Jump to content

Varig nedgang i rypebestanden


Think!

Recommended Posts

Komplisert samspill dette med ryper, smågnagere, rev, rovfugl og kråkefugl. Nå har det jo de fleste steder vært "bag limit" pr. jeger pr. dag/periode, uten at det har gitt den store effekten. Også vanskelig å fastslå om dette har blitt overholdt. Kanskje et alternativ å innføre midlertidig fredning på ettervinteren?

Link to comment
Share on other sites

Nå er ikke jeg en ekspert på dette området.

Men jeg ser for meg, at det er vanskelig å gradere rypebestanden når bakgrunnsdata er fra en epoke med utrydningsjakt og -fangst på rovfugl. 

70- tallets «hønsegård»- tilstander i fjellet er vel neppe rimelig å betrakte som normalen. 

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Her på kantene ser jeg vel nå rundt 5-10 hønsehauk pr sette orrfugl. Så ser vi store mengder ørn og ravn, osv, osv. Disse jakter 365 dg/år. Til sammenligning så jeg en hønsehauk i 1980- og min far trodde nok bare sånn passelig på den observasjonen. 🙂 Da jaktet vi aktivt rev i tillegg- 3-400kr for et godt skinn var mye penger. På et par timers jakt etter skoletid så jeg alltid fugl- gjerne 10-15  orrfugl/storfugl. Skyteferdighetene var så som så med enkeltløpet Buhag og eksta full trangboring. På den tiden mente gamlekara at det knapt fantes fugl i skogen/fjellet i forhold til 60-70-tallet.

Den tiden var det sau/beiting i utmark- uten at jeg vet om det hadde noe innvirkning på bestanden- men kyllingene lever som kjent  av innsekter første tiden, så det her muligens en faktor også? Sauene beitet også ned krattet- slik at blåbærlyng og krekling fikk gode kår. I dag er krattet tettere enn i Afrika mange steder.

Så har vi store kraftlinjer som snor seg rundt fjellsider og lier som høster godt hele tiden- her har reven fast rute hele året.😧

 

De 10-15 orrfuglene som skytes her i bygda årlig- har nok ingen praktisk betydning for bestanden.🤔

Edited by asterix
  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Jakt utgjør vel i normalår svært liten del av uttaket av hønsefugl- det finnes heller ingen gode studier som tyder på at fredning har effekt  (ref; f.eks fredningsområdene i Sverige som ikke ga høyere bestandstetthet). 

 

Predasjon er en viktig faktor- men det er tidkrevende og mye arbeid å ta ut predatorer. 

Habitat og habitatødeleggelse påvirker sannsynligvis bestandene mye- her er det gjort forsøk i Skottland som viser oppgang i bestanden. 

Virus- i toppår blir det ofte virusutbrudd som kan være harde for bestanden, og ta ut mye fugl.

Sykdom/parasitter- her spiller vel ofte blodmidden (spres via knott?) en stor rolle for vektøkning på kyllinger, og overlevelsesprosent. I Skottland vaksineres vel ofte reir mot slike parasitter for å opprettholde svært høy bestandstettheter. 

 

Det er vel ikke noe fast konsensus om varisjon bestanden hos hønsefugl- kombinasjon av klekking, habbitat, sykdom og predasjon virker alle inn. 

Historisk har det for hundre år tilbake også vært "katastrofeår" hvor det omtrent ikke var uttak av rype, og på begynnelsen av 1900-tallet ble det vel erklært krig mot predatorer pga. dette. 

 

Jeg tenker at noen faktorer kan man påvirke

- Beskyttelse av habitat; redusere utbygging(hytter, veier etc), fornuftig tømmerhogst, og redusere sauebeitinga (her er det flere studier fra Skottland som viser hvordan det påvirker bestanden negativt. Det er også sammenhenger mellom smågnagerbestand og hard beiting). 

- Redusere antall kraftlinjer/ikke bygge nye gjennom områder med rype (og skogsfugl). Særlig skogsfugl er utsatt for kræsj her!

- Økt fokus på uttak av predatorer- rev/mår/grevling tar gjerne hele kull, rovfugl tar stort sett enkeltfugl. Kongeørn og hønsehauk som er revirhevdene kan påvirke bestanden positivt ettersom de også tar ut andre predatorer (små rev, mår, kråkefugler etc.). 

- Moderat/lavt jakttrykk i "bunnår". 

 

Uansett så trengs det mer forskning og studier på dette med populasjonsvariasjon hos rypa (og skogsfuglen). 

  • Like 2
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Her i Zanzibarland er det fortsatt en del orrhaner. Men rype har jeg sett 2 stk. av i år. Med en mettet bestand av ørn og andre predatorer, er ikke det så uventet. Jeg vet ikke om noen "innfødte" som gidder gå på rypejakt lenger (jeg bar med meg Baikal'en på en fin fjelltur 10. sptember). Utabygds folk betaler kanskje en blodpris til "Namdalens Træsliberi" for å gå (tur med hagle!) på Beingårdsheia og en sektor på Honnavassheia.

