Skadeskyting - Langhold vs drev

[Polardego]

Er det noen forskning på hva som gir høyest skadeskytingsprosent? Det er veldig mye fokus på hvor galt det er med langholdsjakt, er vel til en viss grad enig, det er mange parametere man ikke har kontroll over når holdene blir riktig lange, men det er nesten ingen fokus på drevjakt. Kanskje for at det fortsatt er relativt uvanlig  i Norge?

 

Personlig så ville jeg hatt langt større kontroll på et stillestående vilt på 300 meter en på et løpende vilt på 50 meter, men det er for at jeg bare har trent på stillestående mål på banen. For andre er det sikkert motsatt.

[vavlo]

Etter min oppfatning er vel drivjakt kanskje den mest vanlige jakformen her til lands. Mye av storviltjakta er jo lagsjakt, der dyrene drives fram mot poster, enten av hunder eller drivere med eller uten hund. Kanskje ikke med samme fart som en ofte erfarer på kontinentale drivjakter på gris osv, men dog. Ellers enig med deg. Ville valgt et skudd med anlegg på stillestående dyr på noe hold, fremfor et på dyr i bevegelse, stort sett hver gang.

[Polardego]

Mente en drevjakt aka den kontinentale varianten.

[M67]

Min forståelse av drivjakt er i Norge, og en veldig vanlig jaktform her i Norge, er den som produserer en luntende elg, hjort, rådyr forbi poster som dyret ikke er klar over. Dyret går, lunter, stopper kanskje i noen sekunder. Man må kanskje ikke alltid skyte dyr i bevegelse, men ofte, og man må bestemme seg fort og man "må" ofte skyte på dyr som beveger seg litt, eller kommer til å gjøre det innen sekunder.

"Langholdsjakt", eller presisjonsjakt som det er blitt mer vanlig å kalle det, foregår hovedsakelig på to måter. Enten posterer man, med en eller flere sannsynlige steder dyr kan dukke opp, eller man går eller kjører rundt og ser etter dyr. siden det er langt, og dyra er uforstyrret, så har en mye bedre tid enn ved drivjakt - og tid er det en trenger for å gjøre godt arbeid.

 

Jeg har deltatt i begge jaktformer, skutt dyr i begge, og trent i de situasjoner jeg kan se kan forekomme.

Om jeg skal sammenligne, basert på resultater fra trening, så kan jeg plassere et sikkert skudd / skyter sannsynligvis - på 60-80m kanskje, nærmere 100 om jeg strekker det, på rådyret som stopper opp i noen sekunder på et uforberedt sted - og kanskje rundt det samme på en elg som går, kanskje 70-100m om den er i "noe over gange"... Jeg har strekt begge påstandene på jakt, dumt, men jeg hadde flaks.

Står dyret stille, uforstyrret, og jeg kan anta at det blir stående, og det står der jeg forventet, eller jeg kan bruke 30-60s på å rigge meg til - så kan man helt trygt 5-doble avstanden. Å treffe en elg som står stille, i vitalt område, på 500m hold er ikke bare mulig - det er LETT. Men det må ikke gå fort. Hvor mye bedre skyter du på 30 sekunder enn på 3? Og hvor mye riktigere avgjørelser tar du?

 

Nå har det i tillegg vært så mye fokus på hvor fælt langholds/presisjonsjakt er, at alle som driver med det er overfokuserte på ikke gjøre noe feil, og terskelen for å skyte er hinsides over det den er på "vanlig" jakt her i Norge. Husk at den vanligvis drives av folk skom jakter mye, har god tid, og godt tåler å stå over en, eller 20, skuddsjangser, han får likevel skutt 23 hjort i år...  Det gjelder iallefall mange av "langholdsjegerene" jeg kjenner, eller vet om. De "herjer" i gode hjorteterreng, der det er mye, og skal skytes mye dyr. Dette er en sterk motsetning til mange andre, som har de to helgene til å sitte på post, og må skyte den ene elgen som suser forbi om de skal skyte noe det året.

