Hjortestamma på Vestlandet - hvor vil vi?

[hjortefot.com]

dette regnestykket er jeg sikker på at ikke går i hjortens favør hjortefot.. Her er det gjort mye arbeid, og selv med dagens tømmerpriser er verdien av tømmeret så stor at man ikke i framtida vil kunne klare å omsette hjortejakt for tilsvarende.

 

Jeg snakker ikke generelt her, men vestlandsskogbruk, småteiger med ei gran her og der.

Men regnestykket

I mitt området felles det la oss si 35 hjort med snittvekt 50kg x kjøttpris fra viltslakteri 70kr/kg = 122 500kr

 

I løpet av de 50 årene naboens granfelt på størrelse med ei fotballbane vokser seg hogstmoden vil hjorten bare i kjøttverdi ha gitt over 6,1 mill.

 

 

Hvor mye får man for et granfelt på størrelse med ei fotballbane?

[forex]

Om du kan ta ut 35 dyr i året på eitt område på størrelse med ei fotballbane, kan du ikkje klage over lite hjort. Dette blir som å sammenligne epler og poteter.

[202 outback]

Tja, kva skal ein svare til slikt ...?

Ser at eg skreiv feil i mitt innlegg i høve til avskyting. Det skulle sjølvsakt vere 40% kalv, 30% vaksne hodyr og 30% vaksne hanndy

 

I våres storvald ble det delt ut 36 løyver i år, 7 av disse var kalveløyver.

Det er sett utrolig lite kolle og kalv, med kun to skutte kalver som resultat.

Det har derimot vært mye ungdyr/trekkdyr spesielt mange unge bukker.

Med din modell der tildelingen hadde bestått av minst 40 prosent kalv, hadde vi manglet halve kvota

Jeg tror det er mangen vald som hadde opplevd dårlig fellingsprosent med en slik modell, og protestene hadde blitt masive.

[Fenrir]

8 døde hjortekalvar innanfor eit område på under 0,5kvadrat km.

 

Jeg har ved flere annledninger lest og hørt om funn av mangen døde hjortekalver.

Er kalvene mer utsatt for å sulte ihjel en voksene dyr

 

Jeg lurer på om dette kan dreie seg om kalver som har mistet mora under jakta, i store hjortekommuner er det vel sansynlig at det går en del enslig kalv igjen etter jakta

 

Enig med nes ang hjortejakt om vinteren, la dyra få være i fred.

 

Til ditt fyrste spørsmål: Ja, dei er nok det. Eit problem som lett oppstår når stammen vert for stor (les mattilgangen for dårleg) er at kollene ofte tar fyrste kalven etter at dei er blitt 2,5år gamle og får kalven relativt seint på året, noko som igjen fører til forholdsvis små kalvar før vinteren setter inn. Når hjorten går inn i "vintermodus" sparar den energi ved mellom at beingrinda ikkje utviklar seg i løpet av vinteren. Denne stoppen i veksten får dyret aldri tatt att. Du vil ved å studere kjevane på hjorten kunne sei omlag når tid på året dyret er født. Hjort med forholdsvis lang kjeve er født tidleg på året, medan dyr med korte kjevar er født seint på sumaren eller tidleg haust. Små kalvar har mindre energilager å ta av i løpet av vinteren og slik sett er dei meir utsett.

 

Til ditt andre spørsmål: Om dei 8 kalvane vi fann var morlause har vi ikkje grunnlag for å kunne hevde. Eg jaktar ikkje på denne staden så det vert berre spekulasjonar. Vi utførde leitinga på vegne av grunneigar og kommunen, etter at det vart funnen død kalv på innmark med blod rennande ut or nasen. Alle dyra vi fann hadde teikn på at dei hadde dødd på tilsvarande måte. Vi sendte difor to av kalvane til veterinærinstituttet for obduksjon og det viste seg at lungene deira var fulle av lungeorm, ein parasitt vi fekk vite rammar dyr som er underernærte.

[mortens]

I vårt storvald på 60dyr ca. skal me ha avskytnig av kalv til nesteår, dette grunna den sterke auken!. Godt tiltak, For det er for mange ubruklige grunneigere som kun skyter kolla fra kalven, og det er jo og oppvarte ein ny bøtjuv. Dei fleste kalvane greier seg der gjennom vinteren pga at det er ikkje så veldi mykje "vintervær" lenger.

 

Mortens

[skjørtejeger]

Kalver produserer nesten dobelt så mye kjøtt på ett år som ett voksent dyr. Samtidlig spiser den betydlig mindre for første året i forhold til voksne dyr. Dette er kansje noe å tenke på når det gjelder beiteskader og verdien/avkastniga jakta gir. Det er kansje mere lønnsomt og øke andelen felligsløyver på 1,5 års dyr samt å minke den på kalv??? Når det gjelder andel stor bukk for å få tidlig brust, har jeg tenkt litt på en sak. Viss vi venter med å skyte vosen bukk til den har minimum 12 takker. Vil ikke andelen stor hjort da øke betraktelig på forholdsvis kort tid? Da vil vi få stor tilvekst av hjort med 12 takker og mere hvert år. Bare noen tanker jeg har gjort meg. Ordninger med å ta ut skrapdyr har god effekt på hjortestammen. Skrapdyrodningen bør være laget lukrativ for jeger slik at det blir tatt ut mest mulig skrapdyr.

[Hjort'n]

Sjelden å sjå en så god tråd på kammeret.

 

Har lest i gjennom dei fleste betraktningane, og må seie meg enig med bla. C.E.A og skjørtejeger.

Men sit at med et spørsmål, og det er kva er lik forvaltning? der trur eg at mange blander korta fælt, for meg ville nok heller eit felles/lik mål oppnåelse gjennom forvaltninga vere vegen å gå.

Det målet må eller bør vel vere noke sliksom: At vi skal ha ei berekraftig hjortestamme med sunne og friske dyr i alle kategoriar.

