Hjortestamma på Vestlandet - hvor vil vi?

[seawolf]

I mitt tilfelle (de skaffer seg grei tilgang til gresset under snøen) var det egentlig tenkt bare som et lite "kosttilskudd"

Forøvrig er det stedvis lite snø inne i skogen her hos oss.

Hvis de ikke føler behov for å gnage, blir rajene kappet til ved til våren.

[bippestankelbein]

Fikk lyst å hive meg med her

Jeg tror hovedsakelig at økningen i hjortebestanden kan begrunnes med skogplantingen som staten fikk igang på 70tallet, hvor det ble gitt tilskudd til grunneiere for å plante skog, OG omleggingen av gårdsbrukene. Fra å holde utmark nedbeitet med sauer fikk det plutselig lov til å gro igjen. Dette gir gode levevilkår for hjorten masse gjemmeplasser og masse mat! (riktignok ikke masse mat bunnen av en tett sitka-granskog da men )

Når det kommer til beiteskader er dette vel også veldig forskjellig fra område til område.. Noen bønder/jegere blir trakket ned av hjort mens de på andre siden av fjellet/innsjø osv sliter med å få fylt kvoten. Det jeg mener er vel at beiteskader i ett område trenger vel ikke bety at ett større området har for mye hjort og for lite mat men lokale variasjoner kan skape et inntrykk av dette?

Leste forresten om en i Bergens Tidene som på det meste hadde sett over 30 hjort på bøen og trodde han mistet opp mot 40% av avlingen. Det kan vel betraktes som skadeverk og kanskje brist i forvaltningsplanen i området. (Nesten herværk det )

 

Når det kommer til foring av hjort, mener jeg det blir litt som å mate fugler.. Man syns synd på stakkarene og gir de mat men effekten er ikke noe som kan redde en art i trange tider bare enkelt individer (stam fugl). Matingen blir nesten mest for sin egen underholdning og gode samvittighet. Jeg tror hjorten klarer seg fint gjennom denne vinteren også. Jeg har sett mindre hjort i den senere tid, særlig akkurat etter kuldeperioden slo inn men jeg tror det har den enkle forklaring at de sparer på energien. Når det da rumler som verst i magen begynner de igjen og lete etter mat, og det finner de under snøen, på trær og busker. Skal man fore all hjorten i et område DA skal man fore da

[eies]

Den foringa som blir driven ma. i høve villsvin og rådyr på Austlandet og i Sverige, kan eg lite om. Men når eg ser kraftforautomatar (pellets-) i reportasjar om foring, då reagerer eg negativt.

 

Kva slag dyreliv er det me ynskjer i naturen vår... ?

 

Tykkjer at me bør skilja mellom oppdrett, hegn, parkar mm. Her er det påkreva med foring.

 

I den ekte, ville, norske naturen er foring ein uting.

 

(bippestankelbein: Såg innlegget ditt i siste liten. Og i alle fall det du skriv i det siste avsnittet er eg 101% einig i.)

[Guest]

Bedre med 10 levende hjort i naturen enn 10 døde Ellers observerer jeg at man ikke kan enes om dette, så får vi se når vinteren har gidd seg hvordan ståa er. Heldigvis har ikke bøndene lært seg å gjerde inn rundballene

[eies]

Bedre med 10 levende hjort i naturen enn 10 døde - men ikkje for ein kvar pris!

 

Og bippestankelbein har mange kloke tankar i innlegget sitt. Bortsett frå dei som forar hjort ut frå reint kyniske motiv om høgare profitt på jakt og jaktutleige, så kan foringa også samanliknast med fugle-foring: Me forar hjortane for vår eiga underhaldning og gode samvittigheit!

 

Tankar om korleis naturen fungerer og korleis samspelet i den ville naturen vår er, det ofrar me ikkje mykje tankar på.

[Poacher]

Eg vil understreka at eg er ingen "guru" på dette feltet.

Skulle nesten tro det slik du skriver, og fremhever dine meninger...

[Guest]

Det er pr.idag VI som styrer hjorteforvaltninga, ikke naturen. Hvordan går det når vi skal styre ilag med naturen? Tror du naturen sitter på planleggingsmøte med fylkesmannen og er enig for neste 3 årsplan?

 

Jeg forer iallefall ikke for moroskyld eller underholdning. Jaktutleie har vi heller ikke.

