Jump to content

Hjortestamma på Vestlandet - hvor vil vi?


gundog

Recommended Posts

gundog skrev:

Ingen som har synspunkt på om det hadde vært fornuftig å øke alderen i bestanden

 

 

Jo selvsagt, skulle gjerne sett at det var fri kalveavskyting Og at hovedtrykket var rettet mot nettopp kalv og ungdyr.

Minst mulig felling av eldre dyr, kanskje hvert 3år?

 

Fri kalveskyting bør innførast, ja. Hadde løyst mange problem.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 381
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Dette er jeg uenig i.

Kalvene er det som skal bli voksne dyr. Dersom en ønsker å redusere stammen bør vi ta ut kolle med kalv. La gode store koller og bukker leve, da avler vi på de kraftige dyrene.

 

Mulig at denne vinteren gjør litt nytte for seg med å ta ut noen av de skrapdyrene som vi som jegere burde tatt ut.

Ser ikke bort fra at mange varme milde vintre er skyld i at en rekke middelmådige dyr har overlevd og at dette er skyld i at stammen enkelte steder er for stor, og inneholder mye små dyr.

Link to comment
Share on other sites

Angående hva hjorten spiser i den kalde årstiden så er der nevnt endel ting på denne tråden som helt sikkert er rett. For snart 2 år siden midt i mars skjøt jeg ei kolle som hadde gått med GPS-klave i over 2år, klaven skulle løst seg ut etter ett år.

Det ble gitt tillatelse til å felle den etter endel frem og tilbake.

 

Nok om det, kolla ble felt på barmark og jeg tok vare på dens siste måltid som var tyttebærlyng. Jeg kan ikke huske å ha sett det nevnt som viktig vinterfôr men denne kolla tok godt for seg av slik lyng og der var mye annet den kunne spist.

Link to comment
Share on other sites

C.E.A.: Problemet, slik eg ser det, er viss morlause kalvar går att etter jakta. Fordi jegeren ikkje hadde "kalveløyve". (Å kritisera jegerane for uetisk jakt, kan me gjera. Men hjelper det?) Å diskutera om ein bør ta ut KALV eller UNGDYR kan me også gjera. Men slik stamma er i dag, går eg for fri kalveskyting.

 

Forsovidt artig å lesa det skanna utdraget du la inn. Men det var ei anna tid, og med ein heilt og fullstendig annan situasjon i hjortebestanden.

Link to comment
Share on other sites

C.E.A.: Problemet, slik eg ser det, er viss morlause kalvar går att etter jakta. Fordi jegeren ikkje hadde "kalveløyve". (Å kritisera jegerane for uetisk jakt, kan me gjera. Men hjelper det?) Å diskutera om ein bør ta ut KALV eller UNGDYR kan me også gjera. Men slik stamma er i dag, går eg for fri kalveskyting.

 

Forsovidt artig å lesa det skanna utdraget du la inn. Men det var ei anna tid, og med ein heilt og fullstendig annan situasjon i hjortebestanden.

 

Jeg har ikke kritisert noen og hadde du lest det jeg har skrevet på Kammeret om kalveskyting så hadde du visst at jeg nok er helt på linje med deg når det gjelder de morløse.

 

Med det samme så må jeg si at det var godt å slippe å lese mer om hjortefôring i Kaupanger, jeg føler du har/hadde en litt annen agenda om dette med fôring. Kaupanger-saken hører hjemme på en egen tråd, må ikke blande barter og snått.

Link to comment
Share on other sites

C.E.A.: Det var muligens ikkje hensiktsmessig å konkret nemna "Kaupanger". No vil eg også presisera at eg lenge prøvde å ikkje bruka "Kaupanger" i denne tråden. Men i ettertid ser eg at av og til kan det vera greitt å "hengja bjølla på katten."

 

No må me alle passa på å ha dekning for det me skriv. Men viss du med "agenda" meiner at eg driv ein slags "mobbing" av grunneigarane på Kaupanger, då tek du feil. Skulle gjerne ha jakta saman med dei eller drukke eit glas eller tre med dei. Truleg kjempegreie karar (og damer) alle saman. Men eg er ikkje einig i noko av det dei driv med.

