Per-S

En god rekylbrems kan redusere rekyl med nær 50%. Det er kruttgassens hastighet som gjør dette arbeidet, da må også kruttgassene ha tilstrekkelig impuls . Det er da åpenbart at kruttgassene har svært høy hastighet, ofte det dobbelte av projektilet. Når det gjelder rekylopptakets betydning for presisjon tror jeg kolbeutforming og kontaktpunkt i skulderen har stor betydning. Det er min erfaring. Våpen som slår mye opp i rekylbevegelsen er mest følsom.

Dette er nok ikke riktig. Skal vi pirke på fysikk så får vi gjøre det korrekt. Dersom vi ser på dette ut fra Newtons lov er det to "systemer" som i utgangspunktet er i ro i forhold til hverandre. Det ene systemet er våpenet, det andre er kule og krutt. Etter antenning av kruttet blir det en bevegelse innbyrdes mellom systemene som gjør at de skiller lag. Impuls (eller massefarten) må da bli lik i begge retninger. Dersom en vektoriserer alle krefter korrekt og summerer resultatet skal det bli identisk med resultatet fra Newtons lov. Problemet er at en vektorisering av de komplekse kreftene rundt gassutstrømming er særdeles komplisert og vanskelig å få korrekt. Beregning av friksjonskrefter er også nært håpløst. Newtons lov blir mye enklere. I en slik beregning er det kun våpenets og projektilets bevegelser som kan måles korrekt. Kruttgassens bidrag må fastsettes ved å se på differansen mellom våpenets impuls og projektilets impuls.

Det finnes en del data på dette, først og fremst fra forsøk med rekyldrevne våpen og fra flykanoner. Det regnes ofte med at 25% av rekylen kommer fra kruttgassene. Dette er grovt anslått. Det som er viktig for å beregne dette er temperaturen på kruttgassene når projektilet forlater munningen. Jo høyere temperatur jo høyere hastighet.

Med den hastigheten vil det bli søl og mye skade med Sciricco. Jeg har prøvd 130 gr i 6,5-06 med treff i bogbeinet. Foten nesten skutt av, hang stort sett i skinnet. Ikke gjennomskyting. Ellers er det en forbannet bra kule og treff bak bogen gir greie fall. Da den ikke er tillatt i Norge har jeg ikke skutt mange dyr med den, men om det hadde kommet en 140 gr ville jeg vurdert det som en god storviltkule. Høy hastighet gir alltid mer kjøttødeleggelse uansett kuletype. I 300 WM ville jeg ikke vurdert monolittiske kuler under 170 gr eller blyholdige under 190 gr. Muligens unntak om jeg kun skulle bruke våpenet til jakt på drøye hold.

Du tar ikke feil. Når kruttgassene rundt projektilet har større hastighet enn kulen vil hastigheten øke, når kruttgassene eller luften har mindre hastighet enn projektilet vil hastigheten avta. Ingen andre effekter virker på hastighet. En følge av dette er at en munningsbrems som endrer retning på kruttgassene vil gi redusert hastighet. Disse forhold er bare av teoretisk interesse for riflepatroner, forskjell i hastighet er avhengig av kruttmengde og munningstrykk, men likevel er det nok best å måle i mm/s istedet for m/s.

Jeg tror denne er lagd som hagle. Du ser låskassen er frest ned slik at hanen kan komme lengre ned for å gi plass til en haglpatron. Som rifle var de kamret for 12x44. Disse våpnene ble boret opp til kal 24 hagle, større haglpatroner krevde andre låskasser med en slik nedfresing som du har på din.

Dette vil som oftest føre til at halsen blir presset mer enn nødvendig, og mer enn en bushing die. Da blir messingen bearbeidet mer og blir hardere. Det fører til kortere levetid, eller mer behov for å gløde hylsene. For kostbare hylser, eller hylser som er tilpasset kammeret og preperert ferdig vil bushing die redusere slitasje og du får lengre levetid på hylsene. Tilbake på 70 og 80 tallet presset jeg hylsene og satt i kule uten ekspander (på samme måte som M67). Ingen problemer til DFS skyting. Bruk av en ekspanderknapp deformerer hylsene mye når den trekkes ut fra hylsen. Det blir også lett varierende behov for kraft mellom ulike hylser, og da blir deformasjonen ulik og derfor dårligere ammunisjon. Ekspande som trykkes ned i hylsen er mye bedre, men var ikke tilgjengelig på 70 tallet.

