Hjortestamma på Vestlandet - hvor vil vi?

[gundog]

Hei,

Har sett at det i den siste tida (siste 10 åra) har blitt mer fokus på grunneierstyrt forvaltning av hjorteviltet. Dette gjelder og på vestlandet. I dag er det i fylke jeg kjenner best til ca 80% dekning med bestandsplaner som forvalter hjorten på en mer eller mindre fornuftig måte. Dette gjelder Sogn og Fjordane.

 

Det er på det reine at bestanden av hjort har økt veldig etter vi fikk jaktloven av 1951 med et annet fokus enn bare utnytting. Nå ble det etter hvert krav om det var begrensninger på antall løyver og sener ( For SF- sin del) på midten av 1990 tallet ble det innført retta avskyting. I hele denne perioden har bestanden av hjort vokst mye, og jeg skal ta et eksempel fra et sted jeg kjenner godt:

 

PÅ dette stedet begynte enekltgrunneiere å merke et utilbørlig skadepress av hjort på både skog og innmark for mer enn 15 år siden, og det ble gjort spede forsøk på å avhjelpe problemet med hjortegjerde og kolleskyting om våren uten at dette hjalp. Det var på reine at det var lokalt alt for masse hjort og at det var lite hanndyr igjenn etter for stort uttak av disse i alle år tidligere. Grunneieren i dette området på grensa mellom Fjaler og Hyllestad etblerte for 5 år siden et storvald på omlag 30 000 daa. i første planperiode ble det lagt vekt på at stammen skulle ned og kvaliteten opp. Derfor ble det etter noe drakamp med kommunen iht minsteareal lagt opp til et årlig uttak på 150 dyr og bare 15% Voksne hanndyr og totalt 55% hodyr. etter tre år kunne man ikke se forskjell. Det var like mye dyr. Neste plan la i første omgang opp til 260 dyr første åre for så å prøve å ta ut ca 230 i begge åra etter. Første året i denne planen ble det skutt 206 dyr i dette valdet, og tildelingene for inneværende år var på ca 230 dyr. Mitt området på 2800 daa har da grunnkvote på 31 dyr med mulighet til å få tilleggsdyr.

Personlig kan jeg ikke si at det ser ut som om mengde dyr minker. Jeg ser like mye dyr nå som jeg gjorde første dagen i jakta. Jeg har noen formeninger om hvorfor det er sånn uten at jeg skal komme inn på dette nå.

 

 

Jeg tror at en av de største utfordringene vi har på Vestlandet er å skyte nok hjort og selvfølgelig skyte rett på kjønn og alder. Det viser seg at det er ikke den enkleste saken i verden å skyte ned en hjortebestand, det er mye lettere å bygge opp en. Er veldig klar over at det er store lokale forskjeller, men jeg tror jeg har oppfattet trenden for Fylket rett.

 

Spørsmålet blir da: Hvordan håndterer vi dette?

[eies]

Interessant!

 

Naturen sin eigen måte å regulera ein altfor stor bestand, er at det vert sjukdom, epidemiar (pandemiar.. ) i bestanden.

 

Ynskjer me det? Kor langt frå ein slik situasjon er me i dag?

[hjortefot.com]

I år er det mange jaktfelt i Sunnfjord som har merket forandringer i hjortestammen, man ser ufattelig lite kalv og generelt mindre dyr enn tidligere. Dette er det som blir sagt i området.

 

Det jeg selv har merka etter nesten to treårsperioder med knallhard avskyting av kolle, kalv og ungdyr er at det blir mindre hodyr med kalv. Det kan vært faktorer som rovdyr og snømengde som påvirker antallet kalv, nå er jeg ingen ekspert, så jeg vet derfor ikke om det er belegg for å skylde på forlenget jakt og unødig stress uti desember.

 

Et problem som har oppstått med forlengelsen av jakta er enkeltes holdninger, Vi kan jo jakte til jul, så det er ingen hast med å felle disse dyrene.

 

 

Etter min mening kunne et velretta spark bak hos late grunneiere fått mer fart på avskytningen enn å dra jakta ut til lille julaften.Forlengelse av jakta kan slå hardt ut mot sin egen hensikt.

 

Dersom man ikke klarer å felle kvota innen ordinær jakttid så er det vel for lite hjort i terrenget, eller kanskje man bør la jegere som vil yte litt mer enn å sitte på løa annenhver lørdag få prøve seg.

 

Det er sikkert mange østlendinger med jaktlystne hunder som kunne gjort underverker i avskytningen.

[kjell74]

No er jeg fra Nord-Norge og her er det ikke noe mengder av gjort, så jeg er ikke rett person til å utale meg, men jeg ser ikke problemet - for mye Hjort.

Hvis jeg trenger litt voksenopplæring i grunnlegende kunskaper om hjort og vestlandet setter jeg pris på info.

 

Det er sikkert mange østlendinger med jaktlystne hunder som kunne gjort underverker i avskytningen.

og folk fra Nord uten Hund.

[frontier]

No er jeg fra Nord-Norge og her er det ikke noe mengder av gjort, så jeg er ikke rett person til å utale meg, men jeg ser ikke problemet - for mye Hjort.

Hvis jeg trenger litt voksenopplæring i grunnlegende kunskaper om hjort og vestlandet setter jeg pris på info.

 

Det er sikkert mange østlendinger med jaktlystne hunder som kunne gjort underverker i avskytningen.

og folk fra Nord uten Hund.

 

Kjell, viss du som jeger også har eit snev av interesse for økologi og naturen du treng for å bedrive jakta di, så veit du nok at dyrepopulasjonar ute av kontroll på sikt er skadeleg for arten sjølv. Det blir akkurat det samme om det er for tette harebestandar på øyer i nord, for store vinterbeitande villreinstammar, for mykje hjort på Vestlandet eller for store elgbestandar i aust.

 

For hjorten sin del finst minusa i hopetal:

 

- seinare kjønnsmodning

- lågare snittvekt på dyra

- radikal auke i viltpåkjørsler

- beiteskader

- osv. osv...

[Mikkel]

Nå holder jeg til på østlandet, og har egentlig ikke jakta hjort, men jeg har forstått at kvotene gjerne deles inn i kalv, ungkolle, voksen kolle, ungbukk og voksen bukk. Har hørt mange historier om folk som har måtte la koller gå, fordi de var usikre på om det er ung eller voksen kolle. Merkelig med så restriktiv avskytingspolitikk når det ser ut som det er et gjennomgående mål i mange områder å få ned bestanden.

 

I områder hvor det er problemer med å få ned bestanden vil jeg foreslå en helt annen avskytingspolitikk for å få ned bestanden og heve kvaliteteten:

 

Valdene blir kun tildelt kvote på voksne hanndyr, la oss si 6-takkere og oppover. Denne kvota blir forholdsvis lav, i forhold til tidligere tildelte bukkeløyver. For unge bukker, alle aldersgrupper koller og kalv er det fri avskyting.