Dette når vi ikkje om alle skal bruke samme malen for avskyting, der er altfor store lokale variasjonar sjølv på små avstandar til at det vil funke.

 

Mitt synspunkt på den beste avskytninga er difor at vi må vere forsiktig med å skyte vaksne hodyr, men er det altfor mykje dyr i eit område må det gjerast, kalv skal ikkje etter min meining gå att aleine så den må takast først.

Vis måtehald med bukke skyting, 1.5åringar bør vere tyngda av løyva (begge kjønn) enkelte område fritt antall.

berre ein ikkje går konsekvent etter spissbukkane då vert muligens rekruteringa til dei store litt skadelidane.

Utvida jakt mot vinteren......skeptisk, dyra må få fred.

Starte jakta på ungdyr tidligere???...

 

Det som er sikkert er at det eit vanskeligt og sårt tema, fasit fines så vidt meg bekjendt ikkje

[A.E]

Tja, kva skal ein svare til slikt ...?

Ser at eg skreiv feil i mitt innlegg i høve til avskyting. Det skulle sjølvsakt vere 40% kalv, 30% vaksne hodyr og 30% vaksne hanndy

 

I våres storvald ble det delt ut 36 løyver i år, 7 av disse var kalveløyver.

Det er sett utrolig lite kolle og kalv, med kun to skutte kalver som resultat.

Det har derimot vært mye ungdyr/trekkdyr spesielt mange unge bukker.

Med din modell der tildelingen hadde bestått av minst 40 prosent kalv, hadde vi manglet halve kvota

Jeg tror det er mangen vald som hadde opplevd dårlig fellingsprosent med en slik modell, og protestene hadde blitt masive.

 

Her mener jeg at noe av problemet ligger. At det eneste valdene tenker på, er å fylle kvoten. De fleste tenker ikke på hvilke dyr som blir skutt bare kvoten fylles! Gjerne med så mange bukker som mulig. Det er slik det er i snitt over alt nå i dag. Det er synd at noen ikke gidder å se lengre frem i tid.

 

Å bli pålagt å skyte "litt av alt" må vi hjortejegere finne oss i. Vi skal tross alt beskatte denne arten i fremtiden også.

 

Målet må vel være og få ned bestanden til et nivå der den ikke gjør så stor skade på skog og innmark. Da må vi finne oss i og skyte både koller, kalver og bukker som er fordelt på et faglig nivå og ikke fra kjøtt- og gevir-hungrige hjortejegere. I tillegg må vi belage oss på at kvotene reduseres når bestanden går ned.

 

Tilslutt vil jeg bare nevne:

-en stor kronhjort har vært spissbukk en gang også! Det blir ikke flere kronhjorter ved å skyte småbukker. På mange høres det ut som om du skyter en spissbukk ja da "popper" det plutselig et stort og kraftig avlsdyr i fra himmelen. Slik er det bare ikke. Som C.E.A sier; skyter du en hjort, ja da er den død. Det skjer ikke noe annet.

[202 outback]

Her mener jeg at noe av problemet ligger. At det eneste valdene tenker på, er å fylle kvoten. De fleste tenker ikke på hvilke dyr som blir skutt bare kvoten fylles! Gjerne med så mange bukker som mulig. Det er slik det er i snitt over alt nå i dag. Det er synd at noen ikke gidder å se lengre frem i tid.

Tilslutt vil jeg bare nevne:

-en stor kronhjort har vært spissbukk en gang også! Det blir ikke flere kronhjorter ved å skyte småbukker. På mange høres det ut som om du skyter en spissbukk ja da "popper" det plutselig et stort og kraftig avlsdyr i fra himmelen. Slik er det bare ikke. Som C.E.A sier; skyter du en hjort, ja da er den død. Det skjer ikke noe annet.

 

Hvis det er våres vald du mener som er helt på jordet.

så har vi i våres tildeling 23% kalv 37%bukk 40% kolle.

50% av kolle/bukke løyvene skal være fjorsdyr.

Dette er vel en helt grei tildeling i et vald som det tidligere er skutt for litt for høy bukkeandel.

At det hadde blitt bråk med og tildele over 40% kalv tror jeg gjelder i de fleste vald.

Dette er heller ikke en modell jeg tror blir praktisert mangen plasser.

Vi kan selfølgelig ikke skyte hva som helst for å fylle kvota som du ser ovenfor, hvor har du slikt fra

C.E A har sagt det meste av fornuft i denne tråden, problemet er at noen grunneigare/ommråder med skadepress setter standaren for hvor mangen løyver som blir delt ut. Dette er også blitt et stort problem med skadeløyver før jakten med stor smitteefekt til andre grunneigare.

[gundog]

Det er kan hende rett det at det er de som har skade som legger lista for oss andre. Men er det feil da? Om man går gjennom lovverket vi har når det gjelder hjorteforvaltning finner vi klare påbud/krav om at vi nettopp skal ta hensyn til disse som har skade. Det er faktisk ikke en menneskerett å ha skogen full av hjort vi kan jakte på fordi det blott er gøy. Det er videre et krav at vi skal forvalte slik at vi har sunne og friske dyr - og dette satt sammen vil i mine områder på vestlandet tillsi en ganske kraftig bestandsreduksjon. Et annet aspekt er dette med påkjørsler. Da holder det nemlig ikke med argumentet om at det er så gøy å jakte at vi ikke vil ta ned bestanden.

 

Synes selv det er over middels artig med hjortejakt, men har innfunnet meg med at dette må reguleres og at mine ønsker om hjort bak hver busk må komme i annen rekke.

 

Til dette med kalveskyting har jeg oppfordret til fri kvote på kalv, og dette er med bakgrunn i følgende:

- kalveuttak virker kompenserende i bestanden - altså kjøttøkonomisk

- kolla får en pause og produserer kanskje kalv hvert år

- øker gjennomsnittsalderen i stående bestand - produksjonsøkende og stabilisernde.