Jeg jakter et område i Sunnfjord som jeg betrakter som bratt og rasfarlig. For noen år siden jaktet jeg der med en kamerat nedenfor meg. Jeg skjøt kolle og kalv og fikk kameraten opp for å hjelpe med slakting. Under slaktingen hørte jeg lyder lengre opp i bratthenget og sa til kameraten at nå klatrer jeg opp og skyter en til. Etter en del klatring opp mot glattbergene kom det en bukk rasende nedover i stor fart. Jeg fikk inn et greit høyt bogskudd i det den passerte og den forsvant nedover. Etter en stund smalt det fra kameraten, og jeg klatret nedover i blodsporet til hjorten. Den fant jeg i enden av blodsporet, men i tillegg til mitt bogskudd var både over og underkjeven skutt av. Kameraten ble fortvilet og sa at han synes han hadde skutt et skudd bak bogen da hjorten stoppet litt. Han mente at så dårlig til å skyte var han ikke. Under slakting fant vi inngangshullet til kameratens skudd lavt i bogen, men terrenget er så bratt at skuddet hadde gått inn under og bak bogen og fulgt halsen oppover til det knuste både over og underkjeven. Da er det bratt!

Her er bilder av inn og utgangshull i den seiglivede hjortebukken jeg skrev om tidligere. Som det fremgår av bildene har jeg skutt av spiserøret også.

Jeg skal kassere noen M/67 .22 for skytterlaget om jeg ikke får solgt dem. Der kan jeg ta av en ring. Send en melding til meg.

@tailgunnerHvilke sveis bruker du. Jeg har planer om en slik jobb. men har ikke allverdens utvalg i sveiseutstyr.

Dette var interessant, jeg pleier å åpne brystbenet på kalver og ungdyr med kniven. Har aldri tenkt at den ikke skulle tåle det.

Det at ord og betegnelser brukes feil er ingen unnskyldning for å legitimere feilbruk ved å godta det. Det er en god (eller dårlig og usmakelig) grunn til å differensiere mellom galte og råne. Om jeg bestilte en galte som matgris ville jeg bli jævlig skuffet og forbanna om jeg fikk levert en råne. Samme problemet har vi i ballistikken der feilbruk av ordet projektil har ført til at vi i ordboken nå finner ordet prosjektil. Ordet kommer av latins "projekta", og har ingenting med prosjekt å gjøre.

Kjøp ammunisjon i 6,5x55 som er merket for krag og mauser, det får du nok enklest gjennom et skytterlag. Norma rekruttammunisjon er et eksempel. Mye av tilgjengelig ammunisjon er også ladd til Krag vennlig trykkstandard, men det sikreste er skytterlagsammunisjon.

Om kulene sitter litt hardere har ingen betydning før du er på ekstrem presisjon. Det er ingen fare for å deformere kulene, du kan ha så trange hylsehalser du får uten det problemet. Kjøp en trangere bushing. Dersom du søker ekstrem presisjon så sorterer du hylsene og bruker ulik bushing. Men med et vanlig våpen har det ingen hensikt.

Hvordan har disse blitt kastrert?

Jeg har dyret hengende på kjøl, skal prøve å få bilder av innsiden senere. Jeg finner sjelden ekspanderte 9,3 kuler, men fant en fra en hjort som ble skutt skrått forfra der kulen var i nakkebeinet. Restvekt 245 gr (opprinnelig 286) og ekspandert dia ca 17 mm. Samme kule og samme ladning.

Bare to? Jeg slaktet 5 i helgen uten å ha tid til å slipe kniv, litt sløv på siste dyr, men ingen vansker med å gjøre jobben. Det som oftest gjør kniven sløv er å kutte beina og nakken, der er det lett å gå for hardt på mot bein, spesielt om det er mørkt når en slakter.

EKA svingblade er billig, og jeg har enda ikke funnet noe som er bedre til norsk storvilt utenom profesjonelle slaktekniver, f.eks Dick sin kulekniv. De fleste bukåpnere er for kort i bladet til vinterpels på elg og hjort.

