Hjortestamma på Vestlandet - hvor vil vi?

[eies]

Det du skriv her er direkte ... og ........! (Tok og modererte meg sjølv for å skåna Poacher... )

 

Oppblomstring av hjernemakk har truleg ingen samanheng med dårleg for. Derimot kjem det truleg av unaturleg tette dyrepopulasjonar der parasitt-egg i avføringen vert smitta over på foret som andre dyr kjem til å eta.

 

Auke i parasittangrep samsvarar ofte med auka tettleik (antal dyr) i bestandane.

[C.E.A.]

Men overlever parsitter i den kulden vi har nå?

 

Det virker på meg at den fôringen som foregår nå er en ren støttefôring i en svært vanskelig periode for hjorten og ikke noe som drives til vanlig. Noen unntak er der, men det meste er forhåpentligvis av kortvarig karakter. Jeg tror at varighet av fôringen og tetthet av dyr er de faktorene som virker mest inn på spredning av parasitter. Den "hobbyfôringen" vi ser i disse dager har trolig ingen negative innvirkninger.

 

En annen ting som man kanskje bør tenke mer på etterhvert er om man rett og slett skal gjerde inn innmarka der hvor hjorten klumper seg sammen, ser det nevnes i Eies innlegg at noen har tenkt den tanken i Sogn.

[Sjur Dale]

Det eies nemner i sitt innllegg er berre traust fakta.

Hjernemakk blei truleg funne bakover ryggen i haust i ei kodla.

Prøvar er sendt og resultat vil komma. Kjøtet av dyret er kassert.

 

Kva er "hobbyforing" C.E.A?

 

Eies og eg kan kanskje klargjere nærmare kva desse "støtteforingstiltaka" går ut på i kvantitet og tettleik i eit elles avgrensa område.

Eg kan leggja til observasjonar og problemstillingar frå grunneigarar/jaktlag i tilgrensa område.

Skal rikmannsfolk "jakta" på hjort med foringsplassar av gulerøter og eplepress?

Mange i denne jegergruppa har pengar men ikkje tid, fysikk eller kunnskap til hjortejakt på vestlandet etter storbukkar.

Nei, det er betre å skyte storbukken på bøen og ta den under leigehelikopteret attende.

 

Og kven av desse er interessert i å skyte ein kalv på 27,5 kilo?

 

Kva med turgårarar og lag i organisasjonar som får klar melding om at dei er uønskte i området frå 10. september til 24. desember?

[C.E.A.]

...Kva er "hobbyforing" C.E.A?

 

Jeg trodde det kom klart fra av resten jeg skrev. Det jeg mente var de som ikke driver mer eller mindre kontinuerlig fôring hele eller deler av året men forsøker å hjelpe dyrene nå når det virkelig røyner på.

Jeg tror vi må glemme de i Kaupanger som har en helt annen hensikt med sin fôring, i denne duskusjonen. Det er så spesielt at det bør opprettes en egen tråd for det.

[eies]

Dei som "tykkjer synd på" hjortane no og vil hjelpa dei, må vera klar over at bråe skifte i foret kan øydeleggja mikrofloraen i magen og føra til at hjorten døyr med magen full av silofor og gulrøter. (R.Langvatn)

 

Og har ein med foring samla hjortane, må ein ikkje brått slutta. Det kan gi hjorten nye problem.

 

Frå veterinærhald har eg fått råd om at den einaste foringa som er 0k, er å saga ned gode beitetre av td. alm, raun, osp...

[C.E.A.]

Dei som "tykkjer synd på" hjortane no og vil hjelpa dei, må vera klar over at bråe skifte i foret kan øydeleggja mikrofloraen i magen og føra til at hjorten døyr med magen full av silofor og gulrøter. (R.Langvatn)

 

Og har ein med foring samla hjortane, må ein ikkje brått slutta. Det kan gi hjorten nye problem.

 

Frå veterinærhald har eg fått råd om at den einaste foringa som er 0k, er å saga ned gode beitetre av td. alm, raun, osp...

