Kikkertsikteoptikk

[bosse]

Jeg er ny på forumet, og vil presentere meg med å skrive litt om kikkertsikteoptikk. Jeg er ikke optiker, men kan litt om fysikk, optikk og syn. Jeg driver med morgen-kveld-måneskinns jakt på hjort, og har bra utstyr for det. Det siktet jeg bruker mest er et Zeiss HT 3-12x56, men jeg har også et Zeiss 6-24x72. Lysmengden inn i kikkerten er proporsjonal med objektivarealet. Det betyr at et sikte med 50mm objektiv tar inn ca. 80% av den lysmengden et 56mm sikte tar inn. Tapet gjennom linsene er for begge siktene mellom 5 og 10%. Ut av siktets okular kommer altså 90-95% av det innkommende lyset. Lysbunten ut av okularet er paralell og sylindrisk. Diameteren på lysbunten finner du ved å dividere objektivdiameteren med forstørrelsesgraden. For et 56mm objektiv blir altså diameteren på lysbunten 7mm ved 8x forstørrelse. Et ungt menneske har en maksimalpupill (mørkeadaptert øye, tar en liten halvtime) på 7mm. En gamling som meg greier ikke mer enn 5-6 mm. I tillegg er det godt å ha litt å gå på når det gjelder plassering av øyet i strålebunten. Forstørrelsen bør derfor stilles slik at diameteren på strålebunten (ofte kalt utgangspupillen) er en millimeter eller så større enn din egen maksimalpupill. Men husk at det lyset som faller utenfor pupillen din er tapt. Du kan sjekke hvordan dette henger sammen ved å mørkeadaptere øyet ditt og så øke forstørrelsen fra minimum i et ganske mørkt rom med et lysere objekt du kan bruke som mål. Bildet vil da være ganske mørkt ved lave forstørrelser fordi lysbunten ut av kikkerten har en større diameter enn pupillen din, og så bli lysere etter hvert som forstørrelsen øker opp til at hele lysbunten er utnyttet (utgangspupillen til siktet er like stor som pupillen din). Ved ytterligere økning av forstørrelsen vil bildet bli mørkere fordi utgangspupillen vil minke. Den inneholder fortsatt like mye lys, men vil treffe et mindre antall staver i regnbuehinna (retina). Jeg gir meg der. Hovedrifla mi er en R93 i .270 og .223 med dempere. Jeg har også en Mauser i 3006, en T3 varmint special i .270 wsm og en 10/.22.

[amatør]

Ved ytterligere økning av forstørrelsen vil bildet bli mørkere fordi utgangspupillen vil minke. Den inneholder fortsatt like mye lys, men vil treffe et mindre antall staver i regnbuehinna (retina)

Om man tolker dette i beste mening, kan man si det er upresist, i verste fall direkte feil.

 

Bildet blir mørkere fordi man samler like mye lys, men man ville ha fordelt lyset ut over ett større areal, om ikke synsfeltet var begrenset av feltblenderen.

[bosse]

Dette har ikke noe å gjøre med blender. Dette er grunnleggende optikk. Når forstørrelsen øker blir strålebunten ut av okularet (utgangspupillen) tynnere, arealet som belyses på retina mindre og optisk tektum i hjernen tolker bildet som mørkere.

[jmonsen]

Denne flyttes hit.

 

viewtopic.php?f=24&t=676

[amatør]

Lysbunten ut av okularet er paralell og sylindrisk.

Dette er feil.

 

Ut av okularet kommer det én parallell lysbunt fra hvert av punktene i bildet. Disse strålebuntene har en vinkel i forhold til optisk akse, som er avhengig av hvor langt punktet, som sender ut lys, er fra sentrum i bildet. Hornhinna samler hver av disse strålebuntene til å treffe hvert sitt punkt på netthinnen. (Slik hadde det vært om optikken var perfekt)

 

Bildet vil da være ganske mørkt ved lave forstørrelser fordi lysbunten ut av kikkerten har en større diameter enn pupillen din,

Dette er feil.

 

På lave forstørrelser samler kikkertsiktet mer lys, fordi den samler lys fra ett større synsfelt. Men siden brukerens pupille er konstant, vil bildet ha konstant lysstyrke, helt til utgangspupillen er mindre enn (inngangs-) pupillen til øyet. Fra og med da blir bildet mørkere og mørkere etter som man øker forstørrelsen.

[knall]

Er egentlig mer spent på hvilken av de 2 kikkertene bosse bruker han syns er best til dette bruk

[Ptarmigan]

Retina= Netthinnen

Iris = Regnbuehinnen

 

mvh

Ptarmigan

[bosse]