 

Men sidan det dei driv med på Kaupanger påverkar store deler av hjortestamma i Indre- og Midtre Sogn, direkte og indirekte, så blir det feil viss dette ikkje skal kunna debatterast. Sidan mange av dei i hjortemiljøet der ute er "ressurssterke personar" med høg kompetanse - skriveføre er dei også, så er det merkeleg at dei stort sett har valt å stilla seg utanfor debatten. Eg set ikkje pris på å bli tillagt ein "agenda" eg ikkje kan stå inne for.

 

Dei gangene eg har hatt bart, har han forresten ofte vorte godt sausa inn med snått. Har ikkje kunna unngått det.

Link to comment
Share on other sites

+1 til de to siste. Ellers syns jeg eies har mye å fare med. Andre ikke så mye....

Verd. foring. Jeg lever ikke eksplisitt av gården. Jeg innrømmer det: jeg forer hjorten med rundballer. Båsene i fjøset står tomme. Jeg har flyttet næringen fra Dagros til hjort. Forholdene her er ellers optimale for hjort. 40 cm laussnø. Mellom 5-15 kalde. Bra med blåbærlyng i lia og ro i terrenget.

 

Vi har hatt god avskyting i valdet/kommunen de siste tre årene. Men, nå er jeg sikker på at toppen er nådd. Tilveksten blir radert ut. Som dagros-fri bonde er jeg opptatt av å ha høg avskyting av hjort over tid. Ønsker ikke småvokste dyr, og vi premierer de som tar ut såkalte skrapdyr.

 

Visst jeg har berget utsultede hjorter med rundballene mine, ja da syns jeg det er helt ok. Vi kan ikke si at naturen skal gå sin gang så lenge vi er med på å styre den om høsten.

Link to comment
Share on other sites

Vestlandsjeger og Hjortefot:

Dette er jeg enig i. Det er etter mitt syn viktig (uansett målsettning) å ha en solid kapital å bygge bestanden på. Da tåler vi en krise eller to!

 

Min drøm hadde vært at vi hadde klart å styre/forvalte bestanden ved å strupe inn på tilveksten og ta ut kapital som bonus eller i enkelttilfeller eller år hvor vi ikke har klart å skyte nok på tilvekst. Vi klarer jo ikke skyte alle kalver som blir født, eller hva

 

Kan hende økt alder i bestanden hadde vært et vel så godt tiltak som fôring?

Link to comment
Share on other sites

Vil berre nemna at den legendariske "Valeberg-hjorten" frå Kaupanger som hadde eit gevir som lenge vart rekna for å vera Norges største, denne hjorten hadde vikla geviret inn i eit netting-gjerde, og måtte avlivast.

 

Jeg visste ikke at Valeberg var i Kaupanger men kan tilføye litt mer til den historien. Det var Audun Valeberg som oppdaget hjorten fast i gjerde om morgenen 27.nov. 1934. Han så seg nødt til å avlive den.

Link to comment
Share on other sites

Vil berre nemna at den legendariske "Valeberg-hjorten" frå Kaupanger som hadde eit gevir som lenge vart rekna for å vera Norges største, denne hjorten hadde vikla geviret inn i eit netting-gjerde, og måtte avlivast.

 

Jeg visste ikke at Valeberg var i Kaupanger men kan tilføye litt mer til den historien. Det var Audun Valeberg som oppdaget hjorten fast i gjerde om morgenen 27.nov. 1934. Han så seg nødt til å avlive den.

 

Litt offtopic, men hvor stor er denne hjorten? Bilder?

Link to comment
Share on other sites

Vil berre nemna at den legendariske "Valeberg-hjorten" frå Kaupanger som hadde eit gevir som lenge vart rekna for å vera Norges største, denne hjorten hadde vikla geviret inn i eit netting-gjerde, og måtte avlivast.

 

Jeg visste ikke at Valeberg var i Kaupanger men kan tilføye litt mer til den historien. Det var Audun Valeberg som oppdaget hjorten fast i gjerde om morgenen 27.nov. 1934. Han så seg nødt til å avlive den.

 

Litt offtopic, men hvor stor er denne hjorten? Bilder?

