Hvorfor ikke vårjakt på råbukk i Norge?

Mange land i Europa har vårjakt på råbukk, men så vidt jeg vet har dette aldri vært praktisert i Norge?

Om jeg ikke husker feil var det også en ganske heftig debatt før vi omsider fikk bukkejakt fra 10 august.

Er det noen av dere som vet hvorfor Norge ikke har denne muligheten i våre viltlover, og hvem er i tilfelle bremseklossen?

Det ser jo ut til å fungere bra i Europa og UK, så hvorfor ikke her?

Det har jeg lurt litt på ja.

Vårjakten på råbukk på kontinentet er grunnet på skader på ungskog. Vårjakten i Sverige ble innført etter Tsjernåbyl-ulykken i 1986 - i di lenene hvor råbukkene har langt mindre verdier av Cesium-137 om våren enn etter sommerens soppbeiting.

I Norge har vi aldri hatt noen av problemene, og derav ingen vårjakt.

Vår bukkejakt er forsøkt lagt så tett oppunder brunst og parring som mulig, uten at denne forstyrres unødvendig. Den 10. august er di fleste geiter allerede bedekte.

Gjelder det samme for Scotland og England også, altså skade på ungskog?

Gjelder det samme for Scotland og England også, altså skade på ungskog?

Om det er argumentet for jakt på våren vet jeg ikke, men det er ihvertfall et reelt problem.

En kan heller snu litt på det: hvorfor skal man ikke jakte råbukkene på våren?

Jeg mener å ha hørt at årsaken til at vi ikke har det i Norge har med tradisjon å gjøre. Høste gjør man om høsten. På våren skal man så Bever får være unntaket som bekrefter regelen.

Ja vel...da har vi i alle fall en forklaring.

Vi har (eller hadde, før den globale oppvarmingen?) stor forskjell på sommer og vinter her i landet. Februar er, stort sett, den hardeste måneden for våre viltarter, kanskje unntatt sjøfugl, mink og oter, som kan gasse seg med sild og torsk. "Når det livnar i lundar" blir det mer enn nok mat til hjorteviltet - sommerbeitet er ingen begrensning. De dyra som har overlevd vinterknappheten, kan like så godt få leve til høsten.

Rågeita brunster bare en gang. Derfor er det viktig at det er nok hanndyr, særlig der det er få dyr pr. arealenhet, eller terreng som vanskeliggjør at en bukk kan rekke over mange geiter.

I tillegg til den vanlige "høstingstankegangen", som "ulf" nevner, har vi også argumentet om at man må forbeholde de knappe vinterbeitene for de mest produktive dyra - voksne hunndyr. Da bør man ta ut flest mulig hanndyr, og evt. kje, etter at de har spist seg feite på sommerbeite. For rådyra gjelder jo også at en skikkelig snøvinter (hvis vi får noe slikt igjen) går hardt ut over bestanden - da kan man jo like gjerne beskatte disse kategoriene ganske hardt høsten før. Rådyrstammene tar seg ganske fort opp igjen - hverfall hvis man beskatter predatorer som rødrev og gaupe.

Men hjortebukker kan vi skyte før brunsten..

Føleri og "fjøsforvaltning" er nok hovedgrunnen

Jeg er tilbøyelig å være enig med Chiefen her, pluss mangel på slik jakttradisjon her på berget.

Råvilt har vel også (slik jeg har opplevd det) stort sett vært "game of opportunity" under annen jakt.

Unntaket er vel grunneiere som selger rene rådyrkort hvor kjønn og alder er spesifisert.

Hadde dette blitt regulert på en skikkelig måte ville det vært artig å hatt en måneds tid nå på våren hvor en kunne smygjakte og poste på råbukk.

Men det er vel med dette som med buejakt, bare tanken på det reiser nakkehåra på politikere/byråkrati (for ikke å snakke om jegere som ikke ser verdien i dette), selv om det fungerer utmerket i andre land.

