Utestengning av jaktområde, i eit vald

[Tveitgard]

Hei,  eg har gått mail av eine naboen, som eg er i samme Vald med.  Han sier at eg ikkje får lov å " drive jakt, eller jakt handlinger" på hanns eiendom.   

Har han retten, til å utestenge ein person, når vi er i samme vald?? 

 

Noen som veit? Eller har noen lover eller regler å vise til?

[Olemann]

Helt vanlig.
Grunneier har jaktretten så lenge noe annet ikke er avtalt. Om det er en del av et vald spiller egentlig ingen rolle. Viltloven paragraf 27 bl.a regulerer dette. 
På valdet jeg jakter på er det kun jaktretten på egen eiendom så sant ikke annet er avtalt. 

[Jegermeistern]

Hva mener du med "er i samme vald med?

 

Og her kom et svar fra @Olemann, som heller ikke forstår begrerpet VALD, ser jeg.

 

Rundt i landet er det en salig jungel av "helt vanlige" merkverdige påfunn når det gjelder storviltjakt. 

 

Den/de som har fått tildelt fellingstillatelse (-r) fra (inter-) kommunal viltmyndighet, er et VALD.

 

Valdet kan være en eiendom, eller flere eiendommer, som er gått sammen, som oftest for å komme over det kommunale minstearealet. I tilfellet flere eiendommer, bør disse ha inngått en avtale om jaktutøvelsen. Dessverre kommer det stadig spørsmål fra områder der det ikke er noen slik avtale, eller det er en muntlig avtale, inngått av forlengst avdøde oldeforeldre.

 

Innen valdet kan det være flere jaktfelt, eller det vi i dagligtale kaller jaktlag. Disse kan ha, men trenger ikke å ha, grenser mot hverandre, som følger noen eiendomsgrenser.

 

Hvis VALDET er en sammenslutning av flere eiendommer, med en felles bestandsplan (bestandsplanlag), har den enkelte grunneier overlatt sin jaktrett til bestandsplanlaget. Bestandsplanlaget har (eller bør ha) et styre, valgt av jaktrettshaverne. Bestandslaget fordeler fellingstillatelsene tilbake til et eller flere jaktfelt ("lag").

 

Har dere bestandsplanlag, har ikke den enkelte grunneier lenger retten til å bestemme f.eks. hvem som skal jakte, og ikke, på det enkelte jaktfelt (eller sin eiendom). Dette er sak for styret i bestandsplanlaget.

 

"Indrejustis" på jaktfeltene er vanligvis kommunens viltmyndighet uvedkommende. Dette er slikt som bestandsplanlaget har med i sin søknad, når de søker om godkjenning for bestandsplanen.

 

[Olemann]

Hei. 
Takk for at du opplyser meg om min uvitenhet. 

Vi har vald med flere jaktfelt og har bestandsplan.
Det er nedfelt i vedtektene til valdet at en skal jakte på egen eiendom dersom en ikke har tillatelse fra annen grunneier. 
Grunneier er dermed fortsatt enerådende til å bestemme hvem som skal jakte.  Tror dette er ganske vanlig praksis mange plasser. 

[vavlo]

Nja, hvor i landet er dette vanlig praksis, og hvordan fordeles dyrene ( evt inntekten) når en gjør det på denne måten. Noen vil jo ihht areal ha feks 0,7 dyr, en annen 3,2 osv

[Olemann]

Hei. 
Dette er på Nordvestlandet.

Det er rådyr og hjort det jaktes på, litt over 100 hjort og ca det samme antall rådyr på valdet. Det er flere jaktfelt i valdet, minstearealet varierer mellom 250-500 mål pr dyr, dvs høy bestand. Valdet fordeler dyr til jaktfelt som igjen fordeler til grunneiere etter areal. Det blir naturlig nok umulig å fordele halve dyr, men voksne dyr og kalv kan brukes for å justere noe, likens forskjellige dyr forskjellige år, dette fungerer noenlunde greit. Det er få småe grunneiere, dvs alle har rett på dyr. Det er i hovedsak innmark, plantefelt og lauvskog. Lite tilrettelagt/ egnet for fellesjakt. De fleste dyrene skytes på post, enten på innmark eller på vei til og fra innmark. Det har vært praktisert ca likt de litt over 30 årene jeg har jaktet. Faren min er grunneier. Lignende er det praktisert i områder rundt, trodde dette var vanlig, men forstår ut fra reaksjoner at det kanskje ikke er sånn?..