- ved å skyte kalver og ungdyr blir skadegjørende bestand færre i antall - konfliktdempende

- tilfeldig om man skyter hanndyr eller hodyr - kjønsbalanserende.

 

Og til Nes:

Jeg mener vi her mer å tape enn å vinne på å argumentere for kortere jakttid med bakgrunn i at vi stresser hjorten slik vi stresser rådyr. Likheten du viste til, drøvtygging, er jo nettopp antipredatoradferd.. Det har videre vist seg at rådyr tåler stress dårligere enn både rein, hjort og elg. Hjorten er faktisk den som er lettest å domestisere, og antagelig den mest tilpassingdyktige. På denne måten kan det hende at hjorten tåler dette godt. Men vi får se om et par år.

 

Ellers vil jeg si at det er artig med engasjement for hjorten på Vestlandet

[shooter 2]

Men så siste forslaget fra de folkevalgte i avisa her en dag om at terrengets beskaffenhet og at det var mere enn nok hjortevilt der kunne det være en tanke og overføre bl.a. ulv til disse områdene ! da tror jeg faktisk ikke dere får hodebry med bestanden .

[C.E.A.]

Jeg har ikke finlest alle innleggene men man må ikke få den oppfatningen at jeg er motstander av å skyte kalv men jeg er motstander av tildeling av en veldig stor prosent kalv. I et vald som jeg jakter selv fikk vi godkjent en avskytningsplan etter eget ønske som bl.a. sier at : Kalv skal utgjøre minst 66% av felte voksne hunndyr 2,5år og eldre hvis man ikke skyter voksne koller så behøver man heller ikke å skyte kalv, skyter man to koller så må man også ta to kalver. Hvis 3 koller så holder det med 2 kalver, dette fordi der er endel 2,5års koller og enkelte eldre som ikke har kalv.

Det verste jeg opplever på hjortejakta er å se enslige kalver, utstøtte og dumme som brød. Jeg gjør mye for å få skutt dem og det gir meg kanskje en vel så god følelse som å skyte en 100kgs bukk. For da vet jeg at kalven ble spart for en meget vanskelig vinter.

 

Der er en annen ting man kanskje også må begynne å tenke på noen steder, det er hvor stor andel av bestanden bør være bukk 2,5år og eldre. For meg kunne der bare vært bukk der jeg jakter, det er jo det som er hjortejakt. Men hvor mye av vinterbeitet tar en stor bukkebestand som vi strengt tatt ikke har bruk for, bukkene har høy rang og velger nok i de øverste hyllene av beite, dette resulterer kanskje i f.eks. mer skrapdyr o.s.v. Bare en tanke fra meg som jeg tror der er hold i.

[202 outback]

Det er kan hende rett det at det er de som har skade som legger lista for oss andre. Men er det feil da? Om man går gjennom lovverket vi har når det gjelder hjorteforvaltning finner vi klare påbud/krav om at vi nettopp skal ta hensyn til disse som har skade. Det er faktisk ikke en menneskerett å ha skogen full av hjort vi kan jakte på fordi det blott er gøy. Det er videre et krav at vi skal forvalte slik at vi har sunne og friske dyr

 

Ettersom som flere og flere gardsbruk legges ned, vil de som fortsatt driver aktivt merke økt skadepress fra hjort på innmark.

Problemet er at hjorten ikke lar slike matfat ligge i fred, og det vil trekke inn hjort i fra nabovaldene etterhvert som dyrene blir skutt. Når skadepresset er borte fra disse utsatte ommrådene, er det tomt for hjort i ommrådene rundt for lenge siden.

Skadeløyver før jakten er blitt helt vanlig, og jeg vet om flere hobbybrukere med noen få sauer som har fått tildelt slike hvert år.

Det skrives mye om den voldsomme økningen i hjortestammen, personlig hører jeg flere og flere jaktlag som hevder det motsatte både i Hordaland og sogn og Fjordane.

I en artikkel i BT i år sto det om hjortejakt i Bergen Kommune, Det var kun skutt ca 250 dyr av en kvote på ca350 dyr. Grunnen var klar, det dårlige været

Jeg personlig kan ikke huske og ha hatt en så fin oktober måned som i år

[A.E]

Hvis det er våres vald du mener som er helt på jordet.

så har vi i våres tildeling 23% kalv 37%bukk 40% kolle.

50% av kolle/bukke løyvene skal være fjorsdyr.

Dette er vel en helt grei tildeling i et vald som det tidligere er skutt for litt for høy bukkeandel.

At det hadde blitt bråk med og tildele over 40% kalv tror jeg gjelder i de fleste vald.

Dette er heller ikke en modell jeg tror blir praktisert mangen plasser.

Vi kan selfølgelig ikke skyte hva som helst for å fylle kvota som du ser ovenfor, hvor har du slikt fra

C.E A har sagt det meste av fornuft i denne tråden, problemet er at noen grunneigare/ommråder med skadepress setter standaren for hvor mangen løyver som blir delt ut. Dette er også blitt et stort problem med skadeløyver før jakten med stor smitteefekt til andre grunneigare.