 

 

Jeg tror Eies er inne på noen meget gode råd her. Det med mikrofloraen er vel også kjent på vanlig husdyrhold.

[Guest]

Da skulle vel de fleste hjortene vore dau for lenge siden. Ta en tur ut og se på alle halvspiste siloballene rundtomkring. Og når begynte hjorten å daue av gulrot og eple? De fleste dyrene går på innmark hele året der de spiser gress, tar seg en tur i eplehagen, og jeg har tilogmed sett de har plukket gulrøtter Men at det er en balansegang, ja det er det.

[eies]

Skal me altså ignorera dei råda me får frå veterinærhald fordi me trur me veit betre...

 

Og sjølv om enkelte "fnyser" når dei høyrer ord som "forskar" og "vitenskapsmann" - eg trur me bør lytta til det dei seier.

 

Foring er nok det rette for hjortefarmar, i parkar og i hegn. Men begynnar me med foring i den "frie" naturen, skaper me ein ubalanse i hjortepopulasjonen, me får unaturlege konsentrasjonar av hjort enkelte stader, og presset på vinterbeitet blir skeivt fordelt utover i landskapet. Då kjem me inn i ein vond sirkel, me må fortsetja, og så er me fanga/me har det gåande, med masse problem for både natur og menneske.

 

Foring krev mykje kunnskap og er også krevjande ressursmessig. For me bør ikkje slutta brått viss me "går lei" eller ikkje har økonomi eller ressursar til å fortsetja.

 

Å slutta brått med foring kan bli ein katastrofe for dyra. All opptrapping og nedtrapping må føregå gradvis.

[STUBBERUD]

Vinterforing krever selvsagt kunskap.

 

Denne kunskapen har vi hvis vi ønsker og benytte oss av den.

 

Sannheten vel at vi ikke ønsker, eller gidder. ( Ikke sælig økonomisk lukrativft ).

 

I tilegg har vi drevet en forvaltning som har tatt sikte på å øke hjortestammen år etter år, men resultat av vinterbeitene har blitt snaue, og slaktevektene har minska. ( Grådigheta tok overhånd ).

 

Resultatet av å si A, men ikke B er vel i grunn det vi opplever nå.......

 

De fleste steder må det nok skytes ut enda hardere en det vi gjør i dag, eller så må vi begyne med vinterforing.

 

Pr. i dag ser jeg dessverre ingen ingen rød tråd og forvaltninga er særdeles tilfeldig så hvor vi egentlig vil ut i fra det vi driver med i dag det anner jeg ikke.

 

Dette blir OT, men bare for og underbygge litt av det jeg registrerer rundt omkring meg i det ganske land.:

 

-Lakseforvaltning

-Villreinsforvaltninga på hardangervidda gjenom hele 70-80-90 tallet

-Rovviltforvaltning

 

Har dessverre begynt å miste litt trua på alle de oppleste og vedtatte sannhetene vi har blitt foret med i løpet av de siste 30 åra.

 

I mine øyene har forvaltninga dilta etter og gjort de "nødvendige grepa" etterhvert som det har blitt påkrevet av dem.

 

Ikke for det de eller vi ønsker det, men mere ut i fra at vi ikke har maktet å styre og gripe inn i naturen slike den ville ha styrt seg selv..........

 

Nils-Ole

[eies]

STUBBERUD, du skriv eit interessant innlegg. Men eg er likevel heilt ueinig!

 

Me snakkar om foring på to ulike område:

 

1.) Foring i hjortefarmar, i hjortehegn, i hjorteparkar

2.) Foring i den "frie" naturen

 

Nr 1. er sjøvsagt ok!

Nr 2. er med nokre unntak ein stor uting. Heilt forkasteleg. Støttar meg her også til veterinærhald og til forskning.

 

Dette har eg forklart grundig i innlegget mitt (11 innlegg) ovanfor: Hjorteforvaltning på villspor? Dei som vil diskutera med meg bør lesa dette først.