Hvordan gjøres dette hos de som har fellesjakt?

Noen grunneiere leier ut hjortejakt. Skal de da ha tilgang til hele valdet/jaktfeltet?

Praktiseres det tilgang til alle eiendommene for all type jakt? Dvs f. Eks både elg, hjort og rådyr der det er alle arter? Småvilt også?

 

 

[Chiefen.v-2]

Det Olemann forklarer er normalen på nordvestlandet.

 

 

[vavlo]

Det vanlige rundt i Trøndelag når det gjelder elgjakt (og hjorten følger gjerne med på lasset) er som Jegermeistern beskriver. Når det gjelder rådyr er praksis litt begge deler.

[Jibrag]

12 hours ago, Tveitgard said:

Noen som veit? Eller har noen lover eller regler å vise til?

 

Egentlig umulig å svare på uten å kjenne vedtekter og evt andre skrevne regler i valdet, men som @Olemann er hovedregelen at jaktretten disponeres av grunneier. Litt avhengig av vedtektene i vald/grunneierlag kan det være valdstyre/årsmøte som disponerer jaktretten. 

 

Eks. i de tilfellene der flere eiendommer har gått sammen i et vald og får felles kvote, og valdet leier ut jakta til enkeltjegere/jaktlag som en felles pakke, vil jeg anta at grunneiers anledning til å bestemme fritt uten å inkludere valdstyret blir innskrenket. Så har grunneier stort sett alltid et trumfkort for å få det som vedkommende vil ved å true med utmelding, som ofte har større konsekvenser enn å la folk få viljen sin... 

 

 

[Per-S]

Mange steder på vestlandet er det mye felles utmark, og denne blir normalt jaktet på av alle som har rettigheter i området.

Noen steder er også de deler av utmark som direkte tilhører et bruk teiger så små og så spredt i området at de ikke er mulig å jakte på. Årsaken til dette er ofte historisk betinget med at alle bruk skulle ha en teig for vedhogst, og en teig for tømmer der det var drivverdig skog.

Heldigvis klarer som oftest grunneierne å bli enige om å organisere jakten slik at det fungerer.

[Sølvrev]

Så sant alle grunneierne innen et vald eller jaktfelt har areal nok for å få tildelt et helt antall dyr ser jeg ingen store problemer med at fellingsløyvene fordeles mellom den enkelte grunneier, som da selv leier ut/organiserer jakten. Selvfølgelig kan slik individuell jakt bli mindre effektiv, og man må også finne en form for fordeling/avregning av løyver for de eiendommene som har areal tilsvarende halve eller nesten hele dyr..... Og det er kanskje like krevende som en felles organisering? Her på Sør-Vestlandet har vi et eget rådyrvald (2 eiendommer) som inngår i et jaktfelt for elg og hjort (17 eiendommer) som igjen tilhører et storvald. Innen jaktfeltet er det fellesjakt på elg og delvis fellesjakt på hjort, og dette går forbausende bra takket være en en ryddig og profesjonell jaktleder. Og i Sogn der jeg jakter hjort er det én grunneier i valdet som som ikke tillater leiejegere på sin eiendom. Han får selvfølgelig heller ikke del i valdets leieinntekter. Mao., det er mange modeller for å organisere jakt på hjortevilt, basert både på bestandstetthet og tradisjoner.*

 

Edit: *Og ikke minst eiendommenes størrelse og utforming. 

Edited September 6, 2021 by Sølvrev

[asterix]

6 hours ago, Olemann said:

Hei. 
Dette er på Nordvestlandet.

Det er rådyr og hjort det jaktes på, litt over 100 hjort og ca det samme antall rådyr på valdet. Det er flere jaktfelt i valdet, minstearealet varierer mellom 250-500 mål pr dyr, dvs høy bestand. Valdet fordeler dyr til jaktfelt som igjen fordeler til grunneiere etter areal. Det blir naturlig nok umulig å fordele halve dyr, men voksne dyr og kalv kan brukes for å justere noe, likens forskjellige dyr forskjellige år, dette fungerer noenlunde greit. Det er få småe grunneiere, dvs alle har rett på dyr. Det er i hovedsak innmark, plantefelt og lauvskog. Lite tilrettelagt/ egnet for fellesjakt....