 

Jeg sa ikke det var på jordet. Jeg syntes du uttrykte bekymring da dere kun hadde skutt 2 kalver av hele kvoten på 36 dyr i år. Da er det kanskje noe som ikke stemmer? Det var bare det. Dessuten snakket jeg generelt. Mente det ikke som noe angrep åltså

 

Det er fint å se hvor mange fine innspill som kommer inn i denne diskusjonen. Her er det mye bra

[gundog]

Det er helt på det rene at vi har " kilde" og "tappings" områder og at når man gjør noe med et lokalt skadeproblem (som jeg mener vi er forpliktet til) vil man merke ringvirkninger av dette utover i området. Jeg har sett på dette som en kjempestor utfordring, men ble litt lettere til sinns da resultat fra blandt annet merkeprosjektet i sunnfjord og ytre sogn ble lagt fram på hjort 2009. Der kunne det se ut som om hjorten i de tettest behjorta områda brukte mindre areal enn man før hadde trodd. Leif Egil Loe mente at dette kunne bety at vi nok kunne klare å gjøre noe med lokale skadeproblem uten at det gikk utover så veldig mange. Og dette er jo veldig bra

 

Jeg tror ikke noen er tjent med rasering av hjortestamma noen plass, men om vi skal lykkes mener jeg at det må være balanse innad i hjortebestandene - mellom skadepress og inntjening - og mellom hjorten og samfunnet forrøvrig (les i hovedsak påkjørsler)

 

Jeg mener og at det er altfor mange eksempler på at man for sent har fanget opp bestandsvekst i hjorteviltbestander, og man har måtte bruke unødvendig mange år på å finne tilbake til hvordan det var før. Mener derfor det er viktig og nødvendig av lære av dette.

 

Om vi noen gang skulle klare å få til denne balansen og vi synes det er for lite hjort, ja da er det bare å bygge opp igjen bestanden. Det viser historien at er lett.

[202 outback]

Jeg sa ikke det var på jordet. Jeg syntes du uttrykte bekymring da dere kun hadde skutt 2 kalver av hele kvoten på 36 dyr i år.

 

Det var dårlig formulert av meg. Vi har skutt 31 dyr men mangler 5 kalver. det er ikke vanskelig og se hvordan fellingen hadde hatt blitt med (40%) 6-7 flere kalveløyver av totalkvoten.

[Fenrir]

Litt lesestoff til dykk som synes det er av interesse å vite litt om nasjonal strategi for hjorteviltforvalting.

http://www.svanoy.com/ny_norsk_hjortese ... -2009_nett[1].pdf

[Anders55]

Viktig emne som trådstartar har her! Og skal ein vurdere gjeremål etter alle innlegga her, blir det neimen ikkje enkelt å finne fasitsvar...

 

Det fyrste ein må innrømme kvar enkelt av oss, er at forvaltninga tidlegare ikkje var god nok.

Deretter må ein gjere ting annsleis enn før.

Det er sjølsagt pinefullt begge deler..

 

No er det og store ulikskapar bygdelag imellom kor stor hjortestamma er. Og kanskje innad i ei bygd og. Dette er likt for samtlige kommunar i Sogn og Fjordane.

Jord og skogbruksinteressene vil og variere. Og ikkje minst kor stort JEGER-hjertet til grunneigarane er. Variabelt det og.

Fjaler kommune har definert storleiken på hjortestamma utifrå skadeomfang. (Max 5 - 10% skade på inn og utmark for kvar enkelt grunneigar). Ambisiøst mål,og etter mi meining er det skadeomfanget som må ligge til grunn for storleiken på hjortestamma. Inn og utmark skal innehalde litt anna økonimisk/biologisk nyttbart materiale enn hjort. Ved for stor hjortestammar endrar ein det biologiske mangfaldet dramatisk. Feks. gran,furu og mest sannsynleg lerk og ein del pyntegrønt er umogeleg å dyrke. Kan ta med Timotei og Raigras (dvs. dei grasartane kyrne likar best) og.

 

Dei som ikkje har har nevneverdig med hjorteskade anar ikkje kor godt dei har det, før dei får det!!

Misunnelse er og svert utbredt. Det er ein av hovedgrunnane til at hjortestamma har vorte sopass for stor som den er. Utifrå det har ein tildelt løyver nerast på demokratisk vis, utan å ta nok hensyn til korleis stoda er på kvar enkelt plass. Men hjorten er ikkje demokratisk. Den oppheld seg der han finn dei beste levevilkåra og der han trivast best utifrå naturgitte forutsetningar. Dette er i endring, og eg er sikker på at kvar einskild grunneigar lyt få større innverknad på rammevilkåra i forvaltninga enn tidlegare. Slik sett er det eit stort skritt i rett retning med grunneigarbesert forvaltning.

her trur eg kalv og ungdyravskytinga blir høgare når ein ser verknad av målet om reduskjon i stamma. Då har ein lettare kontroll over kven som er drektige etter ordiner paringstid. Ein vil og få ferre "skrapdyr".

[202 outback]

Velkommen på kammeret Anders55

 

Det er sikkert mye rett i det du sier, men hva mener du selv om størrelsen på hjortestammen per dags dato

Synes du anntall hjorteløyver i eksempelvis fjaler er riktig i forhold til hjortebestanden i kommunen.

[gundog]

Hei Anders.

 

Jeg tror du har et stort poeng: Skadepress.

Jeg vil videre legge til aspektet om bærekraftighet og sunne og produktive hjortebestander.

 

Disse tinga er også grunnsteinene i hva forskrift- og lovverk sier om hjorteforvaltning. Dette må vi med andre ord ta hensyn til, men spørsmålet blir, hvordan? Her er det nok ingen fasitsvar og lokal konsensus er nok nøkkelen til suksess. Uten denne, og i det rette område, tror jeg det offentlige på sikt ville bli nødt til å bruke de tvangsmidler som man har.

 

Jeg tror at lokal grunneierstyrt forvaltning er den rette vegen å gå, men vi må (som gr.eiere) finne oss i å forvalte innafor rammerverket, og at lokal forvaltning ikke bare er frihet, men og et ansvar.

 

Til dette med kalveskyting ser jo også jeg at man teoretisk sett vil kunne få noen av de positive effekten med å skyte på 1,5 åringer, men praksis har for meg mange plasser vist at jo lavere kalveandel i uttaket, jo vankeligere blir det å få til kjønsbalanse- og dette henger jo sammen med andre ting igjen.

 

Jeg sier det igjen, men på en litt annen måte: jeg tror at kalven er jokeren som kan få kabalen til å gå opp mange plasser

[Anders55]

Outback 202 - Eg meiner at hjortestamma i mitt område er for stor, men det blir jobba med å redusere den. Det er sjølsagt nedfelt i bestandsplanen.