[hjortefot.com]

Bare en tanke...

 

 

Det er ikke helt utenkelig at vi hadde hatt en sunnere hjortestamme dersom alle gjerdet hjorten ute fra innmark, slik at hjorten måtte finne naturlig føde i skogen.

 

Hadde kanskje vært god medisin.

Overlate mer til naturen.

 

I Norge har vi vilt som faktisk er vilt, i motsetning til mange av våre naboland har vi frittlevende viltstammer med naturlig beite, og nedarvet skyhet.

Edited January 14, 2010 by Guest

[eies]

solheimen: Og ikkje har du noko ynskje om meir hjort i terrenget ditt heller?

[eies]

hjortfot.com Ja, og det har vorte uttalt at Noreg hittil har hatt ei av dei mest livskraftige hjortestammene. Den norske hjorten har hitttil hatt dei tyngste slaktevektene i Vest-Europa.

 

Vil me framleis ha det slik?

[hjortefot.com]

 

Vil me framleis ha det slik?

 

 

JEPP!

[Guest]

Har MYE hjort i terrenget jeg, Sier ikke nei til flere heller.

[eies]

solheimen: Då er oppfylgjingsspørsmålet: Er du villig til å ha fleire hjort i terrenget ditt sjølv om kvaliteten på ein del av dei då vil gå ned?

 

Med det meiner eg: Hjortar med meir sjukdom, større parasittplage og lettare slaktevekt?

[Poacher]

At jeg ikke har gjort dette før... Tråden ble jo så mye ryddigere når jeg la inn en person i mitt personlige *filter*

[Guest]

Om du kan komme med fasiten på hvorfor slaktevektene er gått ned skal jeg svare deg.

Sjukdom og parasittplager vil jeg ikke ha, og det har heller ikke vært et problem til nå. Bortsett fra enkelte områder i terrenget har det vært flått, men ikke 2009.

 

Forresten så hadde vi i 2009 en veldig økning i slaktevektene. Tror også at før var slaktevektene høyer grunnet at man skjøt helst de største dyra, så statistikken KAN være missvisende.

 

Får da snu spørsmålet som en politiker til deg: Om vi får flere ekstremvintrer fremover, er du villig til at mye hjort dauer grunnet matmangel?

[eies]

Politiker.... Ha ha ha...

 

Ekstremvintrar...? Vanskelegast for hjorten er vel vekslande temperaturar kring 0 grader Celcius. I stabil kulde og lite snø som no, trur eg hjorten har det nokså greitt.

 

Statistikk kan brukast til så mykje, og enkle fasit-svar finst neppe her.

 

I eit naturleg Vestlandsterreng der hjorten står relativt spreidd utan at foring har samla kunstige konsentrasjonar, vil det nok år om anna krepera nokre hjortar. Men naturen kan av og til verka hard og brutal. Slik er det berre.

 

At me av den grunn skal starta opp traktoren og spretta opp rundballar, vert heilt feil.

 

Som eg har sagt før: Ta snekkarsagi, motorsagi eller eit eller anna - og fell ned nokre almar, raunar eller andre treslag som hjorten likar. Då slær du fleire fluger i ein smekk: Hindrar attgroing (til ein viss grad) og du får fine avberkte stammer til vinterveden din.

[eies]

God natt. Snakkast!

[Guest]

Lite snø som no Har du i det hele fått med deg hva diskusjonen har handlet om? Det har ikke på lang tid vært så mye snø i så lange perioder. Ellers har du rett i at rundt 0 sludd og vind har en betylig kjøleeffekt.

[eies]

"Så mye snø... ?"

 

Det meste er relativt, og eg snakkar om "den vesle fjellbygda oppe ved breen". Her er det stort sett mindre enn ein halvmeter med snø. Men du har sikkert meir?

 

Elles har eg skrive tidlegare at eg har fulgt med hjortar som har stått på stader der det i alle fall har vore over 2 meter snø i periodar. Etter det eg har sett har dei vore i fin form om våren, alle dei eg har observert.

 

Men NB! Desse dyra har ikkje vore stressa av folk - skiløparar, hundar eller rovdyr. Eg trur at så lenge dyra ikkje blir stressa, så taklar dei fint snø og kulde.

 

Ein annan ting er at der dei driv foring i stor stil, der er det relativt milde vintrar og lite snø.