Absolutt ingen mulighet for forveksling. Åpent område med noen få einebusker. Dyret lå også dødt ute på dyrket mark 20 m fra buskene. Et område vi hadde full kontroll på med IR spotter. Da vi gikk fra stedet så vi dyret tydelig stå med hengehode mellom buskene. Det har så beveget seg de 20 meterne før det døde.

Gratulerer znopi, flott dyr. Hjortejakt er ofte overraskelser, og svinger fort. Jeg var med på jakt for å felle en bukk forrige helg. Fint måneskinn og flere dyr å se, men ikke noe som var sikker bukk. I to tre tiden om natten kom vi over to småbukker som stod og slåss med bredside mot oss. De så omtrent like store ut, og de skjøv hverandre frem og tilbake. Etter en stund stod den ene stille nok til at jeg skjøt. En av mine kamerater så på i kikkerten og var sikker på at det var treff. Bukken forsvant og den andre ble stående igjen på kampplassen. Etter en stund kom det frem en kolle like ved den gjenværende bukken. Vi ventet litt for å la det påskutte dyret få ro da den andre bukken ble stående og se inn i noe einekratt like ved. En av mine kamerater hadde med en IR spotter, og han fant den frem. Da kunne vi se den påskutte hjorten stå inne i einekrattet. Etter en stund la den seg ned, men reiste seg igjen. Så snudde den seg og la seg, etter noen minutter reiste den seg igjen. Slik den stod var det ikke mulig å finne den i kikkertsiktet for et nytt skudd. Vi observerte dyret på samme stedet i rundt 45 minutter. Det la seg og reiste seg flere ganger, sikkert 7-8 ganger. Noen ganger ble det helt borte, men reiste seg etter noen minutter. Vi fant ut at det ikke var tilrådelig å gå innpå dyret, det kunne fort bli et langt ettersøk. Den andre bukken og kolla trakk unna, og vi gjorde det samme. Bedre å komme tilbake når det ble litt lys, da regnet vi med at den lå død på samme stedet. Jeg skjønte ikke mye av det som skjedde, og kunne ikke forstå hvilke skuddplassering som kunne gi slik oppførsel. Det nærmeste jeg har opplevd er dyr som står "hest" etter lungeskudd. Da det ble lysere gikk vi tilbake og fant dyret dødt. Da vi så skuddplasseringen ble vi mildt sagt overasket. Inngangshullet var tre cm bak bogen. Utgangshullet var i bakkant av bogen og begge litt under midten av brysthulen. Knust ribben på inngangssiden, stort hull på utgangssiden og gjennomskyting. Kulen var en 9,3 lapua mega. Kan adrenalinet etter slosskampen ha hatt betydning for oppførselen? Så kan man filosofere over dette. Dyret gikk ca 30-40 m, så selv etter nye forslag om definisjon av skadeskyting var dette da ikke skadeskyting, men?? Bruk av IR spotter er foreslått forbudt. Hadde vi ikke hatt den tilgjengelig ville vi gått frem på skuddplassen og sannsynligvis støkt ut dyret med påfølgende ettersøk. Det ble vi spart for og slik sett var spotteren et godt verktøy som gjorde oss i stand til å fatte en beslutning om ikke å støkke ut dyret. Dette er en av de merkeligste opplevelsene jeg har hatt på jakt, og jeg sliter med å forstå hvordan et dyr med en godt ekspandert 9,3 kule gjennom begge lunger kan stå på bena 45 minutter etter skuddet.

S/42 er produksjonskoden til Mauserwerke. Liten k pleier å bety karabin (kurtz).

Enkelte Lot med Rano super har hatt nedbryting av krutt på samme måte som 30-06 med kronehylser. Men det forekommer ikke ofte.

Har det egentlig vært noe navneskifte? Ernst Thalman Werke som er produsent "eier, eller arvet" flere merkenavn da Øst Tyskland ble opprettet og fabrikkene nasjonalisert. Disse merkene ble benyttet om hverandre og også samtidig så vidt jeg kan forstå.

Dette er det egentlige salonggeværet. Flobert var den som fikk æren, men mange produserte slike. Søk på Flobert på nettet så finner du nok tilsvarende. Ofte er de så gamle at de er registreringsfrie. Ta bedre bilder av alle stempler og merker så er det lettere å finne produsent og land. De bildene du har lagt ut er for dårlige til at jeg klarer å tyde dem.