I resten av fjaler... Skal kanskje vere litt forsiktig.. Men mange stader er den nok for stor. Aberet er manglande handlekraft og einigheit innad i valda for å få til reduksjon. Interessene sprikjer.. Og eg har eit inntrykk av at ein del ikkje trur hjorten er istand til å formeire seg. Iallfall på eit betydeleg lågare nivå enn feks. i ein fjøs. Det motsette er meir rett..

Eg trur ikkje ein kan forventa å ha store mengder hjort i kvar ein krinkelkrok. Men i dag er det iallfall hjort alle plassar. Det er og ein gylden sjangse for dei marginale områda å skyte høveleg mengde og ikkje minst rett type dyr, når stamma skal reduserast i dei områda det er for mykje hjort. Då vil dei kunne behalde ei stadbunden hjortestamme.

Det vil aldri blir ro eller nokolunde einigheit om bestandstorsleik dersom nokre grunneigarar/grender skal fore hjort i store mengder til andre.

Merkjeleg nok er det mange som forventar og forlanger dette.

No er det ikkje slik at om ein reduserer ein plass, so forsvinn hjorten alle andre plassar.

[Anders55]

Gundog - sjølsagt har du rett ang. kondisjon på hjortestamma.

Du lurer på korleis...

Handlefridom er mitt forslag. Tidlegare har grunneigarane vore leilendingar i viltforvaltninga.

Forvaltninga har vore prega av jegerinteresser, og lite anna.

 

Eg er sikker på at slepp ein til grunneigarane vil ein i få ei berekraftig forvaltning med hensyn til både kondisjon på dyra og skade.

Kvar enkelt grunneigar må gjere seg opp si meining om kva som er høveleg storleik på stamma.

Mange vil nok steile over slike argument. Og meine det vil rasere stamma, manglande kompetanse, alle bukkane vert skotne, etc.etc.

Eg trur ikkje det.

Dersom ein ber alle grunneigarane definere høveleg hjortestamme, er det relativt lik definisjon.

Eg er rimeleg sikker på at dette vil føre til positiv dialog i grendene rundtomkring. Og konstruktiv diskusjon. Dette vil på mange måtar bety avbyråkratisering. Og det er absolutt ynskjeleg. Dei ressursane ein då sparer burde brukast på forskning/forsøk, og kompetanseheving av alle partar. Fra grunneigar/jegernivå og opp til og med Direktoratet.

Det blir brukt få ressursar på hjorteforskning samanlikna med elg.

 

Mange vil nok og ha større vald. For å forvalte hjorten betre innafor sitt leveområde. Kanskje. men det vil alltid vere hjort som går over grensa til nabovald uansett kor stort valdet er. Den fordelen eg ser med større vald, er meir lik forvaltning over eit større område, og meir ressursar til å auke kompetansen.

Ulempa er eit helvetes leven når store områder skal bli einige...

 

Du trur nøkkelen er lokal konsensus. Ja, bevares. Men, kor realistisk er det ? Er det i det heile mogeleg ? Då ser eg iallfall store vanskar med (for) store vald.

 

Er eg på villspor ?

[Anders55]

Svar til outback 202.

Eg trur ikkje det er tildelt/felt nok hjort i Fjaler dersom ein legg forvaltningsplanen til grunn. Fellinga har auka år for år, og utifrå setthjort registreringane er stamma svakt aukande. Mange stader er det iallfall umogeleg å plante skog etter hogst. Og skadane på eng er somme stader omfattande.

Men det er heller ikkje lett å kome til einigheit innafor eit vald. Det tek tid. Skal ein redusere stamma lyt det vere eit fleirtal i valdet som ynskjer det.

[Linduvarri]

Litt av problemet med at hjortestamma er blitt litt større enn for nokre år sidan, er at det i sum vert skotne for mange store bukkar og vaksne koller. Diverre er mange hjortejegrar her vestpå opptekne av "the bigger the better", og små dyr får ofte den merkelege "skrapdyr"omtalen som eg aldri heilt har forstått.

 

Viltmyndigheitene gjev større og større kvotar, og sjølv om mange har gode bestandsplaner ser eg at mange skyt 4-5 godt vaksne bukkar av eit uttak på 10-12 dyr.

 

Det hadde vore betre å hatt fri kvote på kalv og evnt halvtannaåringar, og så sterkt avgrensa uttak av eldre ho og hanndyr, skulle ein få ei stamme som ikkje var for stor, og som hadde innslag av mange store og eldre dyr. Men det blir det slagsmål av.

 

mvh Lindu

[Anders55]

Linduvarri lurer på kva skrapdyr er for noko.

I valdet her er det definert igjennom slaktevekter. (38/41 fjordyr og 19/21 kalv)

Eit av målet er jo at flest mogeleg av hodyra er drektige etter ordiner brunstperiode. då lyt dei ha ei viss vekt. Det er viktig å få ut desse dyra, fordi dei kjem inni ein ond sirkel. Ikkje bra med kalvar som er fødde tidleg på hausten. Det er og sløsing av ressursar å fore på dyr som ikkje produserer.

Og dyreetisk er det viktigt å få ut skrapdyra. Og sidan menneskje står for forvaltninga er det vår plikt å syte for ei god, sunn og sterk stamme.

[jerognal]

No har eg jaktet i samme terreng i 16-17 år og ser en klar tendens. MYE flere dyr og MYE lavere vekter.

Det er altfor mye produksjonsdyr og alle kollene har kalv, og alle kalvene overlever vinteren.

Husker ifjor et kort drev på 500 mtr i tett skog; 12 koller og like mange kalver.

 

Selv mener jeg at løsningen må være å frigi kalvene. Gi fri kalv på hvert voksent kolle-løyve. Da blir kollene felt og produksjonen går ned.