[Guest]

Eies: Dette temaet er vel ikke alle hjorteforskerene i landet enig med deg i. Iallefall ikke de jeg har snakket med nå siste tiden. Men jeg er helt enig i deler av det du sier som f.eks ikke avbryte foringen brått.

 

Når er forresten unntaka du snakker om?

[eies]

Forskarane har sjølvsagt ikkje monopol på sanninga her i verda. Likevel vel eg å lytta til dei. Dei (fåe...?) rapportane om hjorteforing (red deer; breeding...) eg har lese, konkluderer i alle fall ikkje udelt positivt om at foring er bra for den ville hjortestamma vår.

 

Men forskarar uttaler seg gjerne med mange atterhald og forbehold, og å tolka ein rapport, kan vera til dels svært vanskeleg. Ein forskar spissformulerer seg sjeldan (- i motsetning til det me ofte gjer her på forumet.)

 

solheimen: Unnataka kan vera:

 

1.) Foring for å halda dyra borte frå sterkt trafikkerte vegar. Men eg har og rapportar om at det som frå foringshald har vore hevda å vera tiltak for å unngå påkøyrsler, det har verka motsett. Altså auka talet på trafikkdrepte og -skadde dyr. Så dette er nok ein vanskeleg og krevjande teknikk.

 

2.) Foring for å trekkja inn dyr til merkjeprosjekt. Dette er også i "gråsona", men her prioriterer eg omsynet til merkjing av dyr. Denne merkjinga gir oss svært interessant kunnskap om hjorten sine vandringar og trekkvegar. Så her meiner eg likevel at "hensikten helliger midlet".

[STUBBERUD]

Tror heller ikke vinterforing er utelukkende positivt eies, men ønsker vi så store bestander som vi har i dag ( enkelte steder ), er det nesten på grensen til uansvalig og ikke ta konsekvensen...........

 

Nils-Ole

Edited January 10, 2010 by Guest

[C.E.A.]

Jeg har vært redd for hjorten i Suldal og deromkring i det siste, men idag snakket jeg med Vidar Lunde som kunne fortelle at der var betydelig mindre snø der inn med unntak av Jelsaområdet. Han hadde vært ute endel og mente at hjorten der inne hadde det etter forholdene greit.

Vidar Lunde utgav ei flott bok om hjorten i sommer, utrolig mange fine bilder, han er fotograf og ikke jeger.

 

For relativt få år siden stod ikke hjorten over vinteren der inn men de senere år har der etablert seg en vinterbestand både der og i Røldal. Disse dyrene blir nok sårbare hvis der komme dyp snø som blir liggende lenge men denne gangen ser det ut til å gå bra

[eies]

STUBBERUD. No er eg mykje meir einig med deg!

 

Problemet er berre at ved å starta opp med vinterforing/støtteforing, viklar me oss endå meir inn i den eventuelt vonde sirkelen når det gjeld hjorteforvaltning. Me får tettare konsentrasjonar med dyr, og hjorten vil i mindre grad nytta utmarksbeita.

[eies]

Eg bur i ei lita fjellbygd tett inntil Jostedalsbreen. Her kan vera meir enn 2 meter snø, og no har det vore under 30 kuldegrader. Ein del overvintrar også her, men dei fleste trekkjer neg mot vinterbiotopane (- og foringsplassane... ) ved sjøen.

 

Eg har studert dei dyra som overvintrar her. Om våren er dei i relativt godt hald - du ser ikkje sidebeina ofte. Trekkdyra som kjem oppover frå sjøen er til dels magre og i dårleg hald.

 

Det hender at enkelte vert tekne av snøras, og det har også kome rapportar om jervedrepte og gaupedrepte dyr, helst mindre dyr og kalvar.

 

Men i det store og heile er det svært sjeldan me høyrer om hjort som har dauda om vinteren Skal sjølvsagt bli spanande å sjå korleis det går i år.

