Hjortestamma på Vestlandet - hvor vil vi?

[202 outback]

Klart vi skal se hjorteskade i et større perspektiv en kun bakgrunn i jaktinnterrese.

Men jeg tror også vi må huske på at den ommfattende granplantingen som har vært på vestlandet siden 70 tallet også kan være av grunnene til at hjortesammen er blitt så stor som den har blitt.

Denne bekledningen av gran(sika/norsk) i typisk vestlandsterreng er også høyst diskuterbar, og arter som orrfugl/storfugl har gått kraftig tilbake mangen plasser med mye plantegran. Store tilskudd er blitt gitt fra kommunene til grunneigare for å plante gran på vestlandet. i tillegg er det gitt tilskudd til etablering av skogsveier samt årlig rydding og vedlikehold av disse. Dette ble gitt for at kommunene skulle få fremtidige skatteinntekter når tømmeret skulle hogges og leveres.

Hvis dere går inn og undersøker hvor store skatteinntekter de forskjellige kommunene har hatt av dette subsidierte tømmeret i form av skatteinntekter, vil dere også se hvor verdifult tømmert er mangen plasser på vestlandet.

Jeg personlig tror at hjortejakta er mye mer lønnsom for grunneigarene. Kansje ikke for de aller ivrigste skogdyrkerene, men for den gjennomsnittelige grunneigar vil dette være veldig lettjente penger.

Med de store kvotene som er mangen plasser blir det ikke rom for å spare store avlsdyr. Mangen leier dyr jakt, og skyter det de ser for å i det hele tatt ha håp om å klare kvoten. Slikt blir det ikke store dyr av samme hvor mye vi reduserer bestanden.

[VestlandsJeger]

No ligger vel kanskje størsteparten av skadane som hjorten voldar på innmark.

 

Og skog er meir enn berre gran. Forynging av furu er ein krevjande idrett i dei tettaste hjortebestandane. Altso vårt naturlege sagvirke.

 

Reknestykket skog vs hjort (eller elg for den del) er avhengig av so mange faktorar at det er piece of cake å vippe vektskåla den vegen ein vil, og har interresse av. Det kjen an på kva faktorar ein tek med i reknestykket og korleis ein vektar desse.

So dette er ikkje akkurat enkelt

[Anders55]

Outback har nok rett i at ein del gode hjortebiotopar er menneskeskapte.

men det betyr vel ikkje at ein ikkje skal produsere skog på dei områda?

 

Som vestlandsjeger skriv er skog meir enn gran.

Har sjølv prøvd å plante furu - totalt mislukka. mest sannsynleg kan ein avskrive både planta bjørk og især lerk og. Og då minkar mogelegheitene for skogplanting på verstlandet..

 

Vestlandsjeger peika rog på at skadane på innmark er større enn på skog. Det er nok i mange høve sant, forskjellen ligg i kostandane og tidsperspektivet å rette oppatt skadane.

Eng er relativt fort å snu - skogen skal tross alt både hoggast og plantast utatt på nytt. Kostnaden med denne hogsten kan nok kanskje bli større enn inntektene. Då sit det nok langt inne for mange å hogge. Når ein so har planta ut att, må ein vente frå 5 til 35 år før ein når att den skogen som var skadeutsett.

I området her barkar hjorten gran frå omlag 5års alder.

Furu frå dag 1.

[gundog]

Hadde tenkt å utdjupe mitt syn på utfordringa skog - hjort, men ser at mykje av det eg hadde på hjarte har Anders55 målbert for meg..

 

Som Vestlandsjeger seier kan ein nok under visse føresetnader vri reknestykke i favør av begge partar.

 

Eg likar hjort og eg likar skog. Difor vil eg gjerne seie som Ole Brum : Ja takk, begge deler. Har faktisk tru på at ein til ein viss grad kan klare det, men då er det etter mitt syn naudsynt å skyte mykje kalv og ein del ungdyr. På denne måten desimera vi bestanden i den delen av året skaden er farlegast samtidig som vi etterkvart får ein eldre bestand med høgre produksjon enn vi har i den "unge" bestanden vi har i dag. "Turn over" er i dei mest jakta områda er i dag så langt ned som 4-5 år... dette er noko å tenke på, og er garantert ikkje i tråd med måla om god produksjon osv...

[202 outback]

Outback har nok rett i at ein del gode hjortebiotopar er menneskeskapte.

men det betyr vel ikkje at ein ikkje skal produsere skog på dei områda?

Som vestlandsjeger skriv er skog meir enn gran.