 

Lenge siden det ble fellt bukker på 150 kg hos oss iallefall....

[gundog]

Artig Frigi kalvene ja Dette liker jeg.

Blir jo litt som svensk modell mange plasser. har du rett på voksen løyve, kan du skyte så mange kalver du vil.

[gundog]

Vi kan sikkert diskuttere mål og fremgangsmåter i lange baner, men jeg lurer på hvordan vi skal måle om vi kommer noen vei? Vi har sett hjort, vårtelling, merkeprosjekt, kjevelengder, alder, ovarie- innsamling, bestandsmodelering ++++++

Jungelen av overvåkingsmetoder begynner å bli stor og dyp og ikke minst kostbar! Hva skal vi bruke? er det enkle best, eller må vi åpne lommeboka/viltfondam og dra til med mer sofistikerte greier som bestandsmodellering eller noe i den duren?

[Guest]

Enda ny Norsk rekord i Kvinnherad.1180 felte hjort. http://www.kvinnheringen.no/nyhende/article4750746.ece

 

Desverre så har politikarane der inne opna for fri avskyting av kalv neste år http://www.kvinnheringen.no/nyhende/article4660815.ece

[gundog]

Solheimen: Hvorfor mener du at det er dessverre da?

[eies]

Frigi kalvane. Glimrande metode... ?!

[Linduvarri]

Kjempeforslag frå Kvinnherrad kommunestyre! Både med å gje fri kalvekvote og hindra utvida jakt. Den som ikkje klarer skyta kvoten på 2 månader har ikkje noko på jakt å gjera etter mitt syn. I alle høve ikkje når der er flust med hjort!

 

Lindu

[202 outback]

No har eg jaktet i samme terreng i 16-17 år og ser en klar tendens. MYE flere dyr og MYE lavere vekter.

Det er altfor mye produksjonsdyr og alle kollene har kalv, og alle kalvene overlever vinteren.

Selv mener jeg at løsningen må være å frigi kalvene. Gi fri kalv på hvert voksent kolle-løyve. Da blir kollene felt og produksjonen går ned.

 

NåJa...

 

Jeg jakter også i et terreng som huser mye hjort .

I et annent jaktterreng en times kjøring unna har vi sett en klar tilbakegang de siste årene .

Vektene er høgere i terrenget med mye dyr, og jeg er ikke sikker på at å felle mangen voksene koller løser vektproblemt.

Det er fokusert veldig mye på og spare stor bukk, jeg tror det er minst like viktig og spare store koller på 70 kg og oppover .

vi har også sett mangen koller uten kalv under jakten i år.

Å leie hjortejakt fremover kan bli litt av et sjangsespill .

Noen plasser er det mye dyr og økende bestand, andre plasser er anntall løyver alt for høyt i forhold til bestanden og det kan være lett og sitte igjen med dyr jakt og lite kjøtt

[eies]

Linduvarri, einig. Men dette får du neppe valda med vinteropphaldsstader - med på.

[gundog]

Einig med Eies! Dette blir nok ikkje vinterområda med på. Det er også grenser for kor mange dyr ein som einsleg jeger skal kunne klar å skyta på 2 mnd.......

Nei, eg er for lang jakttid. Faktisk kunne eg tenkje meg start rundt 20 .08 og i alle fall til 23.12. Dette vil gje eit spelerom som gjer til at om ein kan kvile både hjort og menneskje om det skulle verte behov for det. Som nemnt tidlegare vert det no arbeid med å sjå på korleis ja kta påverker områdebruk til hjorten. Og dette vert jo spanande i så måte.

[eies]

Jaktstart 20.o8 må vel bli rein "bukkejakt".

 

Umoralsk å skyta koller frå så små flekk-kalvar. Og flekk-kalvane blir no svært små jaktbytte, då.

 

Elles glimrande med tidlegare jaktstart

[gundog]

Sjølvsakt. Bukke jakt pluss kan hende ungdyr. Kan starte kolle/kalv jakt rundt den 10.09 kanskje.

 

Eg har mange gonger spurd meg sjølv om kvifor vi har så kort jakttid i Noreg, eg finne det faktisk ikkje logisk at vi skal ha like lang jakttid om andre land har fredningstid.

[Guest]

Solheimen: Hvorfor mener du at det er dessverre da?

 

 

No skal du høyre

 

Det blir påstått at hjortestammen er for stor. Jeg mener at det er ikke helt tilfelle. I noen områder har de store beiteskader, men det varierer meget. Jeg har en liten stygg anelse av at de som vil øke fellingen betraktlig tenker kortsiktig økonomisk gevinst ved store salg av løyver.

 

De fleste valda på vestlandet er for små. Vi må få større vald, og øke jakten på områdene i valdet der de har størst press. Ikke slik som i dag der små vald er delt opp i små jaktfelt. Samarbeidet innad i valda må økes betraktlig, det er ikke forvaltning vi holder på med på vestlandet, det er reint kjøttuttak!! Hva er egentlig fordel forvaltningsmessig å være med i et storvald pr. idag?

 

Om man setter inn jaktpresset på skadeområden, da er jeg overbevist om at man klarer å holde hjortestammen sunn og frisk, og vi slipper tusseskapen med fri avskyting av kalv. (Har det forresten blitt prøvd før? eller er det et eksperiment?)

 

Tror også det kan bli skutt en del svære kalver. hørte det smalt, Hva skaut du i går? ææhh en kalv vel

 

Så kommer vi til bøjakta: Hvorfor i svarte kan ikke de som klager over beiteskader skyte dyra på bøen, istedet for å gå langt til fjells for å jakte Blir helt matt av å høre de som har store skader og klager hele året si det er ikke jakt å skyte på bøen. Enkelte felt forbyr det tilogmed.

