Hopalong

Våpenbua har solgt en del brukte Flodman og Caprinus, og gjorde ihvertfall en god service på min. Ellers ville jeg prøvd Skullman igjen, han pleier være nokså serviceinnstilt.

Takk Må nok litt mer vold til, ja

Jeg fikk klå litt på en pen MC6 her om dagen. Våpenet var tydeligvis lite skutt med, men det hadde stått ubrukt i noen år, så det var litt tregt å åpne. Jeg klarte ikke å finne ut hvordan haglen deles - det er en hendel på undersiden av baskylen som jeg tipper skal brukes til dette, men jeg turte ikke bruke for mye vold uten å vite hva jeg holder på med. Er det noen som har råd?

Skyld ikke på forfatterne; de har gjort så godt de har kunnet. Det er politikernes beslutning om å forby macheter som har ført til dette makkverket av en lov. Det er umulig å forfatte en tekst som oppfyller det politiske ønsket uten samtidig å forby en mengde kniver som man ikke synes er noe problem. Det eneste man da kan gjøre er å fastsette et forbud, slik at politikerne kan vise til at de har løst et problem, og samtidig gi så omfattende unntak at forbudet ikke vil ha noen betydning.

Du vil ikke få noe annet enn synsing fra POD heller, nettopp fordi lovteksten ikke kan gi noe klare grenser. Lovteksten er juristenes forsøk på å løse et umulig politisk ønske: Å lage en regel som gir hjemmel til å straffe og beslagta kniver fra dem som ikke bør ha dem, uten å skape problemer for alle oss andre. Formuleringene er derfor såpass vide at det nok skal mye til for at man blir omfattet av loven. Eksempel: Har man en 30 cm samekniv hjemme vil det være greit av flere grunner: Man bruker den på jakt, liker å ha den på tur, man er same selv, man synes den er god å skjære fisk med, den tilhørte bestefar, man er opptatt av metallurgi osv osv. For de aller fleste av oss vil det ikke gjøre noen forskjell fra idag. Problemer er at med en så vid regel vil det være rom for misbruk fra overirvige politifolk, så det er nok en god mulighet for at grensene etterhvert kommer til å bli fastsatt av domstolene. Mao: Har du en lang kniv som du bruker når du er på telttur, er det ikke meningen at du skal omfattes av forbudet. Vil du være helt sikker, er det imidlertid bare en ting å gjøre: Kvitte seg med den.

Jeg har ingen erfaring med Ravnø, men har en jakke fra Klättermusen i samme materiale som jeg har brukt noen år. Min erfaring samsvarer med det andre skriver: Den holder vann en stund, men ikke så lenge som membraner. Til gjengjeld puster den langt bedre, og er mye mer behagelig å ha på. Til vinterbruk er den uovertruffen, men jeg tar den også på om høsten dersom værmeldingen ikke viser øsregn. Til elgpost eller annen sittejakt ville jeg ikke satset på den alene, men da er det vel uansett kombinert med en duk.

Som andre har vært inne på: Den tolkningen tror jeg ikke holder. "I jaktøyemed" dekker nok både å lyse over terrenget på forhånd og å lete etter det etterpå - hvis ikke ville det vært lite poeng å lage egne regler for ettersøk med lys. At det finnes praktisk vanskelige grensedragninger blir ikke til å unngå. For å ta et eksempel fra egen jakthverdag: Jeg jakter ender på trekk ved en dam. Når trekket er slutt, er det såpass mørkt at en lommelykt er til god hjelp når man skal tilbake til bilen. Vi bruker rerievere til å hente vilt, men det er ikke alltid de finner alle; og innimellom skjer det at en and blir skadet men er frisk nok til å svømme unna hundene. Er det forbudt å bruke lommelykt til å finne veien hjem? Neppe. Er det forbudt å bruke samme lykt til å lete etter felt vilt mens jeg går tilbake? Trolig. Ettersøk er "jaktøyemed", og unntaket i viltlovens §20 gjelder kun for hjortevilt. Er det lov å bruke lommelykten til å lyse i vannkanten slik at man kan hjelpe hundene å finne skadd vilt? Hm... Skal man være sikker på gjøre alt rett, går man tilbake med hund og våpen i dagslys dagen etterpå, vel vitende om at det er skadeskutt vilt i dammen. Er det fornuftig?

