Klassiske tabber o.l.

I dag (eller egentlig i går ser jeg) hadde jeg gitt opp hjortejakta for morgenen, men tenkte jeg skulle stikke over til ett annet vald jeg jakter i (øy). For å postere litt på ei trekkrute på øyas utside.

 

Parkerer bilen, og slenger rifla på skuldra. Og labber tankeløst i vei langs med asfalten, på vei til råsa over øya.

 

Går ti meter, og der kommer en hel familie av rådyr tuslende. Og etter en strategisk rettrett (bak noen busker), ble patron kammret (steike kor det bråker når den hopper opp av magasinet), og planen klekt ut.

 

Sniker meg 20m frem, og ned i grøft. Får målt avstand, (96m i passe motebakke) og ordnet meg ett godt annlegg og på med reima (en sjelden gang ordner alt seg).

 

Bredsiden til, bare å vente til antatt mor og den andre kalven kom fra hverandre (kan jo ikke skyte med tre dyr i bredden).

Venter og venter og venter, trådkorset stødigt på og jeg er klar og rolig. Og der, endelig står den ene kalven litt igjen.

 

O glede, kompenserer for noe skrå vinkling, husker at jeg har skutt inn med noe overslag. Og senker siktepunktet litt.

Presser rolig av skuddet, men ingenting skjer. Jeg presser til slutt så hard på avtrekkeren, at trådkorset blir presset ned fra dyret. Hva F.....??? Sikkringen, den helsikes sikkringen er på kommer jeg da til slutt på (ble satt litt ut av at det ikke smalt).

 

Fikk rettet på dette, men nå var det bare baken igjenn å se. Resten av dyret var forsvunnet bak ett lite tre, og det var bare å gi seg ende over. Lo godt av meg selv der jeg lå for meg selv i lyngen, og litt etterpå kom det jaggu frem igjen. Men siden Texas hartshot ikke helt er min stil, var det bare en ting å gjøre. Og det var å gratulere det som skulle ha blitt mitt første rådyr med kjempeflaks, og god dag videre (for ikke å nevne noen mentale sparke til meg selv).

 

Dagens lekse for en fersk jeger, ble at enhver jeger må ha en solid porsjon selvironi. Samt at øvelse på å sjekke sikkringen, tydeligvis må drilles inn.

 

Føl dere fri til litt tøyelsesløs selvutlevering (eller kansje du kjenner "en" som har gjort en tabbe eller to på jakt?).

Jeg har skutt utallige ryper uten å ha ammo i kammeret

(Glemmer å lade i nye skudd etter spennende skuddsituasjoner)

"Hvordan skyte uten patroner?"

 

Neida, har selv sittet og lokket rev og glemt sikringen, ene gangen ble jeg irritert da jeg glemte sikringen og sa noen pene gloser, så reven vart nå sikkert sjokkskada..

Jeg har også pekt på rådyrbukken og røsket for harde livet i sikringen. - Dette var en finurlighet med Tikka T3, om man drar hevarmen oppover, og forsøker å avsikkre vil man kjenne et bestemt klikk, men man har alikevel ikke fått avsikkret. - Om man dytter hevarmen ned igjen og forsøker å avsikkre fungerer det knirkefritt.

 

Gjett om jeg har gjort det ever since..?

Satt på hjortepost og så noe hjort på farten i skogen i ei li et stykke unna. Om de kom ut av skogen der jeg trodde så ville det være ca 200 meter unna. Jeg la meg derfor ned med sekken som anlegg og skrudde siktet til 9x. Plutselig kommer det ei kolle og en kalv gående forbi meg kanskje 10 meter unna. Men gjett hvem som bare ser brun pels i siktet.. Dyrene oppdager meg og får opp farten før jeg klarer å få justert ned forstørrelsen

Har bøyd utallige avtrekkere opp gjennom tidene.

Kanskje ikke så klassisk enda, men det kommer det til å bli.

Sitter og glaner på den helvetes Astroen når jeg hører gjentaket fra bikkja, godter meg egentlig litt helt til jeg titter opp og ser en harra som ser ut til å være flere meter etter og ha sett meg først.

Glemme rifla, glemme ammo, glemme nøkler til jaktbua..

Det er nok vanlig det.

Var innom Andersens vaabenforretning i Tromsø i dag. En kar fortalte om den gangen han var dratt på seljakt. Fikk øye på sel, tok sikte, bare for å oppdage at kikkerten var montert feil vei. For å få snudd den, måtte han ha torx-nøkkel, noe som ikke var medbragt= slukøret hjemover

hadde nok ikke hjulpet om den var rett vei for den del etter som børsa trolig ikke var skutt inn.