[Guest]

Skal rikmannsfolk "jakta" på hjort med foringsplassar av gulerøter og eplepress?

Mange i denne jegergruppa har pengar men ikkje tid, fysikk eller kunnskap til hjortejakt på vestlandet etter storbukkar.

Nei, det er betre å skyte storbukken på bøen og ta den under leigehelikopteret attende.

 

Og kven av desse er interessert i å skyte ein kalv på 27,5 kilo?

 

Kva med turgårarar og lag i organisasjonar som får klar melding om at dei er uønskte i området frå 10. september til 24. desember?

 

Om noen har penger og vil leige jakt, så må det da vel være opp til de om de vil skyte de på bøen? eller er det lite lurt også?

Man kan vel ha både tid, fysikk og kunnskap selv om man har penger?

Nei hvem er vel egentlig så interresert i å skyte en kalv (Unntatt enslige kalver)?

Gjelder ikke allemannsretten i S&F?

[hjortefot.com]

Gjelder ikke allemannsretten i S&F?

 

Ikke i alle områder i sunnfjord , dethar jeg sjølv erfart....

 

 

her er det en link fra et tilfelle sogn også, http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.6465547

[hjortefot.com]

 

Nei hvem er vel egentlig så interresert i å skyte en kalv?

 

 

Det er jo det som er utfordrende jakt

 

Skyter heller en hjortekalv under smygjakt høyt til fjells og bærer den hjem, enn å skyte en skikkelig storbukk på bøen.

Men det er meg.

[Guest]

Observerer at det er mange konflikter i S&F. Dette er kanskje et problem som må taes opp i de forskjellige grunneierlag og i kommunene.

Dette blir OT, ser i andre deler av landet de har samme konfliktene i strandlinjen.

Men hva dette har med foring aner jeg ikke, og man kan ikke legge skylda på "rikfolk"

[eies]

Trur neppe det er meir konflikter her hjå oss enn andre stader.

 

Utrykket "rikfolk" kunne kanskje vor bytt ut, men faktum er nok at det er mykje misnøye (misnøye er ikkje det same som misunnelse!) retta mot dei store grunneigarane på Kaupanger som driv vinterforing med rundballar, eplepress (restavfall frå eplejuice-produksjon), enorme gulrotmengder .... Dette er nøydd til å vera både økonomisk og elles svært ressurskrevjande.

 

Mange stiller seg spørsmålet: Er det kun av godheit og snillheit mot dei stakkars hjortane at dette vert gjort...?

 

(Men viss desse grunneigarane skulle koma til at dei må leggja om praksisen sin (- dessverre tyder ingen ting på det, førebels), så må dei sjølvsagt ikkje slutta brått - men gradvis.)

[Guest]

Dette forslaget her fra S&F bunner i politikk og ergelse

 

Det vi snakker om her, er foring som pågår for å trekke hjort til sine områder. Det er denne vi vil til livs, sa fylkesleder Øyvind Hopland i NJFF Sogn og Fjordane.

 

http://www.njff.no/portal/page/portal/n ... ypage=TRUE

 

Er enig med deg om at foring (Som jeg viste bilder av tidligere i tråden) MÅ trappes rolig ned. Hva skjer om storforere dør eller blir syke? Bør kommunene ha et beredskapsapparat?

[eies]

Er ikkje hjorte-forvaltning politikk, til sjuande og sist...?

 

Og sjølvsagt fører det til ergrelse viss ein ser at store grunneigarar som disponerer store område, tek seg til rette på denne måten. Hjortestamma er ei felleseige! (Det er "skoga-vara" sa dei gamle.) Det finst etter kvart mange rapportar om at hjorten blir småvaksen og skral i slike område (Å fora småfuglane skal også ha fleire ulemper enn fordeler, hevdar somme. Men sjølvsagt: Det er "koseleg" å sjå småfuglane på brettet...)

 

Håpet mitt er likevel at NJFF skriv: "NJFF ser med stor otte på foring av hjort i større omfang"

 

Siste ordet er nok ikkje sagt...