Nei, forhåpentligvis ikke Men det er ikke vanskelig å se for seg en tilsvarende situasjon, hvor det for eksempel er en jeger som beveger seg i randsonen av en lyskilde. (Slike uhell skjer jo innimellom også i dagslys) Poenget er at man uansett skal være sikker før man avfyrer skudd, og slik jeg har forstått virkemåten til disse siktene burde det ikke være vanskeligere å se hva man skyter på enn under en fast lyskilde.

Er det flere saker enn den i Balsfjord? I den var vel problemet at skytteren løsnet skudd uten å forsikre seg om at det var en rev han skjøt mot - det var kun en lysende flekk på siktet. Noe slikt kan like lett skje ved jakt med fast lyskilde.

Det hadde jeg ikke sett. Moderator må gjerne slå sammen. Jeg håper noen av de tyngre høringsinstansene spiller inn at slikt utstyr burde vært lov på jakt etter rev. Mange av hensynene som ligger bak unntaket for villsvin, gjelder også rev, hvilket begrunner "fastmontert lyskilde"-regelen. Jeg har aldri prøvd et slikt sikte selv, men å bruke termisk optikk på revejakt kan neppe være dyrevelferdsmessig eller jaktmessig særlig forskjellig fra å jakte med fastmontert lyskilde?

Spørsmålet om nattoptikk og termiske sikter omfattes av forbudet mot kunstig lys i viltlovens §20 har blitt debattert endel her inne, og også i forskjellige andre fora. Advokat Pål S. Jensen har blant annet i en god betenkning konkludert at det ikke omfattes, mens man fra myndighetens side har hatt en annen oppfatning. De fleste har ventet på at det skulle komme en straffesak omkring dette, slik at spørsmålet kunne avgjøres ved dom. Nå ser det imidlertid ut til at regjeringen kommer domstolene i forkjøpet. I forbindelse med revisjon av viltloven for å tillate bruk av kunstig lys til jakt på villsvin, legges det opp til å endre viltloven med en legaldefinisjon av begrepet "kunstig lys" i en ny §20a. Den nye regelen er foreslått til å lyde: "§ 20a (bruk av kunstig lys) Bruk av kunstig lys i forbindelse med ordinær jakt og fangst av høstbare viltarter er forbudt med mindre annet følger av lov eller forskrift. Med kunstig lys menes lys som ikke stammer fra naturen i form av direkte og indirekte lys fra sol eller måne, herunder lys fra tekniske innretninger og teknologier som ved hjelp av tilført energi har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet for det menneskelige øyet i mørket. Departementet kan i forskrift tillate bruk av kunstig lys i forbindelse med ordinær jakt eller fangst av høstbare viltarter. Slik forskrift kan avgrenses til bestemte områder og gi nærmere bestemmelser om bruk av kunstig lys av hensyn til sikkerhet og dyrevelferd." Definisjonen er ment å omfatte både eksisterende og kommende teknologi. Høringsnotatet ble lagt ut 5. oktober. Det vil selvsagt komme en del innspill om dette, det vil ta lang tid før noe blir iverksatt, og det er langt fra sikkert at den endelige utformingen blir slik det er vist over, men jeg tror ikke man får særlig høye odds om man vedder på at den ferdige lovteksten uansett kommer til å inneholde et forbud mot bruk av termisk optikk o.l. Blir det slik, vil det innebære ikke bare forbud mot sikter, men også nattkikkerter/termiske kikkerter på jakt - unntatt for villsvin. Jeg legger forøvrig merke til at man i høringsnotatet ikke konkluderer om dagens rettstilstand omkring dette, men man synes likevel å mene at den nye regelen skal være en presisering. Jeg tolker det slik at man fort kan bli anmeldt for å ulovlig bruk av lys også etter dagens lov - med de ubehageligheter dette kan medføre, herunder inndragning av både våpen og optikk, våpenkort mv. Personlig ville jeg ihvertfall ikke tatt sjansen. Hele høringsnotatet her: https://www.regjeringen.no/contentassets/0052b277dcad4a57b30af73b854389ce/horingsnotat---endringer-i-viltloven-mv..pdf

Ordet «bør» i Grunnloven skal forstås på samme måte som ved lovens tilblivelse; Dvs at det betyr «Skal».

