Jump to content

Vi bygger båt, igjen!


bharsvik

Recommended Posts

Ja det er på dette stadiet alt kjekt å ha må tenkes på. Alt som ikke blir forberedt av rørgater og andre under dekk instalasjoner nå, vil bli noe møkk å få skikkeligt ved en senere anledning.

 

T.d. Kan det tenkes at selv om en ikke vil ha søkelys i baugen nå, men der er en svak mulighet for at det blir aktuelt engang i fjern fremtid. Så gjelder det å få lagt kabelgate som dekker den muligheten nå.

 

P.s Skal du ha lys (tusenmeter eller to) i baugen i tillegg til søkelys på Targabøylen?

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 541
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Jepp. Tenkte spesielt på denne:

f16276.jpg

 

BAUGLYSKASTER

Med fleksible muligheter for montering, passer alle maste-profiler. Bøylene slutter tett til masten og forhindrer at liner hekter seg fast. 50W halogen. 12 V. Mål: A+B+C 236x82x203 mm

 

Nå er ikke dette en mastelyskaster som det står på hjemmesidene til Watski, men derimot for å felle inn i baugen. Dermed vil den ikke blende når den er i bruk. Det finnes også en utgave med Xenonlys, men den koster den nette sum av kr 10300 for paret. Den er med andre ord fullstendig uaktuell...

 

Det er også planlagt en vinsj der framme etter hvert. Ikke billig det heller, så den kommer ikke på plass nå, men jeg gjør klar plass for den.

 

f70310-512.jpg

 

TAURO VINSJETROMMEL

Tauro vinsjetrommel har enn base laget av forkrommet bronse. Elmotoren er helt vanntett. IP klasse 67

Link to comment
Share on other sites

Litt åff tåppikk her, men..

 

Jeg har fantasert og teoretisert en del rundt bruk av nattsyn-utstyr (NVG) til bruk i båt, etter mange bekmørke turer ut til skarveskjæra.

Diverse lyskastere synes jeg ikke fungerer så bra, jeg ender stort sett opp med å se bølgene rett foran båten, eller å bli blendet av gjennskinnet fra lyskasteren.

Navigere på fyra fungerer selvfølgelig, men det kjekkeste hadde vært å kunne se!

 

Så lenge man sitter tørt, så burde det kunne la seg bruke, men spørsmålet er hvor bra fungerer det, og hvilken generasjon/prisklasse må man opp i før det lar seg bruke på sjøen?

 

Jeg har aldrig prøvd noen form for nattsyn utstyr selv, men ifølge venner med militær erfaring, så kan man fint bruke denslags til bilkjøring f eks.

Da må det jo kunne brukes på sjøen og?

 

Du har sikkert sagt det før, men hvor mange liter blir bensintanken på?

Link to comment
Share on other sites

Flott projekt som jeg følger tett!!!

Men galvaniske strømninger er et skummelt område.

Ser det er blitt montert kuleventil i messing, det er vel "siste sort"?

Det er vel kobberinnhold så det rekker i messingen.

Vet på områder der det er fare for galvaniske strømninger er det operert med to sett bor og gjengetapper ol. da sponet som kan sitte fra messing el. kan få syrefast til å ruste-oksydere.

Ved montering av en ventil i messing er det fare for galvaniske strømninger i aluet etter at ventilen er byttet.

 

Litt på siden men har hørt historier om både 50ører og kroker liggende i alubåter kan skape trøbbel.

Er det tenkt på isolering(epoksy el) her?

 

Klumsen

 

Som nevnt tidligere i tråden kommer ikke den messingventilen til å bli stående så lenge. Den skal byttes ut med syrefast så snart jeg får tak i ny (før sjøsetting). Når det gjelder de gjengetappene tror jeg det er litt overdrevet. Er du sikker på at det ikke er for å beskytte gjengeutstyret mot det steinharde rustfristålet at tappene for messing holdes unna tro..

 

Jeg har også hørt historier om at andre metaller omtrent eter seg gjennom aluminium på rekordtider. Disse historiene har også vist seg å være kraftig overdrevet. Selvfølgelig må hodet brukes, men man trenger slett ikke å bli fanatisk.

 

Jeg har fantasert og teoretisert en del rundt bruk av nattsyn-utstyr (NVG) til bruk i båt, etter mange bekmørke turer ut til skarveskjæra.