 

Om foring av hjort:

 

[Guest]

Vel nå blir jeg usikker her Det blir påstått at hjortestammen er for høy? Stor skade på innmark, skog o.l. Hvorfor blir ikke folk glade om "de store" grunneieren trekker hjorten bort fra deres områder da? da blir det da mindre skader hos dere?

Dette handler kun om penger. Jeg kommer aldri mer til å ville høre på bønder som snakker om hjorteskade.

 

Politikk ja, visst fa..n er det politikk, hjortens vel kommer langt bak i leksa!!

 

BTW hjorten er småvaksen og skral i områder det ikke blir foret i også. Håper noen kan forklare meg hvorfor den blir mindre av og spise. Er det bare skrapdyr på f.eks Svanøy (Hegnet)?

[eies]

solheimen: Du må ikkje dra inn foring av hjort i hegn eller i hjortefarm. Det er noko heilt anna enn den ville norske hjorten som er kjent for å ha dei største slaktevektene i Vest-Europa. Tyngre enn i land der foring vert drive i stor stil. Skal den ville, norske hjorten framleis vera størst og kraftigast i Vest-Europa? Vil me det...? Eller vil me heller ha store mengder "mindreverdige" dyr?

 

Du skriv at hjortens vel kjem langt ut i leksa. Ja, og du må ikkje koma her og fortelja meg at dei som driv hjorteforing i stor stil er nokre slags "Mor-Teresa"-skapningar. Eg trur nok at foringa er styrt av profitt og økonomiske motiv.

 

At hjorten kan bli skral og til og med døy pga foring, har eg vel forklart nokså bra tidlegare. Prøver å unngå å skriva det same veldig mange gonger.

 

(Men kva er BTW? Beklagar, burde sikkert vita det, men...)

[jaktlykke]

...Men kva er BTW?

BTW = By the way

[eies]

BTW - eg er nok for sidrompa til å ha fååt med meg det

 

Men artig den!

 

Trudde BTW-hjorte var ei spesiell hjortesstamme... LOL LOL LOL

[VestlandsJeger]

Jeg kommer aldri mer til å ville høre på bønder som snakker om hjorteskade.

Det kan nok godt vere at ein del overdriv "hjorteplagen". Men det er ikkje tvil om at ein del gardbrukarar og skogeigarar har reelle og omfattande skader som følge av hjortestamma.

 

BTW hjorten er småvaksen og skral i områder det ikke blir foret i også. Håper noen kan forklare meg hvorfor den blir mindre av og spise. Er det bare skrapdyr på f.eks Svanøy (Hegnet)?

Sjølvsagt ikkje. I oppdrett har ein mogelegheit til å sørge for ein jamn og god næringstilgang uansett kva forhold som rår. Dyra i oppdrett er jamnt over i betre kondisjon enn vill hjort (og dermed betre "kvalitet" på). Kanskje med unntak av på seinsommaren då hjorten i oppdrett nær kysten ikkje har same sjansen til å utnytte høgdegradient.

 

Særleg dei vaksne dyra vert i oppdrett større og tyngre enn vill hjort, jamnt over.

[Guest]

Joda Vestlandsjeger, ser at den formuleringen var litt på grensen. Men mitt poeng er at de som jeg kjenner til og klager på beiteskader de:

Vil ha jaktfeltet sitt for seg selv (Slipper ikke andre felt i valdet inn for å jakte der trykket er størst).

De leier ut jakten.

De liker ikke foring på nabovald, da de er redd hjorten trekker over.

De skyter ikke dyr på innmark der skaden skjer.

De setter ikke opp gjerder rundt rundballene, eller generelt så blir ingen forebyggende tiltak gjort.

[eies]

solheimen: Du har nok ein del poeng her.

 

Men likevel føler eg at du generaliserer ut frå eitt eller nokre få eksempel.