Har sjølv prøvd å plante furu - totalt mislukka. mest sannsynleg kan ein avskrive både planta bjørk og især lerk

 

jeg jakter i et vald i fusa der all gran er barkskrelt av hjort, her har hjortebestanden vært over smertegrensen i mangen år.

Men samtidig har hele skogen blitt totalt overgrodd av lauskog som, bjørk, osp,orr,selje, osv. Jeg har innidlertid ikke sett at hjorten har utført noen spesiell skade på bjørk.

[VestlandsJeger]

Bjørk står relativt langt nede på ønskelista til hjorten.

 

Andre treslag som er høgt preferert blir omtrent vekke ved veldig tette hjortebestandar. Tette bestandar av hjortevilt kan derfor vere med på å redusere det biologiske mangfaldet i skogsmarka.

Er det so nøye då? Tja...

[Anders55]

Er glad for at det er fleire enn meg som er bekymra over skadane på skog. Og eng.

 

Litt interessant den oppskrifta som gundog kjem med.

Kanskje det på eit eller anna vis burde konkretiserast og informerast i aktuelle vald ?

Det er nok ikkje gjort i ei handevende å snu avskyting over på kalv...

Dersom det er rett, må ein skape ein aksept for det. Informasjon er viktigt då.

 

Det er og eit spørmål om kor tid ein skal gå over frå høg avskyting på koller til kalv. I starten på ein reduksjon av bestanden kjem ein neppe ikkje unna omfattande kolleskyting. (trur eg )

Har gundog noko formeining om tidspunkt for betydeleg auke i kalveskyting ?

[Anders55]

Vestlandsjeger set eit forsiktigt spørsmålteikn ved det biologiske mangfaldet med ei stor hjortestamme.

Eg er og bekymra over det.

Hjortesenteret på Svanøy har konkludert med auke i det biologiske mangfaldet med ei stor hjortestamme.

Dersom dette er rett er spørsmålet kva biologisk mangfald ein ynskjer å ha i utmarka.

Som nevnt er det ein del treslag ein kan nermast gløyme. I tillegg vil det vere lite lyng. Og den som er att produserer antibeitestoff. Dette gjer igjen at smågnagarar feks. ikkje får nytte av lyngen. Lemenår er lenge sidan her i området. Bærproduksjonen vil gå merkbart ned. Mindre rovdyr får ikkje tilgang på mat.Alt dette heng jo i saman. Er det ok utvikling ?

[202 outback]

Biologisk mangfold tja.....

Den største trusselen mot bær og lyng og andre plante og dyre arter, er i mine øyne den ukontrolerte spredningen av sikagran(også norsk gran) på vestlandet.

Det er plantet millionervis av denne fremmende arten på vestlandet, og de etterkommende generasjoner som overtar slike skogsteiger bryr seg ofte ikke om skogen i det hele tatt. Dermed sprer "Fanenskapet" seg i ekspressfart mangen plasser, og fortrenger all undrvegetasjon som bærlyng. Du finner ikke dauere skog en i planteskogen på vestlandet.

Dette er fauna kriminalitet av verste sort finnansiert av staten

 

Kansje er en stor hjortestamme det eneste som kan bremse denne utviklingen

[202 outback]

Dette begynner å ligne en ekstrem kald og snørik vinter.

Gradestokken viser minus 12 her, og 40 cm snø ligger helt i fjæresteinene.

 

Hvordan vil hjortebestanden takle vinteren hvis dette været fortsetter

[eies]

Her hjå meg er det minus 30 - 35 grader og litt snø på bakken.

 

Eg er sikker på at hjortane her har det godt!

 

Stadig skiftande temperatur kring null pluss vind er mykje verre for dyra. (Og foring er noko tull )

[Guest]

Hvorfor er det tull med foring?

[eies]

Det kan eg skriva mange sider om, viss du vil. (- og eg giddar....)

 

Men eg stiller spørsmålet omvendt i staden: Kvifor skal me fora hjorten?

[jaktlykke]

Hehe - greit å unngå å svare ved å stille nye spørsmål. Er nesten som en politiker det

[Guest]

Hjorten (Der jeg jakter) er ikke vant med slike snømengder som det er nå, iallefall ikke over lengre perioder. Har studert en del hjort i lia nå i romjula, de SLITER virkelig. Fra før så er ikke vinterbeita mer enn de trenger i enkelte områder, og det sier seg selv at det blir kamp om de beita som er. Så kommer folk med argumentene om dette er naturen sin gang. Ja i en ideel verden er det slik, men når mennesket har skapt store deler av hjortens tilholdssteder (plantefelt, dyrka mark) vi har fjernet alle rovdyr, det er vi som har forvaltet hjorten her på vestlandet, ikke naturen. Hva skjer når både vi og naturen skal forvalte? Så jeg forer det jeg makter Hvor mye energi bruker en kalv på å finne noe for i 70 cm snø? klarer den å få i seg like mye som han brukte å grave det frem?