Diverse lyskastere synes jeg ikke fungerer så bra, jeg ender stort sett opp med å se bølgene rett foran båten, eller å bli blendet av gjennskinnet fra lyskasteren.

Navigere på fyra fungerer selvfølgelig, men det kjekkeste hadde vært å kunne se!

 

Du har sikkert sagt det før, men hvor mange liter blir bensintanken på?

 

Jeg mener å ha lest en test i et båtblad i løpet av året som omhandlet akkurat dette. Ser kjekt ut da, men husker ikke hvor jeg så det og heller ikke hvor mye dette kostet. Sikkert noen som kan opplyse oss her..?

 

Bensintanken ble forøvrig på 113 liter. (Lagde den 130 liter først, men oppdaget så at den ble for høy i forhold til stiverne under dekk :oops: )

Link to comment
Share on other sites

Har jobba i et tapperi der alt selvfølgelig var syrefast.

Gjenga opp noen tappeventiler der noen hadde brukt tappene til noe"privat".

Resultatet var at syrefast stål rustet, det ble store groper etter rustangrep.

En annen ting er spon i en syrefast tank. Hadde en mikser av stål som var montert på toppen av en syrefast tank.

Etter en tid kom det spon fra denne mikseren ned i tanken. Tok ikke lang tid før det var hull i tanken der nei.

Bør ikke undervurdere dette, men når du er klar over det er det greit.

 

klumsen

Link to comment
Share on other sites

Flott prosjekt, digger alltid å følge slike tråder her inne da de gir mye inspirasjon! Denne er intet unntak!

Takker så mye for alle bildene, selv om tastaturet blir vått av alt sikkelet... :wink:

Hvilken styrekonfigurasjon har du tenkt deg? Wire eller hydraulisk? (Kan anbefale "Tenfjord Junior", hvis du får tak i noen så bør den være billig (restesalg)).

Link to comment
Share on other sites

Her blir det ikke aktuelt med noe annet enn hydraulisk. Jeg har alt for dårlig erfaring med wirestyringer som blir trege og setter seg fast. Har fått god pris på en type jeg ikke husker navnet på i farten. Imidlertid velger jeg en styring som har bare 3,2 rattomdreininger fra ytterpunkt til ytterpunkt. Noen vil nok syns det er litt lite, men jeg syns det er viktigst å ha muligheten til å navigere raskt fra side til side. Om båten blir litt mer "vinglete" å styre på full fart og rett frem får det stå sin prøve. De fleste kjører vel mest i åpent farvann også da. Det gjør ikke jeg. Desto trangere og grunnere jo "bedre"..... :oops:(Det var ikke meningen med den propellen Ronny)

Link to comment
Share on other sites

Det kan selvfølgelig la seg gjøre det! :D

Det er ikke verre enn å ta kontakt på forhånd så dere er sikre på å treffe meg. Jeg har telefon og nummeret lar seg finne. Jeg kan også sende det på pm. Båten bygges i et verksted under brua som Brønnøysund er så kjent for. Svært lett å finne frem. Det ligger i bygget som er ringet inn med rødt. Avkjørselen er ved brufoten mot fiskebruket og er merket hvit i kartet.

 

normal_Biskopholmen.jpg

Link to comment
Share on other sites

Dekket skal legges ned i tre deler. Helt foran blir det en liten bit på en knapp meter. Resten deles like bak lasterommet. Grunnen til det er at jeg trenger tilgang under dekk bak lasterommet for å lage drenering til lukekarmen som skal felles ned. Bildet viser prøvenedlegging av bakre dekkhalvpart. Det er ikke tatt ut åpning for batterirommet og kabelgater ennå.

 

normal_DSC00064-2.jpg

Link to comment
Share on other sites

Her ses dekket pålagt bakfra. Fortsatt ikke tatt ut spor for rør og batterierom.

 

normal_DSC00066-2.jpg

 

Edit: Beklager trøbbel med bilde. Håper det retter seg nå.... Prøvde meg på å legge ut link til bilde i fullsize slik at de som vil zoome skikkelig inn på detaljer skulle få mulighet til det, men det ble tydeligvis mislykket.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Må nesten holde liv i denne tråden også, selv om jeg ser at bufferen min er i ferd med å brukes opp...