 

Dette vil sannsynligvis føre til et større uttak av koller, som jo er de som føder kalver. Samtidig vil andelen voksne bukker i bestanden øke, som er en økning i kvaliteten. Jegere har mye større spillerom, i og med at alt som kommer på post av dyr med små/ uten gevir er skytbart. Slipper å bruke dyrebar tid på å vurdere alder/slaktevekt før man skyter. Jakta kan gjerne vare til jul og vel så det, bare jaktformene som brukes ikke stresser dyrene unødvendig under tøffe vintermåneder. Jakt på bøen er kanskje best egna i desember/januar? En slik avskyting kan foregå noen år til bestanden er på ønsket nivå, og gjerne litt under dette også. Hvis man skyter ned bestanden til godt under bæreevnen til et område en periode, vil beitet rekke å ta seg opp litt før en evt. økning i bestanden igjen.

[VestlandsJeger]

Mikkel:

Tildelinga varierer. Det kjem heilt an på bestandsplana i storvaldet, dersom det er eit storvald, vel og merke. Det er ikkje lenger særleg vanleg med den inndelinga som du nevner. Meir og meir vanleg vert det med planer som regulerer forholdet mellom voksne dyr og ungdyr kalv, og forholdet hanndyr/hodyr. Utan å tildele i faste kategoriar. Dette gjev relativt fleksible modellar.

 

Tildeling til små vald skjer etter forskrifta sin §14, og då kan kommunen enten tildele kalv/hodyr/hanndyr, eller kalv/hodyr/fritt dyr.

 

Den modellen du skisserer opp er veldig interressant, og eg har tenkt på den modellen sjølv. Hadde vore arti å prøvd den. Cluet med "fri avskyting" på totalantalet løyver (som det i praksis blir) er at det per i dag kan komme i konflikt med kommunen si forskrift om misteareal. I tillegg trur eg det vert vanskeleg å få lokal aksept for den, då den vil favorisere ein del områder.

Den vil heller ikkje "løyse problema" for dei som slit med beiteskader etter bukkeflokkane om sommaren, sånn i første omgang i alle fall.

 

Det som eg ser som den største utfordringa, er å få grunneigarane til å tenke langsiktig nok i forvalting og planlegging. Dei tenker nok dessverre litt for mykje på kva dei vil skyte til neste år, og litt for lite på korleis dei vil at hjortestamma skal sjå ut om 10 år.

[TommyK]

Eg vett ikke hva eg skal si til sånt som dette men de eg vett som eg har sett er at vist de minker på store bukker kommer brunsten seinere i gang og man får mindre dyr. Eg er så heldig at eg har tilgang til et jaktvald der uttaket av storbukk ikke har vart noe stort så eg kan hvert år hente meg en bukk fra 110-150 kg uten at eg merker de på stammen slipper også opp 6 taggere der har vi 3 hjorter de var vi ferdige med første natta. Og når vi var oppe og så dagen etter var det 3 stk 12 Taggere og 5 stk 10 Taggere og noen 6 taggere og masse ungdyr telte til 46 fordelt på 2 bøer og i marka så løyste vi 6 dyr på 30 min. men resultat av dette vi har gjort ser vi fikk skutt en kalv i år den var 31Kg og de må da være bra slaktevekt på en kalv detter er i et storvald.

Nabo valdet har skutt ut de som kommer av storbukk og i dag høster de kalver som ikke er større eller Max 25kg ungkoller er 30-35Kg og de er ikke som de skal være synets eg da men de er et tydelig preg på at viltforvaltningen er feilt og en annen ting er at her ser man og de at skyter man ut for mye stor bukk så kommer brunsten seinere i gang.

eg jakter på begge valda vi har 27 dyr fordelt på 5 vald så eg ser hvordan de ser ut

Edited November 21, 2009 by Guest

[202 outback]

Jeg er ikke veldig kjent med hjortestammen i sogn og fjordane, men det som jeg er helt sikker på er at terrengene som nå er nede i 100 mål per løyve ikke produserer så mye hjort selv. Med andre ord må finnes det store ommråder i sogn og fjordane som må ha lavt jaktpress, ja kansje ikke jakt i det hele tatt. i Disse ville ommrådene skulle vært kartlagt bedre og tilrettelakt bedre for utleiejakt med provisoriske overnatingesmuligheter, og organisert fellestransport/helekopter for mangen/store jaktlag. Her er det sikkert penger og tjene for grunneigare hvis de sammarbeider vil jeg tro.

Når det er sagt kjenner jeg også jaktlag som sliter noe voldsomt med å felle dyrene de er tildelt i fjaler, dette jaktlaget hadde tidligere ca 12 løyver og skjøt altid kvota, i fjor hadde de 20 og skjøt fem, i år ville de ikke ha mer en 13 løyver og har skutt 3. De mener at hjortestammen er rasert.

Et annent jaktlag jeg kjenner leier jakt i Guddalen, de har ikke sett hjort under jakten i år.

Det som alikevell er helt klart er at hjorten klumper seg i enkelte ommråder, dette ser jeg en klar tendens til her hvor jeg jakter i Hordaland også. Her ble det skutt 25-30 hjort hos en gardbruker som har rundt 300 mål, i dette ommrådet var det ikke hjort før på 70 tallet, mens ommrådene lenger inne hadde en bra bestand. Både i fjor og i år har jaktfeltene innenfor skutt kvota nettopp hos denne grunneigaren.

[VestlandsJeger]

Eg og er av den oppfatning at hjorten klumpar seg ein del. Det har den for so vidt alltid gjort, men kanskje på litt nye plassar no.

Når det gjelder å åpne nye områder for utleigejakt so er der nokre praktiske problemer. Årsaka til at det ikkje blir jakta mange plassar i dag er at der er knapt råd å gå der... Bratt og ulendt, vanskeleg å komme til der etc. Og når dei lokale ikkje jaktar der pga det, so får ein nok ikkje andre til å kjøpe det. Ein kan ikkje selge jakt der faren for å falle ned å slå seg i hjel er tilstrekkeleg stor.

[mork]

Først: Det er tungt å lese innlegg uten nevneverdig med skilletegn. Nok om det.

Det er mange veier til Rom. Men å legge opp til bøjakt i desember-januar er vel ikke like enkelt gjennomført som tenkt. Det bør være mat på bøen for å vente seg hjort der.......

Jeg tror vi er på riktig vei mange plasser. Men jeg er opptatt av at vi har en moderat reduksjonsavskyting. Ellers kan det fort bli jo-jo bestander. Ned med stammen, opp med stammen osv...

Skal vi ha en sunn bestand, er det viktig å la de store kollene lede an og spare disse. Mener jeg. Skal vi gi slipp på inndelingen i ungkoller og voksne koller frykter jeg at flere av 70-kg. kollene havner i fryseren, og vi sitter igjen med mer ungkoller når jakta er over. Ikke heldig. De som roper høyest om å fjerne skillet mellom ungkolle/voksen kolle kan nok strekke seg litt lenger i forsøket på å skyte ungkoller. Det gjør det ikke lett for jegeren, men resultatet blir en bedre sammensatt bestand. Vi har en politikk her i feltet om at ungkoller er det første vi skyter. September og innmark er stikkord. Selv med jakt til jul. Å ta ut ungkollene i lia i nov. er ikke enkelt.