 

Aventer en lengre politisk avthandlig hvorfor vi ikke skal fore

[gundog]

Eg trur ikkje kulda på Vestlandet no er noke problem for hjorten. Det hadde vore værre med mykje snø.

 

Er einig med Eies i at ein bør tenkje seg om fleire gonger før ein startar med foring. For det førstE: Om det skal vere lovleg, må de vere eit ledd i planmessig forvaltning. Det er og mange haker ved dette som jeg mener skader mer enn det gavner.

 

Jaktlykke:

Eies sier jo at han kan underbygge påstanden hans om det spørges.. Du får heller spør da, og på den måten kanskje tilføre tråden noe konstruktivt!?

[Guest]

Unødvendig sitering slettet jmonsen

1. Kulda er nok ikke noe problem, det har Eies helt rett i. Det er værre med 1+ sludd og kuling.

 

2. Når ble det ulovlig å plassere noen høyballer på bøen?

 

3. Håper du kan svare på hvorfor det skader mer enn det gavner.

 

4. jeg stilte Eies et konkret spm. Han svarte meg tibake med samme spm uten å svare. dette er det jaktlykke kommenterte.

 

BTW om du ser ut vinduet er det mye snø

[hjortefot.com]

Foring vil vel holde liv i de individene (skrapdyrene) jegere flest vil ha vekk.

Kanskje best å la naturen gå sin gang?

 

Brutalt?

 

Kanskje...

[202 outback]

Solheimen hva forer du med

 

Vi har snakket om å vinterfore hvis dette fortsetter.

Jeg ser hjorten er nede og graver på bøen om natten, ikke mye mat og finne nå.

 

Og eies hvorfor er det tull, kom igjen......

[202 outback]

Foring vil vel holde liv i de individene (skrapdyrene) jegere flest vil ha vekk.

Kanskje best å la naturen gå sin gang?

 

Brutalt?

 

Kanskje...

 

Tror det er mest kalver og store bukker som bukker under.

Dette er ikke dyr jeg helst vil ha vekk

[Guest]

Jeg forer med høy og grønnsaker fra butikkene.

 

Hjortefot: Det er desverre ikke bare skrapdyra som sliter. (Jeg liker bedre å skyte de også enn at de sjøldauer)

[jmonsen]

At hjortstammen er stor mange steder er det ikke tvil om, men om den er for stor er det mer tvil om.

Påstanden om at vi har små dyr pga for stor stamme er noe usikkert.

Kan svaret på små dyr være at vi skyter ut for mange av de store dyrene.

Begge disse påstandene er like rette eller gale.

Men det er flere steder at vi finner smådyr i dalene tett til bøene og relativt store dyr i fjellet. Kan det være at det er bekvemt pga kjøtt mengde å plukke ut de største dyrene som går å beiter på innmark?

Dette bør vi tenke igjennom som jeger og forvaltere av Hjortstammen.

 

Støtteforing av Hjort er heldigvis ikke forbudt. Det redder noen dyr gjennom vinteren. Men noen av de bøndene som jeg kjenner støtteforer Hjorten av andre årsaker. Og det er for å holde dyrene vekke fra plantefelt, bæråkre, frukttrær og attelegg.

 

Skal stammen reduseres må en legge jakt trykket på produksjons dyrene ( hind) og ta ut kalven i samme slengen.

[gundog]

Solheimen:

Det er ikke uvanlig for hjorten i norge at det både er kaldt og at det kommer snø - dette kalles vinter ,og mange hjorter har overlevd dette før.

Jeg sier at dette er min mening, og hadde du spurt meg som fagperson om råd, ville jeg nok i svært få tilfeller anbefalt deg å fore. Men det finnes unntak... Unntaka mener jeg er i ekstreme tilfeller med mye snø eller som ledd i tiltak mot f.eks beiteskader eller påkjørsler.

Et av mine hovedargumenter mot foring er at det blir større fare for økt parasitt/snylter belastning. Dette er noe vi etter mitt syn ikke bør ta så lett på i tette hjortebestander på vestlandet.

