Per-S

Dette forekommer men er ikke direkte vanlig. En liten stein på betong gulvet eller en skarp kant er nok. Militær ammunisjon har ofte hardere hetter og der er det skjeldent.

Normalt på Kammeret er kritikk av alt, men mest når myndigheter, politi og rettsvesen tar avgjørelser som for oss synes gale. Denne gangen har retten avgitt en dom som virker fornuftig begrunnet, men likevel er det mange bedrevitere som kritiserer både jeger og dom. Å treffe en reinskalle på 141 m avstand med tofot og støtte er ingen stor skytebragd når man ikke har tidspress, og kan vurdere om det er vind eller andre forhold som kan påvirke resultatet. Jegeren kunne dokumentere trening på tilsvarende situasjoner, og det tok retten hensyn til. Likevel har vi innlegg som tyder på at man ikke helt forstår hva som ligger i det å forberede seg på denne type skudd. Dersom du tror at 30 år i fjellet gjør deg kvalifisert til å skyte krevende skudd uten trening mangler du noe av det viktigste en jeger trenger. Selvinnsikt og kunnskap om de ferdigheter en virkelig besitter, og ikke overvurdering av egne evner. Det er ikke nødvendig å lete etter mulige feil som denne jegeren kan ha gjort. Når man forbereder seg til slike situasjoner er eliminering av denne typen feil en selvfølge, og når man skyter med våpenet over tid har en god kontroll over slike forhold. Det er helt OK å si at en ikke ville skutt slike skudd selv. Om det skyldes manglende ferdigheter eller andre årsaker er uvesentlig. Men når det tydelig skinner gjennom at hovedårsaken til kritikken er misunnelse fordi en tviler på om en selv ville mestret dette, da blir det pinlig. Hvor mange av de som kommer med kritikk har trent på små mål på ulike avstander? Hvor mange har investert i jaktvåpen og utstyr som stabilt leverer den presisjon som kreves for slike skudd?

Hva er så vanskelig med å treffe et så stort mål på 400 m hold om du har skutt inn våpenet? Ta deg en tur på et feltstevne eller PRS stevne så ser du hva som er mulig. Feltskyting er med diopter og rem, og setter du en kikkert og tofot på er en fyrstikkeske et greit mål på 141 m, og et dyr helt greit på 400. Det er faktisk bare å lære seg å skyte på noe annet enn reisfiguren på 100 m.

Måned og år står under løpene. F eks 270 betyr februar 1970.

Bly i renseanlegg kommer fra kloakk, den oppstår i bebygd område og vil neppe påvirkes av bly på skytebaner. Hovedkilden kan indirekte stamme fra bensin, men må da ha blitt tatt opp av næringsmidler som senere spises. Overvann som vasker ut bly på tak eller bly som har kommet fra bensin vil i de fleste kommuner ikke blandes med kloakk, men har egne dreneringssystemer. Det er da kun det som kommer i kloakken fra private hjem og industrivirksomheter som er opphavet til dette blyet. Maten vår har nok noe mindre blyinnhold enn tidligere, men hoveddelen av reduksjonen skyldes nok mindre bly i våre omgivelser og i industriell sammenheng. Blyholdig loddetinn i all elektronikk, blyholdig keramikk, vannrør i kobberrør som var loddet, blyrør i kloakk og blymønje som korrosjonshindrene maling. Og mye mer!

Det er friksjonen i løpet som genererer varmen, det trodde jeg var klart, men poenget med friksjonsvarme i luften er at det blir lite kjøleeffekt.

Kulene har mest kast og ubalanse ved munningen, lengre ut i banen blir både presesjon og nutasjonsbevegelsene mindre for ammunisjon som er tilpasset våpenet. Jeg tror årsaken til at det ikke skjer noe før litt ut i banen har to årsaker. Friksjonsvarmen bruker noen millisekunder på å forplante seg gjennom mantelen og for å smelte blyet i kontakt med mantelen. På grunn av friksjonsvarmen i luften blir kulen også tilført mer varme, slik at kulen er kommet et stykke ut i banen før det er noe særlig smeltet bly til stede. Når det er nok smeltet bly vil den faste delen av kjernen bli fri, og sentrifugalkrefter vil presse den mot en av sidene slik at kulen kommer i ubalanse. Da kan mantelen briste, og vi får en kuleeksplosjon, eller kulen flyr videre hel, men så mye i ubalanse at den ikke treffer i nærheten av målet. Som skrevet ovenfor brukte Charles Newton papir for å isolere blyet fra varmen i mantelen. Han påsto at det løste problemet. Intet nytt under solen!

Teorien om at blyet smelter i kuler er nok mye eldre. Den jeg tror oppdaget det var Newton, ikke Isaac men Charles. Han var en pioner med høyhastighetspatroner, og konstruerte en av de beste boltmekanismene som er lagd. Han lagde kuler med papir mellom mantel og blykjerne for å motvirke effekten.

