Våpenkontor på bærtur!

[Domino]

Dersom jeg hadde tid til det, ville jeg ha gjort følgende: Skrevet at våpenskap ville bli innkjøpt før våpenet. Latt feltet med serienummer osv. stå tomt. Og levert søknaden. Dersom den ble avslått på grunn av ett eller begge disse punktene, ville jeg ha klaget med henvisning til lov/forskrift. Slik jeg ser det, ville en evt. klage få medhold. Men dette er synsing, jeg har aldri fått avslag selv om jeg nesten alltid har levert åpne søknader.

[Varegg]

Dette er bare nok et utslag av en syk forvaltning som mistror alt og alle - et fenomen som slett ikke er begrenset til den herværende etaten.

Hehe ... og her er vi litt tilbake til det jeg kaller en lettere paranoid tankegang og generalisering.

 

Jaggu uflaks å bo i et slikt møkkaland som Norge!

 

Det kan ikke være slik at alt må reguleres i detalj i lov og forskrift.

Ser helt klart en fordel i at våpen er regulert strengt og at det etterleves og følges opp nøye ... jeg forventer at førstegangssøkere sjekkes nøyere enn de som tidligere har fått godkjent en søknad eller fler ...

[Ole Brum]

Dersom jeg hadde tid til det, ville jeg ha gjort følgende: Skrevet at våpenskap ville bli innkjøpt før våpenet. Latt feltet med serienummer osv. stå tomt. Og levert søknaden. Dersom den ble avslått på grunn av ett eller begge disse punktene, ville jeg ha klaget med henvisning til lov/forskrift. Slik jeg ser det, ville en evt. klage få medhold. Men dette er synsing, jeg har aldri fått avslag selv om jeg nesten alltid har levert åpne søknader.

 

 

Jada, det er jo helt greit. Men her har vi da to personer med null erfaring og ikke mer enn minumuskunnskap som blir ettertrykkelig "rævkjørt" av en saksbehandler. Og jeg mener det er snakk om "EN SAKSBEHANDLER" og ikke "systemet"!

 

Jeg sa akkurat det du skriver til X-en. Kryss at våpen skal oppbevares i godkjent skap. Skriv at det skal kjøpes en cal.22 finpistol, silk det også var beskrevet i vedlegget fra pistolklubben. Deretter begynner guttungen å lete etter en pistol han kan tenke seg, men ring meg først så skal jeg "kvalitessikre" valget.

 

Men denne framgangsmåten ville ikke saksbehandler på kontoret ha noe av! Skap måtte være innkjøpt på forhånd, type og nummer måtte skrives på søknaden, hvis ikke ville søknaden bli avslått umiddelbart. Argumentet om at hvis søknaden ble avslått ville de sitte med et dyrt og unødvendig skap ble avvist med at det var søkers problem. Sa damen!!

 

Og for å gjenta meg selv så kjørte da søker til nermeste Felleskjøp og kjøpte et liten "pistolboks" som var på lager. Ganske sikkert et feilkjøp etter som søker tenker jegerkurs etc! Så tilbake hos politiet kommer beskjed om at navn på selgende firma, farbrikkmerke serienummer og løpslende i millimeter også måtte på søknaden. Nærmeste forhandler som de kjente til ble så oppsøkt, og han hjalp dem med disse opplysningene. Tilbake hos politiet ble papiret motatt og "tante" sa at det ville ta tid!

 

Så her har man forsøkt sivilisert samtale med saksbehandler. Min X er ikke typen som hever stemmen til noen som jobber i Politiet, bare så det er sagt. Men de ble møtt med en meget uvennlig og brysk tone fra de kom inn døren.

 

Og til Hassel, når det ikke nytter å snakke med "øvrigheta" er det ikke så mye man kan gjøre. Selvsagt kan det klages til Politimesteren, men hva vil det kunne ha å si for saksbehandlingen? Klage etter at søknaden har kommet i retur? Vel hva vil det ha å si for senere søknader? Det er dessverre noen av disse våpenkontorene som vet at de har makt de kan misbruke. Og jeg sier "noen" fordi jeg ikke tror det er flertallet, ikke i nærheten engang!