 

Videre mener jeg at vi bør gjennom jakt og forvaltning (vi står for 80-90% av dødligheten hos hjorten. det betyr at det er vi som styrer ståket) sette hjortebestandene i stand til selv å være så godt sopm mulig rustet til harde snøvintere. Dette kan vi få til ved å heve alder i bestanden, no vi lettest får til ved å skyte mye kalver.. ...

 

Jeg kjenner andre fagpersoner som mener det motsatte av meg på dette området uten at jeg har mindre respekt for dem av den grunn.

 

jmonsen:

da er det jo et ledd i planmessig forvaltning.. Man må faktisk ha en plan på det om det skal være lovlig. Det er videre jmonsen helt på reine at hjortestamma er for stor mange plasser

[eies]

Det eg har lese av rapportar frå forskarar, tilseier i alle fall ikkje at foring er bra for hjortestamma.

 

(Har nokså mykje innlegg og dokumentasjon om dette, men det vert truleg for kjedeleg å lesa gjennom det for dei fleste. Difor denne kortversjonen. Kan evt, sendast på e-post til dei som ber om det.)

[hjortefot.com]

Foring kan gjøre nytte i områder der forholdene gjør at påkjørsler kan unngås, men i andre områder mener jeg at det er mer en bjørnetjeneste mot viltstammene.

 

Hvis vi er redde for at hjorten har for lite næring til vinteren så bør man vel revurdere å jage rundt i skogen etter at november er forbi. Det er vel da kalvene, kollene som skal ha kalv, og storbukkene skal samle energi til å klare vinteren

[Guest]

Gundog: Jeg er sikkert MYE yngre enn deg, da jeg ikke kan huske slike lange perioder med mye snø og kulde samtidig. Vinteren som disse dyrene opplever nå er ikke naturlig for hjorten (iallefall ikke her på kysten/midtre strøk)

 

Eies: Nei noen forskningsrapporter trenger du ikke legge frem. Kom heller med dine egne synspunkter.

 

Hjortefot: Helt enig i at å drive å jage dyrene i desember er noe forbanna tull.

Edited January 8, 2010 by Guest

[202 outback]

Jeg tviler på at dagens unge hjortestamme har opplevd en slik vinter som vi har nå.

Dette er en slik vinter som vi hadde på 70-80 tallet bare kaldere, hjortestammen var ikke veldig stor da.

Noen mener også at strenge vintre var grunnen til at hjortebestanden ikke var større på 70-80 tallet.

Håper de tar feil, jeg liker bedre den bestanden vi har nå

[jmonsen]

Det er videre jmonsen helt på reine at hjortestamma er for stor mange plasser

 

Er ikke uenig med at stammen er stor.

Men er hjortstammen for stor, pga beitetrykk på innmark? Eller er den så stor, at det er for lite beite i utmarken?

Jeg har ikke fasit svaret på de to ovennevnte spørsmålene. Som jeg har sagt mange ganger før, jeg trakker mye rundt i skog og mark. Og da forundrer det meg, på områder hvor det hevdes at stammen er langt over det arealet kan bære av dyr. Finner jeg store områder med beite vekst som vier, blåbærlyng og rogn. Som står urørt.

På bøen og utmark beitene er der store beiteskader av hjorten.

 

Har vi da en for stor stamme eller feil forvaltning av stammen?

[Guest]

Hva mener dere om avskytingsprofilen i vår kommune?

Hundeidvik skyter 100% for 3 året på rad. For liten kvote?

Dei andre felta har også auka avskytinga.

Målsettninga til kommunen er å redusere stammen eller i det minste å stoppe veksten.

Link til høgre på sida : http://sykkylven.kommune.no/Modules/ser ... ory.ID=602

[Guest]

Kan være at det er flinke jegrar i kommunen siden dere skyter 100%

[gundog]

Solheimen:

Det var vel hjort i Norge før både du og jeg ble født?

Hva synes du om mine argumenter da?

 

jmonsen:

Jeg mener å kunne dokumentere at hjortestamma mange plasser på vestlandet er over både biologisk og økonomisk bereevne. Selvsakt kommer dette an på premissene man legger til grunn for reknestykket og skade oppfattes ulikt, jeg er klar over det.

[John H]

Har snakka med folk på flere jaktlag i år og ingen av dei har nådd 100%.

Så lav kvote eller gode jegrer må vel da vere svaret...?

 

 

 

Cracy-John

[storvilt]

Unødvendig sitering slettet av jmonsen

Bump

Edited January 9, 2010 by Guest

[Guest]

Ja vistt var det hjort i Norge før jeg ble født (Kanskje før deg også ) Men de daua vel grunnet matmangel pga. snøen da også?