Vel, slik er det hver gang tidligere rettstilstand endres. Den samme krokpiperøykeren har kanskje heller ikke fått med seg at han ikke lenger kan kjøre lett motorsykkel med førerkort for bil, at promillegrensen er senket til 0,2, at spilloljen fra traktoren ikke kan tømmes rett ut i bekken eller at han ikke har lov til å disiplinere ungene med bjørkeris, men blir han tatt idag blir han likefullt straffet. Av alle de tingene som er negativt med dette lovforslaget, er vel akkurat det noe av de minst problematiske.

Det er nok betraktelig flere enn 900, ja. Selv dagens registreringsystem er temmelig lemfeldig, og tidligere var det virkelig ikke så nøye. Jeg har en bekjent med våpenkort hvor betegnelsen er "Rifle kaliber 30", hvilket jo gir rom for en del varianter. Men dersom man sitter med en Mini 14 med en registrering som ikke dukker opp i politiets datasøk kommer neppe langt med en forklaring om at man ikke visste om de nye reglene, dersom den skulle bli gjenkjent på skytebanen tre år og to dager etter at reglene er trådt ikraft. Selv om rettsvillfarelse i enkelte tilfelle kan føre til straffenedsettelse eller fritak, er det et temmelig trangt nåløye og ikke verd å risikere når man vet hva som skjer med våpnene til dem som blir tatt for selv temmelig uskyldige overtredelser av våpenloven.

Svaret er ja. Den største makten i lovgiverarbeidet ligger hos dem som skriver forslagene, og når det kommer til at politikerne skal ta avgjørelsene er endringene ofte rent kosmetiske. Jeg kan snakke til i morgen om hvilken enorm praktisk og økonomisk betydning dette har hatt for eksempel for den enkelte som skal bygge hus, men det hører hjemme et annet sted enn i denne tråden. Om noe, så er våpenloven bedre og grundigere politisk behandlet enn det som er vanlig.

Rekrutteringen til de organene som bestemmer over oss er et tema som fortjener en egen tråd, men jeg tror ikke vi er spesielt uenige der. Imidlertid tviler jeg på at våpenloven hadde blitt veldig forskjellig selv med en annen type politikere. Jeg tror det bare er å akseptere at samfunnet rundt oss ikke ønsker "ABB-våpenet" i salg. Det betyr ikke at man ikke skal klage over beslutningen, men det blir som å forsøke å forsvare hvalfangst i utlandet.