 

Derfor tror jeg at langholdsjakt slik den drives i Norge står for ekstremt lite skadeskyting, mye mindre enn potensialet, dersom "Gud og hvermann" begynte med det. Kontinental drivjakt, med nordmenn som ikke kan skyte gidder jeg ikke å sammenligne engang, det skadeskytes vel mer per drev enn på en sesong her. Det er slik de gjør det der, og det kan egentlig ikke sammenlignes. Svina må skytes der de er, og det er enten om natta, eller i drev. Og det er totalt forskjellig fra de dyrene som "egner seg" til å bli avlivet fra litt avstand.

 

 

K

Edited April 13, 2018 by M67

[Gillen]

"aka", mener du "a la"..... den kontinentale...?

Edited April 13, 2018 by Gillen

[Polardego]

Ja.

[seawolf]

2 timer siden, Gillen skrev:

"aka", mener du "a la"..... den kontinentale...?

  Also Known As  = aka

[Gillen]

Shit, hadde en seriøs innfallsvinkel og prøvde å gogle på det, uten resultat, - men på den annen side kan en jo lure litt på rettskrivingen til ungdommen nå til dags 

[Gillen]

Uklent for meg om det finnes noe forskning på tema. Angående skadeskyting og drev på kontinentet så kan en få noen hint her:

Tung slegge eller splintbombe

[msteiro]

Nå har ikke jeg tilgang på terreng hvor jeg kan skyte 20+ hjort per sesong, men blitt noen reinsdyr hvert år, og i terreng hvor denne problemstillingen lett kan komme opp. Og da snakker vi ikke drev, eller lunting engang, men kanskje bare uro blant dyrene.

 

For et par år siden lå jeg på 250 meters hold på en mindre flokk som hvilte seg. Visste holdet, lite/ingen vind og hadde en dønn solid skytestilling. Men en "mer erfaren" jeger jeg gikk med mente holdet var altfor langt og vi måtte smyge oss nærmere. Kom på ca 100 meter, men flokken begynte å ane uro, fikk en god mulighet og tok den. 

 

Vil påstå at risken for skadeskyting var betydelig større på 100 meter, bare på grunn av det at jeg ikke hadde "ubegrenset" tid til å finne en god stilling, og man måtte flytte siktepunktet noe ettersom dyret flyttet på seg.

 

Er jo bare å ta en tur på skytebanen det og teste, hva skyter man flest treff på: tiere liggende med støtte eller 30 cm vital sone på løpende elg/villsvin?

[moviken]

Tror ikke det finnes noe forskning på dette,så da må man bare tro.Tror de aller fleste skadeskytinger skjer på dyr i bevegelse,noen få prosent på feil på utstyr eller feilbedømmelse av avstand.

[furuoglyng]

Den avstand man pepprer innafor 30cm pappskive på storviltprøven skulle vel ikke overskrides, ellers blir det vel råkjøring over fartsgrensen.

[Sunnmøring]

Skadeskytings prosenten i Møre og Romsdal ved tradisjonell Norsk hjortejakt, ligger på pluss minus ca 22%.. ( kanskje kan en gå ut fra at det ikke er så langt unna landsgjennomsnittet ) de eneste Norske statistikkene vi kan forholde oss når det kommer til «langholdsjakt» er de som er referert i bladet jakt som omhandler hjortejakt på over gjennomsnitt Norsk jakt hold, utført av KER.. der han av 426 dyr har en skade skyting prosent på 0.46%..

Så vidt meg bekjent så er tallene til KER de eneste «offentlige» tallene når det kommer til «langholdsjakt» 

 

Når det kommer til tradisjonell Norsk jakt, så er utførelsen av denne ikke så forskjellig fra den kontinentale drevjakt formen.. forskjellen er at vi i Norge har en mye høyere «terskel» for å løsne skudd på levende vilt.. (eller har vi det?)

 

Hovedgrunnen til at vi i Norge har mange ettersøk er det uhorvelig dårlige treningsgrunnlaget til den gjengse «Norske Jeger».. 35 skudd er stort sett det vi ser de fleste deltakerne på skyter, pluss de ekstra skuddene som må skytes for at de ikke klarte storviltprøven og måtte ha 3-5 ekstra forsøk.. 