 

Et annet moment: Klimaendringene.

 

Søndag kveld (23/10), i skumringen, skulle jeg ut og se etter rådyr. Da fikk jeg se noe hvitt i skogkanten. Det var en hare, som trodde den hadde vernefarge. Den "falt" for ei A-Frame-kule (de som mener A-Frame ekspanderer for lite på smått vilt, kunne prøvd å se etter halsen, og framre del av brystet, på denne haren).

 

Rypa på snaufjellet tror kanskje også at det skal være snø omkring den, når den har skifta farge. Det gjør jobben enda enklere for predatorene.

 

Vi får se om de "miljøvennlige" vindkraftgeneratorene her ute reduserer bestanden av ørn og andre rovfugler såpass at rypebestanden kan øke. Men rev, grevling, mink, mår og oter (sistnevnte rensker holmene for egg og unger av måker og terner) blir dessverre ikke desimert av det "framskrittet".

 

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

nhd skrev (1 time siden):

Det beste er vel å "ta ut" jegere i 2-3 år.

Med forvaltningen vi har i dag så vil dette ikke ha noen effekt på bestanden. Kombinasjonen naturlig dødelighet og predasjon er så stor at uttaket gjort av jegere er tilnærmet null.

  • Like 4
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Klimaet har nok mye å si: Her har det vært frostnetter tidlig i juli de tre foregående åra (ikke i år) med insektdød som en følge. Dette er kyllingmaten rett etter klekking, så den får ikke næring og fryser/sulter i hjæl. På vinter (heller ikke i år enda..)  har det vært over 5 plussgrader langt over 1000 moh på lite snø, så blir det kulde igjen- maten til smågnagere fryser til is og så dør de også. Veldig sammensatt og mange faktorer som slår inn tror jeg, mye er nevnt i trådene over her. Det har blitt store mengder rovfugl over alt hvertfall. Sauehatere mener planter som blir beitet utvikler en resistans/motgift som rypa ikke takler. Dette får ikke jeg til å stemme all den tid det vel er mest rype nordover der det er mest rein- som også beiter. Skottene er nevnt, de legger ut grus med greier i som kverker innvoldssnyltere. Rypa er totalfredet her i år.

 

Link to comment
Share on other sites

Sti L skrev (1 time siden):

Sauehatere mener planter som blir beitet utvikler en resistans/motgift som rypa ikke takler. Dette får ikke jeg til å stemme all den tid det vel er mest rype nordover der det er mest rein- som også beiter.

Nja, så vidt jeg husker var det en professor ved NMBU som hevdet dette, og da med referanse til Sør-Norge. Han er neppe sauehater... Om det er hold i teorien, vil jo overbeiting generelt ha samme effekt mht. utvikling av antibeitestoffer i vegetasjon som også rypa spiser.

Edited by Sølvrev
Link to comment
Share on other sites

I "mine" fjell gjekk rypebestanden frå å vere bra med fugl til lite fugl i løpet av få år. Eit rypeliv er ikkje så langt og min teori er at det skuldast ugunstige verforhold etter klekking, fleire år etter kvarandre, pluss at det er blitt for mykje av dei som har rype og egg på menyen.

På 70 talet var det godt med rype og godt med sau i fjella, nå er det lite av begge deler.

Eg har og ei formeining om at ein av grunnane til lite fugl skuldast at det er for lite  smågnagere og  for lang tid mellom kvart lemenår.

Edited by brisen
Link to comment
Share on other sites

Rype og beitedyr har har gått saman i skog og fjell i mange herrens år , nå er det plutselig blitt sånn at det er beitedyra da spesielt sauen som er den skuldige i at rypa er borte. Ja, eg blir noke frustrert over over all den negative omtalen som florerer både om sau og sauebønder. Er det problem for villrein, rådyr, hjort  og nå rypa så er det den djevla sauen og sauebøndene som har skulda.

Edited by brisen
Link to comment
Share on other sites

brisen skrev (13 timer siden):

 

På 70 talet var det godt med rype og godt med sau i fjella, nå er det lite av begge deler.

 

 

Her tror jeg veldig mye av svaret på hvor lirypa ble av ligger!

Beiting fungerte på samme måte som britenes lyngbrenning. 

 

Der jeg var med på rypejakt som guttunge er sauen byttet ut med hytter, turgåere og sykelister. Og da er vi i det som omtales som norges største sauekomune.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Da går de til et annet sted, hvis det er mulig. Dette er jo grunnen til at de ofte kommer ned til hager og hyttefelt. Det er bedre beite der.

