Trofejakt eller kjøttjakt?

[HSE]

Jeg jakter for det meste på jorder, litt pga at det nesten bare er jorder og jakte på, men jeg syns ikke det er noe mindre stas og skyte et rådyr på et jorde enn i skogen, det blir hva man velger og gjøre det til. Jeg har jobba i 4 timer for og komme inn på et rådyr på et helt åpent jorde, til slutt var jeg på 20 m og bukken datt rett ned, jeg var ikke noe mindre glad da enn om jeg hadde skutt en bukk i skogen. Det som teller med jakta for min del er opplevelsen og det at man kan ha en så rettet avskytning på dyr så langt det er mulig, og sist men ikke minst geviret/trofeet som selvførgelig hører med jakta. Jeg driver med nesten all jakt, og har ikke noe i mot noen form for jakt, men liker det best når jakta er "enkel".

[eies]

Skaubjønn, du skriv ein interessant og romantisk (ikkje misforstå...!) begrunnelse for kvifor du jaktar. Og det er sikkert rett og sant, ut frå din ståstad. Kritiserer ikkje det.

 

Nei, jeg er jeger, slik våre forfedre har vært jegere i millioner av år.

Dette er eg totalt ueinig i. Jakta var tidlegare ei rein "kjøtjakt". At steinalderjegeren kjende glede ved å overliste byttet, ser eg ikkje heilt bort frå. Men først og fremst gjaldt det å få tak i MAT. Kunne det gjerast enklast ved å jaga bort eit rovdyr, så gjorde dei det. Var nett eller snarer det mest effektive, gjorde dei det. Kunne dei bruka gift eller andre bestialske fangstmåtar, gjorde dei det.

 

Du skal få ha ditt syn på jakt i fred, sjølvsagt. Men sportsjakt slik mange driv den i dag, har ikkje lange tradisjonar.

[Skaubjønn]

Eies, har du eller har hatt hund eller katt? Har du sett disse predatorenes reaksjonernår jaktinnstinktet våkner? Det er pur glede! Det er ingen predatorer som ikke har medfødte jaktinnstinkter. Så også mennesket. At tidligere tiders mennesker var mest opptatt av å skaffe mat er det vel ingen tvil om. At de var gode til det kan det heller ikke være noen tvil om, hvis ikke hadde ikke vi vært her.

Jakt er for meg det perfekte eksempel på bærekraftig utvikling. Vi høster av naturens overflod, og skaffer oss proteinrik og sunn næring på en måte som er mye sunnere for naturen enn allverdends Rimi-biffer.

Det er for øvrig helt fint at vi er uenige, det er jo et diskusjonsforum dette og det blir litt kjedelig å diskutere med folk man er enig med hele tiden.

[eies]

Jo, men i dag skjer det mykje sportsjakt som ikkje har matauke som mål. Slik trur eg ikkje det var "før".

 

Om hunden eller katten er "glade" veit eg ikkje. Men det er i allefall snakk om svært sterke drifter, iver, lyst...

 

Hyggeleg å treffa ein moderator (for det er du vel...?) som eg kan diskutera sakleg med. Det set eg stor pris på

[jaktlykke]

Når jeg går på jakt er det faktisk ikke først og fremst for å skaffe meg mat... da kunne jeg jo bare sluttet å jakte etter høstens første hjort for da har jeg jo mat i et år framover

[Skaubjønn]

Takk for det Eies. Nei jeg er ikke moderator. Jeg er styremedlem i NOJS som eier og driver kammeret.no. Det står om NOJS her http://www.kammeret.no/portal/formalBlir medlem da!

[Sako 30-06]

Jakta var tidlegare ei rein "kjøtjakt". At steinalderjegeren kjende glede ved å overliste byttet, ser eg ikkje heilt bort frå.

At steinalderjegeren kjente glede ved å overliste byttet, er jeg overbevist om. Hvem er den dyktigste jegeren? Han som ser på jakta som en ren nødvendighet, eller han som liker å jakte, som tenker jakt og som bruker tida i skauen? Hvilken steinaldermann var best i stand til å fø familien, den dyktige jegeren eller han som så på jakta som enda mer slit?

 

Alle predatorer har blitt avlet for jaktevne og jaktlyst, helt naturlig og av seg sjøl med litegranne hjelp fra Darwin. Derfor er vi jegere den dag i dag, og derfor har vi et dypt rotfestet jaktinstinkt samt en like dyp og inderlig glede over den vellykkete jakta.

[G.Larson]

Jakta var tidlegare ei rein "kjøtjakt". At steinalderjegeren kjende glede ved å overliste byttet, ser eg ikkje heilt bort frå. Men først og fremst gjaldt det å få tak i MAT.