 

 

Slik jeg leser innleggene dine -og startinnlegget- virker det som om du jakter fritt over alt innad i valdet- som har tildelt ca 100 hjort og 100 rådyr, og at en av disse grunneierne sier du ikke skal jakte på hans eiendom? Normalt jakter en på egen eiendom på innmark- eller etter avtale med eieren- om han ønsker det. Om alle rettighetshaverne i et vald med 200 dyr- eller kjenninger av disse- skal jakte uorganisert hvor de selv vil- blir noen garantert tråkket på tærne. Eksempelvis: En grunneier tenker seg en tur ut på sitt eget jorde for å skyte seg en hjort, men der sitter det allerede en jeger fra et helt annet sted i bygda? Slikt blir det ufred av. Omtrent på samme vis blir det om en driver å jakter i skogen ovenfor jordet hans når han selvtenker seg på jakt på egen eiendom. Han blir selvfølgelig irritert og gir naturligvis beskjed om at han ikke tillater dette. Det synes jeg er en naturlig reaksjon. Siden du har fått denne beskjeden har du kanskje "tråkket noen på tærne"? 

 

For oss som har jaktet noen år så vet vi at for enkelte er  "jakta  hellig" En kan kanskje tuske litt med kona hans, det blir som regel tilgitt, men tull for all del ikke med jakta- da blir det trøbbel...

[Olemann]

@Asterix les mine innlegg en gang til. Mitt svar var til Tveitgard. 
Jeg er enig med og praktiserer det som du mener er rett. 

[vavlo]

Siden TS tilsynelatende er grunneier selv er han vel selv nærmest til å skulle kjenne til hvilke regler som gjelder på det valdet/ jaktfeltet han selv jakter på. 

Edited September 6, 2021 by vavlo

[Sølvrev]

2 hours ago, asterix said:

En kan kanskje tuske litt med kona hans, det blir som regel tilgitt, men tull for all del ikke med jakta- da blir det trøbbel...

Og om du i tillegg snakker nedsettende om bikkja hans, DA blir det virkelig trøbbel! (Veldig OT nå...)

 

Men tilbake til TS' problemstilling: Å etablere et vald for hjortevilt er vanligvis en måte for å oppnå tilstrekkelig areal for et visst antall fellingsløyver, samt å bidra til en smidig og effektiv jaktutøvelse. Hvilke retningslinjer grunneierne innen valdet/jaktfeltet blir enige om, er en annen sak.

 

Edit: Grunneierne i "vårt" jaktfelt, kf. mitt innlegg lenger oppe, har hver vår et årsmøte hvor det velges en jaktleder, en kasserer og et styremedlem. Dette iht. grunneierlagets vedtekter (hvor årsmøtet også kan vedta endringer). Jaktleder (som ikke er grunneier!) kaller inn til årsmøte, ivaretar øvrig kontakt med grunneierne, organiserer fellesjakt etter elg, samt håndterer alt det praktiske vedr. fordeling av kjøtt. 

Edited September 6, 2021 by Sølvrev

[asterix]

1 hour ago, Olemann said:

@Asterix les mine innlegg en gang til. Mitt svar var til Tveitgard. 
Jeg er enig med og praktiserer det som du mener er rett. 

Det gikk nok litt fort i svingene her. Beklager så mye, jeg blandet ihop ditt og TS sitt innlegg- og da ble det naturligvis litt ball. 

Edited September 6, 2021 by asterix

[Tveitgard]

Var mye forskjellige regler her ser eg       greie her er:  eg kommer fra ein forholdsvis liten kommune på vestlandet.  Der vi har eit stort grunneigarlag for heile kommunen( vertfal den gamle, før sammenslåinga)  og her i grenda eg bur,  er vi 6 grunneigere som har eit velles Vald.  Det er små vestlands garder. Med små teiger, fordelt hult etter bulter.   Så er snakk om ca ein hjort per bruk.   

 

I 3 år no, har vi hatt rådyr jakt. Der vi dei to første åra, har hatt fri jakt( første mann til mølla) på bukkene. I år, før og når jakta starta, reiste grendamann på vidda, og var uten telefon dekkning. Så når 10 septemper kom. Og rådyr bukkene gjekk å valsa nede på bøen nedom huset, skaut vi de to. I den tro, at det var fri jakt dette året og.   Og det var ikkje blitt holdt møte eller gjidd noe info før denne tida. 