Det er ikke vanskelig å forstå at mange reagerer på forslaget til ny våpenlov. Nå er det fremdeles en del vi ikke vet om den faktiske virkningen, siden mye blir å regulere i forskrift, men at det vil får negative konsekvenser for en del av oss er allerede sikkert. Det vanskeligste synes jeg er at man utelater 48-timersregelen fra loven. Jeg er veldig spent på hvordan dette endelig formuleres, men man skal ikke være spesielt paranoid for å spå at den fristen fort kan ryke i senere endringer av forskriften, dersom lovkravet blir borte. Jeg synes likevel en del her inne tar vel hardt i i kritikken. Våpenlovutvalgets opprinnelige lovutkast inneholdt mange forslag som departementet (JBD)har valgt å ikke videreføre. For eksempel: Øvelesskyting skulle ikke skulle gi grunnlag for erverv, kun konkurransesskyting. JBD har endret til "sportsskyting", som dekker begge deler. Samling skulle kun var tillatt for samleområder "av nasjonal interesse". Fjernet av JBD Økt aldersgrense (21 år) for erverv av halvautovåpen. JBD viderefører dagens ordning Krav om legeunderesøkelse for alle som søker om våpen. JBD endret til at politiet kan kreve uttalelse dersom det er tvil Krav om samtykke fra alle myndige personer husstand ved søknad om våpen. Fjernet av JBD Krav om jevnlige egenerklæringer fra våpeneiere. Fjernet av JBD Forslag om tidsbegrensede tillatelser. Ikke videreført Forslag om meldeplikt for helsepersonell, og for klubber og organisasjoner. Ikke videreført. Man kan selvsagt ikke vite nøyaktig hvorfor disse forslagene falt, men det er åpenbart at interesseorganisasjonenes høringsuttalelser har hatt en effekt. Vi kan nok indirekte takke EU også for at den endelige forslaget har blitt langt mer spiselig enn våpenutvalgets innstilling - fordi EU har vært så trege med å revidere våpendirektivet sitt, og norske myndigheter skal implementere dette i egen våpenlov, så har våpenutvalgets forslag blitt liggende i snart fem år og den verste politiske panikken etter ABB har lagt seg. Jeg tror vi hadde fått en ganske annen lov dersom den hadde blitt vedtatt i 2013 enn idag. Forbudet mot Mini-14 er selvsagt poengløs symbolpolitikk, all den tid det vil finnes flere våpen med akkurat samme skadepotensiale fremdeles i salg. Men her nytter det ikke å tenke som våpenkyndig eller våpeninteressert, man må se på det fra en politikers ståsted. Det skal svært mye til for at en politiker vil være den som står på forsiden av avisene under overskriften "VIL IKKE FORBY UTØYA-DRAPSVÅPEN!" Vi må bare innse at hos det store flertall av befokningen, (og sannsynligvis også blant den jevne jeger og mange hobbyskyttere) vil det være liten forståelse for at dette våpenet fremdeles skulle være i salg, samme hvor irrasjonelt den oppfatningen er. Det trist, og idiotisk, men skjebnen til dette våpenet har vært beseglet helt siden ABB gikk i land på Utøya. Oppsummert: Vi vil få en lov som i hovedsak viderefører dagens lovgivning, med noen (unødvendige) innstramminger. Jeg velger å se på dette som et veldig mye bedre resultat enn vi hadde svært god grunn for å frykte.

Jeg har brukt kaliber 20 til det meste av jakt i mange år. Jeg går uten rem på haglen, og da er den lettere og smekrere 20-kaliberen mer anvendelig enn en kaliber 12. Jeg har prøvd å skyte med noen lettvektshagler i kal 12, men alle har føltes for vimsete sammenliknet med en velbalansert kal 20. Jeg har felt et stort antall vilt med 20-hagle, fra trost til tiur, hare, rev og rådyr, og har aldri følt kaliberstørrelsen som noe handikap når de gjelder dreperevne. Det eneste jeg jakter med kaliber 12 er gjess og ender, samt vilt i utlandet. På bane treffer jeg bedre med kaliber 12, men det skyldes nok at jeg skyter mye lerduer og dermed er mer vant til den tyngre banehaglen. Svingen blir litt mer rotete med 20-haglen, og spesielt på trap er det lett å gå forbi duen. For at dette ikke skal ha for stor innvirkning på jakten, pleier jeg gå en god del runder på bane med 20-eren før jakten begynner - noe som forøvrig er en god idé for alle som bruker forskjellige våpen på bane og jakt. Jeg synes 20 er et flott kaliber, og våpen i dette kaliberet blir nydelige både å se på og håndtere. Men jeg vil ikke anbefale det som eneste våpen til en førstegangsjeger. Det skyldes for de første at utvalget i gode patroner uten bly er begrenset - spesielt er det få gode stålpatroner å finne. Bly er forbudt å bruke på de fleste arter som lever i våtmarksområder, så med en kaliber 20 vil du få et handikap om du har tenkt deg på andejakt eller jakte på sjøen. Du må også være forberedt på at utvalget av vanlige blyhagl i jaktforretningen vil være dårligere enn for kaliber 12, og du kan ikke basere deg på å låne av jaktkameraten om du har tatt med deg for lite i fjellet - ikke noe stort problem med litt planlegging, men dog. Det er også vanskeligere - ikke umulig - å bli en god hagleskytter kun med kaliber 20. Nå mener jeg ikke det er nødvendig med 80 cm løp og fire kilo våpen for å bli en habil skytter, men de aller fleste skyter bedre med et tyngre og lengre våpen. (Når det er sagt har jeg sett en engelskmann med en hundre år gammel sideligger i 20/65 plukke fasaner på femti meters hold som om det var kyllinger i frysedisken, så ingenting er umulig) Det er også slik at lerdueskudd i kaliber 20 kan være verre å få tak i, litt dyrere pga lavere volum, og ofte ikke finnes på den lokale skytebanen slik at du må ta med selv. En siste ting er at kaliber 20 vil være et handikap om det blir aktuelt å jakte i utlandet. Blyhagl er forbudt i Danmark, og på mange jakter der nede skyter man med stål - noe som kan være vanskelig å få tak i i kaliber 20. Det er også ofte slik at jaktarrangøren ikke har kaliberet inne, eller at det på andre måter kan være trøblete å få tak i rett ammunisjon. Jeg har reist til Skottland med kaliber 20 en gang, og det ble mye mas og forberedelser for å være sikker på at jeg hadde nok og riktig ammunisjon til haglen. Det gjør jeg ikke igjen. Oppsummert: Kjøp gjerne en kaliber 20, det er et strålende kaliber. Men som eneste hagle mener jeg det er bedre med en kaliber 12. Alle tråder er bedre med bilder. Jeg har en gammel sideligger i kaliber 20 som stort sett kun brukes til vinterjakt, fordi den har remfester og kan være på skulderen. Den er veldig lett, og jeg treffer nok litt dårligere med den enn med andre våpen. Men pen er den, og det er bare en fordel at treffprosenten på vinterryper er lavere. Noen pleier jeg få med meg likevel. Men vanligvis jakter jeg med o/u.