 

"rein kjøttjakt" ? Neppe. Steinalderfolket var de første til å ta troféer. Gevir og knokler til utsmykking og redskaper, skinn til klær og telt, skinnremser og sener for feste av pil/spydspisser, blod til hulemalerier og annen utsmykking. De utnyttet dyret i en mye større grad en noen gjør i dag og den utnyttelsen har pågått helt til vi blei det vi dag kaller det moderne mennesket. Derfor mener jeg det å ta vare på trofé og utnytte dyret mer enn bare til steik er noe som ligger nedarvet i de fleste jegere. Enkelte av oss tar fortsatt vare på troféet i tilleg til kjøttet. Trofébilder er en annen ting som også henger igjen fra huleboerens veggmalerier, via middelalderens malerier til våre dagers digitale bilder.

Edited December 9, 2009 by Guest

[Guest]

Så en gang i Kenya en Masai som hadde drept en løve. Det ble ikke gjort for matauk, men for å vise at han var mann. Noe mer helterituale har jeg aldri sett Det er vel de som lever nærmest slik våre forfedre gjorde. Så fikk han sitte i over en måned og drikke øll etterpå

[eies]

At folk har forskjellig motivasjon for å jakta, det forstår eg godt. Og aksepterer det. Så lenge viltet blir behandla med respekt. Dvs. at viltet ikkje blir eit leiketøy og levande blink for sportskyting.

 

Personleg har eg, førebels, kome til at den viktigaste grunnen til at eg går på jakt, det er kjøtjakta. Det med spenning, sjå dyrelivet, kameratskapet (her ser eg at mange her på kammeret tydelegvis har romantiske førestellinga om DEN EINSOMME JEGEREN som eit ideal... ) osb er viktig, men dette kan eg oppnå også på andre måtar.

 

Triveleg med ein diskusjon som ikkje går ut på å sjikanera meiningsmotstandarar. Prøver i alle fall sjølv å ikkje gjera det.

[VestlandsJeger]

Eg trur at eg og må definere meg som noko i nærleiken av kjøt-jeger. Eller kanskje meir korrekt "nytte-jeger".

Det er viktig for meg personleg å ha ei meining bak mi utøving av jakt. Eg må ha noke meir meining bak det enn at eg skal ha det morro, finne meg sjølv, noko å skryte over, eller andre meir eller mindre egosentriske ønskjer.

Det kan vere utbytte i form av kjøt, skinn etc, eller i ein forvaltingssetting. Og då tenker eg mest på å regulere bestandar som er kunstig høge grunna menneskeleg aktivitet, og ikkje nødvendigvis hard beskatting av "konkurrentar i matfatet".

 

Men eg skal ikkje sette meg skinnhellig på min høge hest heller. Det er vel ikkje alltid eg er heilt tru mot mine prinsipper

[eies]

VestlandsJeger: Einig!

 

Og "nyttejeger" er truleg eit betre begrep enn "kjøtjeger". For ein kjøtjeger kan sjølvsagt selja, byta eller gi bort fangsten. Og skinnet, reinsdyr-gevir mm. har også verdi/nytte. Og jakt for å retta opp skade etter "menneskeleg aktivitet" må vera bra - td. der det ikkje lenger er store rovdyr.

 

Men ein del av den sokalla "sportsjakta" er ikkje bra, slik eg ser det. (Når kjem "catch and release" innan sportsjakta... )

 

Men som deg likar eg sjølvsagt også skogar i tur og mark - og gjerne: Ved eit stille vatn er det fint å spidda bål og drikka pølser

[beagle]

Eies, din tolkning av kva ein sportsjeger er meiner eg vert litt feil. For meg er all jakt som vert utført med ein begrunnelse enten det er matauke, trofe (der ein nyttar kjøtet på matviltet når trofeet kjem derfra) eller predasjonskontroll.

For meg er det sportsjakt når nokon berre skyt for å drepe noko.

[Sako 30-06]

Eies: Hvordan vil du definere det når noen deltar som invitert gjestejeger uten rett til kjøtt på et storviltlag der halvparten av jaktlaget har gått lei før kvota er fylt? Eller jakt i utlandet, der tilretteleggelse av jakt er en viktig næringsvei, kjøttet kommer lokalbefolkningen til gode og nødvendig bestandsregulering av f.eks. elefanter skjer gjennom jakt utført av tilreisende, betalende jegere? Er slikt nyttejakt, kjøttjakt, kvalm troféjakt eller moralsk forkastelig sportsjakt?

 

Den innbudte eller betalende jegeren jakter fordi h*n ønsker å jakte, ikke av noen høyverdig moralsk grunn. Men i begge disse tilfellene kommer det verdier ut av jakta i form av kjøtt til de som skal ha det, og kanskje i form av noe å henge på skryteveggen for den som skyter.

[høggern]

Forresten er dette en intressant problemstilling. I følge "mange" er det greit jakte enten for kjøttets del, for spenningens del, eller for trofeets del.

Disse tre grunnene er oppfattet som "holdbare" for å bedrive jakt.

 

Hva da med de som vil jakte for å skyte dyr for å se hvordan de reagerer ved treff? Hva med de som vil jakte fordi de vil kjenne "følelsen ved å drepe noe"? er det og "moralsk holdbart" ?