 

Uansett vil jeg med denne saken i bakhodet sette enda mere pris på mitt lokale våpenkontor. Der møtes man med et smil og et hyggelig: "Hei er det du igjen, hva kan vi gjøre for deg i dag?" Og er det tvilstilfelder som angår meg eller andre i klubben så snakker vi med saksbehandler evt. jurist og finner ut av det før vi sender "unødvendig" søknader som vil måtte avslås. Og her opplever jeg det positive med det Hassel mener når han anbefaler dialog. Men det trenges to for å gjennomføre dialog!

[kaaredump]

Man må vel bare konstatere at våpensaker ikke er et prioritert område for Politiet, og at det er mer eller mindre tilfeldig hvem som blir satt til disse oppgavene.

I mitt distrikt har vi hatt en del utskiftninger og både kunnskap, egnethet og interesse har variert veldig hos de forkjellige funksjoneærene.

[Gullvingen]

Står ingen steder at skap skal være på plass ved innlevering av søknad.

Skal det tolkes slik er jo faktisk skap et krav for å i det hele tatt sende inn søknaden!

 

Så det blir feil.

 

Man forstår at det klør i fingra, men de fleste skjønner at dersom man finner et ønsket og egnet våpen skal det i henhold til forskriften oppbevares i et godkjent skap.

Så skriver man det på søknaden, at man oppbevarer våpenet i godkjent skap.

I feltet merknader anfører man type skap (som du skal kjøpe) og et evnt fg-godkjenningsnummer.

Det er sjelden serienummer på våpenskap, fg-nummeret er det politiet i noen tilfeller vil ha opplyst.

 

Alle forhandlere oppgir fg-nummeret dersom man spør.

Man kan nå med ren samvittighet sende inn søknaden da man har gitt opplysninger som er sanne!

Så kommer søknaden i retur og innvilget, man henter skapet og så henter man våpenet.

 

Man har ikke gjort noe ulovlig da rubrikken i søknad om erverv ikke spør "EIER DU FG-GODKJENT SKAP i dag?" Man plikter jo å oppbevare våpen riktig og man gjør ingenting feil eller ulovlig ved å oppgi et skap man ikke har ennå....så lenge man skal kjøpe det man har nevnt.

[Hassel]

ed "øvrigheta" er det ikke så mye man kan gjøre. Selvsagt kan det klages til Politimesteren, men hva vil det kunne ha å si for saksbehandlingen? Klage etter at søknaden har kommet i retur? Vel hva vil det ha å si for senere søknader? Det er dessverre noen av disse våpenkontorene som vet at de har makt de kan misbruke. Og jeg sier "noen" fordi jeg ikke tror det er flertallet, ikke i nærheten engang!

 

Vet at de har makt som de kan misbruke... Tror du virkelig at det sitter menneseker i forvaltninge med ønske om å misbruke makt? Nå kjennner jeg tilfedigvis til en krabat som sogner til det samme våpenkontoret, og i tillegg til en del andre artige krumspring har hevdet at Moland og French ble trenet av NFPS som leisoldater i norge (Publisert av glad kommunistene i Tjen folket) Og er eksludert fra minst to forbund. Det kan være at saksbehandler her, har opplevd en god del negativt med skyttere og kranglefanter, som langt overgår den lille delen av jobben som våpensøknader er. Kanksje hun har fått påpakk av arbeidsgvier om å være usedvanlig nøyaktig i sin behandling?

 

Ser man på søknadsskjemaet, er det jo naturlig å anta at alle de opplysiningen hun ønsker skal stå på plass ved innlevering.

 

Videre:

Selvsagt kan det klages til Politimesteren, men hva vil det kunne ha å si for saksbehandlingen? Klage etter at søknaden har kommet i retur? Vel hva vil det ha å si for senere søknader?

Her er det vel på tide å sette seg inn i forvaltningsloven... det blir litt steinkasting i glasshus når man overhøvler en side for manglende kunnskap og så glimter til med egen manglende innsikt.

 

Et avslag klages ikke til politimesteren, det er politimesteren som har avslått - man klager til POD etter gitte regler, som du får utlevert sammen med avslaget. Konsekvensene av et avslag er: INGEN!