 

Etter mitt syn bør innmarksjakt drivast i endå større grad. Det er også denne "hjortetypen" som utfører mest skade i landbruket og i trafikken.

 

Den "ville" utmarkshjorten som overvintrar spreidd i utmarka er sjeldan noko problem. Dette er også ofte den sterkaste og mest livskraftige hjorten. Det er desse hjortane me ynskjer fleire av.

[VestlandsJeger]

Eg er heilt einig med deg, solheimen, at enkelte har litt feil fokus når det gjelder dette med hjorteskade. Det blir litt for ofte ropt på store mengder kuler og krut, i staden for å tenke forebygging etc.

 

Det er vel heller ikkje tvil om det litt triste faktum at mange ikkje unnar naboen å tene nokre ekstra kroner på hjorten. Eller ein ekstra biff i frysen.

[Anders55]

Eies og Stubberud har nokre viktige poeng i innlegga sine.

 

Men eg skjønar ikkje Eies redsel og motstand for jakt i Januar.

Eg er sikker på at dette er rett tiltak i Kaupanger. Men det kan kan sjølsagt vere riv ruskande galt i Jostedalen. I Kaupanger er utfordringane annsleis enn Jostedalen feks. Eg trur det burde vore felt hjort i januar mange fleire plassar. Slike tiltak er jo for å få forvaltninga på rett kjøl. Og mange plassar er den ikkje det. Felling av hjort vinter og vår er svert målretta. Og ein får resultat relativt fort.

 

Desse ulikskapane er er eit problem for forvaltninga, det er komplett uråd å forvalte hjorten likt alle plassar. Hjorten er ikkje demokratisk, og den må forvaltast der den er. Foringa er eg svert skeptisk til, og iflg. Putman (Skotsk forskar) som var referert til lenger oppe, lyt ein vite kva ein gjer. ikkje minst når ein skal trappe ned og slutte med foring. I tillegg til problem med parasittar etc. endrar ein og atferda til hjorten i eit betydeleg større område enn tenkt. Og dette har konsekvensar for andre områder.

 

Det viser seg og at reduksjon av hjortestamma har mest lokale konsekvensar. Iflg. Meisingset.

 

Det offentlege bør ikkje akkurat få noko skryt for den måten viltet og naturen blir forvalta på. Det er eit trasigt lågt nivå på dei bestemmande myndigheiter i feks. Direktoratet.

Ein skulle tru at Direktoratet var i fremste linje når det gjalt kunnskap og framlegg til praktisk forvaltning, men - dei er konstant på etterskot. Då lyt jobben gjerast lokalt, og det er neimen ikkje like lett. Litt famling blir det, men ein må iallfall ha eit mål, og jobbe målretta fram til dette målet. Er ein i denne prosessen observant på kva endringar som skjer, og evnar å snu seg rundt når det trengst, trur eg resultatet kan bli bra.

Då må ein og tore å gjere noko som andre ikkje gjer. Rett og slett fordi tilhøva er ulike på relativt lite geografisk område.

[Anders55]

Spørsmål til Vestlandsjeger:

 

Kva for førebyggjande tiltak kan ein gjere for å unnga skade på skog ?

Har du nokongong vore i skog med store hjorteskadar ?

[eies]

Anders 55: Eg er einig med dei fleste synspunkta dine!

 

1.) Motstanden min mot jakt i januar begrunnar eg slik:

 

2.) I område med mykje snø kan det vera direkte dyrplageri med drivjakt i januar.

 

3.) Kollene har foster som nyss har festa seg. Bør ein ikkje då unngå å stressa dyra unødig?

 

4.) Bukkane er utmagra og medtekne etter brunsten. Dei treng fred og ro for å restituera seg.

 

5.) Veret kan gjera jakta utriveleg (- kan sikkert diskuterast, men...)

 

6.) Delvis dårleg kjøtkvalitet på bukkane.

 

(Håpar eg ikkje gløymde noko.) I staden ynskjer eg tidlegare jaktstart som rådyrjakta (eller reinsjakta). Kalvar bør vera avgiftsfrie.... (sikkert meir, får ta det etter kvart.)