Om den da ikke var weaver eller pic montert, ikke vet jeg.

Rypene sitter der på 70 meters avstand, og i det man legger seg ned for å skyte kommer det en sprut av sne fra trugene og treffer kikkerten.. da blåser man i sin ubetenksomhet masse varm fuktig luft på kikkerten- i 23minusgrader...

 

De rypene fløy før kikkerten var isfri igjen.

 

Eller ta med sluttstykke til den rifla som står igjen i skapet hjemme.

 

Eller for lenge lenge siden, da jeg og polardego var unge (det er lengesiden det);

 

Vi holdt på å jakte kråke med et par nyinnkjøpte salongrifler, om vi hadde avsluttet jakten eller ikke husker jeg ikke lenger. Men i allefall kom det ei kråke, og polardego rekker meg magasinet og sier at jeg skal skyte. I det jeg setter magasinet i og begynner å føre sluttstykket fram så spretter patronen opp- alle patronene i det magasinet to bak fram! Kråka fløy...

 

Jeg tror ikke det er mange som har jaktet litt som kan påberope seg at det ikke har hent små overraskelser. Det fine med disse små glippene er at de aldri er farlige på noe tidspunkt, bare liiit ergelig for jegeren der og da og man får sansynligvis presentert historien av jaktkompisen de neste 30 åra

Tja, tabbe og tabbe, det kan være så mangt. Men klarte av alle ting å reise frå Voss til Drangedal på rådyrjakt for første gongen, og tok kun med meg hagle og grov skyts. Dette faktisk uten å sjekke på forhånd om det var lov å bruke hagle. . Selfølgelig var det ikkje lov å bruke hagle der, kun rifle. .

Men det ordna seg til slutt og eg fekk låne meg ei rifle, og etter å ha skutt 3 skudd i ein stubbe på ca 100 meter, så fekk eg lov å jakte. .

Jeg tok med meg skoa til min kone i sekken sammen med jakt-klær og utstyr... vi har kliss like sko, bortsett fra 6 nummer i differanse på sko-størrelsen...

Litt stresset når jeg pakket.... .... ...

Jeg tok med meg skoa til min kone i sekken sammen med jakt-klær og utstyr... vi har kliss like sko, bortsett fra 6 nummer i differanse på sko-størrelsen...

Litt stresset når jeg pakket.... .... ...

Nei, var ikke de skoene der. De jeg tok med var litt mer sjokk-rosa. Og litt lavere hæl.

Neidu, det var nok gode gamle CAT-sko... ehm, rosa var de ikke...

Single trigger og kombiløp! Trenger jeg å si mer?

Rådyrjakt med bronkitt.

Svimte av i første bakke. Tror jeg skremte min relativt ukjente jaktkammerat litt. Han fortsatte videre, jeg gikk hjem.

 

En annen gang. Tidlig bukkejakt. Hadde tenkt å gi meg for morgenen og gå hjem. Sitter og spiser frokosten min inntil en granlegg, der kommer en ganske så staselig klar spradene ut på myra. Triver børsa og prøver å kløne meg til et anlegg.

Bukken tasser fint over myra, jeg rister som et aspeløv av den hurtige stigningen i puls, får aldri noe godt skudd og Bukken skylder meg julekort.

Greide en gang i en stresset situasjon og få med meg fiskestangetuiet i stedet for våpenetuiet

Disse ser nesten like ut

 

Så jeg satte på den tyngste sluken jeg hadde og lot det stå til

Dagsfersk: på vei ut på en flate får jeg øye på en orrhøne på hold som kan beskrives som langt, men innenfor det forsvarlige. Hun har god fart og drar fra høyre mot venstre. Jeg brenner av begge løp uten at dette påvirker nevnte hønes flyging i noen grad. Jeg brekker haglen, tar et skritt fram og... der letter det en skikkelig rugg av en tiur fire- fem meter foran meg og flyr ut over myren.

 

I natt kommer jeg til å sove dårlig.

Vet ikke om dette er helt vanlig, men en liten morsom greie skjedde med meg som fersking på jakt forrige uke:

 

Jeg og jaktkameratene har endelig kommet fram etter en lang kjøretur og har fått lasta kanoen opp med våpen og ammo. Etter 10 minutter på vannet sitter jeg foran i kanoen på orkesterplass, klar til dyst. Så hører vi vingeslag, men jeg hører ikke hvor de kommer fra. 15 meter foran kanoen kommer 2 svære ender i middels fart, alle venter at jeg skal kaste opp hagla og ta begge to, men neida. Hagla ligger like urørlig i hvileposisjon mens jeg følger endene med blikket. Var sinnsykt irritert på meg selv etterpå, var tidenes skuddsjanse!