Men hjortebukker kan vi skyte før brunsten..

Føleri og "fjøsforvaltning" er nok hovedgrunnen

Når det er sagt, så er jo forvaltningen en del preget av "tradisjon", og ikke bare fornuft (hva "fjøsforvaltning" er, har jeg ikke helt klart for meg?). Her i Trøndelag har elgen hovedbrunst rundt månedsskiftet sept/okt. Elgjakta starter 25. september, og den 26. har lokalavisene forsidene fylt opp av bilder av skutte praktokser. Når oksene blir jaget rundt, og skutt fra kua like før parring, blir nok ofte "saken" ordnet på en ombrunst i slutten av oktober, kanskje av en okse med dårligere gener.

Og året etter de vellykkede fellingene av reviroksene den 25., klager jegerne over små kalver!

Ja det er ikke tvil om at der er forskjeller mellom ulike lands forvaltning som ikke er grunnet i vitenskap. Tradisjon er også en viktig ting - og sentrale personers synsing...

Svenskene starter elgjakta første mandag i september, og tar pause 25. september til 10. oktober slik at brunsting og parring skal kunne gå uforstyrret. Det er selvsagt litt vanskelig å forklare såpass ulik forvaltning av samme art i to naboland. Jeg tipper at litteraturlisten for mastergradsstudenter inne biologi- og forvaltningvitenskap er temmelig like på norske og svenske universiteter.

[quote name="Jegermeistern

Og året etter de vellykkede fellingene av reviroksene den 25.' date=' klager jegerne over små kalver![/quote]

Betyr det at kvoteordningen gjør det fritt fram å felle storokser hver år?

Det er vel her at en god forvaltning kommer inn kanskje.

En ting er de oksene (elg) som blir skutt før de får bedekt kuene. Hva med at de blir forstyrra under forsøket? Tenker spesielt da på bruken av elghunder i de viktige dagene i månedsskiftet september/oktober. Sjøl om en lokalt kan ha avtaler om å vente med å skyte voksne okser til etter en viss dato, f ex 5/10, blir det jo mye uro for dyra. En smygjeger går forbi mange dyr, men ei god gråbikkje finner det meste.

Men dette er jo veldig utenom emnet. Angående vårjakt, er jeg imot det, pga nettopp norsk jakttradisjon, og at leveforholda for rådyr her på Østlandet med periodevis vanskelige overvintringer og økende gaupeproblemer, gjør at vi stort sett trenger den bestanden som er til høsten.

Og året etter de vellykkede fellingene av reviroksene den 25., klager jegerne over små kalver!

Betyr det at kvoteordningen gjør det fritt fram å felle storokser hver år?

Det er vel her at en god forvaltning kommer inn kanskje.

Som en kuriositet kan jeg jo nevne at i det bestandsplanlaget min eiendom er med i, er det vedtatt at det ikke skal skytes okser over 4 spir før 10. oktober. En av de grunneierne som ivret mest for denne bestemmelsen, fikk en 16-spirs okse på jorda nedafor fjøset 26. september. Da ble det "ild" temmelig omgående, ja! Samtidig skjøt et av de andre lagene en meget stor 8-spirs-okse. Det er ikke alltid sammenheng mellom liv og lære, nei.

Tilbake til råbukkjakt på våren: Her ute (nord på Fosen-halvøya) er terrenget såpass "opprevet", oppdelt av fjorder, stup og bratte fjell, at jeg ikke ville tatt ut råbukk om våren, sjøl om det hadde vært tillatt. Vi trenger de bukkene vi har til parringstida, så det bør ventes med jakta til 10. august.

Takker for grei oppsummering Jegermeister.

Tanken på vårjakt kom egentlig etter å ha lest på diverse fora at det nå felles fine bukker nedover i Europa, England og Scotland.