(Skyting er «ferskvare» at en var «djevelsk» dyktig å skyte for en mannsalder siden betyr ikke at en er «djevelsk» dyktig skytter i dag..)

 

Jeg og de jeg jakter sammen med har i snitt 30-50 jakt dager pr. år vi feller i snitt mellom 30-50 hjortedyr pr.år .. de fleste jeg jakter med skyter fra noen få hundre skudd til mange tusen skudd pr år.. i 2017 hadde vi ingen ettersøk og i 2016 hadde vi 1 ettersøk.. men det som er gjentagende er at de som produserer ettersøk er de som dårligst treningsgrunnlag.. 

 

På terreng rundt våre terreng består jegere standen av en like differensiert jager sammensetning som en har ellers i landet.. der en oftest ser behovet for ettersøk er der det er jegere som har leid jakt for kortere perioder ( en helg..en uke) her blir det ofte løsnet skudd på dyr som ikke burde blitt avfyrt..

 

 

[Jibrag]

30 minutter siden, Sunnmøring skrev:

her blir det ofte løsnet skudd på dyr som ikke burde blitt avfyrt..

 

...og dette er vel strengt tatt også grunnen til skadeskyting hos de som du på ditt eget jaktlag definerer som "dårligst treningsgrunnlag". 

 

I denne sammenheng bruker jeg å dra frem fatter'n. Ingen jeger, overhode. Tok jegerprøven når jeg var 14 for at jeg skulle ha noen å øvelsesjakte med. Skjøt opp med en gammel mauser, er egentlig høyreskytter men så for dårlig på det øyet så han skjøt links, med ei høyrerifle. De i grava søkte dekning, flisa spruta når han skjøt, men oppskytinga klarte han etterhvert. Dette var før 30-skudd ble innført, såvidt jeg kan minnes. 

Gubben var med noen år på jakt, og i løpet av sin jegerkarriære hadde han 0% skadeskyting og 100% enskudds fellinger. 

 

1 rådyr, sto bom i ro på 40 meter. Og dette var på langt nær den eneste 110% sjansen gubben hadde, men det var denne han følte seg komfortabel i, og valgte å skyte. 

 

Jeg sier ikke at treningsgrunnlag ikke har noe å si, hvis en er helt ukjent med skyting og napper skudd i hytt og pine blir resultatet selvsagt tilsvarende. Det er åpenbart at dess mer trening, dess bedre skyter man. At det er noen proporsjonalitet i sammenheng mellom trening /skyteegenskaper og skadeskyting er jeg derimot uenig i. Frekvens av skadeskyting handler i all hovedsak om hvorvidt man begrenser seg sjøl til skuddsjanser man er 100% sikre på eller om man lar seg rive med og ta sjanser. 

 

[Polardego]

Hvordan kan man kjenne sin egen begrensning hvis man bare skyter de obligatoriske skudda? 

[Sunnmøring]

26 minutter siden, Jibrag skrev:

...og dette er vel strengt tatt også grunnen til skadeskyting hos de som du på ditt eget jaktlag definerer som "dårligst treningsgrunnlag"

 

Det er helt klart en sammenheng her.. til mere en skyter til bedre er en til å kjenne sin egen begrensning som skytter.. til oftere en skyter på varierte hold til bedre er en til å avstandbedømme holdene til et eventuelt dyr..

Dyr som blir felt på hold over 300 -400 meter opplever gjerne ikke jegeren som en fare..de gresse..ligger i dagleie..osv men de er rolig..en har all verdens av tid til å kunne ligge å observere et dyr og vær/vind forhold..ta ut korrekt avstand .. er dyr og forhold av en slik art at jeger føler seg komfortabel med omgivelsene og forholdene så er dette en meget sikker felling..( om skytter har trent nok på disse avstandene, samt lenger hold..)

[DoctoRoy]

44 minutter siden, Polardego skrev:

Hvordan kan man kjenne sin egen begrensning hvis man bare skyter de obligatoriske skudda? 