Hvor går grensen?

[seawolf]

Du slo meg med noen minutter med disse spørsmålene Sako 30-06.

Dette er forhold som det skulle vært intressant å høre "de kategoriske" sitt synspunkt på.

 

Selv er jeg pr. min egen definisjon jeger.

Det innbefatter kjøttjakt, trofejakt og "culling".

Jakt på bøen og i skogen med rifle, på fjellet og i fjæra med hagle.

Jakt hjemme og jakt ute.

Få edle motiver, mest for spenning og utfordring, og naturligvis mye god mat.

[Sako 30-06]

Hva da med de som vil jakte for å skyte dyr for å se hvordan de reagerer ved treff? Hva med de som vil jakte fordi de vil kjenne "følelsen ved å drepe noe"? er det og "moralsk holdbart" ?

For meg personlig går grensa før slikt. Jeg har ikke annet enn magefølselsen å begrunne dette med, men det kan ha noe å gjøre med respekten for viltet.

[Palinder]

Den innbudte eller betalende jegeren jakter fordi han ønsker å jakte, ikke av noen høyverdig moralsk grunn.

 

Godt poeng. Det er lite fruktbart å prøve å kategorisere andres motiver, rett og slett fordi veldig få av oss er så enkle eller ukompliserte at vi har bare en eneste grunn til å gjøre det vi gjør.

Vi har varierende motivasjoner for våre handlinger, så det blir meningsløst å sette folk i bås fordi man tipper at de har den eller den ene forkastelige motivasjonen for å gjøre som de gjør.

 

For å gjøre det litt vanskelig; hva tenkes om Kristoffer Clausen? Han jakter nå fordi han trenger mat. Det er hans umiddelbare behov, og hans umiddelbare motivasjon for å skyte de hjortene han skyter. Høyverdig grunn? Tja. Hvis man velger å tenke enkelt på det. Tenker man et bittelite skritt til, og det gjør vel de fleste, så blir konklusjonen ufravikelig at Clausen er akkurat like mye rekreasjonsjeger som oss andre. Han trenger ikke jakte mer enn noen andre ressurssterke mennesker i Norge, for han må ikke bo i villmarka og skyte maten sin mer enn andre må det.

 

Så har vi Gal Mann her på forumet. Han skyter ned en haug med hjort hver høst. Økonomi er nok tilsynelatende hovedmotivet for det han gjør, men han sier jo selv at hans motivasjon i bunn og grunn kommer annet steds fra.

 

I lys av at to som i utgangspunktet ser ut til å ha helt enkle motiver for å jakte, men som likevel er mer kompliserte enn som så hvis man ser bittelitt bedre etter; hvordan kan man da gjøre det så enkelt som å si at "han der jakter bare for å drepe noe, han er sportsjeger og det er forkastelig det han gjør"? Det gir ikke mening. Det er en forenkling av individets kompleksitet som ikke tjener til annet enn å gjøre det vanskeligere for oss.

 

Man jakter fordi man velger det. Enkelt og greit. Noen jakter kanskje til og med selv om de ikke vil det, men da er det noe de gjør for å unngå noe de vil enda mindre. Ergo velger de det. La oss jakte og ha det gøy. La oss ikke dømme den andre så lenge han har lov til å jakte som han gjør. Make love, not war. Peace! osv osv

[tikkat3]

Tja, om jeg er en av de "kategoriske" skal jeg nok innrømme at jeg har fått et helt annet syn på trofejakt i Afrika etter en del opplysende tråder siste året om temaet. Hva jeg tenker føler jeg ingen trang til å utbasunere, men jeg har ihvertfall bestemt meg for aldri bli avbildet med afrikanske trofeer...

 

Men moralen/skinnhelligheten min er som nevnt tidligere på et behagelig lavt nivå, så om jeg fikk et rasende godt tilbud, kan det godt være jeg hadde hengt meg med. Men jeg hadde konfiskert alle kameraer

[eies]

For det første så tenkjer eg på kvifor EG jaktar. Kva motiv andre må ha bryr eg meg ikkje om, så lenge ein ikkje vandaliserer naturen inkl. dyra.

 

Beagle: "Sportsjeger" - tja, jegerar som MÅ få rypa på vengene før ho kan skytast - gi ho ein "sjanse" - høyrer ETTER MI MEINING til her. Jegerane på denne vieoen, er sportsjegerar etter min definisjon:

 

Sako 3o-06: Eg ynskjer ikkje å dømma andre for dei motiva dei har. Kan berre svara for meg sjølv. Eg føler ikkje behov for å jakta i utlandet. Men viss hyggelege folk hadde invitert meg med på jakt, ser eg ikkje bort frå at eg hadde vore med. Ein eller to gonger i alle fall. Men å fella nokon dom over andre, vil eg vanlegvis ikkje.

 

høggern: Dei to døma du nemner på slutten er heilt og totalt uaktuelle for meg.