Jeg har her skåret hull i dekket til luka over lasterommet. Den biten som ble tatt ut skal brukes til å lage luke av. Det jeg oppdaget ganske kjapt etterpå var at jeg tok på hullet ca 2 cm for langt fram. Karmen vil komme i konflikt med dekksstiveren i framkant. Jeg har ennå ikke bestemt meg for om jeg skal ta ut en bit i bakkant og sveise inn foran eller om jeg skal bite tennene sammen og legge meg der nede for å sveise inn framkanten av karmen etter at det er satt på plass. Sannsynligvis ender jeg på den siste løsningen. På bildet kan du se dekksstiveren som du egentlig ikke skulle sett herfra...

 

normal_DSC00086-2.jpg

Link to comment
Share on other sites

Litt åff tåppikk her, men..

 

Jeg har fantasert og teoretisert en del rundt bruk av nattsyn-utstyr (NVG) til bruk i båt, etter mange bekmørke turer ut til skarveskjæra.

Diverse lyskastere synes jeg ikke fungerer så bra, jeg ender stort sett opp med å se bølgene rett foran båten, eller å bli blendet av gjennskinnet fra lyskasteren.

Navigere på fyra fungerer selvfølgelig, men det kjekkeste hadde vært å kunne se!

 

Så lenge man sitter tørt, så burde det kunne la seg bruke, men spørsmålet er hvor bra fungerer det, og hvilken generasjon/prisklasse må man opp i før det lar seg bruke på sjøen?

 

 

Har brukt det en del, funker meget bra på sjøen...

 

Kjøpte dem inn til dette formålet, da jeg syns det var litt skummelt med all den nattkjøringen...

 

Litt tillvending, men helt klart en grom gadget :!:

Link to comment
Share on other sites

Har prøvd båtkjøring i bra fart med nattbriller, det går kjempefint og er helt suverent egentlig.

Skal ikke si hva prisen på sånt ligger på, men å krasje båten er nok garrantert ikke billigere. :roll:

Den typen jeg har prøvd hadde ei linse ut, men en ser gjennom ei for hvert øye, og den var festa i et stativ som en hadde på hodet.

Link to comment
Share on other sites

Legger du gummiduker i bunnen for å dempe støy før du sveiser fast dekket?

Ser for meg at det kan bli en del støy, spesielt hvis du ikke får sveiset dekket fast til

avstiverne.

 

Å få festet dekket skikkelig til stiverne er ikke noe problem. Jeg skjærer på slisser i dekket over stiverne og sveiser gjennom disse. Jeg har ikke planer om å legge duk på først, fordi jeg er redd at dette skal ta fyr under sveisingen. Imidlertid vurderer jeg å sprøyte på støydempende stoff som for eksempel tectyl eller noe lignende senere. Det som er viktig før jeg bestemmer meg for noe slikt er at dette stoffet overhode ikke må trekke vann. Jeg har sett ganske mange båter som har blitt fyllt opp med skum for å dempe lyd. Enkelte påstår også at båten kan forsterkes med skum. Dem om det.. Fantastisk stille og behagelig når båten er helt ny... Etter en stund kommer det alltid vann inn i dette skummet med resultat at båten blir vesentlig tyngre. Motorromsmatter demper også lyd, men i likhet med skum trekker det før eller siden til seg vann.

Link to comment
Share on other sites

Tør vi spørre hvor mye slikt koster...?

 

 

Det er mye rart ute på markedet. den typen jeg har tror jeg ligger på 35 - 40 000,--

 

En veldig god livsforsikkring på mørke kvelder å netter.

 

Men holder meg som regel til marsfart. og kjent farvann. :|

 

 

lykke til med båten, og godt nytt år.

Link to comment
Share on other sites

brynjar

 

du kan bruke "ku-matter"

 

 

edit, her skjedde det noe feil

 

Jeg har planer om å benytte slike til lyddemping mellom motorrom og rorhuset på sjarken, men der blir et litt annet prosjekt en brynjar's

 

@brynjar, artig å se at noen svinger sveiseapp. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Da begynner bufferen å bli oppbrukt.. Her er luka som skal ned i dekket. Tersen av manganmessing som ligger der skal sveises i på innsiden. Rundt kanten blir det ei lukepakning av neophrensvamp. (Standard lukepakning.)

 

normal_DSC00091-2.jpg

 

Luka kan løftes opp ved å stikke hånda ned i to hull og gripe tak under kanten. Her er ikke bunnen i løfteslissene sveist igjen enda. Lukepakningen er skåret til og lagt på plass Før sjøsetting tror jeg imidlertid at jeg skal ta den ut igjen, lakkere med etsprimer og lime med kontaktlim slik at pakningen ikke kan rives ut ved uhell.