 

Men eg ser at ein eller annan "Jantelov-effekt" spelar inn her på forumet. Somme blir visst irriterte av at eg skriv så pass tydeleg kva eg meiner. Så eg må vurdera å ha ein litt "lægre profil", kanskje....

[Grimm]

Om du, eies, setter deg som mål å holde en lavere profil enn de på forumet som åpenbart lar seg irritere av det du skriver, så kan jeg forsikre deg om at du stadig har alldeles rikelig å gå på før du når opp dit!

 

On topic så får jeg heller la trærene jeg feller i disse dager ligge en stund. Jeg liker å rydde opp i vedskogen etter hvert som jeg hogger, men det skader jo ikke å la det ligge til det begynner å våres. Men jeg mener å ha hørt at man bør kutte trærene ganske høyt, og la stammen henge igjen på "hengselet". På den måten havner ikke maten så lett under snøen.

[fos]

Stå på eies, ikkje noko grunn til å halda ein lågare profil.

 

Når eies seier de er mindre snø enn normalt så har han heilt rett når de gjeld indre Sogn. Eg køyrde gjennom Jølster her om dagen og der var de heller ikkje mykje snø. Men mykje spor etter hjort som hadde vore på bøane og beita.

 

Så er spørsmålet: kva er mykje snø? alt er jo relativt. Der eg bur no er de ikkje mykje snø før de har passert 2 meter. Der eg kjem frå var de mykje snø når de passerte 20 cm. Tvilar på att hjorten syns de er så alt før mykje snø før de har passert godt over meteren. Hjorten heime har 7 - 8 månadar i året meir snø enn de er snø i Førde i dag.

[Sjur Dale]

Til Grimm

 

Så kjekt. Fell nokre tre og sjå kva skjer med dei etter 14 dagar.

 

Til Eies

Kan du skjønna kvifor ikkje utabygdes har fått med seg at det er lite snø i Sogn?

 

Eg skal koma attende med eit bilete frå Sogn og bonden i bygda som har den finaste eplehagen med Aromatre. Hjortespora står som etter ei trakkemaskin + eit snøskuterspor midt i.

Her slepp ein å hogga ned tre.

[Guest]

Beklager så meget, men ser ut som jeg har misforstått. Trodde vi diskuterte et litt større geografisk område dvs. iallefall vestlandet om ikke hele landet. Ikke isolert noen bygder i Sogn!!! Det kan bli snø andre plasser enn i Jostedalen og nærliggende områder også.

[eies]

solheimen: Kor mykje snø er det hjå deg, då ?

[Guest]

Usikker. I romjulen var det 65cm. Nå smelter det nok litt i dag, og slushen fryser på igjen til uken med påfølgende snø.

Nå gidder jeg ikke denne monologen vår mer, så da fortsetter jeg og bøndene i Kaupanger med å fore, og du gjør ditt

 

(Raun o.l eksisterer nesten ikke her, da hjorten spiste den før den fikk vokse opp)

[Sjur Dale]

Der lærde me noko Eies!

Enten har alle mykje, - eller så har alle lite.

 

Kjekt forum forresten.

Skal me ta ein runde til?

[Guest]

http://www.njff.no/portal/page/portal/n ... ypage=TRUE

[gundog]

Ser det har vær en del " munnhuggeri" her og at noen har "filtret" vekk andre...... Kan ikke se at Eies har fortjent kritikken har får fra enkelte, men men. Hjorten på Vestlandet engasjerer i alle fall

 

Vi kan vel oppsummere fôringen slik:

- Dette blir ikke alle enige om!

 

Tilbake til tråden:

Jeg mener jo at vi ved å skyte mer kalver enn det har blitt gjort, hadde unngått mye av problemene hjorten får om vinteren. Altså: vi må øke alder i "etterjakt- bestanden".

[vingemutteren]

Her hos oss (nord om ålesund på kysten), har vi nå vel mer snø enn på ca15år. Dette kombinert med en for området uvanlig lang kuldeperiode.

 

Resultatet er at hjorten har gått på rundballene med en tidligere usett iver, og siden snøen tydligvis isolerer strømgjerdene. Faller effekten av disse ut.

 

Hjorten har der vi hadde våre baller, rett og slett gått opp på ballene, og lagt seg ned for å spise seg inn i ballene med silo. Så nå taper vi hull etter horn etc, i hytt og pine på rundballene.