[eies]

Hva da med de som vil jakte for å skyte dyr for å se hvordan de reagerer ved treff? Hva med de som vil jakte fordi de vil kjenne "følelsen ved å drepe noe"? er det og "moralsk holdbart" ?

Hvor går grensen?

 

"skyte dyr for å se hvordan de reagerer" : For meg verkar det som om dette er brot på Dyrevernlova.

 

"jakte fordi de vil kjenne "følelsen ved å drepe noe" : Truleg lovleg. Men viss eg hadde kjent det slik, ville eg ha kontakta fastlegen min. Men å døma-, eller stilla diagnose på andre, vil eg ikkje gjera.

[høggern]

høggern: Dei to døma du nemner på slutten er heilt og totalt uaktuelle for meg.

 

Ja og for noen er det helt uaktuelt å skyte dyr om man ikke har behov for å spise kjøttet, eller har bruk for skinnet....

 

 

"skyte dyr for å se hvordan de reagerer" : For meg verkar det som om dette er brot på Dyrevernlova.

Forklar hvorfor det er brudd på dyrevernlova? Om jegeren prøver å felle dyret mest mulig humant, men motivasjonen for jakten er å se skuddreaksjon, gjør han da noe ulovlig?

 

"jakte fordi de vil kjenne "følelsen ved å drepe noe" : Truleg lovleg. Men viss eg hadde kjent det slik, ville eg ha kontakta fastlegen min. Men å døma-, eller stilla diagnose på andre, vil eg ikkje gjera.

Hvorfor mener du det er noe sykt ved det? Er det mer sykt enn å skyte dyr man ikke egentlig har behov for å skyte?

 

Jeg bare spør ...

[eies]

Nok ein gong. Eg skriv om meg sjølv og jakt Minst muleg om andre.

 

Viss eg hadde skote på dyr for å sjå korleis dei reagerer/med den hensikt å sjå korleis dei reagerer, då hadde eg vel brukt dyra som "forsøkskaniner" for skytinga mi. Det er ikkje lov for ein vanleg jeger. (Men det er muleg du har meint noko anna) Å observera skotreaksjonen er noko heilt anna, og noko me vel har plikt til.

 

"jakta for å kjenna følelsen ved å drepa noko": Eg er ikkje kompetent til å seia at det er sjukt. Eg seier berre at viss eg hadde kjent det slik så burde eg ha drøfta det med fastlegen min.

[Sako 30-06]

Nå synes jeg du drar diskusjonen vekk fra hovedtema, høgg. Jeg tror de aller fleste, inkludert de som samler på seksspirs rådyroppsatser eller de som betaler det hvite ut av øyet for å jakte i Afrika, vil reagere negativt på de eksemplene du nevner.

 

Magefølelse er ofte en fin veileder for hvordan man bør oppføre seg

 

Og når det gjelder den videoen som Eies linket til litt lenger opp i tråden, tror jeg nok at hvis jeg hadde vært med på noe slikt ville jeg kommet hjem med ganske nøyaktig like mange patroner som jeg dro ut med. Dersom jeg skulle avfyrt skudd på slike situasjoner, ville jeg ikke lenger ha en overveiende sannsynlighet for å klare å avlevere et drepende førsteskudd. Og det så ikke akkurat ut til at de karene i videoen hadde det heller, det var endel treff "noe bak" vitalt område...

[høggern]

Nettopp. Det de fleste av oss synes er greit er det som vi mener de andre skal synes er greit også?

Men ja, vi rettferdiggjør jo våre handlinger på forskjellige måter alle sammen

[Eivind338.]

For min del må folk få jakt hvordan og hvorfor de vil så lenge det gjøres innen for lovlighetens grenser. om du gir bort en steik eller to til familie eller venner ser jeg heller ikke noe galt i det, heller ikke om du skyter ett dyr du ikke vil (liker å) spise selv. men jeg skjønner ikke at det skal være nødvendig å skyte hundrevis av ryper eller 20-30 rådyr osv. hver høst. jeg mener at dette er det ingen som trenger og har behov for!

[M67]

Hva med de som vil jakte fordi de vil kjenne "følelsen ved å drepe noe"

Det kan vel ikke være mye tvil om at mye jakt foregår fordi man vil drepe noe. Det er antakelig et instinkt, og det er veldig sterkt hos noen. (tildels så sterkt at de ikke klarer å kontrollere det..)

Jeg tror de aller fleste på et eller annet tidspunkt har skutt et eller annet "bare for å gjøre det". Innerst inne tror jeg det er en sterk medvirkende årsak til at vi alle jakter

 

Mennesker har drept dyr i 1000er av generasjoner, kanskje i flere hundre tusen år. Man har sett på byttet som en gave fra gudene, og drept for mat. Man har sett på dyret som en forbannelse, og drept for å beskytte seg selv - og en har sett på byttet som en utfordring, og drept det som en manndomsprøve, og for å vise seg. Derav trofeet.