 

normal_DSC00099-2.jpg

Link to comment
Share on other sites

Å få festet dekket skikkelig til stiverne er ikke noe problem. Jeg skjærer på slisser i dekket over stiverne og sveiser gjennom disse. Jeg har ikke planer om å legge duk på først, fordi jeg er redd at dette skal ta fyr under sveisingen. Imidlertid vurderer jeg å sprøyte på støydempende stoff som for eksempel tectyl eller noe lignende senere. Det som er viktig før jeg bestemmer meg for noe slikt er at dette stoffet overhode ikke må trekke vann. Jeg har sett ganske mange båter som har blitt fyllt opp med skum for å dempe lyd. .

Enkelte påstår også at båten kan forsterkes med skum. Dem om det.. Fantastisk stille og behagelig når båten er helt ny... Etter en stund kommer det alltid vann inn i dette skummet med resultat at båten blir vesentlig tyngre. Motorromsmatter demper også lyd, men i likhet med skum trekker det før eller siden til seg vann.

 

Dette har jeg selv sett da jeg skulle montere ekkoloddsvinger i en hjemmesnekret glassfiberbåt med dobbel bunn. Imellom var det brukt fugeskum av den typen som brukes ved isetting a dører og vinduer. Den var helt full av vann, og virket som en svamp....

Tectyl suger vel ikke vann og skulle vel kunne brukespå aluminium.

Link to comment
Share on other sites

Hei,

Spennende prosjekt du har på gang her og kjekt og sjå utviklingen i prosjektet ditt.

 

Holder skjølv og modifiserer litt ein Buster xxl der eg blant annet ønsker noko dempet stolstativ.

 

Har du bestemt deg kva stoler du skal bruke på båten din?

Holdt på og undersøker forskjellige dempet stoler og kom over noko på youtube:

 

Desse: http://www.smoothmovesseats.com/index.html

 

Kunne dette ha vore noko? vurderer og prøve denne stolstativen skjølv på Busteren, men må undersøke om det er plass til den da den bygger ut litt i bakant.

 

 

Har du tenkt på om du skal ha offeranode på båten? sink? kva plassering?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke helt bestemt meg for hvilke stoler jeg skal ha enda nei, men jeg tviler på at det blir med demping, selv om det selvfølgelig er fristende. Vurderer å konstruere noe selv. Vi får se på slutten av prosjektet.

 

Når det gjelder offeranoder så bør man faktisk bruke aluminiumsanoder på en alubåt! Zink er ikke like bra. Disse aluminiumsanodene inneholder selvfølgelig ikke bare aluminium, men det er hovedmaterialet, og de er veldig lette. Jeg kjøper dem fra Marcussens metallstøperi i Harstad. Jeg må også skyte inn at de gir svært god kundebehandling og er veldig dyktige på sitt fag! Anbefales. ( http://www.marcussen.no/index.htm )

Jeg har planlagt å montere en anode på hver side av motoren. Monterer dem med syrefaste bolter slik at de blir lette å skifte. Prisen på slike anoder tror jeg faktisk er lavere enn zink.

Link to comment
Share on other sites

Har du bestemt deg kva stoler du skal bruke på båten din?

Holdt på og undersøker forskjellige dempet stoler og kom over noko på youtube:

 

Disse får du kjøpt på FellesKjøpet, de så rett å slett ut som traktorseter med båtbrakett under.

Sjekk pris hos FK, Eik, AK og andre traktorforhandlere hvis du har båtbraketter som kan brukes under.

 

Legger du gummiduker i bunnen for å dempe støy før du sveiser fast dekket?

quote]

 

Imidlertid vurderer jeg å sprøyte på støydempende stoff som for eksempel tectyl eller noe lignende senere. Det som er viktig før jeg bestemmer meg for noe slikt er at dette stoffet overhode ikke må trekke vann.

 

Så på Mythbusters eller Smashlabb en kveld at de eksplosjonssikret bygninger og en picupbil med noe tectyl lignende stoff som dem spraiet på i tykke lag.

Dette var egentlig ett gummistoff som var laget for å sprøytes innvendig på lasteplanet på picuper der det ble til gummibeskyttelse, "beddings" tror jeg de kalte stoffet eller det det ble av det, vet man får kjøpt ferdig gummi/plastik innerdel til planene på picuppène her i norge som man putter inn, men aldri vært borti noe som sprøytestøpes i planet.