Voksne bukker er også viktig å ha. Selv om mange mener noe annet. Med maxtildeling på 20% ser vi at denne andelen har økt i periodene vi har hatt bestandsplan. Gledelig for forvalteren som hører brøling morra og kveld. Spennende for de som har bukkekort i lomma.

Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å ligge på arealkrav under 100 mål pr. hjort flere år på rad. Det må være flere tvillingfødsler enkelte steder....

Høg fellingsprosent er uansett cluet. Det er da vi har muligheten til mest mulig optimal forvaltning. Så grunneiere må være beredt på å endre arealkrav/kvoter raskt visst man ikke skal for raskt ødelegge det man oppnår med god retta avskyting.

[TommyK]

Ja de stemmer de er ikke noe ukjent fenomen de der eg har vart med og skutt stammer i sønder og sammen. Eg har en bonde som hadde 90 % beiteskade der vi splittet flokken og året etter så var de 4-5 dyr der og der var de 20-40 dyr før. men de som eg har sett i år som eg ikke har sett før er at dyra trekker på vinden som reinsdyra var på fjellet for noen uker siden og da fantets de ikke dyr men da snakket eg med noen som jaktet på andre siden og da sa han de at der var svart av dyr vi mangler 6 dyr og så ringte han i dag og lurte på om her var dyr nå er folket mitt oppe på fjellet mens eg er hjemme og er syk snakket med broderen nå og han hadde sett 9 ungdyr når han kom opp på fjellet. sist vi var på fjellet var det østavær og de har de vart her ei stund nå vekslet mellom nod-øst, sør-øst og i dag sør- vest og dyra er på fjellet forklar meg den nå hadde de vart folk oppe nesten hver helg men i dag ja da er de masse dyr.

Edited November 22, 2009 by Guest

[gundog]

Mange intressante meninger her

 

Det ble merket noen få dyr i området jeg har brukt som eksempel, og det viste seg at disse ikk bruket veldig store områder. ( mener å huske at det lå mellom 6 og 9 km2 i årsleveområde) Trolig vil det da være mulig å produsere masse kalver på et lite areal. Dette til forskjell fra hva 202 outback mener.

 

Jeg er enig i det som blir sakt om at vi må unngå jo jo forvaltning, og setter derfor opp noen tiltak jeg mener vil kunne virke.

Jeg har derimot ikke som hjortefot. com opplever hørt om færre kalver i sunnfjord . Dette kan som vi vet variere fra år til år, uten at det er forårsaket av hverken rovdyr eller for lang jakttid..

 

1. Gode bestandsplaner over fornuftige størrelser på vald, og interkommunale samarbeidsløsninger der det måtte være hensiktsmessig.

2. Fri kvote på kalv

3. Enda lengre jaktid. Mitt forslag: 10.08 tom ut januar. Her trenger vi ikke jakte koller og kalver tidlig. Vi står og fritt til å frede bukkene en periode.

 

4.

[202 outback]

Mange intressante meninger her

 

Det ble merket noen få dyr i området jeg har brukt som eksempel, og det viste seg at disse ikk bruket veldig store områder. ( mener å huske at det lå mellom 6 og 9 km2 i årsleveområde) Trolig vil det da være mulig å produsere masse kalver på et lite areal. Dette til forskjell fra hva 202 outback mener.

 

Mmmnnn, La oss ta hjortefots terreng som et eksempel, der skriver han at de nå er nede i 56 mål per løyve.

På en god søndagstur vil en kunne raske over ca 3000 mål, hvis en er godt kjent. Hvis vi hadde gått turen på forsommeren ville det vært nesten 50-60 koller med kalv i terrenget, så kommer alle bukkene og ungdyrene i tillegg. Det vil i prakssis si at vi hadde vasset i hjort.

 

Nei, jeg har mer tro på at dette er i hovedsak dyr som er trekt ut av ommråder med overproduksjon grunnet lite jaktpress.

Et eksempel. hvert år selger vi en hjort(slaktet) til en kar som selv er med på hjortejakt en plass i sogn.

Terrenget deres er stort og jakta er krevende. og komme på post i disse liene tar fort mangen timer, og når drevet er ferdig er dagen gått. De skyter stort sett altid hjort når de er nok jegere.

Når de første helgene i jakta er over, og drittværet kommer, begynner immidlertid mangen jegere/grunneigare og kvi seg for å bli med på jakt. dette resulterer i at de ikke skyter mer en halve kvota.

Her er det sikkert produsert mye mer hjort en hva som blir skutt, og jeg tror det er mangen slikke plasser i sogn og fjordane.

Ps. i år kjøpte han ikke hjort av oss. hele kvota pluss et dyr ble skutt i første drevet 10 sept (11 stk)

[Fenrir]

Her var det mykje underleg synsing å lese. No har vi i Sogn og Fjordane gjennomført to merkeprosjekt av hjort, eit som er avslutta i Nordfjord og eit som er i gang i Sunnfjord, for å kunne skaffe oss meir og betre kunnskap om hjortens åtferd, beite og vandremønster, samt meir kunnskap om hjortens leveområde. I tillegg til dette har det vert gjennomført ein god del forsking, mellom anna i regi av Nors Hjortesenter, NTNU og UiO, for mellom anna å få betre kunnskap om hjortens reproduksjon. Kanskje ville det vere ein ide å take noko av denne kunnskapen til seg, framfor å basere forvaltinga på kva ein observerar som medlem i eit jaktlag innanfor eit heller nokså lite areal.

 

Eg er samd med dykk som gjev uttrykk for at hjortebestanden på Vestlandet er blitt for stor og treng reduserast. Nok ein gong vel eg å feste lit til dei forskingsresultat som ligg føre, i høve til korleis slik reduksjon best kan gjennomførast, utan å øydelegge kondisjonen i stamma. Dessverre har det synt seg vanskeleg å få jegerar og jaktrettshavarar til å vere med på større uttak av kalv og eg vil våge meg til å påstå at dersom ein i eit område opplev ikkje å ha kalv eit år – ja, så skuldast det mest sannsynleg at dei har skote for lite kalv og ungdyr tidlegare år og for mykje kolle. Skulle likt å få sett kjeveresultata frå dei tre føregåande jaktsesongane frå desse områda … er nok redd dei kan finne svar på manglande kalvar, men likevel svært mykje dyr i området, ved å studere desse. No er ikkje eg redd for at dei skal verte utan kalvar i åra som kjem, heller stikk motsatt. Svært mykje tilseier at dei vil få mykje hjort i dårleg kondisjon i åra som kjem, om ein ikkje vert betre forvaltar.