Om den skytes før eller etter brunst har vell ikke så mye og si? Den fikk med seg forrige brunst men ikke neste. Bare i overgangs året for vårjakt det betyr noe, stoppe bukke jakta august i år og jakte i mai/juni neste år. Så er det ikke rådyr jakt igjen før 25.september og frem til julefreden.

Jeg har ingen inngående kjennskap til den norske rådyrbestanden som helhet. Men basert på den kunnskapen jeg besitter om rådyrene i visse deler av Oppland vil jeg tørre å påstå at det vil være negativt å ha et uttak av bukk både vår og høst.

Personlig vil jeg foretrekke å jakte, og ikke minst spise, dyr som har gått en hel vår og sommer og spist seg opp i stedet for å jakte på magre dyr som akkurat har kommet seg helskinnet gjennom en krevende vinter.

Enig med flere her med gode argumenter. Klart nei til vårjakt på råbukk i Norge. En av våre flotte jaktobjekt som vi heller kan utvide "jakta" med å studere gevir, reviretablering og revirbruk i tiden før august.

Apropos elgjakt under brunst. Ja, mange erfarne svenske jegere skjønner ikke hvorfor nordmenn "jagar under parningsperioden...".

Om den skytes før eller etter brunst har vell ikke så mye og si?

Den fikk med seg forrige brunst men ikke neste. Bare i overgangs året for vårjakt det betyr noe' date=' stoppe bukke jakta august i år og jakte i mai/juni neste år.[/quote']I så tilfelle må bukkene forsøke å leve over en mer eller mindre streng vinter, unngå gaupa, og belaste vinterbeitene, uten at det produseres mer kjøtt eller andre postitive momenter for bestanden.

Så er det ikke rådyr jakt igjen før 25.september og frem til julefreden.

Man skal altså ikke skyte bukkene fra 10. august til 24 september - men så kan man skyte dem? Og så skyte dem på nytt, til våren??? Husk også at bukkene feller geviret rundt 1. november, etter den tid er det vanskeligere å avgjøre om det er bukk eller geit man skyter.

Vi har samme kvota, så vi skyter samme antall og vi har samme antall dager med jakt. For å bruke din tanke gang, hvem skal bedekke råene neste år når alle bukkene ble skutt i august året før?

Om den skytes 10 august eller 10 mai så har den hatt samme vinteren. Skyter du den i mai beiter den ikke hele sommeren heller. Mer til de andre å feite seg opp på så de klarer vinteren bedre.

25 september starter all jakt på rådyr som vanlig så ser ikke problemet. Vi har enda samme kvota så vi kan ikke skyte flere dyr.

Det fungerer fint i flere land og der er det en solid bestand av rådyr.

Jeg får en flau smak i munnen av å skyte rådyr på jordene om høsten, men jeg har jo tatt ett og annet, enten fordi jeg har med unger som vil være med på felling, eller rett og slett fordi frysen er tom. Men å jakte rådyr på våren i Norge, der rubbel og bit av det som er igjen av rådyrstammen etter vinteren rusler rundt på jordene som nylig frigitte Auschwitz fanger, det kan jeg ikke skjønne kan være nødvendig. Vi må huske at vi befinner oss i grenseland av det naturlige utbredelsesområdet for rådyr. Man kan på ingen måte sammenligne rådyrbestanden i Norge med resten av Europa. I tillegg har de fleste storvald fri avskyting av rådyr, jeg tror derfor man kunne ha gjort store innhogg i bukkebestanden om man kunne skyte disse også på våren.

Dette var litt "føleri" på en fredags formiddag for å få opp temperaturen litt

For å bruke din tanke gang, hvem skal bedekke råene neste år når alle bukkene ble skutt i august året før?

Som "Inge E" skriver, viltskjøtsel må tilpasses det klimaet og de naturtypene man har.

Personlig så synes jeg at en gammel returbukk er ett flottere trofè enn en som nettopp har blitt 6 tagger (som de fleste har gleden av å henge på veggen)

En gammal returbukk har ikke blitt så gammel ved å være dum

Dessuten så har den gamle sikkert gjort sin jobb ved å gi sine gener videre.