Det kommer vel an på hvordan man treffer med de 30 skuddene? De som setter de rundt hele plakaten og sleiver inn fem treff i selve prøven mangler innsikt i egen begrensning hvis de går på jakt i ettertid. Men det er hva myndighetene har satt som et minimum for storviltjakt som gjelder -- og det må vi leve med.

[Jibrag]

2 timer siden, DoctoRoy skrev:

De som setter de rundt hele plakaten og sleiver inn fem treff i selve prøven mangler innsikt i egen begrensning hvis de går på jakt i ettertid.

 

Hvorfor det? Det er jo ikke noe pålegg om at når du får dyr på post så MÅ du skyte. 

 

 

[Jibrag]

3 timer siden, Sunnmøring skrev:

Dyr som blir felt på hold over 300 -400 meter opplever gjerne ikke jegeren som en fare.

 

Det gjør ikke dyr som blir felt på hold mellom 20-100m i drev heller, stort sett. Når de har oppfattet såpass, er som regel skuddsjansen tapt. 

 

 

[DoctoRoy]

9 minutter siden, Jibrag skrev:

Hvorfor det? Det er jo ikke noe pålegg om at når du får dyr på post så MÅ du skyte. 

Det er den typen som MÅ skyte hvis det kommer dyr frem på post.

[Sunnmøring]

40 minutter siden, Jibrag skrev:

 

Det gjør ikke dyr som blir felt på hold mellom 20-100m i drev heller, stort sett. Når de har oppfattet såpass, er som regel skuddsjansen tapt. 

 

 

 

Hvilke dyr jakter du på? Hjorten prøver så langt det går å bevege seg mot vinden når den skal «flykte» fra hund eller drivere.. den vet som regel at det er en fare/trussel foran som den må unngå.. er som regel alltid i mere bevegelse eller mere urolig enn dyr en kan observere på lenger hold.. Hjorten kan stå å presse mellom postrekken og driverne/hund og når den først tar av så er den gjerne «eksplosiv» i bevegelsen sin.. ikke stopper den for hoying eller plystring.. den gir «flatt jern»..

 

De fleste dyrene jeg skyter er i drev..for hund og hundefører.. og de kommer som regel i relativ stor fart forbi.. de dyrene som jeg feller på over gjennomsnitts Norsk jakthold har jeg veldig mye bedre tid og ro på.. begge jaktformer har sin sjarm..men om jeg kunne valgt så hadde jeg skutt alle dyrene på lenger hold da det er ferre parameter å ta hensyn til ved skudd på litt hold.. enn ved drev jakt..

[Chiefen.v-2]

Definer "skadeskyting"

[M67]

2 minutter siden, Chiefen.v-2 skrev:

Definer "skadeskyting"

Min definisjon, et dyr som må skytes - eller burde vært skutt - om igjen, eller som løper så langt før det dør at en ikke uten videre finner det. Det finnes vel en "offfisiell" definisjon som er alt som løper over 100m eller noe sånt. Da er det mye skadeskyting...

 

 

K

[Aannerud]

Når dyret blir skadet av skuddet og ikke drept av det;) 

 

 

 

Aannerud

[Chiefen.v-2]

Mmmmmmm, så om det påskutte dyret dør 3 dager senere i nabobygda av skuddskadene er det ikke skadeskutt?

 

Forskere som vill ha kloa i pæng fra div viltfond har opperert med forskjellige tall på hvilke fluktstrekning som er å klasse som "skadeskyting" (helt ned i 30meter, kanskje tallet settes for å passe svaret...). Om jeg ikke husker feil er det en viss enighet om at fluktstrekning over 300 meter er "skadeskyting".

 

 

[Aannerud]

Da vil jeg påstå det har vært Skadeskutt i 3 dager.. Men om man vil være kværulant å vanskelig kan man jo være det...

 

 

Aannerud

[FredrikW]

Vil det ikke være mer fornuftig å kategorisere på tid enn antall meter løpt? Er ikke dyret dødt innen X antall sekunder må det ansees som ikke human avlivning og skadeskyting.

[M67]

Å sette grensa ved 300m er kanskje ikke dumt. Da er det som regel snakk om et ettersøk, jegeren vet ikke om dyret er dødt, og hund må som regel framskaffes om den ikke allerede er der.