 

 

Dialog kreve fler en en samtalepartner, men det må også være en invitiasjon til dialog. Det nytter ikke å komme inn med serie punkter over hvor feil vedkommende tar. Kankskje hele prosedyren hadde vært enklere ved å starte med "hei, jeg skal søke om pistol, jeg har fyllt ut skjemaet slik? Hva mer trenger du?"

[Hassel]

Står ingen steder at skap skal være på plass ved innlevering av søknad.

Skal det tolkes slik er jo faktisk skap et krav for å i det hele tatt sende inn søknaden!

 

Så det blir feil.

 

Nei, Ikke feil

Bare ulogisk.

Begge deler er tolkinger. Forskrift og lov sier ikke noe spesifikt. Kanksje distriktet har hatt problemer med skyttere som lover å kjøpe men ikke har gjort det?

[Gullvingen]

Kan jo godt hende, det står fremdeles haugevis med våpen i kott og klesskap som ikke oppbevares forskriftsmessig. Det handler også om tillit, men politiet har mulighet til kontroller hjemme hos folk og utfører hyppigere kontroller og det synes jeg er et bra tiltak. Alt handler om sikkerhet, ikke å gjøre det vanskelig for innehavere av våpen. Mange har også uttalt "nei det visste jeg faktisk ikke" at det er et krav om godkjent oppbevaring. Slike har heller ikke brukt sine våpen på flere tiår og har da heller ingen grunn til å eie dem. Alle som jevnlig bruker våpen i dag, enten til jakt, konkurranse eller rekreasjon har fått med seg dette med sikker oppbevaring.

[Hassel]

men politiet har mulighet til kontroller hjemme hos folk og utfører hyppigere kontroller og det synes jeg er et bra tiltak.

Det er det realtivt stor uenighet om....

Kanskje politidistriktet prioriterer å være sikker på at nye i alle fall har våpenskap, i stedet for å benytte seg av en svært kontroversiell inntrengen i private hjem.

[Gullvingen]

Vel...jeg er en av de som ikke slurver med sikkerheten eller har våpen liggende under sofaputa og har absolutt ingen problemer dersom øvrigheta vil ta en titt.

 

Jeg liker ikke tanken på våpen og ammunisjon på avveie fordi andre slurver.

Man kan kombinere samlemani/høy aktivitet med sikkerhet hjemme....jeg har sett flere eksempler

på "kuler her og der overalt" samt hagla i skapet-syndromet.

 

Man slipper jo typisk inn både brannvesen, el-gubber og rørleggere uten problemer.

Tror du ikke de rapporterer avvik?

Når man leser om folk som har fått våpenkort tilbakekalt pga en eneste skarp patron sååååå velger jeg å ha orden i sysakene mine.

 

Overfører vi de holdningene til yngre og nye våpeneiere er vi med på å prege de i tidlig alder.

Det er ikke tøft å la Glocken slenge rundt i kåken, typisk på kjøkkenbordet eller stuebordet.

[Guest]

Politimester kan selvsagt kreve dokumentasjon på FG -godkjent våpenskap som vedlegg til våpensøknad...Dette på lik linje som andre dokumentasjon som "jegernummer", medlemskap, dokumentasjon på aktivitet osv...

 

Man kan selvsagt levere en våpensøknad uten den dokumentasjonen Politimesteren i distriktet krever etter lov forskrift ,men da kan( og vil) søknaden avslås...

 

Anke til POD over å ikke ha eller ikke vise vilje / evner til og skaffe dokumentasjon som kreves etter lov/forskrift vil ikke føre til omgjøring av vedtak om avslag.

 

De fleste Politimestere har en smidig ordning slik at førstegangssøkere ikke trenger dokumentasjon på våpenskap før man henter innvilget søknad...

 

Siden popkornet hagler i tråden kan der se hvor vanskelig det er å "ta"politiet her fra en sak om åpenbar ulovlig ransaking:

 

http://www.spesialenheten.no/Portals/85/docs/10166429%20-%20Midtre%20h%C3%A5logaland%20pd%20-%20Ransaking%20121207.pdf

[joska]

Begge deler er tolkinger. Forskrift og lov sier ikke noe spesifikt.

 

Joda, forskrifta seier heilt klart at registreringspliktige våpen (evt. vital del) skal oppbevarast i FG-godkjent skap. Den seier ikkje at søker må eige eit slikt skap for å få lov til å spørre om lov til å kjøpe eit våpen. Ein skal vere ganske vrang for å tolke det slik.