 

Det stemmte vist ikkje...  i år, hadde vist grendamann og han her som liksom er sekretær, funne ut at, nei, vi dele ut de to bukkene i år. Sekritæren får ein, og ein anna grunneiger får ein.   Fremdeles uten noe møte eller info til alle oss andre i valdet.  

 

Dette gjorde at "sekritæren" klikka, og no vil stenge oss uten fra å jakte på hannas teiger.... 

 

  Hva meine dere?   

 Bare vår skyld,? eller kan vi legge halve på grendamann, som ikkje har holdt møte i forkant, og gjidd noe info før jakt start?  

[tussehaugen]

I loven om jakt og fangst finner du alt det du lurer på.

 

par.27
Der står det at grunneiger har enerett til jakt og fangst. 

Legg også merke til at det i denne paragrafen ikkje er begrensninger eller unntak. Han har altså full rett til å nekte dere å jakte på sin grunn.

par.37&38

Her finner du det meste rundt regler rundt fordeling av vilt utleie ol.

Det skal vere møte og fleirtall bestemmer. Alt kan også ankes til kommunen.

 

Mulig dei har rett til å fordele rådyra som nemnt, mulig ikkje. Derfor er det viktig å ha nedskrivde vedtekter og ha gyldige møter for å slippe slike diskusjoner.

Been there done that….

 

[tussehaugen]

On 9/5/2021 at 10:02 PM, Jegermeistern said:

…..

Har dere bestandsplanlag, har ikke den enkelte grunneier lenger retten til å bestemme f.eks. hvem som skal jakte, og ikke, på det enkelte jaktfelt (eller sin eiendom). Dette er sak for styret i bestandsplanlaget.

Det er fei!

ref. lov om jakt og fangst…

[Tveitgard]

6 hours ago, tussehaugen said:

I loven om jakt og fangst finner du alt det du lurer på.

 

par.27
Der står det at grunneiger har enerett til jakt og fangst. 

Legg også merke til at det i denne paragrafen ikkje er begrensninger eller unntak. Han har altså full rett til å nekte dere å jakte på sin grunn.

par.37&38

Her finner du det meste rundt regler rundt fordeling av vilt utleie ol.

Det skal vere møte og fleirtall bestemmer. Alt kan også ankes til kommunen.

 

Mulig dei har rett til å fordele rådyra som nemnt, mulig ikkje. Derfor er det viktig å ha nedskrivde vedtekter og ha gyldige møter for å slippe slike diskusjoner.

Been there done that….

 

Eg veit, vi prøvde og vere frammpå, og spørre om jakta ,før jakt start... men på det tidspungtet hadde de vist ikkje motatt jakt korta enda...         

[tussehaugen]

Ok…

Og då har du/dere heller ikkje avklart kvoter, tildeling ol. på eit seinare tidspunkt?

Med mindre dykk tok opp temaet i vinter/tidleg vår så høyres det også underleg ut at kvoter ikkje var satt…

[Sølvrev]

 

4 hours ago, tussehaugen said:

Med mindre dykk tok opp temaet i vinter/tidleg vår så høyres det også underleg ut at kvoter ikkje var satt…

Nja, hvis ikke valdet inngår i et bestandsplanområde hvor det gis fellingsløyver over en flerårig periode, er tidsfristen for å meddele fellingsløyver for inneværende år 15. juni. (§15 og 18 i Hjorteviltforskriften). Vi får ikke tildelt rådyrløyver for vårt vald før godt ut på sommeren, det samme gjelder løyver for elg og hjort for det jaktfeltet jeg har nevnt ovenfor. Men, i og med at TS og 5 andre grunneiere har hatt jakt innen valdet i 3 år, burde det jo være gode indikasjoner på kvotene lenge før nevnte dato. Og videre, at grunneierlagets (selvoppnevnte?) sekretær "finner på noe" og endrer praksis for jaktutøvelsen uten at dette er forankret i et formelt innkalt årsmøte, står til stryk.

 

 

Edited September 8, 2021 by Sølvrev
Rettet skrivefeil

[Tveitgard]

Mannen min fikk telefon i dag... no hadde naboen politianmeldt han, for tyvjakt...   

[tussehaugen]

Trist å høyre… 

Ei konflikt som dette kan løses meget enkelt privat innanfor valdet …

Tviler på at det blir noko stor sak. Tjuvjakt er neppe rett definisjon sidan løyva ligger i valdet og tilhøyrer alle.