 

Blei mer på hugget etterpå heldigvis, og da datt endene

@Malle: Sukk! kjenner følelsen.

 

Jeg satt på post i bukkejakta en gang da jeg hørte noe nærme seg på min høyre side, jeg var jo sikker på at dette var bukken, helt til jeg fikk se reven som passerte meg på 2m. Det jeg gjorde var og vri børsa og skyte fra hofta bokstavelig talt Artig opplevelse

 

Tabben var på samme plassen som reven, men en annen tur. Jeg hadde sittet meg lei og begynte med litt kaffe og mat før jeg skulle hjem. Jeg tok med meg børdskiva og buttoloen for og gå opp på en topp 70m forran meg for og speide litt. Jeg tok ikke med meg rifla da jeg var sikker på at jeg hadde skremt alt av dyr som fantes rundt meg. Jeg trykkte som en tulling på buttoloen og fikk svar på tilltale. Der kom den fordømte bukken! Jeg fikk følelsen av at jeg nærmest kunne gå frem og håndhilse på bukken. så lettskremt var den!

 

Moral: Hvis børsa ikke er hjemme i skapet så henger den på skuldra mi!

Notert, vurderte om jeg skulle la børsa ligge i bilen mens jeg tok en titt opp i sia etter rådyr og hjort i dag. Skal aldri mer engang tenke tanken. Børsa bli her etter med som meg som om vi var to jenter på do.

 

Ellers må jeg si at en del av inleggene har gitt meg krampe, latter krampe. Mere lærerik tråd for noen og en hver, skal man vist lete lenge etter.

 

For meg er det dette som er essensen av jakta, sluttstykke hjemme i skapet, feil ditt og feil datt. Glemme alt fra avstandsmåler til skytereim og sitte underlag (gjorde jeg senest i dag ).

 

Forresten, dagens opplevelse er jo klassisk nok (bortsett fra at jeg nesten frøs ihjel der jeg satt på jakka mi).

Vi hadde avsluttet, og tatt ut amo av børsene. Satte oss i bilen, og skulle ett par hundre meter bort til neste avkjørsel for å snu.

 

Da kommer en Rådyrbukk ut av skogen og over markene i vill fart (hadde kansje noen med større horn i hæla nede i skogen?). Vi kan bare se på at bukken stopper 40m fra oss, og ser på oss, mens vi forbanner våre amo tomme børser (der var i utgangspunktet mer en nok tid til å springe i fra bilen og bort til anlegg ett stykke fra veien, om vi fortsatt hadde vært klare).

 

Og for å strø mere salt i såret, sprang bukken rett opp til der jeg 5 min før satt på post.

Ingen kjempespennende historie fra min side, men har da opplevd at trådkorset hviler dønn rolig på revebogen, avsikrer og tar et greit avtrekk uten at noe skjer. En patron i kammeret hadde kanskje ikke vært dumt.......

Man lytter til laget på nabovaldet, og glemmer å bytte kanal på jaktradioen. Når man så melder elg, får man beskjed om til hælvette se å komme seg på kanalen man hører hjemme

Har hatt en nær stygg tabbe.

 

Lå på banen og skjøt 308 en fredag, brukte samme futteral til hagla på sjøen lørdag. Vi skulle flytte oss. Jeg stakk hagla ladd inn i futteralet og gikk de få meterne til den andre plassen.

Da kom det fugl så jeg dro hagla ut og ventet i "ferdig stilling" fuglen kom ikke så jeg reiste meg, sikret og pekte hagla nedover, da trillet en 308 hylse ut av løpet.

 

Teller hylser på banen nå, og sjekker futteral hver gang.

 

 

-L-

Teller hylser på banen nå, og sjekker futteral hver gang.

 

 

-L-

 

og ikke legge ladd våpen i futeral...

Beklager avsporingen i en seriøs tråd, men jeg ler meg glugg ihjel av enkelte historier her

Det er ikke vondt ment, men fytti katta så mye rart som kan inntreffe

Var på rypejakt i tåke og regn forrige helg. Gikk opp i tåka rundt "fjelltoppene" på det lille forhøyningen jeg jaktet på. Der var det fugl gitt, men lette på langt hold med en gang de så meg. Etter å ha trasket noen timer setter vi oss, og koker vann til real turmat. Da vannet er opp under kokepunktet flyr det et kull på 8 fugl forbi på ca 10 meters hold. Festelig tenkte jeg, veldig festelig du. Hadde tømt halvauto`n siden unga var med. Etter 1,5 min, kommer de tilbake igjen, motsatt veg . Man skjønner at man skal avslutte jakta da

Jeg og en kompisflokk bruker å ha en årlig holme og skjær jakt.