 

Politimester kan selvsagt kreve dokumentasjon på FG -godkjent våpenskap som vedlegg til våpensøknad...Dette på lik linje som andre dokumentasjon som "jegernummer", medlemskap, dokumentasjon på aktivitet osv...

 

For å få tillatelse til å kjøpe eit våpen må du vere innført i jegerregister eller medlem i skytterlag etc. Dette er vilkår som må vere oppfylt *før* du kan få tillatelse til erverv, og naturleg nok må den som skal vurdere søknaden din ha den nødvendige dokumentasjon for å sjå at vilkåra er oppfylt. Det er ikkje tilfelle med våpenskap. Lykke til med å finne belegg for noko slikt i lov eller forskrift.

[razumny]

Ved første gangs søknad er det tull å kreve dokumentasjon på lov- og forskriftsmessig oppbevaring. Ved senere søknader er det dog min påstand at man kan kreve slik dokumentasjon, da slik oppbevaring er en forutsetning for våpeneierskap.

[Hassel]

Joda, forskrifta seier heilt klart at registreringspliktige våpen (evt. vital del) skal oppbevarast i FG-godkjent skap. Den seier ikkje at søker må eige eit slikt skap for å få lov til å spørre om lov til å kjøpe eit våpen. Ein skal vere ganske vrang for å tolke det slik.

Ved første gangs søknad er det tull å kreve dokumentasjon på lov- og forskriftsmessig oppbevaring. Ved senere søknader er det dog min påstand at man kan kreve slik dokumentasjon, da slik oppbevaring er en forutsetning for våpeneierskap.

Klart det er både vrangt, ulogisk og ugreit...

Men det er ikek nødvendigvis tjenesteforsømmelse - eller en gang feil....

[razumny]

Uansett hvordan man vrir og vender på det, finnes det ikke hjemmel for å nekte innvilgelse av søknaden til en førstegangssøker grunnet manglende dokumentasjon på våpenskap. Derimot kan man forutsette at en som allerede har våpen, også oppbevarer disse ihht. gjeldende bestemmelser, og dermed nekte innvilgelse dersom våpenskap ikke er dokumentert.

[Hassel]

Det finnes vel ingen hjemmel for at man skal innvilge søknad... så jeg tror nok igjen at det bare er teit og vrangt, men ikke feil.

[joska]

Men det er ikek nødvendigvis tjenesteforsømmelse - eller en gang feil....

 

No har eg aldri påstått at dette er tjenesteforsømmelse. Men feil, det er det. Verken lov eller forskrift nevner våpenskap som eit vilkår for å erverve eit våpen.

[bjortork]

her er vi litt tilbake til det jeg kaller en lettere paranoid tankegang og generalisering.

 

Det er ikke paranoid å påpeke et nokså åpenbart tilfelle av at man fra forvaltningens side krever mer dokumentasjon enn strengt tatt nødvendig, samt lager unødvendig bal. Hvis det kan være til trøst arbeider jeg selv i offentlig forvaltning og lever tett på lignende praksis. Det er altså ikke et "angrep" på politiet som sådan.

 

Om våpen skal være strengt regulert eller ikke er irrelevant i denne sammenhengen. Spørsmålet her er om man skal stole på at det som oppgis i en søknad ("Jeg oppbevarer mine våpen i FG-godkjent skap") er sant, eller om man i tillegg skal kreve dokumentasjon på at slikt skap eies før man eventuelt får ervervstillatelse. Hvis man legger seg på den siste linjen, er det etter mitt syn et uttrykk for at man mener at ingen søkere er pålitelige. Det hadde vært annerledes dersom punktet der man kommer med erklæringen om oppbevaring ikke var med - da ville det fremstå som rimelig at forvaltningen bad om dokumentasjon på at lovens krav til oppbevaring kunne oppfylles.

 

Hassel, jeg tror Ole Brum snakker om å eventuelt klage til politimesteren på behandlingsmåten, ikke på resultatet av behandlingen. Man klager ikke til POD fordi en ansatt på et politihus i ytre enfold er vond og vrien, men til nærmeste leder. Det sitter for øvrig mange mennesker i myndighetsposisjoner både privat og offentlig som ikke bare ønsker å misbruke makten sin, men får et skikkelig kick av det, så å forsøke å latterliggjøre andres erfaringer med slikt er i beste fall naivt.