Det er nok noen forskjeller på de to som påvirker både styrke og sikkerhet. M98 er lengre, og magasinet er lengre. Det innebærer at det er mindre behov for å slipe vekk deler av støtten bak nedre låseklakk for å få matet inn lengre patroner som 7,62x63 eller 9,3x62. Låskasseringen er av større diameter på M98, og er derfor sterkere. Løpsgjengene er større for M98, og kammerdelen blir derfor tykkere og sterkere. M98 har en ekstra låseklakk som sikkerhetsklakk, og er derfor sikrere. Ladd til kammertrykk iht CIP er M94 mauser sterk nok, men den er ikke egnet for å motstå kontinuerlige overladninger, marginene er mindre enn for M98. M98 er såpass solid at den har blitt bygd om til .375 Holland & Holland. Det ville jeg ikke prøvd med en M94, så M98 er utvilsomt sterkere.

Du vet at bly svekker hukommelsen? Men jeg er stort sett enig, bortsett fra giftigheten er bly det perfekte materialet for både kuler og hagl.

Stand corrected. Atomvekten som er oppgitt er et gjennomsnitt av de normalt forekommende isotopene, det forteller bare vekten av atomene. I et metall er det hvilket krystallgitter atomene ligger i som avgjør tetthet.

Nå Rausheim får du stryk i kjemi og fysikk. Det finnes mange metaller tyngre enn bly med isotoper som ikke er radioaktive. Det finnes også radioaktive isotoper av bly, derfor er hele utsagnet ditt totalt feil. Du bør også forstå forskjell på vekt og tetthet. Av de metallene som har blitt brukt i haglpatroner er wolfram det med høyest tetthet. Det kan gi hagl med tetthet over 18, men de blir svært harde og krever spesielle forladninger. Det er prøvd wolframpulver i en plasmatrise, det gir høyere tetthet enn bly med hagl som ikke er for harde. Hvordan haglpatroner bygges opp for ikke å ødelegge chokene er noe produsentene utvikler, og de vil kunne gi råd om best egnet trangboring. Generelt vil harde hagl fungere dårlig i vanlige trange choker fordi det blir for stor belastning på choken og gjengepartiet i løpet, men med en lang kon kan også harde hagl bruke full trangboring, men det krever en spesiell choke. Alle choker som er beregnet for stål og wolframhagl kan uten problemer skyte bløtere hagl, men hvilke skuddbilder du får må du gjerne teste. Våpen med faste choker vil normalt ikke kunne skytes med stål eller andre harde hagl om trangboringen er mer enn halv. Det gjelder også de tidligste utskiftbare chokene.

Kan du ta mer nøyaktige mål? Stålinnlegget, er det en kon eler er det gjennomgående?

Woodleigh er fantastiske kuler, jeg har brukt 286 gr i 9,3. Men Swift er som alternativ til Nosler, og da er 250 gr A-frame langt bedre, men er egentlig en unødig solid kule for 9,3x62.

Partition er en gammel kulekonstruksjon (fra 50 tallet?) uten lodding. Den er kjent for å slippe fremre del av kjernen. En moderne utgave er Swift A-frame som er lik i konstruksjonen, men har loddet fremre del slik at blyet der ikke blir revet vekk. Swift A-frame er en av de beste kulene på markedet, og du burde prøve den også. Da slipper du mye blyrester i slaktet. For øvrig tror jeg utfallet for elgen blir det samme, den havner på middagsbordet!

Guru ser jeg som et kompliment, men om det stemmer er en annen sak.

Jeg motsetter meg både Mulla og Pave. Mulla fordi det gir assosiasjoner til grupper med meningssensur og undertrykkelse av både meninger og annerledes tenkende. Pave fordi Per er en forkortelse av Peter, og da ville jeg bli pave Peter den xx, og fremdeles bli assosiert med tenkesett jeg ikke vil støtte. Skal vi være en livssynsorganisasjon må vi fristille oss fra religion og basere oss på vitenskapelige fakta og kunnskap. Men fra spøk til alvor, som jegere og sikkert også fiskere kan vi bidra til en bedre utnyttelse av omgivelsenes tilgjengelige ressurser. Husk at 97% av Norges areal er utmark, eneste måten å nyttiggjøre seg dette enorme arealet er beiting, jakt, fiske og sanking. Dette er også menneskets naturlige adferd, og mange vil få en forbedret livssituasjon ved å kunne drive litt med menneskets opprinnelige adferdsmønster.

Jeg synes ikke trådstarter er dum, jeg synes han har noen interessante spørsmål. Om han er ung får han avgjøre selv, det å bli gammel er noe som skjer i hodet, noen er gammel allrede som 30 åringer og andre er ung i kropp og sjel til de er langt opp i årene. Selv pleier jeg å si at jeg ikke føler meg eldre en 25, men det lages ikke gode speil lengre. Når det gjelder valg av patron vil jeg sterkt fraråde 338 Lapua. Patronen er basert på 416 Rigby hylse og det er få andre patroner som har denne bunndiameteren. Skal du ha en .338 patron finnes det patroner med tilsvarende ytelse som har standard magnum bunndiameter. Da kan du lett skifte patron og kaliber om du blir lei av 338 Lapua. 338 Rem ultra mag og 340 Weatherby er eksempler på gode alternativer. Det finnes flere 7,62 og 7 mm patroner der en kan få kuler og hastigheter som gjør at de har nøyaktig samme kulebane og hastighet som 338 LM men de har vesentlig mindre rekyl. Jeg har en 340 Wby og oppnår ca 900 m/s med 250 gr A-frame. Jeg har ikke angret en dag på det valget, den virker på alt vilt jeg har prøvd den på, og det blir mye mindre kjøttødeleggelse enn med en dårlig kule i 308.