 

Fikk nettopp en tlf. fra en på jaktlaget. Kolle lå død i hagen hans i kveld. Det har aldri hent der før.

[gundog]

Solheimen:

Har denne kolla gått på foringsplass?

 

Føler meg ellers trygg på at jeg er yngre enn deg

[Guest]

Nei, Han bor et par km fra der vi jakter. De driver ikke med foring der.

[eies]

Kortversjon:

 

Foring aukar parasittplaga (hjernemakk mm.)

Foring lagar kunstige samanstimlingar av hjort

Foring på ugunstige plassar kan auka trafikkskadene

Foring kan trekkkja hjort vekk frå nabovalda

Foring kan påverka genmaterialet - me får ein "tam" hjort i staden for ein høgfjells- og villmarkshjort

Foring kan gjera at gjennomsnittsvekta på dyra blir lægre

[hjortefot.com]

Mange gode grunner til å la naturen gå sin gang.

Syns å ha lest dette før.

[C.E.A.]

Jeg tviler på at dagens unge hjortestamme har opplevd en slik vinter som vi har nå.

Dette er en slik vinter som vi hadde på 70-80 tallet bare kaldere, hjortestammen var ikke veldig stor da.

Noen mener også at strenge vintre var grunnen til at hjortebestanden ikke var større på 70-80 tallet.

Håper de tar feil, jeg liker bedre den bestanden vi har nå

 

Grunnen til at der var mindre hjort på 70 og 80 tallet er nok i hovedsak en helt annen enn kalde snøfulle vintre. Stammen de aller fleste steder var nærmest fraværende i flere hundre år frem til slutten av 1800tallet av flere grunner. Fram til etter 2.VK var der bare en liten økning men etter den nye villoven i 1951 ble det åpenbart bedre kår og stammene har vokst formidabelt, spesielt de siste 25-30 årene. Også andre ting som sterkt avtagende husdyrbeiting i utmark og mer tilgroing har nok vært positivt. På 70tallet tror jeg de få dyrene som fantes, i forhold til idag, hadde greie beiter da konkuransen om beite nærmest var fraværende og dyrene kunne stå i det beste beite hele tiden.

 

Jeg håper at de som driver med forskning og annet arbeide knyttet til hjorten bruker masse tid utover denne vinteren for å prøve å finne endel svar om hva en slik lang periode med mye snø og kulde gjør med de ulike bestandene. Jeg er redd der blir endel ravn å se i liene utover, men håper jeg tar feil.

[Guest]

Kortversjon:

 

Foring aukar parasittplaga (hjernemakk mm.) Kan skje ved siloforing

Foring lagar kunstige samanstimlingar av hjortDerfor bør en spre foring over flere plasser

Foring på ugunstige plassar kan auka trafikkskadeneDerfor forer en på gunstige plasser

Foring kan trekkkja hjort vekk frå nabovaldaSo what. Så lenge foringen skjer iht. viltloven er ikke det ulovlig

Foring kan påverka genmaterialet - me får ein "tam" hjort i staden for ein høgfjells- og villmarkshjortKan du vennligst dokumentere dette at en forandrer genmaterialet?

Foring kan gjera at gjennomsnittsvekta på dyra blir lægre Hvorfor det?

[eies]

"Parasittplaga." Kvifor kun ved siloforing? (Høyforing kan forresten verka som "dynamitt" i hjortemagen....) Saman-stimling av hjort. Avføring vert blanda inn i foret mm.

 

"Derfor bør ein spre foringa" Mi røynsle er at dette ikkje vert gjort.

 

"Derfor forer en på gunstige plasser" Mi erfaring frå ein av dei største vinterbiotopane på Vestlandet er at dette ikkje vert gjort.

 

"So what osb" Her signaliserer Solheimen ei utruleg kynisk og egoistisk haldning: "Dette er min hjort!" Men hjorten er ei felleseige. Vinterbiotopane og sommarbiotopane kan liggja milevis frå einannan. Kva med litt "solidaritet"...

 

"Genmaterialet" Viss "villmarkshjorten" ikkje blir teken vare på - medan den (halv-)tammme foringshjorten blir støtta med foring ol., vil me kunna risikera at om nokre år vil stadig fleire hjort snika omkring nær driftsbygningar og i trafikkfarleg område på jakt etter ei tugge silofor eller to. Dette er ein hjortetype i alle fall eg meiner me ikkje ynskjer i so stor grad som den sky og lettskremde "utmarks-hjorten"

 

Foring kan vera gunstig for dei mindre hjortane si overleving. Parasittplaga kan bli auka, og det kan også føra til lægre slaktevekter.