 

Det begynner å bli litt langt fra trådstarters tema, jeg laget en ny tråd her:

 

viewtopic.php?f=21&t=31786

Link to comment
Share on other sites

Tenk om alle storvald hadde gjort vedtak om at eldre bukker var fredet annenhver planperiode, slik at det gikk tre år med totalfredning av storbukk.

Det hadde jo kanskje blitt mer kapital i bestanden enn i lomma til utleier?

 

Pr. i dag er det jo omvendt..er det ikke?

 

 

Man kan gjerne si at det er jo opp til hver enkelt.... men det er større sjanse for gjennomføring hvis alle er med på grunntanken.

Det har kanskje litt med "hvis-ikke-jeg-skyter-storbukken-så-gjør-nabojaktlaget-det"-holdningene å gjøre at det for tiden stort sett bare er tørrprat om å spare de store dyra.

 

At ett jaktfelt bevisst feller marginalt med bukk hjelper lite når nabojaktfeltets leigejegere knaller ned alt som har antydning av kronetagger.

Link to comment
Share on other sites

Lurer litt på dette med kalver siden det nylig har blitt diskutert..

Hvor lenge går egentlig koller med kalver? Har hørt litt forskjellig nemlig. Er det slik at de ikke klarer seg gjennom vinteren (en vanlig vinter iallefall) uten moren?

Har også hørt at det kan skape en del problemer for kollen hvis den mister kalven. Den kan da få betennelse i jur pga melken som ikke blir drukket men som blir produsert som om kalven stadig var der og i verste fall dø. Vi skjøt en kolle i år som hadde mistet kalven tidligere samme jakt og kunne tydelig se at det var betennelser, men skal selvfølgelig ikke påstå at dette var fatalt for hjorten. :P Mulig det bare ville gått over med tiden? :)

Lurer på dette fordi det blir snakket om fri avskyting av kalver osv.

Link to comment
Share on other sites

Kalven går vel med kolla til det nærma seg ny kalving, vil eg tru.

Om ein kalv klarar seg gjennom vinteren uten mora kjem an på vinteren, og på kalven. Ein stor kalv vil truleg klare seg ein mild og fin vinter. Ein svak kalv klarar ikkje ein streng snøvinter.

 

Dette med jurbetennelse etc er det mange meiningar om. Eg har ikkje sett noko forskning som syner at dette skal ha noko særleg betyding for kolla. Det er uansett snakk om relativt beskjedne mjølkemengder i forhold til kropps-størrelsen, når vi kjem til jakta i alle fall.

I tillegg er hjorten evolusjonert tilpassa predasjon. So kollene er nok gjennom nokre tusen år tilpassa det at dei kan miste kalven.

 

Eg veit ikkje. Eg har ikkje fasiten. Men det er i alle fall mi oppfatning.

Link to comment
Share on other sites

Kalven går vel med kolla til det nærma seg ny kalving, vil eg tru.

 

Det er nok mest vanlig.

 

Men hjorten danner også ofte fammiliegrupper der kolla har med seg fjorkalven, spesielt hvis dette er en fjorskolle.

Er fjorskalven en piggbukk kan denne også være i nærheten, og beiter i perioder sammen med moren og den nye kalven. i perioden rundt kalving blir fjorskalven jagd bort, det er ofte i dette tidsrommet det er flest påkjørsler.

Link to comment
Share on other sites

Flott at du kom att, solheimen!

 

Og burde vel difor ikkje skriva dette som kanskje provoserer enkelte: Desse bileta viser at den livskraftige og sunne norske villmarkshjorten mange stader er i ferd med å bli ein balle-hjort - med dei uempene det fører med seg.

Link to comment
Share on other sites

Ikke for å svare for Solheimen, det klarer han selv, men for min del må jeg si det selvsagt er meget ønskelig med en bestandsammensetning slik du skriver. Men jeg tror at det er for mange faktorer man neppe får orden på de nærmeste 20-30 årene. Vald-jaktfeltstørrelse, enorme ulikheter i bestander og topografi selv innen samme kommune, etterhvert veldig mange ulike interesser blant jegerne og grunneierne. Slik kan man ramse opp en mengde faktorer som gjør det vanskelig få alle til å dra samme vei. Dette er mest ment som stikkord for man kunne jo synset mange sider om hver faktor nevnt her og mye mer.