Men, nå er sikkert tankegangen min både feil og rar i manges øyne!

Personlig så synes jeg at en gammel returbukk er ett flottere trofè enn en som nettopp har blitt 6 tagger

Enig, selv om det er grenser for hvor gammel og returnert den trenger å være

Det uansett grenser for hvor mange rådyrgevir man gidder å ha på veggene. For meg er rådyrjakt i Norge opplevelse der og da, og gode middager etterpå - og det er faktisk et argument for å jakte om høsten. Sent om høsten, da er bukken mye feitere, og forholdene for å ta vare på kjøttet er også mye bedre. Det er litt vanskeligere å jakte, men så var det den opplevelsen da.

Eneste argumentet for vårjakt er kanskje at man slipper alle insektene som driver en til vanvidd i august.

Dessuten så har den gamle sikkert gjort sin jobb ved å gi sine gener videre

Dette at enkelte bukker har så mye bedre gener enn de andre tror jeg er rent tøv. Ser en på gevir og størrelse (som mange gjør) så vil en se at en kan ta nesten hvilket som helst dyr i fangenskap - og de får enorme gevir, og de blir store. Fordi de har mye mat, og ikke minst, mat hele året, også i den perioden hvor geviret vokser.

Rådyrbukker i et gitt område ser for meg ut til ha svært like gevir om de er like gamle, og de er ca like store, og trolig er de søskenbarn uansett, iallefall om de er i en tett bestand.

K

Rundt april ved feiing starter kampen om bukkenes revirområder. Det samme for voksne geiters hjemmeområder/kalvingsomr.. De sterkeste bukkene hevder de beste områdene(f.eks. mot dyrka mark) på samme måte som geitenes konkurranse om områder. Bukkens «sjekk» av råer innenfor sitt eget revirområde starter på samme tid som geitene har inntatt plassen.. Under mai er bukkene lett synlig og jobber med «strategien» mot geitene til selve brunsten…Er det ikke like greit å la dette spillet få være i fred. Kanskje enda mer greit i glisne bestander.

Dette at enkelte bukker har så mye bedre gener enn de andre tror jeg er rent tøv.

Njaaaaa..............

Hvorfor skulle det være anderledes på rådyr i forhold til andre dyr det er forsket endel på når det kommer tiil det genetiske?

Selvfølgelig har tilgang til mat endel å si men ville vært merkelig om gener ikke spiller inn også!

Svenskene starter elgjakta første mandag i september, og tar pause 25. september til 10. oktober slik at brunsting og parring skal kunne gå uforstyrret.

I ca 1/3 av Sverige starter elgjakten andre mandag i oktober og pågår ut februar. Der jeg er kjent er det ikke noe opphold for parring.

Vi har ikke vår-jakt på bukk pga. at noen er redde for at gaupene skal ha for lite mat om sommer'n. Det virker i hvert fall sånn!

Døde bukker bedekke ikke koller om de kommer i brunst hver uke... Så hvorfor er det ok å skyte hjortebukk Før brunsten?

Og hvorfor går så mange ut fra at det vil bli skutt flere bukker om en har vårjakt?

Skyter du den i mai beiter den ikke hele sommeren heller. Mer til de andre å feite seg opp på så de klarer vinteren bedre.

Sommerbeitet er ikke den begrensende faktoren, det er til og med sjeldent at vinterbeitet er en begrensende faktor. Store snømengder og streng kulde tar livet av rådyrene på vinteren, svært mange fryser ihjel på full mage.

Det fungerer fint i flere land og der er det en solid bestand av rådyr.