 

Like it or not: Forskning konkluderer ikkje med at foring er gunstig for hjortestamma. Finst fleire rapportar om dette.

[202 outback]

En av faktorene til den geografiske spredningen til hjorten er klimaet.

Den har stort sett vært og finne der muligheten til å oppsøke gode vinterbeitener er tilstede.

Jeg har sakket med bønder som bor litt lenger inne i landet, og hvor vinteren ofte er litt hardere.

De forteller om enkelte år hvor ikke alle hjorten har trekt ut til kysten og har bukket under ved strenge vintre som vi har nå.

Han har ved noen anledninger åpnet vommen på de døde hjortene (kolle/kalv) for å se hva de har spist, resultatet så ut som et sjærereir.

Vi har nå streng vinter helt ute ved kysten, og jeg er litt bekymret for at mangen dyr kan bukke under hvis resten av vinteren blir hard.

Det kan være noen negative sider ved foring. Men det kan utvilsomt redde en del hjort også.

Jeg støtter C.E.A i at forskere bør bruke denne vinteren til å kartlegge konsekvensene til hjortebestanden av denne unormale strenge vinteren. Den strenge vinteren i sammenhengn med rekordstore kvoter kan bli litt brutal.

[Anders55]

Trur hjortefot har eit poeng!

Som ein lenger oppe i tråden skreiv - vi har lite rovdyr, det er mest menneskja som styrer forvaltninga av hjorten.

Og trur ikkje vi skal sjå negativt på om naturen plukkar ut skrapdyr innimellom.

Når det gjeld foring er eg litt usikker på om det kjem dei svakaste dyra til gode.

Vil det ikkje vere slik at dei sterkaste dyra et maten, og dei svakaste vert ståande utafor og ventar?? Og kanskje ikkje slepp til foringsplassen i det heile ? elelr iallfall i liten grad ?

 

Hadde håpa på ei skikkeleg analyse av den foringa som har føregått i Kaupanger. Då kunne ein fått svar på nokre spørsmål. Der har det vore for i lengre tid, og det er stor ueinigheit om konsekvensane av foringa. nokre meiner det er mange skrapdyr som ikkje kjem inntil foringsplassen. Og det er dei største og sterkaste som har nytte av foringa.

[Guest]

Den forskningen det blir referert til, hvor stort geografisk område dekker den, Er det et par plasser i S&F eller M&R?

 

Har det vært forsket på dette med den type vinter vi nå er inne i? (Uvanlig mye snø og lav temperatur)

 

Anders55: Det jeg opplever er at de største bukken styrer om det bare er en foringsplass. Om en har flere i området slipper de fleste til. Plassen på bildene nedenfor er det kollene som styrer. Bukkene står i bakgrunnen og venter til de andre er ferdig.

 

Eies: Solidaritet er vel et begrep som er totalt ukjent for meg Jeg tenker solidarisk på hjorten, ikke andre jegrer!

 

Legger ved noen bilder av (muligens) Norges best besøkte foringsplass. Blir kun fort med siloballer her, har aldri blitt observert syke eller døde dyr i området ca. 15 år har dette pågått (som dere kan se går "skrapdyra" i skjønn forening med de andre. Disse bildene er tatt i fjor, ingen snø og god vegetasjon i liene. . Da ser til og med jeg at det er unødvendig med foring (bortsett fra at man kan trekke til seg litt dyr fra nabovalda )

Det vi snakker om nå er vinteren som er utenfor vinglasset vårt NÅ!!

 

 

 

[Guest]

Håper det mildner snart, trur dei bruker mykje spekk kun for å holde varmen...

[Poacher]

Foring blir utført på rådyr, og vært utført i mange år ved harde vintre.

Ser ikke helt at det skulle være noe annerledes på hjort?

[Poacher]

1# "Derfor bør ein spre foringa" Mi røynsle er at dette ikkje vert gjort.

 

2# "Derfor forer en på gunstige plasser" Mi erfaring frå ein av dei største vinterbiotopane på Vestlandet er at dette ikkje vert gjort.

 

3# "So what osb" Her signaliserer Solheimen ei utruleg kynisk og egoistisk haldning: "Dette er min hjort!" Men hjorten er ei felleseige. Vinterbiotopane og sommarbiotopane kan liggja milevis frå einannan. Kva med litt "solidaritet"...

 

4# Like it or not: Forskning konkluderer ikkje med at foring er gunstig for hjortestamma. Finst fleire rapportar om dette.

 

1# Fordi om en er sløv og forer feil, så er det vel ikke sikkert at det gjelder alle?