Han som har de største mammutstøttennene "over døra" på jordhytta er størst, sterkest og puler alle damene

Her oppstod natur-religionene, og dyreguder og stalloer om hverandre, en takker for byttet som jaktguden har gitt en, og ofte gir en noe igjen. Man viser respekt for dyret og man anser det som en gave - om ikke fra guder så iallefall fra dyret selv. Gaven er kanskje kjøttet, skinnet, eller selve muligheten til å drepe det - et normalt sett overlegent dyr, men en har fått muligheten til å beseire det. Trofeet, minnet om jakten.

Det er her vi kommer fra!

 

Idag er det jo litt motsatt, jenter flest går lei om du aldri er hjemme i helgene og så til overmål drar huset fullt av døde dyr, blod, gørr, hårete skinn - lukter gjør de, og skaller og horn , som du til alt overmål prøvr å henge på veggen!

Og skjæredreping med luftgevær eller sprettert har tatt plassen til et eller annet jaktrituale for ungdommer - fordi vi prøver å være, og moderne samfunnsstruktur krever, at vi oppfører oss mere siviliserte enn vi egentlig er.

 

Uansett, kjøttet er idag et biprodukt (for mange et veldig viktig biprodukt) av vi må ha utløp for disse instinktene, og at vilt faktisk må forvaltes for å unngå problemer. Noen klarer å tjene penger på av vi er villige til å betale for å få utløp for instinktene våre.

 

Jeg er ikke opptatt av om en skyter viltet i hegn, på kloss hold, fra bilen (om det var lov), på 1000m hold eller hvordan som helst.

Det må avlives humant, og avlivingen må kun påbegynnes (dvs. skudd avfyres) om det er overveldende sannsynlig at dyret blir humant avlivet. Dette er det viktige idag.

 

En annen ting jeg er opptatt av, og som kanskje henger sammen med våre forfedre, våre instinkter og 100 000 års tradisjon:

 

Må vi ha så mange unnskyldninger for å jakte og drepe? Dyrene er der, og de og vi er en del av naturen og det er rett og slett en naturlig ting, at jeg vil drepe og spise et dyr. Eller at Poacher vil ha utfordringen ved å drepe det, og vise oss bilder av det eller henge det på veggen. Det er ikke skryt, det er slik vi er. Å la et rådyr ligge i skogen å råtne fordi det bare var trofeet en var ute etter er selvsagt sløsing, men det har igrunnen lite med jakten å gjøre. Motivet for selve drapet er det samme nesten uansett.

 

En av mine jaktkamerater, som er klokere enn han vet selv, presterte å si (etter lengre tids jakt uten resultater), det som vi andre ikke tør å si: "fy faen, nå jeg drepe noe!"

Da jeg prøvde å kverulere i en diskusjon og skulle ta "vegetarianer-standpunktet", fikk jeg bare : "se på tenna mine, huggtenner..."

 

Vi er og blir rovdyr, og jeg tror at om vi prøver å undertrykke jaktinstinktet så kanaliserer det seg ut på andre og farligere måter enn både trofejakt og jakt i hegn.

Vi er laget for å jakte, ikke rent som katten og ulven, men ved list (ok da, enda mere list), og å kunne løpe langt i jevnt tempo. Og vi er laget for å spise kjøtt.

 

På det politiske plan må vi nok ha motiver som forvaltning, kjøtt, økonomi, whatever.

Men oss imellom synes jeg det får holde at vi har%20lyst til å jakte. Vi har gjort det i 100 000 år og hverken vil eller klarer å slutte.

 

K

[Hassel]

Nå regnes vel ikke det moderne mennesket tilbake mer en ca 40.000 år, meg bekjent.

Men utover det , veldig bra M67

[Guest]

Nå regnes vel ikke det moderne mennesket tilbake mer en ca 40.000 år, meg bekjent.

Men utover det , veldig bra M67

 

Da må du rette opp wikipedia

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Menneske

 

DNA-baserte beviser indikerer at moderne mennesker oppstod i Afrika for omtrent 200 000 år siden

[Hassel]

blander jeg med bofast.... eller bare tuller jeg fullstendig.

[Skaubjønn]

Veldig godt skrevet M67. Vi skal ikke be om unnskyldning fordi vi har jaktinnstinkt. Jeg skal forøvirg adoptere uttrykket til din kompis: "Se på hjørnetennene mine... " Genialt

[Hopalong]

Jeg har et par ganger jaktet fasaner og rapphøns på drivjakt i utlandet. Det er fugl som klekkes i rugemaskin og settes ut i et område kun i hensikt å bli skutt noen måneder senere. I mellomtiden blir de ville i den forstand at de flykter fra mennesker og hunder, men for å holde flest mulig av dem innenfor området settes det ut fôrautomater og viltvokteren patruljerer eiendomsgrensene med hund for å holde fuglene fra å emigrere. Jakten foregår ved at klappere med retrievere eller spanieler beveger seg mot skyttere som står ventende på en eller flere linjer. For den som står på linjen består den eneste prestasjonen i å treffe fuglene, som deretter apporteres. Å bruke ordet jakt om dette - slik man gjør i Danmark - er å strekke begrepet. I England heter det "shooting", som kanskje er en bedre betegnelse.