Er på jobb nå må stoppe her

Link to comment
Share on other sites

Høyrest fornuftig ut!

 

Dette prinsippet meiner eg me (meir eller mindre) har i valdet vårt - heile tida. Det hender vel at somme jegerar "glippar" av og til. Å vurdera størrelsen på koller er ikkje alltid like lett. Med bukkane er det enklare.

Link to comment
Share on other sites

Vel iht. til bildene på bloggen din, så ser det ikke ut som hjortefot.com driver totalfreding på voksne bukker iallefall :wink:

 

Men det er bedre med dobbeltmoral enn ingen moral :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Vel iht. til bildene på bloggen din, så ser det ikke ut som hjortefot.com driver totalfreding på voksne bukker iallefall :wink:

 

Men det er bedre med dobbeltmoral enn ingen moral :mrgreen:

 

 

Haha, jeg plukker som regel ut de dyrene jeg får i oppgave å felle. Jeg krangler ikke med grunneiere som betaler meg for å jakte. Jeg kan jo selvsagt si nei til å jakte, men hva er livet uten hjortejakt?

 

De fleste av de 6 bukkene jeg har skutt (av 40-50 dyr totalt) felte jeg midt på 2000-tallet

Man kan få gode ideer selv om man har skutt bukk i sin ungdom :D

 

Føler at min samvittighet er ren og moral på topp! :D

Jeg lot storbukken få gå i år, for noen år siden hadde jeg ikke latt en bukk med soleklart gullgevir fått gå forbi.

 

 

Jeg tror at flere ville latt eldre bukker gå fri jakta dersom de hadde en garanti for at den ikke blei skutt av naboen.

Det er her mesteparten av problemet ligger.

 

Det kan vi vel innrømme noen og enhver?

Link to comment
Share on other sites

Tru om det ligg ein snev av grådigheitskultur i dette: "Viss eg ikkje skal skyta storbukken, så skal i alle fall ikkje naboen få lov til å skyta han!"

 

Kanskje me rett og slett må unna naboen eit gullgevir - som eg sjølv klarte å spara, og det er eg stolt over. Utan at misunnelsen tek overhand.

 

(Men no bevegar eg meg kanskje farleg nær "dobbeltmoralen" til solheimen. Eller er det meir som Frelsaren i evangelia: Me må snu det andre kinnet til... )

Link to comment
Share on other sites

Hadde vært litt artig å vite hvor mange av hjortejegerne her på forumet som er villige til å redusere uttak av store koller og totalfrede voksne bukker i annenhver planperiode :?:

Som hjortejeger forholder eg meg ganske enkelt til den gjeldande bestandsplanen der eg jaktar. Bestandsplanen er (forhåpentlegvis) utarbeida av fagfolk på grunnlag av grunneigarane sitt ønske for bestandsutvikling, og litt av poenget med den er at alle forheld seg til den.

 

Som "fagperson" må eg innrømme at eg ikkje har trua på totalfreding av bukkar 3-5 år i slengen. Eg har meir trua på eit jamnt og stabilt, lavt uttak av voksne bukkar over tid. 10-20 % uttak kvart år.

Kor mykje tenker du då å ta ut dei åra det ikkje er fredning?

Link to comment
Share on other sites

Som hjortejeger forholder eg meg ganske enkelt til den gjeldande bestandsplanen der eg jaktar. Bestandsplanen er (forhåpentlegvis) utarbeida av fagfolk på grunnlag av grunneigarane sitt ønske for bestandsutvikling, og litt av poenget med den er at alle forheld seg til den.

 

Fagfolk hvor?? Jeg har ihvertfall ikke oppdaget dem på mine trakter. Men vi har jo "rettet avskyting" og det betyr vel at vi kan rette avskytingen slik at den passer med tildelingen, da blir alle glade.