[Anders55]

Hei !

 

Når eg tenkjer på jakt i Januar - so ser eg føre meg ein unntakstilstand. Og at jakta føregår utifrå det.

Dyra er relativt rolege på dette tidspunktet, og det burde soleis vere lett å finne dei. Eg ser ikkje føre meg bruk av hund etc... Men ser at ein kan uroe ein flokk.

Om fosteret sit laust, kan hende, men ser iallflal at kvinnelege idrettsutøvarar spring som f.. i starten av graviditet..

 

Ser poenget med utslitne bukkar. Likeeins kjøtkvaliteten. Den er nok heller dårleg allereie i November..

Eg reknar med at det er hodyr som er mest interessant å felle på slik type jakt. men det er kanskje feil ? Blir det felt bukkar i feks. Kaupanger på denne tida ?

 

Når det gjeld kjøtkvaliteten på yngre dyr og koller trur eg den er aldeles ok. Men kanskje litt lågare kjøt% i slutten av vinteren og tidleg vår. (Har sjølv prøvd) Elles ok kvalitet.

[eies]

Stiller også eit spørsmål ved motivasjonen for januarjakt. Det året det var slik jakt i Kaupanger, vart det vel ikkje felt spesielt mange dyr.

[VestlandsJeger]

@ Anders55:

Eg tenkte då først og fremst på beiteskadar på innmark og rundballar. Beklagar at det kom dårleg fram.

Eg er fullstendig klar over at beiteskadar på skog er veldig vanskeleg å førebygge med andre midlar enn bestandsredusksjon.

Og ja, eg har vore i skog med mykje beiteskade. Eg er heilt klar over omfanget dette kan ha.

[VestlandsJeger]

Eg har ingen betenkelegheiter med januarjakt. So lenge denne vert utført "med vet". Ein må sjølvsagt ta hensyn til dei vær-og snøtilhøva som er, og legge jakta opp deretter.

Drivjakt med store lag og med hund trur eg verken er realistisk eller smart. Bøjakt, postering, smyg eller kombinasjon mellom smyg og postering trur eg er rette jaktformene i januar og men slik "skånsom" jakt uroar ein ikkje hjorten meir enn ein skiløpar eller ein skogsarbeider.

Og hugs på at når det er vanskelege tilhøve for hjorten (pga snø eller kulde) so er det vanskelege tilhøve for oss jegerar og. Kapasiteten vår vert også redusert.

 

Motivasjonen til januarjakt er vel som regel å kunne ta ut dyr som gjer skade på vinterbeiteområder. Dyr som kjem trekkande til og klumpar seg i eit område etter at den normale jakttida er avslutta. Det vil vere dei færraste som har behov for å jakte hjort i januar men i ein del tilfeller so trur eg det kan vere eit greit tiltak.

[eies]

Gode argument.

 

Men etter det eg kjenner til, har januarjakt kun vore prøvd på Kaupanger. Det har aldri kome nokon offentleg "evaluering" av dette prosjektet - i ale fall ikkje det eg kjenner til. Det er synd, for ei realistisk evaluering av januarjakt hadde vore svært interessant.

 

Fellingsresultatet på Kaupanger var i alle fall overraskande lågt, etter det eg hugsar.

 

Så motivet for slik jakt må i alle fall drøftast skikkeleg.

[Guest]

Fra NRK: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.6941606

[gundog]

Er nok ikke alt jeg er enig med A.T Braa i, men under forhold med en meter snø og mange kuldegrader over så lang tid som det har vært nå. Er det jo greitt med litt søttefôring. Men ville jo vært forsiktig med å fôre utmagra dyr på brød.....Dette er jeg redd kunne føre til akutt diarè og dermed dehydrering..

 

Ellers sier han og at om dyra hadde vært i bedre hold, hadde ikke problemt vært så stort.