 

Kanskje dette hadde vært noe å sprøyte i båter for støyreduksjon og muligens styrke siden det er gummi og ikke trekker vann.

Noen som vet noe om dette stoffet??

Link to comment
Share on other sites

Skal sjå at det er enkleste, beste og billigaste og kjøpe traktorseter og modifisere desse til og passe til båt.

Synest at du virkelig bør vurdere og få til noko demping på setene om du skal bruke båten i litt grov sjø.

 

Etter litt insats på søkefronten har eg funne nokre aktuelle traktorsete som eg kjem til og sjå nærmare på.

 

Økonomideler har billige seter inne med demping, og slik eg forstår prislistene så er det billigere og kjøpe eit dempet sete på økonomideler og kaste sete og montere dempingen på det orginale båtsete.

 

likte godt ein dempet fot frå K&M manufacturing den ser ut til og vere meir tilpasset og bruke i båt da denne har ein gumme kappe rundt innmaten:

http://www.tractorseats.com/p-24736-sus ... nical.aspx

http://www.tractorseats.com/images/PDFSpecs/P6086.PDF

Ein pris på 189USD er heller ikkje så gale.

 

Takker for tipset angåande Aluminums anode på aluminiumsbåt.

Vurderer og sette på ein ekstra anode på Busteren da idag er det berre anoder på utenbordsmotoren.

Men ifølge svigerfar så er ikkje det bra og ha for mykje anoder på båten og, skulle kun vere nok anode til at det vanligvis holder akkurat til kvar gong båten er oppe for puss.

Link to comment
Share on other sites

Men ifølge svigerfar så er ikkje det bra og ha for mykje anoder på båten og, skulle kun vere nok anode til at det vanligvis holder akkurat til kvar gong båten er oppe for puss.

Klok mann, han svigerfar :wink:

Neida, du gjør selvfølgelig ikke noe galt i å teppelegge skroget med offeranoder. Men, på et helplanende skrog, så ville jeg ha nøyd meg med med offeranodene som sitter på utenbordsmotoren/drevet. Hadde båten hatt gir og rett aksling, ville jeg hatt anoder på speil og aksling. Det forutsetter selvfølgelig at kontaktflatene mellom motor/drevbrakett og skroget er plane og rene slik at man får best mulige kontaktflater.

Og grunnen til det er såre enkel; et mest mulig "rent" skrog. Og mindre deler som skal byttes ut. Det er dessuten en kjensgjerning at anoder som allerede er begynt å bli ofret/tært på, er mindre motstandsdyktige mot videre tæring enn nye anoder.

Man kan selvfølgelig aldri gardere seg mot utenforliggende årsaker, som f.eks sjøkabler o.l. Og snakker man om deplassementsbåter eller større fartøy kommer andre faktorer inn. Men på slike båter det her er snakk om hadde jeg vært 100% komfortabel med det som er av offeranoder på undervannshus/drev

Link to comment
Share on other sites

Må innrømme at jeg begynner å bli litt utålmodig på å få skuta på sjøen nå. Ble kontaktet av Toppskarv i dag. Han var oppe på øya vår for å se til at alt er bra der. I den sprettferske sporsnøen fant han masse minkspor som tyder på at det er mink under huset! :evil: Frekke faen! Den skal få hilse på 42 tenner så snart jeg kommer utover med Shica... :twisted:

Link to comment
Share on other sites

Klok mann, han svigerfar :wink:

Neida, du gjør selvfølgelig ikke noe galt i å teppelegge skroget med offeranoder. Men, på et helplanende skrog, så ville jeg ha nøyd meg med med offeranodene som sitter på utenbordsmotoren/drevet.

 

Er litt uenig med deg her av èn grunn: Når båten ligger i betøyning er som regel utenbordsmotoren vippet opp, og anoden vil da ikke være i kontakt med sjøen. Dermed mister du beskyttelsen den skal gi også. Derfor ønsker jeg å ha offeranoder i hekken på en helplaner også. De vil selvfølgelig ikke være nede i sjøen når du kjører, men da er jo anoden på motoren det. Ergo er man beskyttet hele tiden.