Link to comment
Share on other sites

Hadde vært litt artig å vite hvor mange av hjortejegerne her på forumet som er villige til å redusere uttak av store koller og totalfrede voksne bukker i annenhver planperiode :?:

 

Som "fagperson" må eg innrømme at eg ikkje har trua på totalfreding av bukkar 3-5 år i slengen. Eg har meir trua på eit jamnt og stabilt, lavt uttak av voksne bukkar over tid. 10-20 % uttak kvart år.

Kor mykje tenker du då å ta ut dei åra det ikkje er fredning?

 

10-15%

 

Vi har hatt stabilt og lavt uttak av bukk siden 2005 (hovedregel 1 bukk pr 10 koller, kalv, og fjordyr.)

Men har det noen virkning når kringliggende jaktfelt har finurlige metoder og kraftig økning i bukkeskyting i samme tidsrom? Greit at det skjer feilskyting nå og da , men ikke tre-fire bukker hvert eneste år. (ooooii, leiejegeren trodde vi hadde bukk igjen på kvota x4)

 

 

En totalfredning hadde eliminert denne typen konstruert feilskyting.

Link to comment
Share on other sites

10-15%

 

Vi har hatt stabilt og lavt uttak av bukk siden 2005 (hovedregel 1 bukk pr 10 koller, kalv, og fjordyr.)

Men har det noen virkning når kringliggende jaktfelt har finurlige metoder og kraftig økning i bukkeskyting i samme tidsrom? Greit at det skjer feilskyting nå og da , men ikke tre-fire bukker hvert eneste år. (ooooii, leiejegeren trodde vi hadde bukk igjen på kvota x4)

 

 

En totalfredning hadde eliminert denne typen konstruert feilskyting.

Ja, i slike tilfeller kan det nok vere hensiktsmessig. Har ein liten bukkeandel og mykje (meir eller mindre konstruert) feilskyting kan ein vurdere slike tiltak. Eventuelt trekke frå på bukkeløyva til det jaktfeltet som skyt feil neste år.

 

I dei fleste tilfeller trur eg ikkje det er nødvendig. Feilskyting er heldigvis unntaket og ikkje regelen dei fleste stader.

Eg trur og det vert vanskeleg å få grunneigarar som har reelle beiteskader frå bukkar heile sommaren, til å frede bukkane i 3 år.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skjønner godt motivasjonen til hjortefot med tanke på en totalfredning av store bukker, men er nok på linje med Vestlandsjeger ellers.

Ser videre ikke poenget til Solheimen med å tillegge hjortefot andre motiv enn det han øyensynlig har! Slikt tilfører ikke debatten noe som helst annet enn utrivelighet :!:

 

Tror det er mest fornuftig over tid og i rom å passe på at man har et hanndyruttak som ikke går utover netto handdyrproduksjon til bestanden. Vi vet at det i en sunn bestand blir født i overkant 50 % hanndyr, og for å holde på hanndyrdelen må vi da ikke skyte mer enn i alle fall hanndyrtilvekst. Så tror jeg det er viktig å sikre kapitalen (voksne dyr av begge kjønn) ved å skyte nok kalver og ungdyr.

Link to comment
Share on other sites

Et av problemene vi kan møte med dagens høye tildeling, er at bestanden reduseres raskere en reduksjonen av fellingsløyvene.

Eks i hjortefots terreng er det et løyve per 56/da, selv med bare 15 prosent avskyting av store bukker vil anntallet felt voksen bukk/voksen kolle bli vesentlig i et slikt område.

Jeg tror mangen vald vil oppleve å måtte skyte det de ser av hjort for i det hele tatt kunne fylle kvoten i fremtiden.

Bestanden er i fritt fall mangen plasser, og med mangen år igjen av driftsplaner med rekord mangen løyver ser det litt skumelt ut for kvaliteten på stammen.

Link to comment
Share on other sites

Så lenge man opererer med bestandsplaner som legger opp til at man er "forpliktet" til å skyte en % av de ulike kategoriene vil vel ikke dette bli noe stort problem. Problemet vil være større om man for tildelt etter §14 og har lav fellingsprosent.