 

Sanninga er enkel: Vil ein redusere hjortebestanden på Vestlandet lyt ein take ut betydeleg meir kalv enn vaksne dyr og vil ein ha betre kondisjon hjå dei dyra som går att, etter at jakta er omme og i åra som kjem, lyt ein vere villeg til å late dei beste kollene og bukkane gå att. Ser slett ikkje bort frå at det fleire stadar vil vere svært fornuftig å take ut 40% kalv, 20% vaksne hodyr og 20% vaksne hanndyr. Dersom ein verkeleg vil lykkast lyt ein og vere villeg til å innsjå at hjorten ikkje kjenner til grunneigargrense, kommunegrense og heller ikkje fylkesgrenser. Det eg freistar å sei er at vi treng langt betre forvaltning og langt større forvaltningsområde … kjempefint med storvald og bestandsplanar, men eg er redd altfor mange av desse såkalla storvalda er altfor små i høve til hjortens leveområde mange stadar og at bestandsplanane i realiteten er ein avskytingsplan og ikkje ein plan for korleis ein faktisk vil gjere tiltak for å betre kondisjonen i hjortestamma og take i vare eit biologisk mangfald etc … eg har delteke for lenge til å late meg lure

[510 Førland]

Hjortefot skrev: Dersom man ikke klarer å felle kvota innen ordinær jakttid så er det vel for lite hjort i terrenget, eller kanskje man bør la jegere som vil yte litt mer enn å sitte på løa annenhver lørdag få prøve seg.

 

Det trenger ikke vere lite hjort i terenget. Mange plasser står hjortene høgt, og det kan vere vanskeligt eller umuligt å ta hjorten. Ser at mange plasser har de lite hjort før helt på slutten.

 

Så eg mener det er helt topp med jakt til jul.

[C.E.A.]

Der er helt klart meget ulik utvikling av hjortestammen rundt om i landet også helt lokalt kan det også være enorme forskjeller.

Her på Haugesundshalvøya som jeg jakter og mener å ha endel kunnskap om, så ser det ut til at stadig mer hjort blir stående lenger inne over vinteren. Tidligere så det ut til at der kom trekkende endel dyr utover i okt./nov., idag merker vi ikke noe til dette i ytre strøk. Jeg og mange med meg mener at f.eks. i Sveio (Jaktlykkes hjemkommune) så har dette resultert i at der tildeles altfor mange løyver i forhold til bestanden noe som igjen fører til en sterkt avtagende stamme mange steder i kommunen. Det kan se ut som om viltmyndighetene tror at stammen skal vokse inn i himmelen. Tidligere gikk avskytningen jevnt oppover hele tiden men vi skal huske på at jakttiden har blitt mye lengre, jegerne flinkere og mer erfarne og når så et antatt tilsig fra indre strøk nå uteblir så går dette den gale veien. Selv har jeg vært så heldig å få jakte veldig mange steder i Sveio i over 35år og kjenner veldig mange andre som jakter der, derfor tror jeg der er mye hold i dette jeg skriver.

Et område jeg kjenner særdeles godt er rett øst for Sveio sentrum, her har bestanden gått jevn nedover de siste ti årene, i år fikk vi 4 av 16 dyr, i dette område mener jeg bestanden er på 1975 nivå, dengang ble det skutt 20 hjort i hele Sveio Komm. Der finnes lommer hvor der fremdeles er en god bestand, ofte skyldes det veldrevet jordbruk og lite sau lokalt.

 

Jeg snakket med Vidar Lunde , kjent naturfotograf som gav ut en flott bok med masse hjortebilder i sommer. Han fortalte at der stadig ble mer overvintring av hjort i bl.a. Suldal. Dette førte til at blåbærlyngen mange steder var totalt nedbeitet, denne er som kjent viktig for hjorten om vinteren. Hva om der blir en skikkelig snøvinter der inne, da er jeg redd man dyr vil bukke under. Også lenger inne opp mot Røldal snakkes det om at hjorten overvintrer. Hvordan det er f.eks. på Vintertun som opp igjennom tidene har vært et viktig sommerbeite for Etne-hjorten vet jeg ikke.

 

 

Det er jo utrolig å lese i et tidligere innlegg på denne tråden at man noene steder skyter hjort på gjennomsnittlig under 60da. der kan jo helt umulig produseres så mye hjort lokalt, så det er nødt til å være et betydelig innsig fra andre områder utover høsten. Får håpe de ser når taket er nådd, for med et slik uttak så skal der lite variasjon i trekket til for at man skyter stammen veldig langt ned.

 

Jeg har jobbet innen viltforvaltning selv i mange år og har alltid vært forundret over hva de som kaller seg forskere og skal fortelle oss hvordan man skal forvalte en stamme, forteller oss. Jeg kan aldri huske å ha hørt noen nevne noe om antall dyr man skyter bare det at hvis man skyter nok kalv og kanskje ungdyr, ja da går dette rett inn i himmelen. Jeg mener nå at et liv er et liv og den kalven man skyter kan ikke bli hverken ungdyr, avlskolle eller storbukk, den er død. I min kommune blir der aldri tildelt kalv men jegerne som jeg har stor tillit til skyter en og annen når de mener de må.

 

Kunne synset mye mer om dette men jeg er som dere forstår bekymret for utviklingen og lokale myndigheters evne til å fange opp signalene.

[202 outback]

Her var det mykje underleg synsing å lese. No har vi i Sogn og Fjordane gjennomført to merkeprosjekt av hjort, eit som er avslutta i Nordfjord og eit som er i gang i Sunnfjord, Kanskje ville det vere ein ide å take noko av denne kunnskapen til seg, framfor å basere forvaltinga på kva ein observerar som medlem i eit jaktlag innanfor eit heller nokså lite areal.

 

Eg er samd med dykk som gjev uttrykk for at hjortebestanden på Vestlandet er blitt for stor og treng reduserast.

 

Sanninga er enkel: Vil ein redusere hjortebestanden på Vestlandet lyt ein take ut betydeleg meir kalv Ser slett ikkje bort frå at det fleire stadar vil vere svært fornuftig å take ut 40% kalv, 20% vaksne hodyr og 20% vaksne hanndyr… eg har delteke for lenge til å late meg lure

 

Jeg har lest mye om merkeprosjekter, og hjortens vandring. Konkluksjonen er klar. en stor del av hjortestammen trekker over forhandsvis store ommråder, mens en del dyr lever hele livet sitt innenfor noen kv kilometer.

i våres storvald er vi fulstendig klar over at vi i hovedsak jakter på dyr som er født og oppvokst helt andre plasser en i dette valdet, hvis dette trekket hadde stoppet opp, hadde vi skutt i hjortestammen i ommrådet rett i kjelleren på noen få år.

 

Med din synsing om å skyte minst 40% kalv og 20 % hodyr ville vi aldri klart og redusere hjortebestanden, ikke er det en særlig ressursmesig gunstig modell heller. Kalv er jo den kategorien som står for den største kjøttøkningen i kilo per år.

Men og spare store koller er helt klart viktig for å sikre en sunn bestand, vårt jaktlag har bevist spart store koller de siste 10 årene.