 

Foruten å være en nokså fremmed jaktform for de fleste norske jegere, er dette noe som mange oppfatter som umoralsk og forkastelig. (Jeg husker at jeg blant annet på Sluttstykket ble sammenliknet med barn som piner ihjel pinnsvin for moro skyld) Det er ikke tvil om at slik jakt er langt fra tanken om å høste av naturens overskudd - det blir mer å sammenlikne som å fiske i en fiskedam. Da jeg første gang ble invitert med på dette, var jeg sterkt i tvil om jeg skulle si ja. Det var en flott opplevelse - hele settingen var bra og vilttilgangen selvsagt fantastisk. Men er det en god nok begrunnelse for å delta på en slik jakt?

 

Jeg har - under tvil - konkludert med at jeg kam moralsk forsvare dette overfor meg selv. Det er fordi jeg ikke kan se en prinsipiell forskjell mellom den type jakt og de andre former for jakt jeg driver med. Jeg har i gjennomsnitt tre jaktturer hver uke hele sesongen - mest etter fugl med eller uten hund, men også hjort, rådyr, elg og hare. I tillegg jakter jeg ville gjess, kaniner og ender i Skottland hvert år. Ikke en eneste av de turene gjør jeg av noen slags nødvendighet. Det er ingen bestander som trenger min hjelp for å reguleres. Økonomisk sett er det hull i hodet å skaffe mat ved å traske rundt i timevis for å komme hjem med en rugde på 250 gram. Naturopplevelse kunne jeg fått uten haglen i hendene, og trim får jeg på andre måter. Den eneste grunnen til at jeg jakter, er at det gir meg glede å gjøre det. Jeg liker å jakte, jeg liker å nedlegge dyrene jeg jakter på, og jeg liker å tilberede dem og spise dem.

 

Vi mennesker dreper dyr, tar fra dem leveområder, temmer dem og på alle mulige måter bestemmer over deres skjebne, av en rekke forskjellige årsaker. Få av disse årsakene er strengt nødvendige. Vi gjør det fordi vi mener vi har etisk rett til å sette våre behov foran andre arters. Vi verdsetter vår glede av en svineribbe høyere enn grisens rett til å eksistere - faktisk lar vi den eksistere kun for at vi skal drepe den og spise musklene dens. En vegetarianer verdsetter sin egen tofu høyere enn eksistensen til skadedyrene som er drept for å få frem avlingen. Det er ikke umoralsk, eller uetisk. Det er det som er å være menneske. Når jeg mener jakt er etisk uproblematisk, er det fordi jeg mener min glede over jakten har større verdi enn livet til dyret jeg jakter på.

 

Slik jeg ser det, er vår etiske forpliktelse mot dyrene at vi sikrer deres eksistens som art, ikke som individ. Dessuten at vi behandler dem på en måte som påfører dem minst mulig lidelse. For jegere betyr det at vi skal tilpasse uttaket av vilt etter hva bestanden tåler. Det betyr også at vi skal jakte slik at faren for skadeskyting m.v. er så liten som mulig innenfor den jaktform vi bedriver. På fasanjakt er det ingen bestandsproblematikk. For mange av fasanene blir det et kort liv, men av langt større kvalitet enn det husdyr opplever. Selve avlivingen er mindre effektiv enn i et slakteri, men så god som man få til med dyr som ikke er tamme. Skadeskutt fugl gjenfinnes i mye større grad enn for de andre former for fuglejakt. For meg er slik jakt innenfor det forsvarlige. Om noen mener dette er noe jeg burde ta opp med fastlegen min, kan jeg leve med det.

 

Når jeg likevel kun har gjort dette tre-fire ganger i løpet av mine over tyve år som jeger, har det dels sammenheng med prisen, men også fordi det på ingen måte kan måle seg mot fuglejakten hjemme.

 

Dette ble langt og dels utenfor trådens tema, men her kommer poenget: Selv spiser jeg nesten alt jeg skyter, og har svært begrenset interesse i å henge dyrelik på veggen. Men etisk sett mener jeg ikke trofèjegeren står i noen annen stilling enn den som kun jakter for å spise dyret. Og selv om jeg foretrekker å skyte rådyr i skogen, ser jeg ingen etisk forskjell mellom meg og han som kun skyter på jordet. Som jakt har det forskjellig vanskelighetsgrad, men det betyr ikke at den en formen er riktigere enn den andre.

[Poacher]

+1 to Hopalong

 

Meget godt innlegg, som runder av det hele

[Palinder]

Hopalong: Amen, over og ut.