 

Ser at noen snakker om bestander i fritt fall og så videre.. Jeg kan skrive under på at dette ikke er tilfellet i brorparten av Norges største hjortefylke. Det kan selvsakt være lokalt lite hjort noe plasser, men det er ikke synonymt med bestandsstatus i alle fall. 90% av bestandsplanen i Sogn og Fjordane ønsker reduskjon eller stabilisering av bestanden og det sier sitt om hvordan grunneiere oppfatter bestandsstørrelse. Las en rapport om kommunal viltforvaltnig i M&R i dag og så vidt jeg fikk med meg var det tilnærmet samme status der og...

Link to comment
Share on other sites

Dette med forvaltning er fryktelig vanskelig, selv har jeg for lengst gitt opp å ha noen sterk mening hva som er rett. Min oppfatning er at man må ha en tildeling som passer med bestanden og det man vil oppnå i et område/vald/jaktfelt. Dette ville jo kreve enorme ressurser men jeg tror det over en viss tid kunne gått seg litt til.

En annen viktig ting rent forvaltningsmessig er at samme jegere/jaktlag disponerer jakta over lang tid, da vil disse ta mye mer ansvar og vil selv forhåpentligvis høste goder av egen avskyting på sikt.

Viltmyndighetene i kommunene bør også bli flinkere til å gi mer løyver der man skyter full kvote i en årrekke og motsatt, ta løyver fra dem som ofte ikke skyter full kvote. Selvsagt må den reelle bestanden også være en viktig faktor her.

 

Selvsagt vil vi alle ha masse voksne dyr i bestanden vi jakter på men noen steder ser det ut til at der "aldri" blir noen bestand av eldre dyr, det er og blir oppvekstområder for konfirmanter. Da betyr det lite, isolert sett, om man skyter en fin bukk på igjennomreise.

 

Vi må også huske hvor mye enkelte dyr trekker, mener jeg hørte at en voksen bukk med GPS hadde forflyttet seg 50km på et døgn. Da kan vi snakke om mine og dine bukker.

Nei, lett blir dette aldri.

Link to comment
Share on other sites

Så lenge man opererer med bestandsplaner som legger opp til at man er "forpliktet" til å skyte en % av de ulike kategoriene vil vel ikke dette bli noe stort problem. Problemet vil være større om man for tildelt etter §14 og har lav fellingsprosent.

 

:?:

 

Hvis du er forpliktet til og skyte eks 20% voksen bukk i en bestandsplan, og det er 50/da per løyve, vil det si at det kan felles en voksen bukk per 250/da. Hvis dette ikke er et problem for kvaliteten av bestanden, hvis bestanden synker og ikke tåler avskytingen skjønner ikke jeg.. :roll:

Det er mye hjort mangen plasser, men at toppen er nådd mangen steder er jeg rimelig sikker på.

Det er vel bare og lese gjennom denne tråden fra start så ser du det...

Link to comment
Share on other sites

Var sikkert litt upresis. Jeg skrev dette i lys av at det ikke er mye bestandsreduksjon å se i dette området og at man ikke ville skeivbeskatte hanndyra om kvoten ble fylt.

 

Jeg mener i motsetning til deg at vi er langt unna toppen i alle fall i de områdene jeg kjenner til (sogn og fjordane) vil igjen understreke at det også her er lokale forskjeller, men som sakt 80 - 90% (modererte meg selv fra forrige innlegg) av bestandplanen i sogn og fjordane vil ha reduksjon eller stabilisering. Det har faktisk i alle fall i 10 år vært et mål å redusere/stabiliser bestanden uten at vi til nå på bestandsnivå har greid det. Dette viser for meg at det er vanskelig å redusere hjortebestander, men ikke umulig....

 

Om jeg får det til sån rent datateknisk :wink: skal jeg legge inn sett/jegerdag for alle hjortefylka for alle årene det er registrert sett hjort. Disse viser ikke bestandreduksjon.

 

Men er enig med C.E.A at hjorteforvaltnig er vanskelig. Og at kommuner må bli bedre på å tildele hjort der hjorten blir skutt, ingen vits i å tildele hjort i bøtter og spann til områder og vald som ikke feller dem. Faktisk mener jeg at slik fordelingspolitikk (etter § |4) har vært med på å bygge opp under skeivheten i mange hjortebestander, ja faktisk er dette etter min mening hovedårsaken.