Denne gangen var det skarven som skulle til pers, vi lå å ventet på den skulle komme inn mot de vanlige holmene.

etter en stund kom det en flokk på en god del med fugel, hagla var laddet og jeg klar som et egg.

de setter seg i underkant av 20m. jeg peiler meg inn og brenner av begge løpene. 2 fugler ramler, jeg full av iver brekker hagla på nytt men fomler noe i patronbeltet så jeg får bare opp en patron. så peiler jeg meg inn på en som flyger på noe hold brenner av, så ser jeg et knyttneveslag i havet like ved skarven jeg stusser noe over det grove nedslaget brekker hagla og tar ut hylsen, hmm slugg..... jeg er sikker på at jeg var så nær den skarven at den fikk midtskille på hode.

Hadde en morsom opplevelse i fjor. Hadde vært og jaktet et stykke unna og tok bilen til nytt sted. Parkerte i et veiskille og tok ut utstyret. Ladet hagla og skulle til å gå fra bilen og ut i terrenget. Men, så tenkte jeg at jeg ville ha litt drikke først. Var jo litt tørst etter første turen. Satte hagla oppetter bilen og tok frem Farrisen fra bilen i stedet. Tok en god slurk, og der passerte en finfin tiur femten meter fra meg, i perfekt profil, leeenge, før den forsvant, akkurat der jeg skulle til å gå ut. Der stod jeg med Farris i hånda ved bilen i stedet for hagla i terrenget der den passerte... Har knapt noensinne hatt bedre skuddmulighet på tiur...

Dette skjedde i et av mine første år som jeger, mens fjellrypejakt i bratte nordlandsfjell var det store. Hadde fått beskjed av den eldre garde at jeg måtte ha med noen patroner nr.2(vet bedre nå) itilfelle det kom en hare på skuddhold. Hadde klatret lenge og vell uten å få fugl på hold, og bestemte meg for å ta en spisepause. Tar patronene ut av hagla og finner fram brødblingsene. Og der kommer selvsagt rypa og setter seg på 5 meter. Lirker patroner ut av beltet, sikter og fyrer av på den sittende rypa. Der var det ikke mye igjen til middagsbordet

Hadde fått rifla på skulderen og skulderen og var på veg opp i jaktstigen.stod midt opp i stigen då eg ser en bevegelse 30 meter i frå meg.kolle og kalv står og ser på meg,lenge.har ikkje muligheit til og gjere noke slag.heldigvis for dem.men en artig opplevelse uansett

Merker det er en gjenganger her at man som regel har noe annet enn børsa i hånda når sjansen byr seg!

 

En annen ting jeg har slitt litt med da jeg var litt yngre og kanskje en smule overivrrig, er at jeg faen ikke hadde tolmodighet til og stå stille på en post. Jeg løp etter harelosen som en gal, og haren lurte meg langt oftere enn jeg lurte den!

 

Det er jo også en del typiske ting! Et eksempel er at det spruter med duer helt til jeg har fått ræva mi bak kamonettet!

Vi var på rådyrjakt for et par år siden. Min gode venn hadde kjøpt seg en knallfin Pajero med allt tenkelig utstyr, deriblant sentrallås. Når vi kom inn i terrenget passerte vi spor i snøen som måtte beskues nærmere. Det vi glemte var dachstispa i bilen som også ville være med. Hun bykset en gang og la labbene på låsknappen på sjåførsiden. Sim sala bim. der stod vi langt til skogs med en låst bil som gikk på tomgang og ei lita blit bikkje inni. Det tok ca 3 timer å løse floken. Learning by doing

 

Et eksempel er at det spruter med duer helt til jeg har fått ræva mi bak kamonettet!

 

Eller at Gjessene bestemmer seg for å fly i lav høyde rett over mens vi står i med ræva i været og plukker opp lokkene fra åkeren.

Merker det er en gjenganger her at man som regel har noe annet enn børsa i hånda når sjansen byr seg!

Jepp, jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har reist meg stølt fra gåseposten, rusla noen skritt bort, dratt ned smekken og - mens jeg står der med snabben i handa og en salig uttrykk i trynet fordi trykket endelig får lov til å letne - hørt "gakk... gakk-gakk... gakkgakkgakkgakkgakkgakkgakk!"