 

Ting er rett og slett ikke som de skal være, når 10-20 dyr, står 150m unna i skogkanten og venter på å få slippe til mens en kjører bort rundballene som er minst skadd fra opplagsplassen som kun er 50m fra driftsbygning. Og noen etterhvert blir så dristige, at de ikke kan vente til vi var borte. Før de begynte på de ballene som ble kjørt litt oppover mot dyra i ett forsøk på å berge resten. Etter hva jeg hører er dette scenarioet likt hos flere bønder i denne delen av bygda.

 

Når hjorten først kommer til, går det fryktlig fort galt i ett rundballe lager. Noe som en bonde på en øy utenfor her fikk oppleve, der han mistet 250 rundballer på kort tid til hjorten (har ingen anelse om lagrings måten der).

 

Før har skadene stort sett hvert noen hull etter horna på bukkene, som måtte tapes. men nå spiser de hele baller til frokost. Så noe er det som ikke stemmer.

 

Det var bakgrunnen, nå spørsmålene:

 

1. Er hjorten så nærgående, fordi vi nå på det nærmeste har store mengder "bø" hjort i området, eller er annen mattilgang sviktende?

 

2: Viss annen mattilgang er sviktende i den drøye halvmeteren med snø vi har her, betyr det at det er for mange dyr for beitegrunlaget, eller er det rett og slett for godt vant til bugnende bøer og en og annen rundballe til å gå på fjellet?

 

3: En eldre jaktleder i området, utalte at han mente å se mye kalv (mer enn normalt) og ungdyr som har overlevd uten mor på bøen, og han mente at problemet var at kolle ble skutt fra kalv (resultat kan da bli rene bø dyr som ikke vet om noen annen måte å leve på). Burde man ikke få få fellingsløyver på disse mest nærgående dyra?

 

4: Jeg tok meg en tur opp og kikket på kalaset rundt rundballene ut på kvelden, og ett kjap sveip med traktorlysa, kunne jeg telle minst 10 bukker, men bare en kolle (tror hun hadde med seg en kalv). Hvorfor ser man en slik skjev fordeling av dyr rundt rundt foret)

 

p.s. Det er normalt store bukkeflokker i området hele sommeren igjennom.

 

P.s 2

Vil rette en takk til dere som diskuterer seriøst, og søker å komme med det dere har av innspill rundt problematikken.

[Guest]

vingemutter: Har en bekjent som har "mistet" ca. 100 baller til nå. Naboen har kjøpt eller leigd industrigjerder (Høye som blir brukt på byggeplass) der har ikke hjorten prøvd å komme i nærheten engang.

 

Jeg ser nå med de uvanlige snømengdene at alle dyra prøver å søke til forballene, både bukk, kolle og kalv.

[20mm cannon]

Har en bekjent som har "mistet" ca. 100 baller til nå.

Det der synes jeg hørtes skummelt ut. Har han mange igjen?

Jeg har bare 2! Risikerer jeg å miste de hvis jeg går på hjortejakt i ditt område? Er det hjorten som stjeler balla?

[Sjur Dale]

20 mm

Hold på Balla! Dette e seriøst!

Eg kjenner ein som har ingen.

[Guest]

[oddvar]

Industrigjerder høres jo ut som en meget enkel og grei løsning. Er jo utleie av slikt, og det været vi har hatt her vest holder seg nok ikke så lenge at det blir noen særlige summer å snakke om. Fritt etter hukommelsen er det vell et krav at man skal ha prøvd andre tiltak før skadefellingsløyver blir gitt, og da er det kanskje likegreit å prøve noe som virker?

 

mvh

Oddvar

[VestlandsJeger]

Leige/kjøp av gjerder er forøvrig eit veldig relevant formål for søknad til kommunen sitt viltfond.

[Sjur Dale]

Med lite snø, 15cm, og uvanleg lang kuldeperiode så ser forholda ut slik 15. januar, år 2010 kl 1515 og - 11 garder Celsius

Her har det vore dyr om natta 20 meter frå riksveg 5 og høgde omlag 80 m.o.h

For 50 - 60 år sidan åt me lite pizza i Noreg. No er det annleis.

Går me lengre attende så åt folk mykje sild.

Dette kjenner folk ute ved kysten sikkert betre til enn eg.