[Fenrir]

Med din synsing om å skyte minst 40% kalv og 20 % hodyr ville vi aldri klart og redusere hjortebestanden, ikke er det en særlig ressursmesig gunstig modell heller. Kalv er jo den kategorien som står for den største kjøttøkningen i kilo per år.

Men og spare store koller er helt klart viktig for å sikre en sunn bestand, vårt jaktlag har bevist spart store koller de siste 10 årene.

Tja, kva skal ein svare til slikt ...?

Ser at eg skreiv feil i mitt innlegg i høve til avskyting. Det skulle sjølvsakt vere 40% kalv, 30% vaksne hodyr og 30% vaksne hanndyr.

 

Dersom ein tek ut dyr etter ei normalfordeling med 20% kalv, 40% vaksne hodyr og 40% vaksne hanndyr meistrar ein i beste fall at mengda produksjonsdyr (koller som kan ta kalv) ikkje aukar. Dersom ein ikkje tek ut kalv i det heile teke vil ein oppleve at mengda produksjonsdyr har auka til omlag det doble berre etter omlag 5 år.

 

Dersom ein tek ut like mange dyr, men med ei fordeling på 40% kalv, 30% vaksne hodyr og 30% vaksne hanndyr vil ein oppnå å ha redusert bestanden av produksjonsdyr i løpet av same tidsperiode. Eg seier ikkje at dette er tiltak som passar alle stader, men få andre tiltak nyttar om ein vil take ned bestanden.

 

Jegerar som ikkje vil skyte kalv bør helst henge børsa si på veggen og for ettertida slutte å jakte.

[TommyK]

Eg skal nå si de sånn eg at eg bygger på stammen her og da skyter eg små kalver og ungdyr som ikke er noe og avle på.

Her må vi grunnen tenke litt som bonden i fjøsen man avler ikke på noe som de ikke blir noe av små kalver som man er i tvil om klarer seg gjennom vinteren ta dem ut hva er vitsen og ha en langpinings prosses. Nå har vi i flere tilfeller i år skutt ut kalv som andre har skutt kolla fra de synes eg er rett og ta dem ut vist ikke eg tar heilt feil så dier kalvene over nyttår og her er de 700daa pr dyr og 600daa på rådyr.

[gundog]

er nok einig i at ikkje alt eg skyt innafor jaktfeltgrensa mi vert fødd der, men truleg innafor eit mykje mindre område enn ein har trudd før. Vi ser og at resultat frå merking andre stader med lågare tettleik syner at leveområde er monaleg større. Dette gjer jo til at ein truleg kan gjere noko med eit skadeproblem innafor mindre områder enn ein trudde før. Dette er jo positivt.

 

Når det kjem til %vis uttak av ulike kategoriar, vil eg hevde at her finnes det ingen fasit men me har nokre gode spelereglar. Dette må tilpassast etter kva ein trur har mest effekt lokalt, men eg er einig i at uttak av kalv ofte kan vere ein kritisk suksessfaktor og jo høgre uttaket er jo bedre vert resultatet. Ein må vidare ha eit høgt jakttrykk om vi skal redusere bestanden ved å skyta på tilvekst.

 

Vonar eg oppfatta C.E.A feil då han utalte skepsis til kva vi kan lære av forskarane. Dette trur eg er ei farleg å lite teneleg haldning å ha som forvaltar. Det vil bli på same måte som om vi skulle tvile på råd ein får av tildømes fastlegen vår sidan vi har meir erfaring med eigen kropp en han....... Eg trur det er viktig å hukse på at viltforvaltning faktisk er eit fag på same måte som tømrar, sjukepleiar med meir. Sjølvsakt skal vi høyre på erfaring, men det får då vere måte på

[hjortefot.com]

Hvor lang tid vil det ta før man ser resultatet av denne knallharde avskytinga? Nå har vi hatt et hardt uttak av eldre koller, kalver og fjorkoller. Neste år er vi ferdig med periode nr 2

 

Vanligvis feller vi 10-12 kalver pr.år, men i år har vi knapt sett så mange kalver totalt. Det har vært poengtert i lokalavisa at jegere i Sunnfjord har sett utrolig lite kalv i år. Trolig står gaupe og/ eller jerv for innhogg der.

 

I år har det også blitt felt to tvekjønna dyr i området, en/ei i vårt jaktfelt og en/ei i et nabovald. Dette kom faktisk også i papirutgaven til lokalavisa (FIRDA)

 

Og de kalvene vi har felt i år har vært store bukkekalver hele bunten, den minste var vel 30kg. Største 35

 

Snittvekta på resten av de felte dyra (fjordyr og 2,5+) ligger rett under 50kg, noe som er lavere enn noensinne.

 

Før var terrenget et reint storbukkterreng, såg vi bukk var den av grøvste sort, nå har vi i høst sett 6 taggere og 8 taggere.

 

Slik var det aldri før..

Edited November 22, 2009 by Guest

[gundog]

Kalvetalet svinger mykje,og det er heilt normalt. føler meg trygg på at det er andre årsaker enn berre gaupe og jerv.. Eg er sikker på at når ein analyserar sett hjort datane for Gaular vil vi sjå at kalvetalet ikkje er mykje ulikt i fjor kommunen sett under eitt. Ei forklaring på lågt kalvetal lokalt kan vere tildømes lågra alder på hodyr.. (du seier de har skote mykje eldre koller i fleire år) kan dette vere ei forklaring. Om det hadde vært gaupe og jerv som hadde stått for denne forklaringa, ville vi jo ha funnet kadaver!?

 

Sjølv om det står i Firda, betyr det ikkje at det er sant

 

Det er vidare litt skummelt å analysere trender i utvikling på så små områder vi snakker om her

[Fenrir]

Hvor lang tid vil det ta før man ser resultatet av denne knallharde avskytinga? Nå har vi hatt et hardt uttak av eldre koller, kalver og fjorkoller. Neste år er vi ferdig med periode nr 2

 

Vanligvis feller vi 10-12 kalver pr.år, men i år har vi knapt sett så mange kalver totalt. Det har vært poengtert i lokalavisa at jegere i Sunnfjord har sett utrolig lite kalv i år. Trolig står gaupe og/ eller jerv for innhogg der.

 

Dersom de har hatt eit hardt uttak av eldre koller er eg redd svaret på endringa fyrst og fremst ligg der. Det er dei eldre kollene som er "flokk leder", tek ein ut desse vil lett heile trekkmønsteret til stammen endre seg. Dersom ein tidlegare har opplevd å ha nærmast "bufaste" dyr i sitt område, vil ein kunne oppleve noko heilt anna om slike dyr vert tekne ut. Dette finnast det mykje erfaring og kunnskap, i høve til hjortens åtferd. Kunnskap ein og har fått stadfesta gjennom merkeprosjekta. Når det gjeld gaupe og/eller jerv ... ja så kan eg ikkje sei anna enn at eg lurer svært på kvar i sunnfjord du jaktar

 

Og de kalvene vi har felt i år har vært store bukkekalver hele bunten, den minste var vel 30kg.