[gundog]

Jeg er enig i mye av det du skriver Solheimen, og jeg ser utfordringa det er å få storvaldene til å fungere. Det er mange gode eksempler på at dette har fungert godt i alle fall i Sogn og Fjordane, men ser helt klart utfordringene.

 

Når det gjelder uttak av kalv/fri kvote så har dette blitt prøvd før om ikke i stor grad på hjort, men på elg med svært godt hell. Det er i tillegg endel forvaltningsmessige, biologiske og økonomiske fordeler ( dette har jeg redgjort for tidligere i denne tråden) Det er med andre ord mange og tunge argumnet for å skyte mye kalv, kan hende spesiellt i hjortetette områder. Men man kan antageleigvis i teorien (solbrå - metoden) klare dette også ved å skyte på 1, 5 åringer, men jeg mener som sakt at praksis har vist at det blir vanskelig.

 

Det er jo videre et godt poeng at man om fortsatt, og framtida, vil skyte masse dyr ( som vi fleste vil) må vi skyte på kalver. Dette virker kompenserende og ikke "tilleggsdødelig"

Som skyting av andre/eldre typer dyr vil gjøre.

Når du skriver at du tviler på at det er så masse hjort som noen sier i Kvinnherad, begynner jeg å lure. Det er mye hjort i Kvinnherad, det er det nødt til med 1100 fellte dyr på det arealet...

[Guest]

Når du skriver at du tviler på at det er så masse hjort som noen sier i Kvinnherad, begynner jeg å lure. Det er mye hjort i Kvinnherad, det er det nødt til med 1100 fellte dyr på det arealet...

 

Ja det er mye hjort. Men er det for mye? Noen plasser ja, derfor på jaktpresset settes inn der de gjør størst skade

[gundog]

Er helt enig i det Solheimen. Følelsen av skadepress er relativ, men som du sier må avskytinga rettes mot de som har skaden, gjerne på bøen.

 

Men, kalve jakt: Det tror jeg er helt rett i Kvinnherad

[jerognal]

Så kommer vi til bøjakta: Hvorfor i svarte kan ikke de som klager over beiteskader skyte dyra på bøen, istedet for å gå langt til fjells for å jakte Blir helt matt av å høre de som har store skader og klager hele året si det er ikke jakt å skyte på bøen. Enkelte felt forbyr det tilogmed.

 

Her er vi jaggu enig i noe.

Der eg jakter i Sogn skal absolutt halve kvoten skytes til fjells, selv om vi vasser i dyr nede. Har aldri skjønt poenget til de som sier at bøjakt ikke er jakt. Jo det krever mer slit å dra dyret ned fra 600 mtr's høyde, men når det vrimler av dyr på bøen\liene så må det skytes ned der dyra ER. Dessuten ser det også ut som fjelldyra er i noe bedre stand enn li-dyrene. Trolig bedre gener på de som holder til til fjells, og det er også en god grunn for å skyte mer dyr i dalen\på bøen.

[hjortefot.com]

Hvorfor ikke frede alle hanndyr i områder der grunneier syter og klager over høy bestand og såkalte skader?

 

De siste årene har vært et klondyke for mange grunneiere i området hvor jeg bor, og i løpet av de siste fem årene har de vel hatt mer inntekt på hjortekjøtt og utleige av jakt enn det skogteigen noensinne vil gi i avkastning.

Hvis man ikke tenker seg om og skyter stadig flere stamdyr og gode produksjonsdyr vil nok mange av disse grunneierne måtte vinke farvel til mesteparten av disse inntektene i framtiden.

 

 

Skal man få en frisk og sunn hjort på vestlandet, da må man tenke langsiktig.

 

 

 

Kanskje man burde regulere jakttidene litt annerledes.

f.eks

Jaktstart 25.08 Med avskyting av ungdyr. Så eldre hodyr og kalv fra 10.09 og latt bukkene få gå i fred til brunsten er over i slutten av oktober.

Jaktslutt 15.11

 

Da tror jeg at vi ville fått ei positiv utvikling i bestanden.

Men her er det nok like mange meininger som det er felt hjort.

[gundog]

Klondyke er vel et sterkt ord hjortefot. Kjenner området du snakker om, og om man kapitaliserer verdien av hjorten og setter dette opp med den kapitaliserte verdien av skogen er jeg sikker på hvem som vinner Kostnaden samfunnet betaler for hjorten må og takast med!

 

Ellers er jeg enig i mye ang jakttid, men ville jaktet hanndyr tidlig på, slik det gjøres på rådyr og i andre land det jakte Cervus Elaphus. Så lenge man sikrer hanndyrtilvekst vil dette gå helt fint. Man tjener jo og litt ekstra på kjøttkvalitet.

[hjortefot.com]

Når en grunneier som tidligere hadde 2-3 løyver nå feller 15 dyr er vel klondyke rette begrep?

Naboen lengst nedi dalen tok nettopp ut granfeltene sine, og etter at maskin og fører var betalt var det latterlig lite igjen, under 100.000,-

Det skal nå plantes nytt granfelt, og i løpet av de årene det tar å få et hogstmodent granfelt har kjøttverdien passert et par millioner i hjortens "favør"

 

 

 

Hva er den kapitaliserte verdien av granskog i dag?

[gundog]

Det blir feil å bare rekne med førstehåndsverdi slik du gjør. Vi må ta med hele suppa om det skal si oss noe, men begynner å bli sent på kveld for meg. Gi meg litt tid så skal jeg prøve å sette perspektiv på utfordringen skog/hjort?

 

VIl bare legge til at du bor i et område med store problem knyttet til hjortepåkjørsler. Dette er en kostnad vi må ta med. I tillegg tipper jeg at hjorten har forringet verdien på sagtømmeret naboen din hogg ganske dramatisk..

[202 outback]

Her var veldig mangen gode innspill.