Men naboforholdet derimot…

 

Edited September 8, 2021 by tussehaugen

[Skrueråmuttere]

Nå er det på tide å kontakte advokat. Minst 1 av dere må vel være medlem av Bondelaget? De har dyktige advokater som gir råd pr telefon, gratis. Jeg ville startet der.

[Jegermeistern]

On 9/8/2021 at 12:09 AM, tussehaugen said:

On 9/5/2021 at 10:02 PM, Jegermeistern said:

Har dere bestandsplanlag, har ikke den enkelte grunneier lenger retten til å bestemme f.eks. hvem som skal jakte, og ikke, på det enkelte jaktfelt (eller sin eiendom). Dette er sak for styret i bestandsplanlaget.

Det er fei!

ref. lov om jakt og fangst…

 

Du mener altså at når noen overdrar en eiendom, en gjenstand, eller en rettighet til noen andre, beholder de likevel fortsatt denne rettigheten, med henvisning til § 27 i Viltloven?

 

Det ville jo vært kjekt, hvis du kunne fått gjennomført at det var slik. Da kunne jeg selge jaktretten til eiendommen min et uendelig antall ganger, og så delte vi pengene!

 

Hjorteviltforskriften, som @Sølvrev henviser, sier hvordan det skal være:

 

Quote

Søknaden skal inneholde: -   -

e)	underskrift fra den eller de som lovlig representerer hver enkelt eiendom, og

f)	valdansvarlig representants navn, postadresse, telefonnummer, e-postadresse og underskrift.

 

Når det gjelder slike problemer som TS tar opp, gjelder dette:

 

Quote

§ 11:  -  -  Jaktrettshaver som ønsker å trekke en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald, skal melde dette skriftlig til valdansvarlig representant med kopi til kommunen senest 1. april. Utmelding krever underskrift fra den eller de som lovlig representerer eiendommen.

 

Og som jeg skrev i forrige innlegg -

 

On 9/5/2021 at 10:02 PM, Jegermeistern said:

Rundt i landet er det en salig jungel av "helt vanlige" merkverdige påfunn når det gjelder storviltjakt. 

 

[tussehaugen]

1 hour ago, Jegermeistern said:

 

Du mener altså at når noen overdrar en eiendom, en gjenstand, eller en rettighet til noen andre, beholder de likevel fortsatt denne rettigheten, med henvisning til § 27 i Viltloven?

 

 

Ja, det vil eg absolutt meine ut frå 

§ 27 i Viltloven

 

Grunneiger har enerett.

Altså kan ein rettmessig grunneiger tildele og trekke tilbake sin rett akkurat når det måtte passe han sjølv.

 

 Eit slik handling kan såklart vere eit avtalebrudd og at det kan utløyse erstatning saksøking el. er utvilsomt, det vil likevel ikkje hindre grunneiger i å ta tilbake sin lovmessige jaktrett.

 

Ta eit eksempel. Du har solgt ein eigendom og holdt tilbake jaktretten og tinglyst retten for maksimalt antall år som er 10. Eit år ønsker du låne ut din rett til ein kompis. Ikkje eingong dette kan du gjere utan tillatelse, ref. § 27 i Viltloven.

Dette er jus og den er innfløkt så korriger meg så gjerne med henvisninger til lov eller dom.

 

Edited September 9, 2021 by tussehaugen

[Oryxhunter]

Jeg har på ingen måte inngående kunnskap om lov og rett men må si meg enig med @tussehaugen i hans tolkning. Spørsmålet er vel også hvilke andre særavtaler som er gjeldende for "valdet". Litt usikker på hva TS legger i begrepet "valdet", men antar dette er det som viltlovens Kapittel VIII kaller "Sammenslåing av eiendommer til felles viltområde". Se også definisjoner av på hjortevilt.no