Som jeg har nevnt før, mener jeg at den letteste måten å få til dette på- altså: få en hjortebestand som er robust og vital - er å skyte masse kalver. Det er jo ofte disse som bukker under under slike forhold.

[eies]

Å starta foring av mager hjort med å gi brød, rotfrukter og frukt er livsfarleg. Magane til dyra er ikkje vant til så kraftig kost, og dette kan verka som dynamitt i magane på dyra.

 

Ein veterinær (og ivrig jeger eg kjenner) seier at å saga ned gode beitetre er den einaste foringa ein må driva med. Sag ned alm, raun, osp - gjerne gamle frukttre også...

 

Høy kan ta livet av svolten hjort. Rundballar er muligens litt betre.

 

Trur me bør lytta til veterinærar i dette tilfellet.

[Guest]

Godt mulig du har rett Eies. Har denne veterinæren din forsket på dette på hjort? Til sauer f.eks får de silo og tørrhøy om en annen. At det er dumt med tørrhøy når det er tilfryst alle vannhull er jeg enig i. Hva med halvtørket høy?

Dette med epler, frukt og grønnsaker skjønner jeg ikke hva som er galt med, de går på epletrea hele året ellers.

Kanskje NJFF har en plan om opplæring i fornuftig foring på gang

[eies]

Det er bråe forskifte på utmagra hjort som er farleg.

 

Er dyra vant til eple og grønnsaker, så gi dei eple og grønnsaker. Men ikkje til hjort som ikkje har ete dette tidlegare! Sameleis med høy: Er dyra vant til høy frå før, er det greitt. Men veit om ein svolten hjorteflokk som kreperte då dei fekk tilgang til høy. Og då dauar hjorten med full mage og høy i kjeften.

 

Nok ein gong: Å saga ned beitetre er kjempefint. Då får dyra tilgang til dei små kvistane som dei likar, og ikkje berre den grove barken på stamma. Og treet dauar sikkert likevel viss hjorten ringberkjer det. Kvist og bark er bra i svoltne hjortemagar. For kvist og bark er mikrofloraen i hjortemagen innstilt på.

[STUBBERUD]

Kanskje NJFF har en plan om opplæring i fornuftig foring på gang

 

Er en par forholdsvis lett leste publikasjoner på norsk angående vinterforing her for de som er interessert.

 

http://teora.hit.no/dspace/bitstream/22 ... 2001_1.pdf

 

http://www.njff.no/portal/pls/portal/do ... 465011.PDF

 

Nils-Ole

[seawolf]

Eies.

Tenker du på spesielle tresorter?

Jeg kan rydde litt kratt og småtrær bak huset mitt, selje, bjørk, rogn...duger det?

Foreløpig beiter de på innmark heromkring for øyeblikket. Med 30 cm snø graver de lett unna snøen.

Har de 50 meter fra husveggen på natta.

 

[eies]

Seawolf Eg vil understreka at eg er ingen "guru" på dette feltet. Eg skriv berre det eg har høyrt frå veterinærhald. Og det rådet eg der har fått, er at felling av treslag som hjorten likar, er den einaste foringa dei tilrår. Så å fella kratt og småtre må vera glimrande. (Og då kan du få avberkja flott ved til neste vinter...)

 

Men all foring medfører kunstige konsentrasjonar av dyra om vinteren. Det er desse kunstige konsentrasjonane som er uheldig - av nokså mange grunnar.

 

Difor høyrer foring til i hegn, oppdrett og parkar, ikkje i den frie naturen. (Med unntak av litt spreidd felling av beitetre.)

[Sjur Dale]

Alm og selje er topp til hjort.

Den delen av furua som har gulbrun bark går ned på høgkant.

Det vil sei frå toppen og til midt på treet.

Fruktrer, og då er Aroma favoritt!

[gundog]

Rogn og Osp er også sikre vinnere !

[Guest]

Hvor mange trær antar dere må hugges ned for å mette 200-300 hjort i 1-2mnd? Trur rundballen er den sikre vinneren