2# Da forer man feil... Og burde kanskje tenke over hva man driver med?

3# Vil tro de fleste forer først for å hjelpe hjorten, så seg selv og ikke nabokommunen? Eller er du misunnelig på de som forer?

4# Sikkert flere rapporter som viser det motsatte også

[eies]

Lat meg i denne diskusjonen vera så klår og tydeleg som ein kan: Foring av hjort er ein uting, og slikt bør ein ikkje driva med - for hjorten si skuld.

 

Einkelte "fnyser" sikkert viss eg nemner "forskarar og vitskapsmenn". Men eg kjenner til ein del forskningsrapportar om vinterforing, og ingen av dei konkluderer eintydig med at foring er bra for hjortestammma. Har diverre ikkje linkar, men skal prøva å finna dei att. Prøv å søk på "Putman" og også "Langvatn". Rapportane er diverre på engelsk.

 

Solidaritet er viktig. Og å bruka foring i "kamp om hjorten, er forkasteleg.

 

Eg har aldri vore misunneleg på dei som forar, men tykkjer det er skremande at dei skal driva med slikt som truleg er med på å gjera den norske hjorten svakare.

 

Ein røynd veterinær i distriktet vårt, har konstatert ei stor auke i angrep av hjernemakk på sau og hjort i område der hjorten vert fora.

 

(Åff topikk, men somme meiner at foring av småfuglar faktisk kan drepa fleire fuglar enn foringa bergar. Pga smitte på fuglebrette, parasittar, sjukdomar, snyltarar... )

Edited January 10, 2010 by Guest

[eies]

Hjorteforvaltning på villspor?

By eies

 

 

I Sogn Avis hadde eg i dag dette innlegget. Dei som ynskjer å visa at dei er einige eller ueinige er velkomne til å gjera det her på bloggen.

 

 

 

 

Hjorteforvaltning på villspor?

 

 

”Opnar for vinterjakt – søkjer om hjortejakt i januar – delte meiningar”, las eg i ”Sogn Avis” 25. juni. Det har denne våren vore mykje å lesa i avisa om hjort og hjorteforvaltning. Og det er bra at forvaltninga, jegerar, NOAH, grunneigarar, folk flest – får augene opp for dette flotte viltet. Stamma har vore i kraftig vekst, og somme stiller no spørsmålet: Har me fått for mykje hjort?

 

 

 

Kvifor engasjerer eg meg så i hjorteforvaltninga i Sogndal? Det er fleire grunnar. For det første: Ingen kan seia at dette er ”vår” eller ”min” hjort. Hjorten vandrar – til dels store strekningar. Den storbukken som ein bygdejeger her i kommunen valde å ”spara”, kan seinare same året bli felt av ein pengesterk trofe-jeger i nabokommunen. Og den politikken som vert ført av viltforvaltninga i Sogndal, vil nok også påverka nabokommunane.

 

 

 

Det er i Sogndal, nærmare bestemt på Kaupanger at problemet med ei stor hjortestamme visstnok er størst. Trygve Solheim frå ”Norsk Hjortesenter” på Svanøy vart sitert i avisa. Diverre har eg ikkje avisa lenger, men viss eg ikkje hugsar heilt feil, så uttalte han noko slikt som at hjortestamma i dag er ikkje nødvendigvis for stor. Det er lokale konsentrasjonar av hjort som er problemet. Altså ikkje at stamma totalt sett er for stor. Kloke ord. Oppfylgjingsspørsmålet blir: Kvifor er det slike lokale konsentrasjonar…?

 

 

 

Solheim fokuserte vidare på den store verdien hjorteviltet representerer. Ein kjøtverdi på opptil 10 mill. kroner berre i Indre Sogn, har vore nemnt. Men desse verdiane ligg førebels i fryseboksane til jegerane, seier Solheim. (Mi tolking: At verdiane ligg i fryseboksane til jegerane er liksom ikkje godt nok…)Han fortel at her er det store og gode pengar å henta for grunneigarane.

 

 

 

Eg tykkjer det er kjempeflott at dei som ynskjer det driv utleige av jakt! All ros til tiltak som kan gjera det lønsamt for bøndene i distrikta. Men at ein bonde med eit gardsbruk, brattlendt utmark, urdete og med tett kratt-skog – sit på ei gullgruve, er tvilsamt. Det er nok ikkje jaktutleige som er svaret på lønsemd-krisa i vestlandslandbruket.