Jeg synes ikke NJFF skal ta dette. NJFF er en interesseorganisasjon og ikke en livssynsgruppe. Vi bør stifte "NATURMAT" som en livssynsgruppe med formål å utnytte naturens ressurser i nærområdet som mat og fremme produksjon av naturlig mat i lokalsamfunnet. Dette vil bidra til å redusere behov for transport av matvarer og redusere klimabelastning og de av våre behov som belaster ressurser i utviklingsland.

Hvorfor i all verden skal man "bli voksen" når det innebærer slutt på å glede seg over nye våpen, fiskeutstyr og drømmen om storbukken og storlaksen? "Bli voksen" er for mange å bli trykt inn i hverdagens tredemølle med et snusfornuftig standardliv med rekkehus, jobb, masete kone, grinete unger med i-pad, krav om nyeste telefon samt en kommunegrå Toyota Corolla som familiebil. "Å bli voksen" medfører ingen mulighet for det frie jakt og fiskerliv i Guds frie natur men å akseptere å bli underlagt samfunnets tvangstrøye og standardnorm. Kort og godt et A4 liv. Hvorfor i all verden skal det være noe å trakte etter?

Den er produsert i Suhl. Jeg mener fabrikken da het Ernst Thalman Werke. Om jeg leser rett så er den produsert februar 1966. Kvaliteten er god.

Hvordan håndteres slakt der man er uheldig å punktere vomm/tarmer eller om det blir mye blod inne i dyret på slike slakterier?

Om dette er det delte meninger. Alle slakterier vasker slaktet med vann, rent vann. Om en har vann fra offentlig vannverk med kloring eller UV anlegg er vannet nær bakteriefritt, mindre bakterier enn i luften slaktet henges i. Slaktere som jeg kjenner bruker alltid vann, uansett om det er vommskutt eller ikke. Tilførsel av bakterier fra hender og kniv er kun et tegn på manglende renhold. Skift hansker ofte eller desinfiser dem. Kniven må vaskes ofte eller desinfiseres. Ølbryggere bruker et forsforsyrebasert desinfeksjonsmiddel, dette fungerer også under slakting for å holde hansker og kniv bakteriefritt. Middelet kan nok også brukes for å desinfisere deler av slaktet om man føler behov. Jeg er svært skeptisk til metoden med å la bakteriefylt vomminnhold tørke inne i slaktet for siden å "flå" det ut, da er mulighetene for bakteriespredning via hender og kniv virkelig store, og kjøttet blir ubeskyttet uten en hinne som barriere mot bakterier. Vasker man innvendig med rent vann umiddelbart slik at det raskt blir tørkehinne i tillegg til den naturlige hinnen inne i bukhulen mener jeg det blir mye bedre. Husk på at mageinnholdet inneholder syrer og enzymer som bryter ned foret, dette vil kunne ødelegge hinnene i bukhulen og gjøre at vomminnholdet og bakteriene kommer inn i kjøttet og setter smak på det. Skuddhullet inneholder ofte mye levret blod som er bakteriefritt, da er det lite behov for å skjære ut. Men er det mye pels og hår som er kommet inn inngangshullet blir det en bakteriebombe som ødelegger kjøttet svær raskt og da må såret skjæres ot og forurensingene fjernes.

Dette blir ekstrakostnader, men jegerne sprer skuddene mer slik at de utnytter gummibeltet bedre i full bredde og der spares litt. Så bruker de blyspiss som lager større hull og mer slitasje. Totalt er det nok større utgifter enn med konkurranseskyttere. Men de fleste lag tar det inn igjen med høye priser. Når en oppskyting koster 300 og i tillegg en hundrelapp for 15 treningsskudd blir det et solid overskudd.

Dessverre er det mange arrangører av både treningsskudd og oppskyting som kun er interessert i å tjene penger på dette. De skal ha flest mulig gjennom 15 skudd så raskt som mulig og er lite interessert i å hjelpe og veilede deltakerne. Det gjør det til en negativ opplevelse for jegere, og er en av årsakene til at mange kvier seg for dette hvert år. Jeg pleier kalle slike treninger for produksjon av tomhylser, jegeren får et papir på avlagte skudd. Men har svært lite treningsutbytte av det. Skal vi få jegere med bedre skyteferdigheter må det tilbyes treninger som gir treningsutbytte. Tomhylseproduksjon er bra for industri og handel, men ammunisjonen er ofte nærmest bortkastet når det står standplassledere bak med stoppeklokke og stresser for å få farten opp.