300m fluktstrekning på et rådyr er langt, og et helvete (vil jeg tro) 300m på elg med hund i hælene er vel nesten "normalt" og jaktmessig problemfritt. Elgen er dau og alle fornøyde.

 

K

[Aannerud]

Eller skudd plasering, det er vel det som viser best om jegeren har operert innenfor "reglene".. Om jegeren skytter ryggen av dyret v. Rævva på det så vil jeg påstå det er dårlig skyting, feil vurderiing om avfyring av skudd selv om dyret går rett i bakken..? Vanskelig å definere det der!

 

Aannerud

[moviken]

2 timer siden, Sunnmøring skrev:

 

Hvilke dyr jakter du på? Hjorten prøver så langt det går å bevege seg mot vinden når den skal «flykte» fra hund eller drivere..

Ikke min erfaring.Jagede dyr kan ofte gå med vinden en stund før de snur.Også påskutte dyr.Definere skadeskyting? har tre tilfeller jeg som jeg kaller skadeskyting den første var en voksen elgokse som jeg satte en såkalt splintbombe altså en konvensjonell blykule uten bonding i overarmsbenet på,den gikk 2,5 km før jeg fant den igjen.Den andre var ei hjortekolle som jeg aldri fant igjen,den tredje var også en elg okse som gikk et sted mellom 3-400 m før den døde ,skudd langt bak og høgt.Hvis landsgjenomsnittet er 22 prosent ligger jeg en del under dette røffly et sted mellom 1 og 2 prosent og jeg er ikke noen god skytter.Enig med jibrag tror ikke det er de dårlige skytterene som skadeskyter,det er de som overvurderer egne ferdigheter

[M67]

Sitat

Enig med jibrag tror ikke det er de dårlige skytterene som skadeskyter,det er de som overvurderer egne ferdigheter

Jeg tror det er de som skyter uansett, uavhengig av ferdigheter. Og gode skyttere slipper unna med mer, siden de treffer i verre situasjoner. De som venter til de er sikre skadeskyter svært sjelden vil jeg tro.

Av jegere og skyttere jeg vet om, så er det som skyter desidert mest dyr helt middelmådige skyttere, men de skadeskyter også desidert mest.

Er skyteferdighetene helt i toppskiktet så slipper man unna med nesten alt, siden dyra er såpass store, og holdene sjelden veldig lange om man ikke inviterer til det. I tillegg er en som trener mye, mye flinkere til å vite hva som går og ikke går - spesielt om de får litt tid - som man ikke får på kloss hold i fart...

Påstanden til Jibrag og Moviken impliserer at det ikke hjelper mot skadeskyting å trene, eller å være en god skytter - og det er kontraproduktivt vås, unnskyld uttrykket.

 

K

Edited April 14, 2018 by M67

[moviken]

Mja selvfølgelig er det ikke noe minus å være en god skytter.Det jeg mener er at de fleste skudd på jakt egentlig er ganske lette skudd.Og jeg har sett gode skyttere miste hodet i en stresset situasjon.Det handler kanskje mest om stressmestring.Det er vel ikke skuddet som er problemet egentlig det er hva som skjer i hodet før skuddet kommer.

[M67]

Sitat

Det jeg mener er at de fleste skudd på jakt egentlig er ganske lette skudd.Og jeg har sett gode skyttere miste hodet i en stresset situasjon.Det handler kanskje mest om stressmestring.Det er vel ikke skuddet som er problemet egentlig det er hva som skjer i hodet før skuddet kommer.

Det tror jeg du har helt rett i, men da gjelder det vel først og fremst uerfarne jegere? Det meste av "stresset" rundt et dyr på post forsvinner vel i løpet av de første dyrene? Sannsynligivs burde det vel også avta med økende skyteferdigheter - siden det meste, som du sier blir "lette" skudd.

 

K

[moviken]

Tror egentlig ikke det,noen ganger surfer du på ei bølge av medgang,alt går,så prøver du deg på vanskligere skudd,plutselig er du nede på jorda igjen,så er det pån igjen

[900SS]

Dette er enkel matematikk som det meste annet.

