viktig er kulehold. Kulen skal ha minst 6 mm kontakt med hylsehalsen for at kruttet skal få tid til å tenne godt før kulen løsner fra hylsen. Med en "boat tail" kule må den da settes dypt. Du har også litt svak ladning, litt mer krutt og kulen litt dypere i hylsen tror jeg vil forbedre resultatet.

Vet vi egentlig dette? Påvirkningsmekanismene er de samme om pipen er tykk eller tynn. Fra erfaring vet vi at tykke piper og solid bedding av låskassen gjør effekten mindre, men om det blir redusert til ingen effekt vet jeg ikke, jeg har ikke testet godt nok, og jeg har ikke sett rapporter om at det har blitt gjort. På denne årstid kan vi filosofere litt over dette. Et løp uten demper blir skutt varmt relativt jevnt i hele lengden, kammerdelen er tykkest der varmepåvirkningen er størst og tynnere fremover der det blir mindre varme overført til løpet. Varmeutvidelsen blir da litt større i kammerenden og løpet blir da svakt trangere fremover. Når en demper settes på vil varmebelastningen bli større i munningen fordi varmen ikke ledes bort like effektivt, og løpet kan da få en øket diameter helt fremme. Det kan påvirke presisjon. Et annet forhold er vekten av demperen, når pipen blir varm endres elastisiteten og demperen vil bøye løpet mer nedover. Dette kan føre til treffpunktforskyvning fra kald til varm pipe. Slik er det med alle endringer på et våpen, det kan i utgangspunktet endre presisjonspotensialet og treffpunkt. Er det noen som kjenner til tester på dette området?

Skal man ha demper på en jaktrifle er det stort sett vekt som er av betydning. Alle produsenter og alle dempere gir så mye demping at en kan skyte i skogen uten hørselvern. Lette dempere tåler selvfølgelig ikke lange serier før de blir varm, men det er ikke noe problem på jakt. Skal en ligge på skytebane og skyte mye blir det enklere uten demper, de blir fort varme, og blinken oppfører seg som en godt lubben egyptisk magedanserinne. På bane må man bruke hørselvern uansett. Når demperen blir for tung kan det også påvirke presisjonen, ikke alle våpen tåler en så stor vekt på munningen.

Eller snåsamannen, han har vel mer greie på jakt og våpen.

Prøv Muck Boots, Felleskjøpet har dem.

Er det en original eller en reproduksjon? Dersom patronen fungerer i mekanismen og mater fint fra magasinet bør du prøve med litt kraftige ladegrep. Dersom det da er solide merker på kulen etter riflene i kammeret må du sette kulen litt dypere. Originalkulen for riflene var 500 gr (45-70-500), og 405 gr for karabin (45-70-405). Samme hylse ble brukt for Colt lightning, men da kalte Colt den 45-85-285. I praksis er alt dette samme patron som lades med samme verktøy, men med ulike kulevekter og svartkruttladninger.

Det blir man, men når en bruker sandsekker både foran og bak så er det kun avtrekkstrening som så vidt er relevant for annen skyting. Selv BR skyting har regler, og om skytemåten ikke kan brukes på noen skyteprogrammer så er det ikke mye treningseffekt tilbake. Som vi begge er enige om så må en trene på det en skal bruke våpenet til enten det er konkurranseskyting eller jakt. Trådstarter skal bruke våpenet til jakt, og da er det alle andre stillinger enn liggende med sandsekker som teller. I terrenget er liggende skytestilling nærmest ubrukbar, en ser bare grønnsaker i siktet. Postering på innmark kan gi muligheter for liggende, men det er usedvanlig belastende for nakken å ligge flere timer å speide, så en post der en kan sitte avslappet fungerer bedre. Da blir det mindre bevegelse om en også skyter fra sittende stilling.

Ikke tenk for mye på kruttypen. Bruk tid og energi på å skyte. Et kg N-160 er litt over 300 skudd, bruk de til å finne ut om kruttet gir god nok presisjon. Får du presisjon så drit i om du kan få litt mer hastighet med et annet krutt. Om du vil kan du bruke årevis på å teste allverdens krutt for å finne et som gir deg litt mer hastighet eller litt bedre presisjon, men testing av krutt og presisjon på ladninger gir deg ikke annet enn utgifter. Du lærer ikke å skyte. Bruk det kruttet du har og start trening, enten et er baneprogram, jaktfelt eller jaktmessige stillinger. Det gjør deg til en bedre og mer allsidig skytter.

Jeg savnet også 30-06 på listen og er sikker på at den ble produsert. Jeg har en i 300 Wby, og den er ikke merket med classic på pipen. Det er mulig at det ble gjort senere, men ikke fra starten. Stokken på min er ikke spesielt fin, typisk amerikansk lakket treverk av ordinær kvalitet. Men jeg har ikke brydd meg med å fjerne lakken og olje treverket, blir muligens bedre da.

Kaliber 6 mm og mindre.