Her i sør i sør kalles hjortevilt.no's definisjon av vald for jaktlag. Og vald (eller storvald) brukes her om en samling av flere jaktlag som samarbeider om felles bestandsplan i et Bestandsplanområde (ref. hjortevilt.no).  Her i sør er det normalt (det jeg kjenner til hvertfall) med fellesjakt på elg og hjort der alle grunneiere (eller grunneiers representant med jaktrett) som ønsker deltar. Hjort kan også i de fleste tilfeller jaktes på egen eiendom utenom de organiserte fellesjaktene. Litt forskjell på hvordan rådyrjakt utføres. Noen steder  kan grunneier kun utføre rådyrjakt på egen eiendom,  mens andre jaktlag (felles viltområde) har lokale avtaler (vedtekter) der grunneiere kan jakte på hele jaktlagets areal (felles viltområde). Og ikke minst, det er vel i de fleste jaktlag her endel uskrevne regler og "sånn har vi gjort i alle år"-regler som kanskje står seg litt dårligere rent juridisk. Og disse uskrevne reglene kan dessverre gi grobunn for høyt konfliktnivå når noen opptrer ukorrekt i forhold til hva andre forventet. Derfor er det å anbefale at alle vedtektene, avtaler og unntak etc. er skriftlige slik at, i første omgang at alle involverte har anledning til å sette seg inn i og forstå vedtektene. Men også for at, i ettertid, det kan vurderes om noen har brutt de vedtektene som faktisk ble vedtatt (for x antall år siden). 

Lykke til @Tveitgard, håper det løser seg på en minnelig måte, selv om det ser litt håpløst ut nå. Både for den nevnte jaktsituasjonen, men også for fremtidige jakter og naboforhold.

Ei ellers trivelig jakt og jaktfellesskap kan fort bli ødelagt av interne tvister i jaktlaget. Og det kan dessverre sette dype (og irreversible) spor i enkelte jegersjeler. 

[Ludoben]

Et ørlite kupp fra meg i denne tråden:

 

Må et jaktfelt være sammenhengende, eller kan det plukke eiendommer her og der for å øke tellende areal og dermed øke kvoten?

Et BPO må være sammenhengende og et vald må være sammenhengende, men jeg finner ingenting hverken i lov, forskrift eller forarbeider som forteller oss noe om at et jaktfelt skal/bør, eller ikke skal/bør, være sammenhengende.

 

Dette ble diskutert på et jaktmøte hvor  nabojaktfeltet nå har begynt å plukke eiendommer som ikke tilgrenser deres felt (men fortsatt i samme vald) for å øke tellende areal og dermed kvoten.

[Morgan Kane]

Det er fornuftig å hente informasjon fra gode kilder. Hjortevilt.no inneholder mye linker videre til Miljødirektoratet, og er et ryddig sted å begynne. Det er helt vanlig at skriftlig dokumentasjon, som underskrifter fra grunneiere, kart, vedtekter med mer, er  totalt fraværende i valdene. Det er også stor begrepsforvirring. Det er en god start å lese noen av faktaboksene i Forskrift om forvaltning av hjortevilt – med kommentarer. Det gjør at man kan diskutere samme sak, med minst mulig misforståelser. Alle burde ta med seg denne informasjonen og spre litt kunnskap i jaktlagene sine (snikoppdatere gammel "kunnskap").

 

 

Hvem har jaktretten: (jeg kan ikke finne noe sted at grunneier kan trekke tilbake jaktretten, når den først er overlatt til andre)

Forskrift om forvaltning av hjortevilt – med kommentarer side 6, punkt i:

 

Retten til å jakte på egen eiendom tilhører grunneier hvis ikke annet er bestemt, jf. viltloven § 27. En grunneier kan avtale særskilt bortleie av jaktrett, men denne skal da være skriftlig, jf. viltloven § 28. I enhver form for avtale om utleie av en eiendom til jakt på hjortevilt bør det komme tydelig fram om leietager kun leier muligheten til å utøve jakt på eiendommen, eller om vedkommende også gis fullmakt til å foreta administrative endringer, som for eksempel å melde en eiendom inn eller ut av et vald.

 

Viltloven:

 § 27.(grunneierens enerett til jakt og fangst)
 Med de innskrenkninger som er fastsatt i denne lov og i forskrifter gitt i medhold av loven, har grunneieren enerett til jakt og fangst.

 

§ 28.(jaktrett for bruker, leie av jaktrett)
Overlater grunneieren sin eiendom til noen annen til bruk, skal brukeren ha jaktretten med mindre annet er avtalt. Forbeholder grunneieren seg jaktretten, kan jakt ikke drives på brukerens åker og eng i tiden fra og med 1. mars til og med 30. september.

Jaktrett kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn 10 år om gangen, uten når jaktretten følger bruksretten til eiendommen. På jordskifte kan det allikevel bestemmes at jaktretten fortsatt skal være felles helt eller delvis.