 

For de som skyter mye er mer av sjansene innenfor skuddhold siden de er bedre til å skyte. Færre dyr i marginale sjanser siden flere er i trygge.

[vavlo]

@movikenDe fleste som har jaktet ei stund har vel vært der. Går godt lenge. Så blir man litt for selvsikker og undervurderer en situasjon. Lærerike skudd. 

Edited April 14, 2018 by vavlo

[M67]

Sitat

Lærerike skudd. 

De tar man på banen.

 

K

[vavlo]

Bare en liten hake ved det. Ikke så greit  å trene på akkurat det skuddet som ikke skulle vært avfyrt i skogen, på banen, selv om jeg har et firesifret antall treningsskudd med god margin, hvert år.

[Polardego]

Jeg vil påstå at konkurranseskyting er mer lærerikt enn trening nettopp pga av stressmestringssituasjonen.

[M67]

Sitat

Jeg vil påstå at konkurranseskyting er mer lærerikt enn trening nettopp pga av stressmestringssituasjonen.

Utvilsomt - men også vel så mye pga at du presses inn i situasjoner du ikke helt takler, og får se hva du ikke takler på helt annen måte enn på trening. Og det blir skrevet ned, så du ikke glemmer det så lett heller.

De konkurransedisiplinene som gir mest læring er etter mitt syn PRS og DFS-felt. Andre, som er så gode at stående jaktskudd er mer enn unntak og stunts, vil ha nytte av jaktfelt. 

Nå nevnte jeg ikke disiplinene som skyter på løpende mål, det er bare fordi de ikke er tilgjengelige for meg, og jeg har uhyre begrenset erfaring med det.

 

K

Edited April 14, 2018 by M67

[Jibrag]

5 timer siden, M67 skrev:

Påstanden til Jibrag og Moviken impliserer at det ikke hjelper mot skadeskyting å trene, eller å være en god skytter - og det er kontraproduktivt vås, unnskyld uttrykket.

 

Nei, da misforstår du, bevisst eller ubevisst. Det ene utelukker ikke det andre. 

 

Det jeg har sagt, er at det ikke nødvendigvis er en proporsjonalitet mellom skadeskyting og skyteegenskaper/treningsmengde. Dersom bedrede skyteegenskaper/treningsmengde kombineres med selvinnsikt og selvbeherskelse, vil det være en større proporsjonalitet.

Jeg står derimot 100% for uttalelsen om at den viktigste årsaken til skadeskyting, er evnen til (eller mangelen på evne til) å holde igjen skudd i usikre situasjoner. Altså enkelt sagt: Jaktmoral. 

 

I verste fall vil en jeger med verdens dårligste jaktmoral gå fra å bomme i de fleste tilfellene, til å skadeskyte i de fleste tilfellene, ved bedrede skyteferdigheter. 

 

[Jibrag]

8 timer siden, Sunnmøring skrev:

Hvilke dyr jakter du på?

 

Rådyr, elg, hjort, rev, gaupe, hare... i hovedsak. Kun jakt med hund. 

 

I mine drevsituasjoner er som regel dyra mer observante over hva som kommer bak (dvs en hund) enn hva som er foran. Jeg stopper 9 av 10 dyr med å kauke når de kommer på post, og skuddet går som regel før de oppfatter hva som har gitt fra seg lyd. Evt dyr i stålos (elg) som kun er fokusert på hund. Skyter veldig sjelden på dyr i fart.

 

[Jibrag]

5 timer siden, M67 skrev:

Å sette grensa ved 300m er kanskje ikke dumt.

 

All den tid det forekommer, ikke helt vanlig men heller ikke sjelden, at dyr kan ruse ut over 300m med treff i vital sone, blir det vanskelig med en fornuftig avstandsdefinisjon. 

 

Jeg tror egentlig ikke det finnes noen god definisjon. Bare påfunn av folk som ønsker å teoretisere jakta. Takke gudene for at det ikke finnes noen fasit for jakt. Da slutter jeg. 

 

[Gillen]

Mange gode tips her for å kunne begrense risiko for skadeskyting:

God human og sikker jakt - Miljødirektoratet

[M67]

Sitat

Dersom bedrede skyteegenskaper/treningsmengde kombineres med selvinnsikt og selvbeherskelse, vil det være en større proporsjonalitet.