[Varegg]

Det var spisset slik at det lignet veldig på en generell meningsytring ... er faktisk litt viktig hva vi ytrer og hvordan vi gjør det!

 

Det kan nok oppleves som flisespikkeri mange ganger men er faktisk ganske viktig!

[Ole Brum]

@Hassel,

 

Når jeg tenket "klage til Politimesteren" så var det med tanke på å klage på saksbehandlers oppførsel, og den skal gå til vedkommendes sjef, som jo er Politimesteren.

 

Klage på et avslag skal selvsagt stiles til den som er klageinstans, hvilket man skal opplyses om samtidig som man skal bli opplyst om klageadgang og frister. Rent fysisk er det vel i de fleste statlige organer slik at klageskrivet rent fysisk leveres hos den som har avslått søknaden og som så skal sørge for at den går videre.

[Hassel]

My Bad -

beklager

[Chiefen.v-2]

71 innlegg..... utrolig-hvor mange har lest første innlegg?

[krikkert]

ed "øvrigheta" er det ikke så mye man kan gjøre. Selvsagt kan det klages til Politimesteren, men hva vil det kunne ha å si for saksbehandlingen? Klage etter at søknaden har kommet i retur? Vel hva vil det ha å si for senere søknader? Det er dessverre noen av disse våpenkontorene som vet at de har makt de kan misbruke. Og jeg sier "noen" fordi jeg ikke tror det er flertallet, ikke i nærheten engang!

Vet at de har makt som de kan misbruke... Tror du virkelig at det sitter menneseker i forvaltninge med ønske om å misbruke makt?

Det er mulig Ole Brum tror, men jeg vet. Etter å ha jobbet en del år i statsforvaltningen. Ingen av dem vil kalle det maktmisbruk, men en snedig kombinasjon av plassering av bevisbyrde, senking av bevisvekt som taler i søkers favør*, konsekvent valg av tolkningsmuligheter til den private parts ugunst, og urimelige fullstendighetsforventninger - alt dette kan kombineres for å sørge for at de sakene, gruppene, eller personene som faller i unåde får et resultat som passer med unåden. Det er som regel innenfor lovens ordlyd, og enkeltutslag av punktene vil også være innenfor god forvaltningsskikk,

 

Klage til nærmeste overordnede ("serviceklage") vil stadig sjeldnere være aktuelt. Statsforvaltningen profesjonaliserer lederkorpset, og lederne (særlig på lavt nivå) blir yngre og med dårligere faglig forankring i faget de leder. Det er til å bli kynisk av.

 

EDIT: * Her mener jeg at man senker bevisvekten for bevis som taler i søkers favør, ikke at man senker bevisvekten i søkers favør.

Edited May 8, 2014 by Guest

[Hassel]

Æsj...

Jeg pleier jo ellers å skrive at man bør høre på det Krikkert skriver...

Mulignes er jeg for postiv og naiv.

[krikkert]

Jeg tror ikke de er representative, eller at de inngår i noe mer enn et ubetydelig mindretall - men de er der.

[SofaBamse]

Jeg vil våge å påstå at det antagelig til alle tider har svermet maktkåte mennesker til posisjoner med makt som fluer til dritt, samme hvor ubetydelig makten kan se ut fra utsiden. At man møter på slike hist og her er ingen stor overraskelse, det viktigste er - som trådstarter gjør - å huske på at slike ikke kan sies å være representative uten videre.

 

For øvrig kan det hende at personen som TS har beskrevet enkelt og greit hadde en elendig dag, det er jo ikke ukjent at mennesket kan finne på å trykke andre ned for å heve eget humør...

[DoctoRoy]

Offentlig ansatt - Hovedregel:

 

"Enhver offentlig ansatt forfremmes inntil vedkommende når sitt eget inkompetansenivå. Deretter opprettes det en sidestilling hvor i vedkommende gjør minst mulig skade."

Av og til gjøres det unntak for å bekrefte regelen. Det har vi lært på barneskolen: Ingen regel uten unntak.

Noen ganger er det altså disse unntakene man treffer på.