8x57 IS

For all competition shooting exempt DSSN there is no suitable semiautomatic rifle available on the market today. Anschutz and Unique used to have some weapon with reasonable precision, and they may be found in used condition. In my opinion a rifle without top precision is a vase of time, and you will regret your purchase of such a rifle when you discover unexplainable misses. Buy a good quality bolt action and you will be satisfied with a rifle that hit where you aim. Such a rifle can be had as a hunting rifle or a competition rifle.

Hull inn og hull ut, ikke noe spennende, virker på samme måte som andre kuler. Har ikke prøvd min 458, men har sett resultatet fra 500 gr solid fra 458 Lott i bøffel. Skjøt både bavian og impala med solids med den. Samme virkning. Det mest imponerende var impalaen som løp 50-60 m med gjennomtrekk.

For all del, dette var ikke ment som begrunnelse for ikke å bruke momentnøkkel, jeg bruker selvfølgelig det selv. Da blir det likt hver gang selv om mitt moment ikke nødvendigvis er det samme som andres. Det som er poenget er at når noen anbefaler sitt tiltrekkingsmoment på tidels Nm som det eneste riktige blir det nærmest latterlig. Det som er viktig er at låskassen sitter fast i stokken uten slark når rekylbevegelsen kommer. Om momentet er det ene eller det andre tror jeg er underordnet når man bruker en trestokk eller en i myk plast.

Selv momentnøkkel blir upålitelig, overflatefinish og olje på gjengene vil gjøre at kraften som holder ting sammen vil variere mye selv om tiltrekkingsmomentet er det samme.

Jeg har sansen for tekstene til Øystein Sunde. Trøst deg med hans beskrivelser av hest. Så vidt jeg husker er det følgende : "Hest er best som pålegg" "En hest er farlig i begge ender - og ubehagelig på midten" Få avkommet til å synge disse så kan det hende du slipper å kjøpe hest.

Det at en rifle ikke liker en bestemt ammunisjonstype har ikke med rifletypen å gjøre, det er tilfeldigheter og ammunisjon som gir dårlig eller god presisjon i et våpen behøver ikke å oppføre seg likt i andre våpen av samme type. Dersom dette er en Parker-Hale med mauser låskasse så var ikke de kjent for å være de beste våpnene. Prøv en jaktkule med samme vekt og geometri som de jaktmatchkulene som fungerer. Prøv flere ammunisjonstyper for å finne en som gir akseptabel presisjon i dette våpenet. Kontroller også at alle skruer er strammet til, både til skjefte og kikkertsikte. Sjekk at eventuell lyddemper er strammet til. Jaktammunisjon har ofte litt mer rekyl, og da kan slikt gi utslag på presisjonen.

Det eneste av metallene brukt i håndvåpenprojektiler som ikke påvirkes av aldring er rent bly. Jeg er ikke sikker på hvor mye bly kan legeres før denne egenskapen blir borte. Woodleigh tror jeg har så rent bly at deres kuler ikke blir hardere, de fleste andre blir hardere, men ikke så mye at det har praktisk betydning. Jeg har skrevet litt om det tidligere i et av mine mange innlegg for å forklare ulikheter mellom blyholdige og monolittiske kuler i kobberlegeringer. Riktig varmebehandling er en av de store utfordringene under produksjon av kuler i kobberlegeringer. Metallurgisk sett er vel rent kobber mye bedre og lettere å ha kontroll over. Jeg husker ikke alt fra kurs i metallurgi, men tror dette er en avart av "precipitation hardening" der legeringselementene fører til endret krystallstruktur over tid slik at korngrensene blir "låst". (Veldig enkelt forklart). Det største problemet med dette er ikke at materialet blir hardere, men at det blir mer sprøtt.

Litt upresist. Støyloben formes av geometrien rundt munningen, og lydpulsen vil ha ulik styrke i ulike retninger. Standplass kan absorbere det meste av lyden som spres sideveis og bakover, men ikke lyden som sendes i skuddretningen. Voller kan redusere støy som spres sideveis, men støyimpulsen direkte i skuddretningen og noen grader rundt den kan ikke dempes.

Kragen kan være verdt noe avhengig av modell og om den er i original utførelse.

Jeg kan godt ta på meg rollen som naturlovenes forsvarer selv om det er helt unødvendig. Naturlovene står på egne ben og lar seg ikke plukke på nesen. Nå er det vel slik at alle de kulene du listet opp gir samme sluttresultatet - dødt dyr. Om noen av dem lager dødere dyr enn andre er ikke lett å finne ut av. Stor elg er vel eneste norske dyret der eventuelle forskjeller ville kunne oppdages om en registrerte fluktstrekninger på et stort antall dyr. Personlig hadde jeg valgt en 165 gr A-frame om dette var det som var tilgjengelig. Både teori og beregningsmodeller finnes, det er bare å betale for å få det beregnet.

Den passer.

Jeg hadde valgt 30-06. Kobberkuler tar større plass, og skal du opp i kulevekt blir det fort trangt i en 308. 30-06 takler lengre kuler mye bedre og med dem vil det også bli større forskjell på ytelse.