Snittvekta på resten av de felte dyra ligger rett under 50kg, noe som er lavere enn noensinne...

 

Reknar med å kunne få lese kjeveresultata frå desse monster kalvane dykkar i hjorteregisteret, dersom eg kan få vite kvar du jaktar, så skal eg heller komme attende til dette når resultata føreligg ... trur neppe slike kalvar er født dette året, når mattilgangen er så låg at snittvekta på resten av dyra ligg under 50kg

[hjortefot.com]

Om det hadde vært gaupe og jerv som hadde stått for denne forklaringa, ville vi jo ha funnet kadaver!?

 

Ville vi det? Hvis bonden i nabobygda mangler 45 sauer og etter intens manngard ikke har funnet så mye som et spor, hvor stor er da sjansen for å finne en tilfeldig hjortekalv?

 

 

Men det var vel off topic

 

 

 

 

Det er bare så underlig at før vi startet med storvaldet lå slaktevektene på fjordyr og eldre dyr langt høyere, mens kalvevektene lå lavere enn i dag.

[hjortefot.com]

Hvor lang tid vil det ta før man ser resultatet av denne knallharde avskytinga? Nå har vi hatt et hardt uttak av eldre koller, kalver og fjorkoller. Neste år er vi ferdig med periode nr 2

 

Vanligvis feller vi 10-12 kalver pr.år, men i år har vi knapt sett så mange kalver totalt. Det har vært poengtert i lokalavisa at jegere i Sunnfjord har sett utrolig lite kalv i år. Trolig står gaupe og/ eller jerv for innhogg der.

 

Dersom de har hatt eit hardt uttak av eldre koller er eg redd svaret på endringa fyrst og fremst ligg der. Det er dei eldre kollene som er "flokk leder", tek ein ut desse vil lett heile trekkmønsteret til stammen endre seg. Dersom ein tidlegare har opplevd å ha nærmast "bufaste" dyr i sitt område, vil ein kunne oppleve noko heilt anna om slike dyr vert tekne ut. Dette finnast det mykje erfaring og kunnskap, i høve til hjortens åtferd. Kunnskap ein og har fått stadfesta gjennom merkeprosjekta. Når det gjeld gaupe og/eller jerv ... ja så kan eg ikkje sei anna enn at eg lurer svært på kvar i sunnfjord du jaktar

 

Og de kalvene vi har felt i år har vært store bukkekalver hele bunten, den minste var vel 30kg.

Snittvekta på resten av de felte dyra ligger rett under 50kg (edit: fjordyr, og eldre dyr), noe som er lavere enn noensinne...

 

Reknar med å kunne få lese kjeveresultata frå desse monster kalvane dykkar i hjorteregisteret, dersom eg kan få vite kvar du jaktar, så skal eg heller komme attende til dette når resultata føreligg ... trur neppe slike kalvar er født dette året, når mattilgangen er så låg at snittvekta på resten av dyra ligg under 50kg

 

Med resten av de felte dyra så meinte jeg alle andre enn kalvene, altså fjordyr og 2,5+

[hjortefot.com]

 

Reknar med å kunne få lese kjeveresultata frå desse monster kalvane dykkar i hjorteregisteret, dersom eg kan få vite kvar du jaktar, så skal eg heller komme attende til dette når resultata føreligg ...

 

Sande Nord,

Nos/Hatlebrekke Jaktfelt

 

 

Kjeveresultater?

[Fenrir]

Hvor lang tid vil det ta før man ser resultatet av denne knallharde avskytinga?[/b] Nå har vi hatt et hardt uttak av eldre koller, kalver og fjorkoller. Neste år er vi ferdig med periode nr 2 .

Det er ikkje enkelt å svare på, særleg når eg ikkje veit noko meir om avskytinga dykkar enn det du her skriv. Likevel, noko meir tolmod enn to år lyt de nok meistre å ha. Her hjå meg har vi hatt målretta avskyting dei fem siste åra og i år kan vi med stor grad av sikkerheit sei at det har gjeve resultat. Dvs omlag 8kg høgare snitt vekt på kalv og omlag 12kg for fjordyr. Eit anna gledeleg resultat er at vi på nytt kan begynne å hauste av ein fin stamme eldre bukk, dvs 6 - 8 greiner (vi er noko meir smålåtne her på mine kantar, så vi tel berre greinene på eine sida av geviret)

 

Med resten av de felte dyra så meinte jeg alle andre enn kalvene, altså fjordyr og 2,5+

Forstod deg og slik, difor rimar det dårleg. Dersom snittvekta for kalv ligg så høgt som det du er fortel skulle snittvekta på mordyra og vore tilsvarande god. Det handlar for det meste om tilgang på mat og når tid på året kalven er født.

[mork]

Det synes som om vi har mange bilder på hjortestammen, men vestlandet er langt, om variasjonene er nok mange. Jeg tror at tilveksten skytes og vel så det i min kommune (Rauma). I allefall der arealkravene er under 200 mål pr. dyr. Hvor vi vil bør være hovedpoenget for forvaltningen framover. Jeg ønsker å opprettholde bestanden slik den er i dag. Da har jeg jegerhatten på. Har ikke dyr på båsen her, så for meg er hjorten "husdyret". Vi sparer på voksne koller og skyter heller fjordyr på disse kortene. Andre er redd for barkgnag og vil få ned hjortestammen.

Det som er litt komisk er at enkelte ser 20 hjorter på ei atlege en kveld, og 20 hjorter på samme atlega eller naboatlega neste kveld. Da kommer enkelte til at det er 40 dyr i terrenget og stammen er diger!

 

Levende bygder med gardsbruk i drift tror jeg kan være attraktivt for hjorten framover. På nedlagte garder uten nydyrking og gjødsling vil dausena komme tidlig om høsten og hjorten vil trekke til områder med grønt gras. Der kan det flokke seg, mens det omtrent er tomt i andre områder. Da er det viktig at man ser bak hver enkelt uttalelse om hjortestammen før man konkluderer noe som helst.

 

Her hos oss har vi også bønder med et betydelig lammetap i år. Naboen mangler 65 lam! Vi har ikke funnet et eneste kadaver! En annen i ei nabobygd mangler over 100 dyr. Hvor har de blitt av? Jerven er i området, men det er rart at man ikke finner et eneste kadaver.

 

Jeg er redd C.E.A har rett i mye av det han skriver. Det kan fort bli at enkelte vald skyter over evne. Også i M&R er det "inn i tiden" å mene at stammen er for stor. Viltforvalteren i fylket er jo helt besatt når det gjelder dette, og ville få yrkesjegere til å ta ut dyr der de lokale jegerne ikke klarer jobben. Nå har omtrent hele fylket fått jakttid til jul. Om det er igjen hjort i januar, så bør den helst få leve om vi skal ha noe å jakte på neste år også.....

[gundog]

Det blir litt OT ja, men om jerven eller gaupa har tatt alle disse sauene/hjortekalvene er jeg helt sikker på at de ikke setter i seg alt og at man ville funnet kadaverrester.