Blir de gjerdet inne eller begrenset på annen måte vil de etterhvert som de spiser opp det mest prefererte beitet begynne å gå på vekster de finner mindre smakelige. Men lyng og oppslag av buskas/trær er ikke på menyen først. Selv ferskt lauv står ganske langt ned på menyen deres. Når sau fremholdes som en art som bidrar til å holde kulturlandskapet åpent ved å beite ned oppslag av kratt og skog er det ganske fjernt fra realitetene. Sauen går først og fremst etter urter, stauder og grasarter.

Geit derimot. Men der har husdyrholdet gått ned enda mer enn sau.

Så sier jeg meg helt enig i at foryngelse av lyng og annet på heiene er en av faktorene hvor viltstell gjennom avsviing vil hjelpe rypa. Men sauen hjelper nok ikke til noe med det. 
En gang i tiden drev NINA, eller var det DN, med forskning rundt viltstell og viltpleie. Disse publikasjonene finner jeg ikke igjen på nettsidene deres selv om de var der for 10 år siden. Nasjonalbiblioteket virker heller ikke å greie å holde betydningen av lyngsviing tilgjengelig for et publikum. Senere kom de jo til at lyngsviing ikke hadde noen som helst betydning for lirypa hvis jeg husker rett. På tross av noen hundre års erfaringer fra Skottland.

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081700051

 

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal ikke mene for mye om sammenhengen mellom beiting (sau i sør, rein i nord) og påvirkning av rypebiotoper. Den nevnte professorens hypotese var at intens beiting over tid vil føre til at deler av vegetasjonen utvikler antibeitestoffer som en forsvarsmekanisme. Om dette skal ha noen påvirkning på rypebestanden må vel rype og sau ha noen av de samme preferansene til føde? Om vi tar f. eks. bær (krekling) og blåbær (også blåbærlyng) er vel ikke hypotesen tatt helt ut av lufta? Men selvfølgelig er det en rekke andre (og kanskje viktigere) faktorer som påvirker rypebestanden i et område. 

Link to comment
Share on other sites

Jeg fant en omtale av et slikt prosjekt i Norge med avsviing av lyng og kratt. Dette er fra før den tid hvor aktiv inngripen i naturen med viltstell ble fy-fy i forskningskretser. 

Side 87 og fremover beskriver utgangspunktet, fremgangsmåte og resultat. Til og med sau og villrein trakk til de avsvidde områdene fordi oppslagene av alle planter der var ferske og hadde et godt næringsgrunnlag fra de oppbrente planterestene. Rypa hadde slik jeg leser det svært positiv utvikling etterpå. 

https://www.nb.no/items/52976cf21d47c73c336a8fcf599ebff4?page=87&searchText=viltpleie

 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

36 minutes ago, Bäke said:

Vel, 

Nå skal man vel være ganske godt dressert av NJFF for å mene at Rolness er helt på viddene i denne saken ihvertfall. Det er hun stort sett ikke. Det sier seg selv at det hadde vært flere ryper om ingen hadde jaktet på de, det burde da ikke komme som en overraskelse på noen. 

 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

morpho79 skrev (1 time siden):

Vel, 

Nå skal man vel være ganske godt dressert av NJFF for å mene at Rolness er helt på viddene i denne saken ihvertfall. Det er hun stort sett ikke. Det sier seg selv at det hadde vært flere ryper om ingen hadde jaktet på de, det burde da ikke komme som en overraskelse på noen. 

 

Hvis en i tillegg i noen år hadde dreid jakta/fangsten over på rev, mår og kråke, ville det blitt enda bedre.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg har lest verre ting fra Jenny enn dette😉. Og vi vet hun har sin agenda, på samme måte som oss jegere, sauebønder, reineiere og andre brukere av høyfjellet. At jakttrykket betyr noe har jeg selv erfart. Min avdøde far leide på 70- og 80-tallet et høyfjellsterreng for rein og rype i Setesdal vesthei. (Og ja, det ble brukt som sauebeite også!). Kanskje noe høyt for lirype, og litt lavt for fjellrype, men vi fikk da fugl hvert år. Det vi erfarte var at svingningene i rypebestanden først og fremst ble påvirket av været under klekkingen: kaldt og fuktig vær når kyllingene kom til verden medførte uten unntak mindre fugl. Dette terrenget var felles utmark for 3-4 grunneiere, og respektive leietakere/jegere hadde funnet en grei fordeling av områdene hvor vi kunne jakte uten å forstyrre hverandre. Vi jaktet moderat gjennom sesongen, stort sett 2-3 personer med 1 hund de helgene det var bra vær. Men mot slutten av leieperioden tok en av grunneierne inn et nytt jaktlag. Det bestod av 5 jegere og 3 hunder som jaktet praktisk talt hver helg fram til snøen kom, og da fortrinnsvis i de beste rypebiotopene. Da spilte ikke været under klekkingen så stor rolle lenger, rypebestanden sank til et lavmål og tok seg ikke opp igjen så lenge vi var var der.😬  

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...