Avtale om særskilt bortleie av jaktrett skal være skriftlig. Gjelder avtalen for mer enn 5 år, skal leier og utleier sørge for at melding om leieforholdet med opplysning om vilkårene straks blir sendt kommunen.

Fremleie av jaktrett kan ikke finne sted uten samtykke fra den som har jaktretten etter § 27.

Kongen kan gi regler om forbud mot fremleie av jaktrett.

Overlater grunneieren til noen annen enn grunnens bruker å utøve jakten, er også eieren ansvarlig for økonomisk skade som jakten volder brukeren.

Reglene i denne paragraf om retten til jakt gjelder også retten til fangst.

 

 

Sammenhengende areal i vald:

Forskrift om forvaltning av hjortevilt – med kommentarer side 14

 

Kravene til valdets sammenheng, form og avgrensning kan skape enkelte utfordringer, og kommunen må utøve faglig skjønn. For eksempel bør arealer som skilles av infrastruktur som fullstendig hindrer utveksling av dyr, ikke godkjennes som et vald da det ikke er sammenhengende.

 

(Normalt krever kommunen at eiendommer i et vald er sammenhengende for å godkjenne opprettelsen)

 

Endring av vald, utmeldelse:

Forskrift om forvaltning av hjortevilt – med kommentarer  faktaboks side 16 er viktig, og ofte aktuell.

 

§ 11 GODKJENNING OG ENDRING AV VALD Kommunen skal behandle søknad om godkjenning av nye vald eller endringer i eksisterende vald for jakt på elg, hjort og rådyr innen 15. juni. Jaktrettshaver som ønsker å trekke en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald, skal melde dette skriftlig til valdansvarlig representant med kopi til kommunen senest 1. april. Utmelding krever underskrift fra den eller de som lovlig representerer eiendommen. Dersom valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal endres, skal valdansvarlig representant melde endringene skriftlig til kommunen innen 1. mai for ny godkjenning. Kommunen kan til enhver tid trekke godkjenningen av hele eller deler av valdet tilbake og kreve at det fremmes ny søknad dersom rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av valdet er uklare. Kommunen kan også kreve at opplysningene som er gitt i søknaden bekreftes eller dokumenteres på nytt.

 

(Der utmelding ikke er gjort rett, innen frister, vil mange kommuner først gjøre eventuelle endringer neste sesong)

 

*Har du lest hele innlegget, er du automatisk registrert som ansatt i offentlig forvaltning.

[Olesøn]

Hos oss der teigene ligger rundt omkring, jeg har tre stk som ikke ligger inntil hverandre, er jakta delt opp slik at vi som jakter på lag 1 har et felt tilsvarende det vi eier av skog. Lag 2 har et felt tilsvarende det de eier, osv. Det gjør at jeg aldri har jaktet elg på egen skog, fordi jeg ikke var eier da det ble delt opp. Nå har jeg ikke brydd meg med å gjøre noe med det heller altså, så ikke noe krangling om det. Ikke helt det samme som det du spør om, jeg ser det. Men min tanke er at siden terrengene du snakker om tilhører samme storvald, slik at dyra kommer fra samme felleskvote, så er det vel ikke noe galt i det?

[Ludoben]

7 hours ago, Olesøn said:

Men min tanke er at siden terrengene du snakker om tilhører samme storvald, slik at dyra kommer fra samme felleskvote, så er det vel ikke noe galt i det?

Ja BP er jo uendret for valdet, om eiendommene/teigene er i et sammenhengene jaktfelt eller ikke har ingen betydning for den totale kvoten i valdet. Men det vil jo bli ulik fordeling av dyrene mellom jaktfeltene når et jaktfelt øker sitt tellende areal om du skjønner. Et jaktfelt kan da plutselig får 2 flere dyr et år, som da nødvendigvis må hentes fra et annen jaktfelt kanskje? Det kommer jp selvsagt litt ann på forvaltninga i kommunen, men utgangspunktet er jo at BP regulerer kvoten for valdet, som igjen fordeles på respektive jaktfelt. 

[Jibrag]

19 hours ago, Ludoben said:

Et BPO må være sammenhengende og et vald må være sammenhengende, men jeg finner ingenting hverken i lov, forskrift eller forarbeider som forteller oss noe om at et jaktfelt skal/bør, eller ikke skal/bør, være sammenhengende.

 

Det er ikke regulert i lov/forskrift, så hvis ikke interne regler (lagsvedtekter) sier noe om det er det egentlig innafor.