Men det blir spennende å se om det dukker opp spor nå når snøen kommer..

[VestlandsJeger]

Det som eg trur er viktig, er å holde riktig fokus. Begynne i riktig ende.

 

Det første ein må svare på er spørsmålet i trådtittelen; "- hvor vil vi?"

Kva hjortestamme vil vi ha?

 

Før vi får definert det, blir det egentlig litt meiningslaust å diskutere avskytingsplanar, minsteareal og prosentandelar av det eine og det andre i uttaket.

[202 outback]

I våres storvald ble det kun skutt 2 kalver av 35 løyver, det er sett utrolig lite koller med kalv, her finnes verken gaupe eller jerv. Det finnes derimot jegere/grunneigare som har skutt ut koller med kalv over en lav sko de siste årene, jeg vil tro årsaken ligger her.

[gundog]

Det er eg heilt einig i Vestlandsjeger. Hvor vil vi?

 

Er det muleg å å forvalte etter både jegerhjarte og skogeigar- husdyrbrukar - grunneigarhjarte? I so fall korleis?

 

Er det slik at ein som jeger berre må finna seg i at vi ikkje kan ha så mange hjort som han eller ho vil ha?

[hjortefot.com]

Forstod deg og slik, difor rimar det dårleg. Dersom snittvekta for kalv ligg så høgt som det du er fortel skulle snittvekta på mordyra og vore tilsvarande god. Det handlar for det meste om tilgang på mat og når tid på året kalven er født.

 

Det er jo et av de store mysteriene, vi har tatt ut mange eldre koller som ikke har hatt kalv i år.

Derfor kan jeg ikke si noe om slaktevekt på koller med kalv i år. Kollene som har hatt med kalv har sett ut til å være i bra kondisjon, men uten slaktevekt kan jeg ikke si noe mer enn det.

[VestlandsJeger]

Er det muleg å å forvalte etter både jegerhjarte og skogeigar- husdyrbrukar - grunneigarhjarte? I so fall korleis?

Vi skal sjølvsagt ta mange hensyn her.

Men i utgangspunktet bør ein nok legge jegeren litt til sides og tenke forvalting.

[hjortefot.com]

Hvor vi vil?

 

Vi må få effektivisert jakta slik at bestandsmålene er innen rekkevidde, og deretter kan man få jakttiden tilbake til normalen.

 

Deretter bør kjønn/aldersfordelingen være lik over hele fjøla, i alle vald og jaktfelt. Det nytter lite at man en gnien på eldre bukker i eget felt dersom nabofeltet med ølbriller tolker de samme prosentene i favør ekstra bukkeløyve, og skyter nettopp den bukken du lot gå.

 

Hvordan kunne det gått dersom man sparte eldre bukker(2,5+) i noen år? Ville det blitt hardere brunstkamper? mer innavl? Eller kunne det vært en god idè i de områdene man syter over at brølingen er totalt fraværende?

 

 

Egentlig så tror jeg at vi jegere har litt høye tanker om oss selv når det kommer til forvaltning.

Men så lenge vi ikke har større bestander av rovdyr så må vi prøve og feile litt.

[Ursus arctos]

Trur mork og C.E.A har mykje rett i det dei skriv. Også i indre sogn meinar ein del jegrar at det er mindre hjort no enn tidlegare.

Også her (s&fj) har viltforvaltaren lagt hjorten for hat, og skal skyte meir enn nokon gong.

Eg er redd at med denne utviklinga vil me ikkje få med oss signala om kva veg utviklinga i hjortestammen går.

Dei to siste åra har talet på utdelte fellingsløyver økt med 35% i vår kommune, og jakta varar ein mnd lenger.

Likevel har talet felte dyr gått ned frå 2007 til i fjor, og vil sannsynleg vis gå ytterlegare ned i år.

Dette gjer meg litt betenkt.

[Fenrir]

Er det slik at ein som jeger berre må finna seg i at vi ikkje kan ha så mange hjort som han eller ho vil ha?

Er nok redd svaret på dette spørsmålet vert tja

 

Kvar vil vi? Kan berre svare for meg sjølv. Eg vil ha ein levedyktig hjortestamme i god kondisjon, som produserar eit overskot eg kan hauste av. Denne stamma må ikkje verte så stor at den øydelegg for eit økologisk mangfald, utøvar eit så stort beitetrykk at det går utover dyras kondisjon. Eg vil ha hodyr som er i stand til å kunne reprodusere seg når dei er 1,5 år gamle, dvs at eg vil dei fleste kalvane vert født seinast i mai mnd. Berre for å nemne noko.

 

Eg vonar verkeleg "dei nye hjortekommunana" vil take lærdom av alle dei feila vi gjorde og vert meir medvitne enn vi var i høve til å forvalte denne resursen på ein god måte. Eit mål om å få mest mogeleg hjort vert korkje til glede for jegarar eller anna folk. Vi har opplevd å finne død hjort og hjortekalvar pga svolt, for tre år sidan fann eg 8 slike døde hjortekalvar innanfor eit område på under 0,5kvadrat km. Eg har opplevd å skyte firegreinar (åttetagger) på 44kg og ynskjer meg ikkje attende til slike tilhøve.

[gundog]

Ser eigentleg ikkje noko poeng i å korte inn jakttida sjølv om stamma en gong i framtida vert redusert,men er elles eining at at alle må ta i eit tak.

 

Eg trur for min del at det er viktig at vi som grunneigarar no tek dette på alvor, og i dei områda som treng de, legg opp til effektive samarbeids og forvaltnings ordningar som tek bestandsveksten på alvor. Om vi ikkje gjer det, er eg redd det offentleg kan kome til å slå i borde med hardare lut.....

 

Men til kor vil vil? Det er som Fenrir seier at vi skal ha sunne og friske dyr, god produksjon og ei stamme balanse med både seg sjølv og livsgrunnlaget elles. Trur faktisk at dei fleste av oss er eing i dette. Det er og nesten ordrett det samme som står i formåls§ til forskriften om forvaltning av hjortevilt og bever. Altså er vi pålagd å drive ei forvaltning som støtter opp under dette. Her ligg det mye føringar frå før, og dette må vi ta inn over oss. Difor meiner eg at det beste grunnlaget for forvaltning vil vere eit konsensus om målsetting for hjortstamma mellom skogbrukarar - husdyrbrukarar - turgåarar - soppplukkarar osv

[nes]

Mye ekspertise på hjorteforvaltning på denne tråden. Desverre virker det som om de fleste bygger sin ekspertise på synsing og meninger. Vi skriver år 2009 og da burde det kanskje være mulig å få litt hjelp av vitenskapen også når det gjelder hjorteforvaltning. Jeg leste nylig i bladet Jakt om hva danske rådyrforskere har funnet ut om dyras energiforbruk under jaktstress. Rådet de gav til jegerne etter dette var ganske klart; Skyt de dyra du skal ha så raskt som mulig ,og la resten være i fred, dersom du vil ha en frisk og produktiv stamme. Dersom dette gjelder også for norske hjorter, så virker det lite smart å jakte på dem halve vinteren igjennom. Slik forskning kunne også vært gjort i det rike Norge, om bare noen i forvaltningen hadde oppdaget problematikken. Min mening er at dette ville gitt mer matnyttig kunnskap enn de pågående merkeforsøk.