Vanane endrar seg.

Blir det lite mat og mykje hjort så finn den på noko lurt.

Hjorten er slik som oss, - lur.

Den oppdagar rundballar som ligg ute og tilpassar seg den smaken.

Studerar ein dette nærare vil ein oppdaga at hjorten plukkar ut det beste først!

Og dei sterkaste jagar vekk dei svakaste.

Men sjå her:

http://www.firda.no/nyhende/article4804148.ece

[Sjur Dale]

Til Oddvar

I vår kommune blir det ikkje gitt skadefellingsløyve

utan du at hovudnæringsvegen din er bondeyrket.

[eies]

Har vore åfflain ei stund, men ser det har vore fleire interessante innlegg.

 

Kven som er seriøs eller ikkje her på forumet kan sikkert diskuterast. Men eg ser at vingemutteren har nokre interessante punkt.

 

Slik eg ser det, så har me ikkje ei altfor stor vinterstamme. Problemet er at mykje av dyra om vinteren står konsentrert, på mindre område, og dette går hardt ut over dei som driv jord-, skog-, og plantebruk. Der hjortane står meir spreidd, er problema små.

 

Eg kan ikkje sjå anna enn at foring er med på å forsterka denne konsentrasjonen av vinter-hjort.

 

Trur me må vurdera ei endå hardare avskyting av "bø-hjorten". Den hjorten som held seg i utmarka, kan me gjerne få fleire av. Dette er også ofte store og livskraftige dyr. Bø-hjorten er truleg berarar av parasittar og sjukdomar, og mange kan også reknast som skrap-dyr etter kvart.

[eies]

solheimen. Eg ser at du har lagt ut linkar til diverse informasjonsbrosjyrar om rådyr. No kjenner eg lite til rådyr - her er berre streifdyr. I same slengen kan eg nemna at eg har sett foringsplassar for villsvin der det til og med er foringsautomar med kraftforpellets i. Om slike automatar vert brukt til hjorten, veit eg ikkje. Eg håpar ikkje det. Men bland ikkje foring av villsvin og rådyr inn i denne debatten.

 

Valget vårt er: Kva slags hjort ynskjer me? Ynskjer me ein sunn og kraftig hjort som stort sett held til i utmarka og opp mot fjellet? Eller ynskjer me ein "bø-hjort" som i levesettet sitt er spesielt innstilt på å finna maten på foringsplassar, rundballar, frukthagar... ? Vel me det siste, får me nok eit større antal til dels småvaksen hjort. Og me må også vera villige til å tola ulempene med store konsentrasjonar av dyr, og det kan føra til: Trafikkskader, avlingsskader i skogbruket og jordbruket, oppblomstring av hjernemakk både på hjort og sau.....

 

Og ein ting til: Naturen er innretta slik at alt viltet ikkje skal overleva vinteren. Kan verka brutalt på mange (inkl. NOAH), men slik er det berre. At sjuke og svake dyr kreperer, er faktisk ein heilt naturleg del av samspelet i naturen. Me har vel ikkje forlese oss på Walt Disney slik at me har gløymt dette?

[202 outback]

Rundballer er en forhandsvis ny måte for gardbrukere og vinterlagre for på (forhold til i en tradisjonell silo)

Men dette er selføgelig en metode som også er mye mer utsatt for hjorteskade.

Bruken av rundballer er også i sterk vekst, og det spørs om ikke krav til forsvarlig lagring bør innføres, før hylekoret om skadeløyver vinterstid kommer for fult.

Rundballer som er lett tilgjengelig for hjort, vil i stor grad øke hjortens innteresse for innmark hele året.

 

 

[gundog]

Ingen som har synspunkt på om det hadde vært fornuftig å øke alderen i bestanden

 

Rundballer.... er ofte problematisk på mine trakter også. Men vi har startet med å bre over gamle laksenøter. Dette får man lett tak i, og det er svært effektivt. Da slipper man søknader om skadefellingsløyver.

[Taiko]

sånn

 

http://www.firda.no/nyhende/article4767877.ece

Taiko

[gundog]

Nei, ikkje sånn Taiko

Jeg har aldri opplevd at hjort "vaser" seg inn i nøtene. De må selvsakt barduneres på sidene slik at det ligger stramt over.