[Erlend Meyer]

Krikkert ser ut til å ha en del erfaring med fenomenet, og jeg synes beskrivelsen er veldig god.

 

En feil mange gjør i slike saker er å tillegge slike personer feil motiver. Jeg tror ikke det er mange som er kjipe fordi de kan, slik adferd er lett å luke ut. Men hvis man er vant til å ha siste ordet og aldri får noen korreksjoner så blir det fort til at man gjør det man selv mener er rett. Lover og regler er elastiske, og skjønn vil man alltid ha.

[egon olsen]

Æsj...

Mulignes er jeg for postiv og naiv.

 

No shit.

[Erlend Meyer]

Årets underdrivelse

[vingemutteren]

Helt klart Hassel.

 

Krikkert naglet forvaltningen på generell basis, ingen vits i å gjenta det. Men der er grep man kan ta for å minimere skadevirkningene av slike for egen del.

 

Punkt 1 er å aldri bli sint/sleip/gå for siste ord/ påstå at vedkommende på andre siden av skranken er inkompetent eller bryter forvaltningsloven / på noen som helst måte bli subjektiv og personorientert.

 

Punkt 2 er å være saklig, veloverveid , objektiv og ekstremt saksorientert. Der ettehvert snev av ting fra punkt 1 er eliminert.

 

Punkt 3 dokumentasjon må være tilstrekkelig utfyllende til at våpenkontoret har ett tilstrekkelig grunnlag å fatte avgjørelsene på. Der er det det oftest går galt med mange.

 

Dette betyr ikke at man skal ta knefall, kun at man sørger for å rydde tvil / mulighet for tvil av veien.

 

Punkt 4 klag om nødvendig, men kun saklig uten person karikastika.

[Hassel]

jeg har som muligens nevnt før, blitt beordret inn på mitt lokale våpenkontor npr jeg flyttet FRA oslo, for å forklare hvorden jeg kunne ha 51 jakt og konkuranse våpen... FRA Oslo

[Erlend Meyer]

Hassel: Du må bare innse at du ikke er helt normal.

 

[Hassel]

Det er du vel ikke den første som har påstått....

[Rango]

jeg har som muligens nevnt før, blitt beordret inn på mitt lokale våpenkontor npr jeg flyttet FRA oslo, for å forklare hvorden jeg kunne ha 51 jakt og konkuranse våpen... FRA Oslo

[Ole Brum]

jeg har som muligens nevnt før, blitt beordret inn på mitt lokale våpenkontor npr jeg flyttet FRA oslo, for å forklare hvorden jeg kunne ha 51 jakt og konkuranse våpen... FRA Oslo

 

 

Hvorvidt du er unormal eller ei har ikke jeg forutsetninger for å si noe om, og det spiller forøvrig inge rolle. Men et spørsmål lurer jeg på; Hvor i alle dager har du funnet kona di???

 

Glem Våpenkontoret, jeg hadde aldri "fått lov" av min til å bruke penger på så mange våpen!

[Lefty]

Våpnene til Hassel kom vel i hus før kona

[Hassel]

Jeg fant henne i Texas

[Aircooled]

I Texas er vell 51 våpen, en grei start

[Ruger #1]

Og i Utah er vel 51 koner en grei start

[Hassel]

51 SVIGERMØDRE!!!! *grøss*

 

Nu vel, poenget mitt er uansett (i et desperat forsøk på å komme tilbake til topic) at man ved å selv lese seg opp reglene, faktisk prøve å forstå saksbehandleres situsasjon og ståsted, og med en god dose folkeskikk og høflighet kommer lenger en ved å¨løpe i butikken for å kjøpe en kaktus med lange pigger, slik det ble oppfordret til her....

[Nils Søvik]

Litt mer off topic, siden kone plutselig ble tema

Jeg her veldig heldig å har ei kone som ikke legger seg oppi hva jeg drar hjem av våpen, men en gang ble det nå litt spørsmål når jeg fant ut at jeg måtte ha ei rifle til.