 

Nå pisser jeg aldri uten å ta med meg børsa...

Min salige farfar måtte tømme ryggen oppe i lia da en diger tiur fløy opp rett bak ham, der han nettopp hadde gått.

Der satt han med buksa rundt anklene og lot det stå til da fjærkreet bakset seg på vingene med mye leven.

Heldigvis lå børsa rett ved siden av, og han er såvidt jeg vet den eneste som har skutt tiur på flukt, i hockeystilling og med delvis låret kabel.

Applaus for di kjære farfar!

 

Ler så tårene triller

Ein feil som byrjar å bli klassisk for min del:

 

Tenk:

Kveld, snø, fullmåne.

 

Kommet på post og hjorten kommer trekkende nedover sletta.

Ligger klar og sikter i spenning for å velge meg ut et dyr.

Plutselig massiv tuting fra bilen der hunden sitter å venter på far som er på jakt lenger oppi lia.

Hjorten bortevekk.

Sinna far

Veldig glad hund som fikk gå sportrening.

Tuta koblet om slik at tenning må stå på for at den skal funke...

 

Øyvind

Bur Øyvind, bur!

Ja, bur er fine ting.

Den nå avdøde formannen i skytterlaget gjorde den klassiske tabben å la engelsksetteren Tommy, som hadde stoffskifteproblemer og andre fysiske og psykiske skavanker tilogmed utover rasestandard, være igjen i sin splitter nye Toyota Carina.

Bikkja kjedet seg fort, noe som til de grader gikk ut over interiøret i bilen.

Omtrent total ødeleggelse.

Det var svært lite som ikke hadde merker etter bikkjetenner, for å si det slik.

Jubelen sto ikke akkurat i taket, men deler av taket manglet

Gammel kort pajero med baksete... Lite plass til bur...

Hunden som er ein NES ligge stort sett å slumrar i baksetet so lenge ho ikkje ser hjort. Då står ho som ein statue å ser på dei... Som oftast med framføtna på rattet...

hva med et kobbel? Eller et slikt gitter? Bare lurer

Klassiske tabber....eh, har en laaaang liste å plukke fra der...

 

Hva med den gangen jeg brukte en drøy time med åling og lav kryp langs åkerkant og i grøfter for å stille inn på bukken som sto og beitet borte i skogkanten, skumringen ble stadig mer skummel og billigkikkerten fra Japan stadig mer dunkel...til slutt kunne jeg se med det blotte øye at bukken hadde forvandlet seg til en tofavners stabel med prima bjørkeved...

 

Eller å vasse ut på elgpost i dypsnøen en av de siste oktoberdagene, sette seg ned og melde "klart" på radioen, for så å oppdage at det ikke finnes en eneste patron i magasinet, ei heller i jakkelommene...

Fant 1 patron i baklomma (der den pleier å være) men var veldig glad for at jeg ikke så elg den morgenen.

Ga du vedstabelen en kule for sikkerhets skyld?

Hmm........kan vel dele ett par episoder her ja.

 

Kan begynne med en fra min spede jaktfødsel. Var vel 14-15 år og var med en gjeng på rådyrjakt. Det var sporsnø og vi satt ut noen postere. Jeg og en eldre jeger fulgte spor. Når han været fare for at rådyret forsøkte å gå rundt oss eller stille seg for å se hvem som fulgte etter ble jeg sendt ut på en av flankene.

Dette hadde holdt på en stund og vi var helt oppe i postene. kan ikke ha vært mer enn 30 meter fra posten og jeg hører det jeg trodde var noen komme ned mot meg. Var helt sikker på at det var posteren som skulle stå på en gammel sti omtrent hvor jeg hørte lyden.

Tenkte ja, ja, det var det. Rådyret lurte oss igjen. Heiv hagla på ryggen og uerfaren som jeg var begynte jeg å snakke til den som kom mot meg. Plutselig så kom rådyret frem bak noen busker. Vet ikke hvem som ble mest overrasket, men jeg ble stående med munnen åpen og se etter dyret.

Småflaut å komme frem og fortelle det det til gamlegutta. Får høre slikt en tid ja.

 

Ps: har lært å holde kjeft og være klar/ikke anta. Antagelser.......the mother of all fuck ups!!!

Ga du vedstabelen en kule for sikkerhets skyld?

 

Det ble vurdert, er jo som kjent sunt med fiber i kosten.

har glemt igjen sluttstykket til rifla to ganger

Bare to?