[eies]

taiko: På linken din: http://www.firda.no/nyhende/article4767877.ece står det til bilde nr. 6:

"Hjorten som vart skoten bar preg av ikkje å ha hatt det spesielt godt, og mangla tenner i overkjeven."

 

Eg trudde faktisk at alle hjortar mangla framtenner i overkjeften. Kanskje dette er åfftopikk, men er eg totalt på villspor her... ?

[Taiko]

Står noe om tenner i en kommentar under artikkelen.

http://www.firda.no/nyhende/article4767885.ece

Husket bare å ha sett dette bildet når jeg leste innlegget til gundog.

Beklager hvis jeg fornermet noen. men jeg ser ikke bort fra at

hjorten kan vikle seg inn i slikt, hvis det ligger i matfatet.

[A.E]

De eneste fortennene en hjort har er ei hjørnetann på hver side. Disse har såvidt jeg vet ingen misjon. Det er oså flere ting i artikkelen i Firda som ikke stemmer. At fallgeviret som er i nota er den samme hjorten sitt er reneste nonsens. Når hjorten feller geviret mister den heldigvis også slik skrot som denne hjorten hadde på hodet.

[eies]

Vil berre nemna at den legendariske "Valeberg-hjorten" frå Kaupanger som hadde eit gevir som lenge vart rekna for å vera Norges største, denne hjorten hadde vikla geviret inn i eit netting-gjerde, og måtte avlivast. Så at geviret kan setja seg fast i laksenøter og nettinggjerder finst det fleire døme på.

 

Minner og om "krypskyttar-trikset" med å fanga hjort i snare av ståltråd-wire. Også dette skal ha vore brukt på Kaupanger mellom anna.

[eies]

solheimen hadde muligens ein kommentar til meg: "Usikker. I romjulen var det 65cm. Nå smelter det nok litt i dag, og slushen fryser på igjen til uken med påfølgende snø.

Nå gidder jeg ikke denne monologen vår mer, så da fortsetter jeg og bøndene i Kaupanger med å fore, og du gjør ditt"

 

Her vil eg vera einig med fos og seia at hjorten neppe har større problem med snøen før han er godt over meteren. Kan neppe tru at snøen hjå solheimen er så mykje verre for hjorten enn snøen andre stader. Som sagt så har eg observert hjort i over 2 meter djup snø, og dei har klart seg glimrande, etter det eg har sett, i alle fall. Snøen pakkar seg jo saman etter kvart.

 

Elles beklagar eg seiøst at solheimen trekte seg. Han var kanskje den foringstilhengjaren som mest var i stand til å lytta til andre sine synspunkt. Håpar du kjem att, solheimen. Hugs avtalen me gjorde på pm...

 

Ute i Fjærlandsfjorden hadde dei forresten ein artig talemåte: "So laingje bukkadn ikkje faor snø pao pungjen, so graie dai seg!" At dette med "pungjen" var spesielt viktig, trur eg ikkje. Det var vel meir eit uttrykk for at når snøen var så djup og laus at dei sokk djupt nedi, då begynte enkelte av dei å krepera.

 

Og for all del solheimen og forarane på Kaupanger: Har de først starta med foring, så må de ikkje slutta brått! Snakka med ein naturforvaltar som antyda at nedtrappinga måtte gå føre seg over ein periode på minst tre år. Dette for at hjortane skulle kunna omstilla seg til å finna mat andre stader. Dette trur eg er veldig viktig!

 

(Åfftopikk, men no håpar eg at filteret til Poacher & Co virkar. Sidan eg har markert meg såpass som eg har gjort no, så får eg vel høyra (lesa) det snart...)

[hjortefot.com]

Ingen som har synspunkt på om det hadde vært fornuftig å øke alderen i bestanden

 

Jo selvsagt, skulle gjerne sett at det var fri kalveavskyting Og at hovedtrykket var rettet mot nettopp kalv og ungdyr.

Minst mulig felling av eldre dyr, kanskje hvert 3år?

[VestlandsJeger]

Va ein fin skitur til skogs i dag. (Dette er 2-300 moh i Gloppen kommune).

Der er det so fine forhold for hjorten som det går an å bli på denne tida av året!

 

35 cm fluffy laussnø som er lett å grave i, lett å komme til blåbærlyngen under. Tydeleg å sjå at vierkrattet og er populær mat. Der var masse spor, meir enn vi brukar å sjå der på etterjulsvinteren.