[hjortefot.com]

Skyt de dyra du skal ha så raskt som mulig ,og la resten være i fred, dersom du vil ha en frisk og produktiv stamme. Dersom dette gjelder også for norske hjorter, så virker det lite smart å jakte på dem halve vinteren igjennom.

 

Der fikk du sagt det

[202 outback]

8 døde hjortekalvar innanfor eit område på under 0,5kvadrat km.

 

Jeg har ved flere annledninger lest og hørt om funn av mangen døde hjortekalver.

Er kalvene mer utsatt for å sulte ihjel en voksene dyr

 

Jeg lurer på om dette kan dreie seg om kalver som har mistet mora under jakta, i store hjortekommuner er det vel sansynlig at det går en del enslig kalv igjen etter jakta

 

Enig med nes ang hjortejakt om vinteren, la dyra få være i fred.

[gundog]

Hei Nes

Ekspert eller ikkje, eg har fått med meg det du skriver. Rådyr og hjort er som du sikkert vet veldig ulike, så å overføre dette direkte på hjort vil bli helt feil. For meg virker det som om det er flere som trekker raske konklusjoner?

 

Det er i gang et arbeid gjennom et merkeprosjekt jeg kjenner godt som skal se på jaktas påvirkning på hjortestamma. Dette er ikke ferdig ennå, og til da skal jeg være forskitig med å uttale meg om dette. Det betyr videre at det er noen i "forvaltningen" som ikke har oppfattet problemet, men tenkt at det muligens kunne være et problem for i alle fall 4 år siden. Tipper vi kan lese om dette om et par år

[gundog]

et annet spørsmål Nes er jo faktisk hvor fort klarer vi å skyte det nødvendige tallet??

[C.E.A.]

Det er et fryktelig vanskelig tema dette med forvaltning av hjort. Jeg føler at et av de store problemene er overivrige ansvarlige i fylkene og i i mange kommuner som kun hører noe fra de som har store skader på innmark m.m. eller er griske utleiere av jakt. Mens de som har lite dyr i sine vald sjelden og aldri forteller noen om dette, "det blir sikkert bedre neste år" tenker man vel. Så derfor vil man ha samme antall løyver eller helst flere neste år også.

Vi som har jaktet i en liten mannsalder og vært særdeles interessert i hjortens liv og lagnad, har sett at der er lommer med veldig god bestand i en kommune mens der finnes kanskje store områder imellom disse lommene men en liten til minimal bestand. Det å skyte koller i et slik dårlig område er jo rene gale Mathias, mens det ofte er rett å ta ut endel koller der skadepresset er stort. I et dårlig område må det jo være best å skyte omstreifende bukker.

Når man har en tilnærmet lik forvaltning på hele kommunen så kan dette ofte gi uønskede virkniger. Men jeg har aldri hørt noen hos Fylkesmannen eller kommunale forvaltere som har sett hvor komplekst dette er. Eller at man bør ha ulike modeller for svært ulike terrenger. Etter 25år med møter med disse folkene så er dessverre ikke min tillit særlig høy.

Et eksempel er hva en tidligere ganske profilert viltnemdsformann sa i et møte i Det Interkomm. Hjorteviltutvalget : "Der trenger jo ikkje vara dyr for dei kan jo selja løyvene"

 

Jeg tror det kunne vært lærerikt for de viltansvarlige hos Fylkesmennene og tatt seg mange turer rundt om i fylkene og satt seg skikkelig inn i hvor ulike bestandene ofte er fra grend til grend, vald til vald. Tiden er overmoden for at de som bestemmer får et riktig bilde av likheter og ulikheter, før man skyter stammen tilbake til 1970tallet mange steder.

[gundog]

Vi vet at det i en normalt sunn hjortebestand blir født inn i overkant 50 % hanndyr og resten hunndyr. Den naturlige dødligheten er høyre på hanndyr enn på hodyr, derfor denne skjevheten fra naturens side. Om det da skytes 60 % hanndyr i et vald - kommune eller fylke, ja da blir dette feil. Det er enkel matematikk.

 

Jeg tror det blir for enkelt å si at : "nei, hos oss er det bare bukk. vi vil ikke skyte koller eller kalver"

Skal vi forvalte, må det være det store bilde vi må se. Om man for eksempel bestemte seg for at Haugesundshalvøyen skulle være ett vald, så kunne man godt godtatt at det hadde blitt skutt skeivt i deler av området så lenge totalen ble rett i forhold til målsettingen.

[hjortefot.com]

Det er jo også et mål at de som tjener flerfoldige tusenlapper på hjorten slutter å omtale den som et skadedyr.

En sunn hjortestamme vil innbringe mer verdier enn noen usle mål med granbusker oppi lia.

 

Mange steder søker man ekstraløyver over hodet, vårt jaktfelt er trolig ett av dem.

Håper at grunneierne innser dette snart.

[gundog]

dette regnestykket er jeg sikker på at ikke går i hjortens favør hjortefot.. Her er det gjort mye arbeid, og selv med dagens tømmerpriser er verdien av tømmeret så stor at man ikke i framtida vil kunne klare å omsette hjortejakt for tilsvarende. Dette er dessverre harde fakta hjortefot. Men, hvorfor ikke si ja takk begge deler? Men i passende størrelser. Jeg er nesten sikker på at en sunn hjortestamme er et lavere nivå enn vi har i våre områder i dag. Og med lang jakttid vil vi kunne klare å gjøre slik at det er færre hjort i den delen av året skaden skjer både på innmark og skog. Da må vi skyte masse kalver og ungdyr for å ta bort den antalmessig største delen av bestanden, klarer vi dette får vi kanskje i pose og sekk.

[202 outback]

Jeg tror C.E A treffer spikeren rett på hodet her

Jeg ser den samme tendensen i de valdene jeg jakter i, hjorten står veldig tett i noen ommråder med aktivt jordbruk. Her blir det også skutt veldig mangen dyr, resultatet blir at andre ommråder får tappet terrengene for hjort.

Anntall løyver fortsetter og stige med bakgrunn i skade på innmarken til noen få gardbrukere, selv om den totale hjortebestanden er blitt redusert.

[nes]

Svar til GUNDOG: Rådyr og hjort har faktisk god del felles, bl. a. så er de begge drøvtyggere. Det jeg vil peke på er at forvalterne uten videre starter vinterjakt uten kunnskap om problemet.

Når det gjelder hvor fort man kan felle dyrene , så vil dette blant annet avhenge av hvor komplekse regler for jakten forvalterne presterer å lage. Hjortejakt er som kjent vanskelig. Fram til nå har forvaltene vært svært så flinke til å finne på regler som gjør den vanskeligere.