 

 

 

Som sagt: Kjempeflott at nokon ute i distrikta kan tena pengar på hjortejakt. Men hjorten representerer endå større verdiar enn dei som kan mælast i kroner og euro. Eg kjenner personar som seier at hjortejakta er av dei viktigaste grunnane til at dei framleis bur i Distrikts-Noreg. Trivselen ved jakta, kameratskapen og samhaldet i det lokale jaktlaget er nok viktigare enn desse ”hjorte-konsulent-økonomane” heilt vil innsjå. Kva er det distrikta treng: Folk som vil bu der? – eller nokre usle tusenlappar frå jaktutleige?

 

 

 

Ei gruppe på 12 hjorteentusiastar har i følgje avisa arbeidd ut ein ”tiltakspakke” mot den aukande hjortebestanden på Kaupanger. Kva som er i denne pakken veit eg ikkje, men avisa fortel at dei skal skyta såkalla ”problemdyr” ved innmark og bustadfelt og setja opp hjortegjerde. Dessutan ynskjer dei at jakta skal vara like til 31. januar. Bortsett frå det siste punktet er alt dette sikkert glimrande tiltak.

 

 

 

Ei ulempe med mange viltkonsulentar, er at dei reiser utanlands, mellom anna til Skottland og Mellom-Europa, og så kjem dei heim med idear som dei vil at jegerar og grunneigarar skal setja i verk. Påstanden min er at den norske hjortestamma har med få unntak vore forvalta minst like godt som i dei landa eg nemnde!

 

Kva om no nabokommunen Luster om nokre år skulle innføra jakt ut januar månad: Kva med drivjakt i ein til to meter laussnø på Veitastrondi og i Jostedalen? Då hadde NOAH verkeleg fått noko å skriva om.

 

 

 

Skal jakttida utvidast, bør det gjerast tidleg på hausten. Då kunne også bygdene som ligg lengst inn i landet og opp mot fjellet få ein større sjanse til å nyta godt av det påståtte hjorte-overskotet. Med bakgrunn i at reinsjakta startar 20. august, og bukkejakta på rådyr 10. august, burde dette ikkje vera vanskeleg.

 

 

 

Det forundrar meg mykje viss denne ”tiltakspakken” ikkje drøftar problema kring såkalla ”støtteforing”. I tilfelle har det ikkje kome fram i avisa. Det vert fortalt at fleire tonn ”eplepress” og rundballar vert køyrt ut til hjortane der dei driv utleige av jakt, i større skala. Å kalla dette ”aktiv viltpleie” gjer i alle fall ikkje saka betre. Viss hjortane vert trena opp til å leita etter slik mat, er det då noko rart at dei søkjer saman i flokkar og inn mot frukthagane og busetnaden?

 

 

 

Eg veit ikkje om dei jegerane eg snakkar med er representative, men trur at langt over 90% er sterkt kritiske til såkalla støtteforing. Frå veterinærhald har det vorte påpeikt at foring kan gi oppblomstring av smittsame sjukdomar og parasittar. Eg har sett fleire utanlandske fag-rapportar som konkluderer med at foring slett ikkje har positiv innverknad på ei livskraftig hjortestamme. Og når den fremste, norske hjorte-forskaren også er kritisk til vinterforing, skulle det vera liten tvil: Viss den sokalla ”støtteforinga” skal halda fram, må det snarast dokumenterast med seriøs forsking at eg tek feil når eg skriv det eg gjer. Eg reknar med at grunneigarane som driv støtteforing også vil vera med på noko slikt.

 

 

 

Det er uheldig for hjortestamma på lengre sikt at dyra skal gå konsentrert i flokkar kring foringsstadene. Gen-materialet hjå hjorten kan også bli påverka av slik åtferd.

 

 

 

Det er mogeleg at dei som driv jaktutleige i større skala er avhengige av foring. Men då håpar eg i alle fall at denne praksisen ikkje spreier seg vidare til andre vald og til nabokommunane.

 

 

 

Den sunnaste og friskaste hjorten får me ved framleis å la han gå fritt i skogane våre. Hjorten skal framleis vera eit ”vilt” – i den rette tydinga av ordet.

 

 

 

Einar E.

 

Klikk deg inn på denne linken for å følgja diskusjonen:

 

http://eies.wordpress.com/2008/07/02/hj ... /#comments

[Poacher]

1# Lat meg i denne diskusjonen vera så klår og tydeleg som ein kan

2# Ein røynd veterinær i distriktet vårt, har konstatert ei stor auke i angrep av hjernemakk på sau og hjort i område der hjorten vert fora.

 

1# Det hadde jo vært noe

2# Dårlig for da