Jeg står derimot 100% for uttalelsen om at den viktigste årsaken til skadeskyting, er evnen til (eller mangelen på evne til) å holde igjen skudd i usikre situasjoner. Altså enkelt sagt: Jaktmoral. 

Her er jeg helt enig. Men usikre situasjoner er forskjellig for forskjellige jegere, en god skytter kan ha en 100% situasjon der en dårlig skytter har små sjangser.

 

Sitat

I verste fall vil en jeger med verdens dårligste jaktmoral gå fra å bomme i de fleste tilfellene, til å skadeskyte i de fleste tilfellene, ved bedrede skyteferdigheter. 

Her er jeg dypt uenig. Men det kommer an på jaktformen, situasjonene og området.

La oss se for oss en jeger helt uten moral:

I de fleste norske jaktformer, og situasjoner, så er dyrene i så langsom bevegelse, en har så god tid, og det er så kort hold, at selv den dårligste skytteren vil klare å treffe dyret, et sted. Og samtidig, av samme årsak, så vil selv en som skyter på ALLE dyr han ser, skyte gode skudd på dem om han er god nok til å skyte.

Har jegeren derimot perfekt jaktmoral, spiller skyteferdighetene ingen rolle...

 

Og over her - sammen med tipsene fra miljødirektoratet - er grunnen til at jeg har såpass stor tro på den såkalte "langholdsjakta". Definert som jakt på dyr som helt rolige og ikke støkket eller stresset av hverken hund, driver, kauking eller noe, de er i dagleie, eller de beiter uforstyrret - på så langt hold at en kan fise eller flytte på rifla uten at de nødvendigvis blir var det.

Det er ekstremt (ekstremt!) mye lettere å skaffe seg skyteferdigheter til å felle et rådyr som står stille i kvartersvis på 250m, med tid til å lage seg støtte både i hodet og ræva, enn det er å kunne "snap" skyte et som stopper i ett sekund på 120m, - fra halv-knestående, uforberedt både retning, avstand og stilling. Hvorfor skal man måtte være så nært at man er nesten helt sikker på at dyret blir mistenksomt - og vanskeliggjør situasjonen på den måten? 

Jeg aner en gammedags "avsmak" mot "snikskyting" på langt hold, som usportslig (det er jo det, siden det er er lettere) og at man prøver å bortforklare det på andre måter. I 1985, eller 3, fikk jeg hundkjeft av en JFF.kar husker jeg - han så meg skyte ei rype som satt på bakken. Det var umoralsk det...

Så holdninger og metoder endrer seg. Og redskap. I 1983 var det vel knapt vanlig med jaktrifler, og sikter, en kunne felle et rådyr sikkert på 250m med, mens i dag fins det knapt rifler en ikke kan det med.

 

K

[Jibrag]

2 timer siden, M67 skrev:

Her er jeg helt enig. Men usikre situasjoner er forskjellig for forskjellige jegere, en god skytter kan ha en 100% situasjon der en dårlig skytter har små sjangser.

 

 

Ja, men at en bedre skytter er en mer effektiv jeger, er en helt annen sak.  

 

2 timer siden, M67 skrev:

21 minutter siden, M67 skrev:

Jeg aner en gammedags "avsmak" mot "snikskyting" på langt hold,

 

Nei, ikke fra min side i allefall. Jeg bruker egentlig veldig få kalorier på å fundere over hvordan andre driver sin jakt. 

 

Men jeg registrerer at de som er mest gira på å fremsnakke langholdsjakt bruker en del spalteplass på å forklare hvorfor denne jaktformen er overlegen drivjakta, uten at jeg helt ser verdien av å sette en jaktform opp mot en annen på det viset. Begge deler har sine fordeler, og begge deler har sin tilhengerskare. At jeg for min del foretrekker drivjakta skyldes at jeg jakter kun med hund, og i tillegg har jeg heller aldri sett verdien av å tilegne meg skyteegenskaper på langhold. Selv om det sikkert er noe jeg kunne ha lært meg om jeg følte det hadde noen verdi for meg. Men da er det viktigere for meg å kunne treffe vital sone på et rådyr stående, langarm uten støtte på 100-120m innenfor et tidsvindu på 5-10 sekunder, og det er derfor dette jeg trener på. Og lykkes med. 