Enig med de over: Røyting har mer med fôr og aktivitet å gjøre enn med rase. Hår fra korthårede hunder gjør mindre av seg, men har lettere for å sette seg fast. Du må påregne mer støvsuging enn uten hund uansett, men du kommer langt med klare regler for hvor hunden har lov til å oppholde seg. Våre hunder er aldri i møbler, og ikke i andre etasje, og hårutbredelsen blir dermed begrenset. Men en veldig stor fordel med korthårede hunder er at de er mye lettere å rengjøre. Søle og gjørme fester seg dårlig, det meste faller av av seg selv og det som sitter er lett å skylle av. De har heller ikke problemer med snøkuler i pels og poter, og bortimot null behov for pelsstell. Til gjengjeld gjør lite pels at de blir mer ømfintlige for kulde, selv om dette også er individuelt.

Takk for det Noen flere nedenfor. I likhet med trådstarter har jeg også ofte lurt på hvorfor pointer ikke er en mer populær hund. Jeg tror det er så enkelt som at de fleste er mer vant til å se settertypene, og dermed ikke kommer på pointeren når de skal velge fuglehund. Jeg har også hørt folk si at de ikke er pene, noe jeg personlig ikke forstår - jeg liker korthårede hunder og synes pointeren med sin atletiske kropp, energiske bevegelser og aristokratiske nese er en av de vakreste hunder som finnes. Helt objektivt, selvsagt. Grunnen til at jeg valgte pointer i utgangspunktet var dels utseendet og den lettstelte pelsen, men mest at jeg tror variasjonene innenfor rasen er mindre her enn i de større rasene. Det er stort sett jegere og hundefolk som har pointere, så det er lite selskapshunder i linjene.