Ja, og i store deler av Norge er ikke rådyrbestanden like solid, som følger av klima, lite kulturlandskap ift. landene som benyttes som eksempel i tråden, og langt større innslag av predatorer m.m. Derfor vil den norske bestanden være mer sårbar for et uttak av bukk både før og etter brunst. Mange steder trenger vi de bukkene vi har til å drive reproduksjon på høsten. Vi har ikke råd til å skyte bort revirbukken på våren og således skape et vakuum, situasjonen er ikke nødvendigvis slik at det står en annen bukk parat til å ta over. Jegermeistern bruker fjordlandskapet som et eksempel på terrengformasjoner som legger restriksjoner på dyras evne til å spre seg, slike finnes det mange av i norsk natur, kanskje i større grad enn i andre land som nevnes i tråden. Norge skiller seg mye fra England, Skottland, Tyskland, Polen, Danmark osv. og sånn sett har en sammenligning med disse landene og deres forvaltningsstrategi begrenset verdi for oss her til lands.

Klarer meg fint uten vårjakt på bukk men kan ikke se at det er noen gode argumenter for å ikke ha det så langt.

Jakt 10 august er jo noen plasser nesten midt i brunsten, så hvor mye bedre er det og skyte bukken da når den har brukt juli og starten av august på å skjekke opp geita?

At det har lite å si om dyrene får spist seg opp før vinteren eller ikke er en påstand jeg ikke er enig i. Kulda tar sitt men har dyra god tilgang på næringsrik mat så klarer de vinteren mye bedre. Det ser vi tydelig der vi kjører ut for til viltet og dyrker vilt åkrer.

Det nevnes også at de store bukkene har bedre gener, har de egentlig det? Fra forskning på elg så viser det seg at elgen i norge har tilnærmet de samme genene. Så foret og alder spiller minst like mye inn som genene. Hvorfor skulle det være anderledes for rådyr?

Bare et spørsmål på slutten.

Er bukker med flotte gevir født med 6 tagger og massive rosen kranser og dør med et like flott gevir hvis den får dø av alderdommen?

Er mykje snakk om gener i hjortejakta og. Har ikkje bukken samme gener om han er 3,5 år med 8 taggar og 12 år med gigantisk gevir?

At det har lite å si om dyrene får spist seg opp før vinteren eller ikke er en påstand jeg ikke er enig i.

Hvem har fremsatt den påstanden? Hvis du fant den i mitt nest siste innlegg har du i så fall misforstått. Det at beitet på sommeren ikke er en begrensende faktor vil si at tilgangen/kvaliteten på sommerbeitet ikke er av en slik art at det begrenser bestandskondisjonen eller bestandsveksten. Mange steder i Norge er heller ikke vinterbeitet en begrensende faktor, lave vintertemperaturer og store snømengder er en større trussel for rådyras overlevelse. Rådyret har stor flate i forhold til volum, og taper således mer varme til omgivelsene enn f.eks. elg som har et langt mer positivt forhold mellom kroppsvolum og overflate. Dette gjør at rådyrene er svært utsatt for lave vintertemperaturer. Synker kroppstemperaturen under en viss grense hjelper det ikke at magen er full av fôr, for da stopper sentrale deler av dyrets fordøyelse.

Det nevnes også at de store bukkene har bedre gener, har de egentlig det?

For to bukker som er like gamle og lever i det samme området vil man kunne observere forskjeller i f.eks. kropps- og gevirstørrelse, hvorfor er det slik? Hvis miljøet de oppholder seg i er likt vil svaret finnes i de to bukkenes genmateriale. Den bukken som til enhver tid er best tilpasset miljøet vil i størst grad få videreført sine gener, dette er hjørnesteinen i tradisjonell evolusjonslære og av mange evolusjonsbiologer ansett for å være grunnlaget for hvordan vi forstår evolusjonen av jordas arter. Evolusjonen er ikke noe som foregikk før i tiden, den pågår hele tiden, og dermed vil det være rimelig å anta at de bukkene som klarer seg best er i besittelse av den mest fordelaktige kombinasjonen av gener.