[Hjorte Brøl]

når jeg leste innlegget til HOPALONG, fikk det meg til å tenke litt. jeg jakter for det meste på klov vilt og alt av kjøtt og gevirer blir tatt vare på. likevell er nok natur opplevelsen det største for meg. men når vi kommer ut på våren øker jaktlysten, å jeg bare må ut på bever jakt, det er ikke fordi jeg spiser bever eller er ute etter pelsen. den kan gjøre stor skade på skogen , men det er killer instinktet som slår inn her, spenningen før skuddet.

[VestlandsJeger]

Er for so vidt veldig einig i det meste Hopalong seier, men bildet er for min del ein anelse meir nyansert.

Jakta får ein ekstra dimensjon for min del når eg kan nytte meg av produktet av jakta. Og at det ligger ei meiming bak det.

Den blir liksom endå betre. Den fins jo fleire grader av kvalitet på jaktopplevinga.

[eies]

Det kan vel ikke være mye tvil om at mye jakt foregår fordi man vil drepe noe.

Eg trur ikkje eg tenkjer slik. Sjølve avlivinga er for meg noko eg gjer med sterkt blanda følelsar. Men at avlivingsskotet RØRER ved kjenslene mine, er det lite tvil om. Hugsar berre den ubeskrivelege kjensla eg hadde då eg skaut min første (og største) hjort. Og våpenet er for meg eit VERKTØY, ikkje eit SMYKKE. Men om andre vil smykka seg med eit kjemedyrt våpen, så prøver eg å ikkje sjikanera dei for det.

 

Men å seia at eg går på jakt fordi eg vil drepa noko, stemmer ikkje (les Per Sivle si novelle: "Hjelpelaus") Det drepande skotet er for meg eit nødvendig onde (vonde). Reint handverk som skal utførast så humant som råd er. Ikkje noko slags orgasme-liknande høgdepunkt. (Håpar eg blir forstått seriøst...)

 

Far min skaut mange hjortar under 2. verdskrig og utover. Han sa ofte: "Dei er altfor fine dyr til å drepast." Kanskje dette pregar meg i dag etter at han er borte...

 

Trur det er viktig at me gjer oss opp ei meining om KVIFOR me jaktar. Men like viktig er det at me ikkje fordømer andre om dei har andre motiv enn oss (- så lenge dei held seg innan Norsk Lov). Viss andre jaktar på ein måte som er uetisk eller umoralsk, ynskjer eg å seia frå om det. Men utan å stilla absolutte KRAV til andre. Eller moralisera.

[C.E.A.]

Det er vel i hovedsak på hjort og litt på rådyr bøjakt er aktuelt. Vi som har jaktet hjort en stund har nok hørt mange som skal vite bedre og fordømme slik jakt. Fellesnevner for slike som rakker ned på andres jaktform har ofte veldig lite erfaring og kunnskap samt de ofte kun har jaktet på et eller veldig få terreng. Når det begynner å bli prekært med de siste løyvene en uke før jaktslutt så tror jeg de aller fleste bruker de mulighetene som finnes. Jeg kjenner folk som var sååå negeative til bøjakt da de startet med hjortejakt, helt til grunneieren et år fjernet sauene fra innmarka og hjorten begynte å beite der, gjett hva som skjedde?

Jeg kan være enig i at det kan være veldig enkelt å skyte kolle, kalv og ungdyr på en bø hvor dyrene kommer innpå mens det er lyst og der går 50-60dyr. Det er vel heller ikke noen prestasjon å skyte ei kolle m/u/kalv i marka tidlig i jakta der hvor der er masse dyr. I et terreng med spesielt lite dyr kan det å skyte en kalv være en like stor prestasjon som å skyte en storbukk der hvor det auler med dyr. Dette er et viktig moment å huske når man snakker andres jakt, ingen bestander er like og ingen terrenger er like.

 

Alle jegere er vel interessert i å skyte seg et bra trofè engang iblant, noen får det ikke til og skylder på at de "sparte" bukken for å ta vare på genene og annet tullpreik. Andre lar masse store bukker gå fordi de ikke ønsker å skyte dem, disse har nok ofte skutt sin del av slike og vet hvor tunge de er å dra ut fra marka. De sistnevnte snakker ikke om slike ting og skriver det heller ikke på Kammeret. Om de stålsetter seg og skyter en storbukk så skriver de heller ikke det på Kammeret men de teller muligens taggene.

Jeg tror at fleste som har jaktet en stund både er kjøtt- og trofèjegere, hver på sin måte utifra egne og terrengenes forutsetninger.

[Guest]

noen får det ikke til og skylder på at de "sparte" bukken for å ta vare på genene

 

 

Du skulle bare visst alle genene jeg sparte nå i høst

[M67]

Eg trur ikkje eg tenkjer slik. Sjølve avlivinga er for meg noko eg gjer med sterkt blanda følelsar

Tror ikke det er noen som tenker slik, men det er i det vi føler (mer eller mindre, noen , elgjegere er i skogen kun for å hente kjøtt, og har ikke noe ønske om å skyte elgen) det som gjør at vi har lyst til å jakte. Hva tror du det er som skaper spenningen på post, tror du det er forventningen om noen kg kjøtt?