Jeg har hatt boxer tidligere, og har nå vært pointereier i ti år - har to stykker. Selvom boxeren er en aktiv hund, krever pointeren betraktelig mer aktivitet for å være fornøyd. En boxer er tilfreds med gåturer i bånd, noe en pointer ikke vil være. Pointere i Norge avles som jakthunder, og bør brukes deretter for å være lykkelige. De trenger å få løpt fra seg, og de trenger å løpe fritt når det er anledning til det. Jeg bruker mine til jakt tre-fire ganger i uken om høsten, de drar meg på ski om vinteren og på sykkel i båndtvangsesongen. Dersom jeg ikke hadde hatt plass og mulighet til å la dem løpe mye fritt, ville jeg nok valgt en annen rase. Når det er sagt, er pointeren stort sett en enkel hund å håndtere. Har du klart å dressere en hannboxer, vil du sannsynligvis finne det det mye enklere å få skikk på en pointer. Men som andre her sier; grunndressuren er svært viktig. Det gjelder alle hunder, men spesielt hunder med sterkt jaktinstinkt. En hund skal komme når eieren roper, hver gang, og med en gang. Bruk tid på slike ting, så får du god jaktkamerat. Oppførsel i huset avhenger, som med alle andre raser, av hva de får lov til. Mine hunder er rolige innendørs, men det er fordi det aldri har vært aktuelt å leke eller herje i huset. De er vennlige mot barn, sunt skeptiske mot fremmede og generelt lite aggressive mot andre hunder. De sikler ikke, røyter lite og er i det hele tatt lettstelte. Ettersom rasen stort sett er avlet på egenskaper fremfor utseende regnes de vel som en av de sunneste hunderasene, men noen ting kan de selvsagt få likevel. Min yngste har lett HD, uten at det ser ut til å plage ham, og den eldste fikk en svulst i pungen da han ble elleve, men det er ikke noe rasespesifikt. Potene kan bli såre, litt mer på hvite poter enn på sorte, men det kan avhjelpes med trening på grus, fiskeolje i for mv. For mine hunder har det ikke vært noe problem. De er relativt stortgående, men trener du kontakt vil de justere det. Mine går svært mye på rugdejakt i tett terreng, og da holder de seg nærmere enn på rypefjellet. Når det er sagt, har Astroen spart for en del timer leting i årenes løp... I forhold til boxeren vi hadde, har nok pointerne en litt "grunnere" personlighet. Boxeren hadde på en måte et ekstra lag, spesielt ifølge kona, som ikke har den samme felleskapsopplevelsen som jeg har med dem på jakt. Men det er svært trivelilge hunder, og fantastsike jakthunder. Sålenge jeg kan jakte, noe jeg håper å kunne fortsette med i mange år, blir det nok alltid en pointer i hus. De er interessert i det meste av vilt. Aporterer til lands og til vanns... Er rolige innendørs Sekunderer Pelsen er tynn, og de kan bli kalde, spesielt når det er vått. Den eldste hunden min er litt pysete og kan miste motivasjon om det blir for kaldt, men den yngste bryr seg tilsynelatende ikke om det i det hele tatt. En varmepose til pausene kommer godt med. Men er det godt i været, trenger man bare en menneskemage å hvile på. Stiller fuglen fint. Ser du rugden? og reiser djervt Går fint med andre hunder Med god grunndressur går det meste bra, selv mattyveri av hønsefugl.

Det er etterhvert nokså mange lerduebaner hvor det i tillegg til NJFF-stevner skytes konkurranser i NSF-regi, og til flere av disse disiplinene brukes blyhagl. På en slik bane bør det ihvertfall være mulig å testskyte med jaktskudd. Forøvrig mener jeg det er mye viktigere med trening på lerduer enn å skyte på papp. Et pappmål kan gi noe informasjon om spredning og omkrets, men siden det blir et todimensjonalt bilde av en tredimensjonal sverm skal man ikke legge for mye vekt på "huller" i svermen.

Det er dessverre ikke riktig. Tidligere ble regelen tolket slik du gjør, men etter revidering av jaktforskiften ble enhver tvil fjernet. Ordlyden er idag "Til jakt og felling er bruk av hagle for mer enn to skudd forbudt", og det fremgår klart av både forarbeider og praksis at det betyr at våpenet for å være lovlig ikke skal kunne ha to skudd i magasinet. Hvorvidt oppsynet vil ta deg på dette, er en annen ting. At regelen er idiotisk tror jeg få utenfor POD er uenig i.

Jeg er enig med de som anbefaler en 870. Min har vært mye i nærheten av, og noen ganger i, saltvann, og har klart seg bra hittil. Blir den for våt, har jeg tatt den i dusjen. Jeg har en gang opplevd at hanen hadde rustet fast, men en runde med puss og olje ordnet det fort. Våpenet er Duracoatet, og det har vist seg å være nokså holdbart. Selve våpenet er ikke akkurat noen blomsterbukett, men til dette bruket fungerer den godt.

Ikke dårlig, men ikke helt rett. 6mm og 9mm flobert er rett, det samme er 410/70. Deretter kommer 20/70, 20/76, 16/70, 12/70, 12/76. Sværingen til høyre er faktisk en kaliber 8. Jeg tror den inneholder like mye bly som de andre tilsammen, og min spinkle skulder er forsåvidt glad for at jeg aldri har prøvd å avfyre en slik.