Anbefaler deg å lese om f.eks. Zahavi's handikaphypotese, her ligger mye av grunnlaget for tankegangen om at f.eks. kropps- og gevirstørrelse avhenger av individets fitness, som er et resultat av individets tilpasning.

Fra forskning på elg så viser det seg at elgen i norge har tilnærmet de samme genene. Så foret og alder spiller minst like mye inn som genene. Hvorfor skulle det være anderledes for rådyr?

Det er ikke annerledes for rådyr, men genene har en innvirkning.

Er bukker med flotte gevir født med 6 tagger og massive rosen kranser og dør med et like flott gevir hvis den får dø av alderdommen?

Antar at spørsmålet er retorisk, men svarer allikevel. Nei, bukkene bruker først og fremst energi på kroppsvekst og kjønnsmodning den første perioden av livet. Først når dette er på plass vil det, gitt at dyret har et genetisk grunnlag og de rette miljømessige forutsetninger, lønne seg å utvikle et flott gevir. Dette er forbundet med en stor kostnad, og således vil hverken unge eller gamle dyr ha råd til å utvikle og vedlileholde signalet (geviret), derfor reduseres det ettersom bukken er på det vi kaller "retur". Miljøet, herunder, men ikke begrenset til, beitegrunnlag og tilgjengelige mineraler i fôret har en betydelig innvirkning her, men gitt det samme miljøet vil bukken med de mest fordelaktige genene lykkes best, og det innebefatter både betydelig kropps- og gevirstørrelse.

Det er et argument dåkker glemmer her. Om man har vårjakt på rådyrbukk. Når skal man da ta jaktfri så kjærringa holder ut enda en høst og vinter med jakt? Litt jaktfri må man jo ha, ellers har man jo ikke noen å bedekke sjøl etterhvert. ☺

(hva "fjøsforvaltning" er, har jeg ikke helt klart for meg?).

Uttrykk som brukes om en forvaltning der en styrer på samme måte som i et fjøs, DVs at en sparer produksjonsdyra og "slakter" overskuddsdyr, altså ungdyr, kalv og hanndyr.

Jeg er for øvrig ikke helt enig i bruken av uttrykket - jeg har til gode å se den bonden som med vitende og vilje går inn i fjøset med slaktemaska og knerter den største, fineste oksen.

Stort sett har vi derimot et bra overskudd av voksne hanndyr i de fleste bestander, og sjelden (men kanskje ikke alltid) er jakttrykket såpass lavt - og de største oksene såpass lure - at det ikke blir noe problem. Men jeg husker de første åra jeg jakta elg når vi enda hadde et veldig(!) lavt uttak av voksen ku, et høyt uttak av hanndyr (både halvtannetårig og eldre), så var det laaaangt mellom storoksene her nede i flatbygda. Etter noen år med litt justering hvor vi har vært mer sparsomme med hanndyr generelt, blir det felt skikkelige flotte okser hvert år. Og det går igjen enda flere, er inntrykket.

Men for min del "skjærer" det litt at vi skal være så opphengt i å felle avlsoksene før de får gjort jobben, og det gjelder for alt av hjortevilt. Dette, kombinert med et fraværende "trofe-gen" og en brennende interesse for jakt med drivende hund gjør at jeg skal være veldig hard å omvende i forhold til vårjakt på bukk. Som jeg egentlig ikke ser noen hensikt med. Da er det andre endringer jeg brenner mer for. F.eks romjulsjakta og utvidelse av unntaksregelen for drivende hund.

Som sagt, tanken dukket opp etter å ha lest bla. M67 sin flotte rapport fra Eskdalemuir 2016.

Men så lenge det er mange storvald (?) som ser på rådyr som et vilt som kan tas tilnærmet ubegrenset (er det god viltpleie?) når sjansen er der, er nok tanken på vårjakt på råbukk dødfødt her til lands.

Man skal ikke reise mye på jakt i utlandet før man oppdager at den Norske bestanden er svært beskjeden sammenlignet med bestanden i for eksempel Polen.