 

Men også at de fleste dreper med blandende følelser. Det litt trist å ha drept et flott dyr, du er fornøyd med deg selv samtidig som du har litt dårlig samvittighet. De som overhodet ikke føler noe slikt tror jeg bør tenke en ekstra gang, selv om det godt kan være mange som ikke gjør det, men bare må jakte, drepe, samle trofeer - kanskje er de "slagbjørner"? Alt

 

Tenk på forskjellen på de som overhodet ikke kan tenke seg å skyte bavian, nok det mest menneskelignende jaktbare dyret som fins, og de som synes det er den mest spennede jakten som fins...

 

K

[eies]

Alle jegere er vel interessert i å skyte seg et bra trofè engang iblant, noen får det ikke til og skylder på at de "sparte" bukken for å ta vare på genene og annet tullpreik. Er dette tullpreik

 

Å møta folk som har eit dualistisk/tosidig forhold til å drepa eit flott vilt dyr, gir meg gode "vibber", M67. Såg ein gong ein som for moro skuld gjekk laus med spark a la karate på den daude hjorten. Eg likte det ikkje.

[VestlandsJeger]

Eit anna poeng eg vil skyte inn:

Den dagen eg med ord kan forklare kvifor eg jaktar, den dagen har eg mista noko veldig verdifullt.

[CanadaJeger]

Enhver situasjon en har med et levende vilt er forskjellig. Og et hvert utfall er forskjellig.

 

En kan ikke alltid forklare alt og rasjonalisere det perfekt i ettertid. Ting skjer og kan ikke helt forklares.

 

Sånn er det helt klart med jakt!

 

Ved Manitou...

[eies]

Ikkje dum, den...

 

(- til både VestlandsJeger og CanadaJeger )

 

Men det skadar likevel ikkje med litt argumentering.

[Hassel]

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6898887

[Hassel]

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=20&t=27510&p=335923#p335923

[202 outback]

"Ja takk, Begge deler"

[asterix]

................................................ Det er vel heller ikke noen prestasjon å skyte ei kolle m/u/kalv i marka tidlig i jakta der hvor der er masse dyr. I et terreng med spesielt lite dyr kan det å skyte en kalv være en like stor prestasjon som å skyte en storbukk der hvor det auler med dyr. Dette er et viktig moment å huske når man snakker andres jakt, ingen bestander er like og ingen terrenger er like.

 

Alle jegere er vel interessert i å skyte seg et bra trofè engang iblant, noen får det ikke til og skylder på at de "sparte" bukken for å ta vare på genene og annet tullpreik. Andre lar masse store bukker gå fordi de ikke ønsker å skyte dem, disse har nok ofte skutt sin del av slike og vet hvor tunge de er å dra ut fra marka. De sistnevnte snakker ikke om slike ting og skriver det heller ikke på Kammeret. Om de stålsetter seg og skyter en storbukk så skriver de heller ikke det på Kammeret men de teller muligens taggene.

Jeg tror at fleste som har jaktet en stund både er kjøtt- og trofèjegere, hver på sin måte utifra egne og terrengenes forutsetninger.

 

Som du sier, alle terreng er forskjellige. Jeg er i den heldige situasjonen at storbukkene samler seg for vinterbeite rundt hjemplassen min. Tidliger påla vi oss selv å spare storhjorten etter 1. november- hovedsakelig på grunn av kjøttkvalitet. Vi skjøt ikke bare for å få et flott trofe. Nå er jakttiden her helt frem til jul, og som "forsøksordning" tok jeg ut en brukbar hjort her en dag. Å plukke ut en 12 spiring i en flokk på 10-12 dyr i samme klasse som beiter uforstyrret på innmark er ikke den store jaktopplevelsen, men kjøttet var nå igjen av prima kvalitet,- og bukken var allerede helt uten lukt. Jaktopplevelsen var nok noe mindre enn å overliste en mindre hjort i terrenget. Men gleden av ett fint trofe er likevel stor for min del.

............noen får det ikke til og skylder på at de "sparte" bukken for å ta vare på genene og annet tullpreik

Den virkelige store bukken fikk gå denne gangen, dels for at den ikke sto perfekt til("jegeren fikk det ikke til" )- men også utifra en viss udmykhet fra jegeren- Og om jeg en gang skal være så heldig å få ett gulltrofe- ja så håper jeg å overliste den i terrenget.

[eies]

Forstår ikkje kritikken mot innmarksjakt.

 

Denne jakta uroar ikkje terrenget der dyra er mesteparten av tida. Dyra blir minimalt stressa. Skadeskytings-prosenten er svært låg. Beskatninga vert retta mot skadedyra .... (- sikkert mange fleire argument)

[Shadob]

Enig eies - men bryr meg ikke selv om å jakte på åkeren.

Det får min "kollegaer" drifte