 

Spørsmålet kom litt etter jeg hadde laget et spesielt skap til fruens sko, før skapet skulle lages måtte jeg jo telle hvor mage par sko hun hadde for å beregne hvor stort dette skape måtte være. Jeg hadde da en veldig god mulighet til å få vist i praksis hva man må ha og hva som er kjekt å ha, ingen må over 70 par med sko, men det er i følge fruen kjekt å ha. Så prinsippet om hva man må ha og hva som er kjekt å ha er avklart her i huset

Jeg har mye å gå på før jeg har like mye våpen som fruen har sko

 

Nå var det ikke spørsmålet om pris på sko i forhold til våpen som var tema, men hva en trenger å hva en må ha, vist en drar inn pris på våpen så kan dette lett forsvares med hvor lenge et våpen varer i forhold til mobiltelefoner,pc,tv å annet skrot en kjøper.

 

Så stå på gutter, ikke la fruen overstyre våpenkontoret en kommer langt med gode argumenter både hjemme og på våpenkontoret

[Gullvingen]

god dose folkeskikk og høflighet kommer lenger en ved å¨løpe i butikken for å kjøpe en kaktus med lange pigger, slik det ble oppfordret til her....

 

Vel, enkelte trenger å bli påminnet om at de er ansatt i et serviceyrke, men trangen til makt og undertrykkelse er påfallende stigende med årene og dermed også manglende forståelse for andres uvitenhet i tillegg til sin egen uvitenhet.

 

"Vennligst takk for ukorrekte opplysninger og tungvinn saksbehandling, kaktus er herved fortjent"

 

 

Heldigvis er mitt lokale våpenkontor besatt med en svært effektiv og elskverdig dame

som alltid er hyggelig og imøtekommende.

[Erlend Meyer]

Vel, enkelte trenger å bli påminnet om at de er ansatt i et serviceyrke

Definitivt, men det må komme fra sjefen. Folk flest er ikke rasshøl fordi de synes det er gøy, de har bare glemt hva deres oppgave egentlig er. Kanskje de er umotiverte og overarbeidet, og om de kommer seg unna med slett service så blir det fort en normaltilstand som de ikke selv innser er feil.

 

Hanlon's razor: Never attribute to malice that which is adequately explained by stupidity.

 

Å gi en kaktus når saken er avsluttet kan være på sin plass, men å bruke slike virkemidler mens den pågår er som å pisse i buksa for å holde varmen. Da er det mye bedre å sende en saklig klage til overordnede på slett behandling. Selv om politimesteren egentlig ikke er glad i våpen og ønsker en restriktiv politikk så er klager på underordnede og annet gnål sjelden noe de ønsker å måtte bruke tid på. Så sørg for at vedkommende ikke bare blir et problem for deg men også for sjefen.

[Jegermeistern]

Trådens tittel er "våpenkontor på BÆRTUR" - jeg synes tråden er litt på bærtur, når diskusjonen dreier seg om 51 koner, med tilhørende 51 svigermødre!

 

- ingen må (ha) over 70 par med sko, men det er i følge fruen kjekt å ha.

I følge Imelda Marcos var det "kjekt å ha" 1060 par sko.

 

Jeg er bare ikke helt sikker på at det er et argument som den lokale sheriffen vil godta, hvis jeg kommer med søknad på nok et våpen.

[Hassel]

Jeg ser konemor trenger fler sko...

[Chiefen.v-2]

Hvordan en selv opptrer påvirker den bak skranken veldig. Det burde ikke være slik-men det er sånn det er.

[Lindskog]

Ikke tvil om det, man høster hva man sår, som mange steder ellers i livet. Men, det er ikke til å komme bort ifra at enkelte mennesker rett og slett er i feil jobb. Man kan ikke laste kunden for alt negativt som måtte komme fra andre siden av skranken, enten det dreier som våpenkontoret eller andre offentlige instanser.

[Nils Søvik]

Jeg ser konemor trenger fler sko...

 

Det order hun sikkert fort, vist du sier hun trenger flere

 

Jeg har lenge fleipet med fruen min om hun prøver å slå rekorden til Imelda Marcos, siden dem kommer fra samme land så her i huset tar sko snart like stor plass som rekka med våpenskap. Men fruen leder fremdeles, noe jeg anser som min fordel

[Nils Søvik]

Hvordan en selv opptrer påvirker den bak skranken veldig. Det burde ikke være slik-men det er sånn det er.

 

Den er jeg helt enig i.