 

Edited April 15, 2018 by Jibrag
Endring, tillegg, spekulering.

[Sunnmøring]

Få ting er mere «frustrerende» enn at dårlige skyttere med dårlig treningsgrunnlag år etter år «slepper» dyr forbi på post, fordi «evnene» ikke er tilstrekkelig til å løsne skudd.. jo da den dårlige trente jegeren gjør alt riktig i henhold til «boka» men når de ikke tar et hint å begynner å trene mere.. så blir de ikke satt på de postene som det kommer mest dyr på..

Det «føles» litt bortkastet at et helt jaktlag gang etter gang går hjem med mindre/ ingen dyr fordi «noen» ikke «gidder» å trene mere..

Eller at de samme personene år etter år «ødelegger» en jakt dag for laget..fordi de har løsnet skudd på dyr som har resultert i ettersøk..

 

Det ble etterspurt definisjon av hva «skadeskyting» er? I mitt hode så er alle skudd på vilt som en ikke ser faller en potensiell skadeskyting..en skadeskyting er/forblir  det fram til at dyret blir funnet, eller blir friskmeldt av ettersøk ekvipasjen..

 

Jeg foretrekker å skyte dyrene på litt hold..( der dyrene ikke er stresset eller anser meg for å utgjør en fare for de) men jeg skyter definitivt mest dyr i drev..rett og slett fordi de fleste terrengene ikke passer til noen andre jaktformer..

 

Jeg håper inderlig at NJFF «våkner» fra sitt «inngrodde» tankesett og heller ser mulighetene som ligger i dagens utstyr og et godt treningsgrunnlag i forhold til å kunne løsne sikre jakt skudd på dyr over de anbefalte 120-150 m.. at de heller synliggjør hva godt treningsgrunnlag gjør med en som skytter.. at det er skytterens evner som setter begrensingene på avstandog ikke et regelverk..

 

 

[vavlo]

Relevant lesing.

https://www.njff.no/jakt/Sider/Bedre-jakt.aspx#bedreelgjakt

Det ser ut til at bom og skadeskyting i de fleste undersøkelser ligger mellom 5 og 10% av påskutte dyr, der bom utgjør det høyeste antallet av disse.

[Polardego]

Hva med kjøttkvaliteten? Vil et intetanende dyr skutt på litt lengre hold ha bedre kvalitet enn et dyr skutt på et langt drev?

[M67]

Sitat

Begge deler har sine fordeler, og begge deler har sin tilhengerskare

Norge er nå engang langt mer egnet til drivjakt, de fleste steder. Og drivjakt er effektivt. Man får mange dyr i bevegelse og man får dem ut der de kan skytes. Samtidig gir det en bedre kontroll over jakta, da det foregår i lag og gjenger.

Men den kan virke forstyrrende for viltet, og det er vist at mange presses (ubevisst) til å skyte når de ikke burde ha skutt. Som sunnmøring sier burde de jo egentlig trent, men det er en annen sak.. 

Det går ikke an å sette de to opp mot hverandre, da de er komplementære.

 

Sitat

Men da er det viktigere for meg å kunne treffe vital sone på et rådyr stående, langarm uten støtte på 100-120m innenfor et tidsvindu på 5-10 sekunder, og det er derfor dette jeg trener på. Og lykkes med. 

I wish.. Men jeg jobber med det. Det er nok langt mer effektivt, jaktmessig i Norge, å kunne skyte et rådyr i vital sone stående på lang arm på 120m enn å kunne gjøre det samme med støtte i hue og ræva på 500m. Men det krever nok også langt mer trening, og ikke minst forståelse for skyting. For en skytter er det også mer "imponerende", selv om det for andre nok høres mer karslig ut med "500m" enn 100... Kan du begge så er du greit dekka

 

 

K

 

Edited April 15, 2018 by M67