Må si meg enig i mye av det solheimen og hjortefot skriver. vi har grunneigare som beklager seg voldsomt over beiteskade og forlanger skadedyrløyver både før og etter jakta, men og sleppe til andre jegere fra storvaldet med ubrukte løyver når de selv er ferdig med kvota, er som å banne i kirken. Storvaldene fungerer således svært dårlig mangen plasser på vestlandet.

Her som jeg bor tok en grunneigar ut en del skog for to år siden med skogsmaskin, når maskinarbeideren hadde fått betalingen sin var overskuddet borte. En annen tok ut 80 kubikk skog som lå kloss ved vei i år med skogsmaskin. Her ble overskuddet ca 50 000-70 000 kr, disse granene ble plantet for ca 40 år siden så vi snakker om en avkastning på 1500-2000 kr året.

I dette valdet har vi nå 8 hjorteløyver mot ett løyve på slutten av 80 tallet. Hvis vi skal ha bort beiteskaden på nyplantet skog er jeg redd vi må tilbake til den bestanden vi hadde på 80 tallet. Om dette er et bedre økonomisk er jeg sterkt tvilende til, spesielt for de grunneigarene som gir seg katta i skogen (De fleste).

Å ha fri avskyting av kalv, vil i praksiss si at jakta aldri blir ferdig før jakttida er over, hvis den i tillegg varer til jul tror jeg det hadde blitt skutt kalver med både små og store horn

[hjortefot.com]

Det blir feil å bare rekne med førstehåndsverdi slik du gjør.

 

Tviler på at grunneier ser stort mye til annenhåndsverdi og leddene videre ut til kunde. Og det var fra grunneiers aspekt jeg uttalte meg.

 

Og ..

Tømmeret til naboen var av prima kvalitet og uten skader påført av annet enn steinsprang. Hjorten er vel mer sugen på ungskog?

 

Hjortepåkjørsel har vi rikelig av her, men det påvirker heller ikke grunneiers lommebok før han eventuelt er uheldig sjølv.

 

 

 

For en gjennomsnittlig grunneier er hjorten den fremste inntektskilden i skogen, men med dagens overdrevne tildelinger enkelte steder spørs det hvor sikker og stabil denne inntekten er framover. Man tjener langt mindre dersom man skyter vekk hjortestammen til 80-tallsnivå og heller skal sitte på en rusten melkekrakk og se grana vokse seg stor.

 

 

Når det gjelder forvaltning så er det et faktum at flere av landets fremste eksperter på hjort har uttalt at et ideelt uttak kan være å kun skyte kalver og ungdyr. Dette har gitt gode resultater i noen områder, det har gitt større dyr relaivt fort.

 

Så, hva venter vi på?

 

Storvaldene burde etter min mening fredet eldre hanndyr(kanskje også hodyr) (2,5år+) i annenhver 3årsperiode. Slikt må gjøres kollektivt og over større områder for å få effekt, ellers så er det skyt-den-før-naboen-gjør-det-mentalitet som råder i mange områder, og den er særs uheldig.

Men det var min mening.

[Anders55]

Eg trur verkeleg trengst litt presisering her. Eit par av kommentatorane betegnar hjorteskader som "såkalte" etc.

Skal ein forvalte hjorten nokolunde fornuftig må ein ta skadeomfanget med.

Og dersom det i hjortefot sitt område ikkje er skogskade er han anten blind eller har eit område med utelukka gamal skog.

 

Eit reknestykkje.: 1 da. med gran som er det mest produktive treslaget vi har gir ca. 50 da. på 50 til 70 år i gjennomsnitt. Det gir ein bruttoverdi til grunneigar på omlag 15000 kr. Når ein kjøper att desse kubikka hos trelastforhandlaren er prisen frå 2500 kr/m3 til 6000 kr/m3 etter foredlingsgrad. då gir eit da med gran : 125 000 kr/da til 300 000 kr/da. Ikkje ubetydeleg.

I tillegg samlar ikkje rotegran Co2. Og det vil igjen gå tapt mange industri/foredlingsarbeidsplassar.

 

Hjorteforvaltninga skal faktisk passe inn i resten av samfunnet.

Ålmenta meiner det er for mykje hjort.

- for mange påkøyrsle

- for mykje flått

- Svert tredusert bærproduksjon i ein del områder.

 

Eg blir faktisk svert forundra når seriøse aktørar ikkje evnar å sjå kva skade hjorten gjer. Dersom ein ikkje er istand å sjå forvaltninga i litt perspektiv, har ein knapt stemmerett når dette skal avgjerast/diskuterast med bestemmande myndigheiter.

 

Dei store konsekvensane ved for mykje hjorteskade vil ein sjå når foryngjing skal gjerast.

Det blir umogeleg. vil hjorten trivast i det aktuelle området då??

[VestlandsJeger]

Hjortepåkjørsel har vi rikelig av her, men det påvirker heller ikke grunneiers lommebok før han eventuelt er uheldig sjølv.

Dette er ikkje heilt riktig, for det påverkar indirekte.

Påkjørslar fører ofte til ettersøk i kommunal regi. Stort sett alltid vert desse ettersøka betalt over det kommunale viltfondet, fordi det er opning for det i forskrifta. I enkelte kommunar går omtrent heile viltfondet med til kommunale ettersøk.

Midlane på det kommunale viltfondet kjem frå fellingsavgifta som vert betalt inn av grunneigarane. Derfor er det faktisk grunneigarane sjølv som indirekte berer kommunen sine utgifter med hjortepåkjørsler.

Ideelt sett skulle viltfondet gått til andre tiltak, enten konkrete vilt-tiltak, kompetanseheving eller til grunneigarane sine utgifter med viltforvalting og organisering.

 

Ellers so er det vel med hjorteskade som med rovviltskader. Det er mest reellt for dei som vert direkte råka. Og veldig lett å bagatellisere for oss andre. Enkelte stader er det utvilsomt ei stor påkjenning for grunneigarar og andre, og det har vel i alle fall vore ei medverkande årsak til at enkelte bruk har blitt lagt ned.