Link to comment
Share on other sites

 

Om jeg får det til sån rent datateknisk :wink: skal jeg legge inn sett/jegerdag for alle hjortefylka for alle årene det er registrert sett hjort. Disse viser ikke bestandreduksjon.

 

.

 

 

Sett hjort var sikkert godt ment når det ble innført. Men nesten alle de jegrene jeg kjenner er det ingen som med hånden på hjertet kan si at det blir riktig fyllt inn. Noen presterer tilogmed å fylle godt på slik at det ikke skal slå negativt ut ved tildeling. Jeg vil trekke det så langt å si at det er en fiasko. Vet det er mange som fyller ut dette den 15.november på fri fantasi.

Er det noen måter å få dette riktigere på?

 

Rettet alle til nesten :wink:

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Om jeg får det til sån rent datateknisk :wink: skal jeg legge inn sett/jegerdag for alle hjortefylka for alle årene det er registrert sett hjort. Disse viser ikke bestandreduksjon.

 

 

Der er en ting som ofte blir glemt, vet ikke om det gjelder her, det er dette at jegerne er blitt betydelig flinkere til å jakte de senere år. For 20-30 år siden var der få som var flinke til å jakte. Det var mye tilfeldigheter og drivjakt og der var få eller ingen som nye hjortejegere kunne lære noe av, man startet på 0. Ikke minst har optikken blitt mye bedre og mer brukt.

 

Kan også legge til at mangelen på tradisjon med hjortejakt gjør at der blir mange "selvlærte" hobbyeksperter som har sin egen oppfatning av det meste når det gjelder forvaltning. (Vi kan vel se ha såpass selvironi mange av oss, spesielt på denne tråden)

Link to comment
Share on other sites

C.E.A

He he ja vi kan vel det ja:D

 

Solheimen

Det er jo synd at man ser sånn på sett hjort. i S&F Hadde vi møter rundt om i hele fylket tidlig på 2000 tallet med info om metoden og hva den kunne brukes til. I dag er sett hjort vel ansett som en god metode til praktisk bruk i forvaltningen. Det viktigste man kan gjøre er å informere tror jeg. Sett hjort mener jeg er en suksess, men jeg vet at det har vært ulikt fokus på dette i Vestlandfylka.

Når du først er her solheimen : Synes du det er fornuftig å øke alderen i bestanden som et tiltak for å gjøre den mer robust mot harde vintre?

Link to comment
Share on other sites

Gundog: Selvsagt skulle jeg ha ønsket det bare var svære bukker å jakte på. Ser CEA har nemt di viktigeste stikkordene på side 14.

Tror desverre ikke veien å gå er å skyte ut alle kalvene, hvem skal da bli storbukk om 10 år? Hva skal vi spare alle de store dyrene til?

Må nemne at jeg skyter MANGE unge dyr (og enslige kalver) hvert år også. Jeg er vel ikke regnet som den o`store bukkejegeren :wink:

 

(Heller bukken som har jaktet på meg, men det er en annen historie :oops::oops: )

 

Flott dere tar sett hjort seriøst i S&F!! Er desverre ikke alle plasser det er sånn.

Link to comment
Share on other sites

Sett-hjort-skjemaet

 

Ser det er ein del kommentarar på dette. At det er mykje "synsing" når jegerane fyller ut dette, kan godt vera rett. Men er Sett-hjort statistikken så mykje dårlegare enn andre statistikkar? Mange statistikkar i dag byggjer på spørsmåls-skjema. Og kva folk skriv her kan variera nokså mykje...

 

Dei som bearbeider Sett-Hjort-skjemai, er truleg fullt klar over at tala byggjer på noså sprikande grunnlag, for å seia det forsiktig. Som det vart nemnt lenger oppe: Ikkje urimeleg å tru at mange skriv høgare tal enn i røynda, for å få tildelt høgare kvotar.

 

Men som sagt, dette trur eg byråkratane er klar over, og Sett-hjort-statistikken er neppe meir upåliteleg enn mange andre statistikkar i samfunnet vårt.

 

Svært mykje statistikk må aldri takast bokstavleg.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...