Link to comment
Share on other sites

Er litt uenig med deg her av èn grunn: Når båten ligger i betøyning er som regel utenbordsmotoren vippet opp, og anoden vil da ikke være i kontakt med sjøen. Dermed mister du beskyttelsen den skal gi også. Derfor ønsker jeg å ha offeranoder i hekken på en helplaner også. De vil selvfølgelig ikke være nede i sjøen når du kjører, men da er jo anoden på motoren det. Ergo er man beskyttet hele tiden.

 

 

Og hvor har du så anodene på utenbordsmotorene? Tviler på at du monterer motoren så høyt at motorbraketten er ute av vannet :wink:

Jeg ville ha nøyd meg med disse anodene. Men det er det som er det fine med båtbygging, man kan gi næring til sine egne ideer :)

Link to comment
Share on other sites

Er litt uenig med deg her av èn grunn: Når båten ligger i betøyning er som regel utenbordsmotoren vippet opp, og anoden vil da ikke være i kontakt med sjøen. Dermed mister du beskyttelsen den skal gi også. Derfor ønsker jeg å ha offeranoder i hekken på en helplaner også. De vil selvfølgelig ikke være nede i sjøen når du kjører, men da er jo anoden på motoren det. Ergo er man beskyttet hele tiden.

 

 

Og hvor har du så anodene på utenbordsmotorene? Tviler på at du monterer motoren så høyt at motorbraketten er ute av vannet :wink:

Jeg ville ha nøyd meg med disse anodene. Men det er det som er det fine med båtbygging, man kan gi næring til sine egne ideer :)

 

:oops:

Jeg tenkte bare på anoden som står nede på stammen, men det er selvfølgelig en i braketten også.... OK DA! Så fikk du rett denne gangen også! Men en vakker dag tar jeg deg! :twisted: Ellers savner jeg rapport fra dagen... Antall døde? Tar det gjerne på MMS hvis det er for blodig for dette forumet...

Link to comment
Share on other sites

Endelig er jula over og det kan begynne å skje noe igjen! I dag har jeg vært en liten tur og sveist ferdig løftehåndtakene på luka. Inne i dem monterte jeg en bolt som det kan festes tau i for å lettere kunne løfte den opp hvis for eksempel pakningen har frosset fast, eller hvis jeg vil surre noe fast på luka.

 

normal_DSC00110-2.jpg

 

normal_DSC00111-2.jpg

Link to comment
Share on other sites

Begynner å bli pent, Brynjar!

 

Men jeg lurer fremdeles på løsningen din med drivstoffrør?

Har du funnet ut om kobberrøret ikke blir å oksidere eller bli tært opp av eventuell saltlake eller bensin?

 

Har hørt litt forskjellige meninger om saken, og har derfor bestemt meg for å bytte det ut med syrefaste koblinger og gummislange. Kobberrøret vil forøvrig ikke tæres opp. Det er aluminiumen i tanken som i tilfelle blir til stratos hvis det skjer.

Link to comment
Share on other sites

I dag har jeg laget karm for romluka. Tabben min i forkant løste jeg ved å sette inn ei plate og skjære av en kant av vinkelen som utgjør underdelen av karmen. Se bilder for å forstå. Jeg sveiser ferdig karmen før jeg snur dekket rett vei og setter dette fast.

 

normal_DSC_5695-2.jpg

 

Luka er satt på plass i rett posisjon og sidene på karmen er montert. Endene mangler her.

 

normal_DSC_5693-2.jpg

 

Det siste bildet viser en detalj hvordan karmen er konstruert. Her ser dere at luka med pakning ligger på riktig sted.

 

normal_DSC_5691-2.jpg

 

Det som gjenstår på luka er å montere luketersene og anslagene for disse.

Link to comment
Share on other sites

I dag har jeg lagt på plass midtre del av dekket og sveist dette fast. Jeg har også montert dreneringer for lukekarmen.

 

Første bilde viser dekket ferdig til å legges på.

 

normal_DSC_5702-2.jpg

 

Andre bilde viser rørene for drenering av karmen og litt av dekket fastsveist.

 

normal_DSC_5706-2.jpg

 

Begynner å bli en del rør der nede.... Har også byttet ut bensinrøret nå.

Link to comment
Share on other sites

Bharsvik, dei røyrene som du har gående gjennom spanten der, du har ikkje vurdert å stive dei av, med ein røyrstubb på midten av dei, og ned mot bunn ? Eg tenkjer på år med vibrasjoner, og dunking i dønningene ? Vil ikkje desse mulig knekke etter ei stunds bruk ?

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...