Hver kveld på jakt jobber jeg mot det nærmest umulige, som er å danne et godt nok bilde på netthinna til å kunne felle et dyr. Lysforholdene blir etter hvert elendige, og signalet drukner etter hvert i støyen. Glasstype begynner etter hvert å spille en rolle. Jeg er litt betenkt på det nye HT (eller Scholl) glasset som brukes i alle superkikkerter. Den store kikkerten min har ikke Scholl-glass, men har de samme beleggene som HT-kikkerten. Jeg synes den store gir et mer støyfritt bilde i svært lavt lys enn HT-kikkerten. Der har bildet en tendens til å fragmentere omtrent som i et kaleidoskop. Jeg spekulerer i om det er selve krystallstrukturen i linseglasset som gir denne forskjellen. Men så lenge signalet i HT kikkerten dominerer i forhold til støyen er den super. Jeg har i midlertid en Swarowski 8x56 håndkikkert fra 1989 som jeg bruker samtidig, og selv når jeg ser i den med ett øye er den langt bedre. Jeg antar at dette skyldes at strølys trenger inn i lysstrålen fra kikkertsikteokularet og ødelegger bildet pga den større øyeavstanden. Som du forstår jobber jeg på grensen, og i konklusjon kan jeg vel si at det er ikke verd de ekstra 10 lapper å kjøpe en 6-24x72 over en 3-12x56. Det er også vanskelig å feste en så tung kikkert (med 34mm senterrør) til en rifle. Jeg har skutt av mange festeskruer. Men til kveldsjakt er det all grunn til å satse på den beste optikk tilgjengelig. Zeiss 3-12x56 HT er forløpig mitt valg. De beste Swarowski og Meopta med 56mm objektiv har jeg hørt er de beste alternativene.

[bosse]

Fjellrypa har helt rett. Netthinna er retina. Jeg burde faktisk vite det, for jeg holdt i sin tid prøveforelesning om syn hos virveldyr da jeg tok doktorgrad. Så jeg vet godt nok hva retina er, men den norske navnevarianten ble lite brukt der jeg arbeidet før jeg ble pensjonist.

[vest]

bosse Det er snakk om Schott ikkje Scholl.

[bosse]

Kikkerten samler like mye lys hele tiden uavhengig av forstørring. Det er objektivet som samler lyset. Alt til og med første billedplan er konstant. Linseelementene i midten inverterer opp/ned bildet i første billedplan og forstørrer/forminsker bildet. Okularet bøyer lyskvantene så de kommer ut tilnærmet parallelle.

[bosse]

Takk skal du ha. Jeg burde husket Schott. Jeg tar meg et Schott av og til både i glasset og på skytebanen.

[villreinjegeren]

Jeg har både HT 2,5-10x50 og HT 3-12x56 og jeg tenker ikke så mye på det tekniske bare jeg ser det jeg sikter på i kikkerten, og jeg må si at begge disse kikkertene har overbevist meg om hva som duger på jakt i de mørke timer.

2,5-10 x 50`n min overbeviste meg i høst, hadde en kronhjort ca 30 meter fra meg i bekmørten i høst, jeg då den ikke med bare øyne, heller ikke i Swaro 10x32 EL håndkikkerten, men da jeg siktet på han med kikkertsiktet så jeg han, jeg så de hvite taggene og hadde ikke noe problem med å plassere lyspunktet i perfekt i bogen på han, en annen historie er at jeg ikke skjøt.

Jeg vil våge påstanden at HT serien til Zeiss og V8 serien er vel det beste du får for panger i dag.

Jeg opplever at 8-9X er det forstørrelsen som gir meg best lys når jeg sikter, en annen kan sikkert dra full nytte med 12X

[Ptarmigan]

Schott ble startet av bla Zeiss i 1884,så dette er vel ikke nytt av året..

Ellers er min erfaring med teleskoper til fuglekikking at et hvert zoomokular

er mørkere og trangere (FOV) enn samtlige okularer med fast forstørrelse

ved samme forstørrelsesgrad.

Har vi "mistet"fantastiske kikkertsikter med fast forstørrelse pga den pågående

krigen om mest zoom????

Da tenker jeg først og fremst på vanskelige lysforhold slik trådstarter drøfter.

 

mvh

Ptarmigan

[amatør]

Den store kikkerten min har ikke Scholl-glass,

Nå finnes det noen andre produsenter av optisk glass, men tatt i betrakting av at Carl Zeiss stiftelsen eier Schott, tror jeg det er usansynlig at ikke det andre siktet ditt også har glass derfra.

[bosse]

Problemet med å sammenligne kikkertsikter er at det er vanskelig samtidig å samle et representativt utvalg, og samtidig ha et konstant testopplegg. Desuten kommer det stadig nye modeller. Min erfaring er at det er stor variasjon mellom kikkertsikter med forskjellig objektivdiameter, mens det er liten forskjell mellom sikter innenfor samme objektivdiameter. Jeg har et ganske billig sikte (ca. 6000) som nesten er like godt dom min gamle Zeiss med 56mm objektiv. Et hvilket som helst sikte i 42mm klassen faller fullstendig ut i sammenligning med begge disse i lavt lys. 50 mm siktene har jeg liten erfaring med, men de samler 20% mindre lys enn 56 mm. Etter min oppfatning er et 56mm sikte det beste all round sikte hvis du i det hele tatt jakter i dårlig lys. Det bygger bare 7 mm høyere enn et 42mm sikte, og de moderne siktene er korte og lette.

[bosse]

Det har du sikkert rett i. Jeg kjenner ikke til detaljene der. Det jeg tenkte på var det nye glasset de bruker i HT modellen.

[amatør]

Kikkerten samler like mye lys hele tiden uavhengig av forstørring. Det er objektivet som samler lyset. Alt til og med første billedplan er konstant. Linseelementene i midten inverterer opp/ned bildet i første billedplan og forstørrer/forminsker bildet. Okularet bøyer lyskvantene så de kommer ut tilnærmet parallelle.

 

Lyskvanter bøyes ikke.

 

Strålene er ikke parallelle. Det er nettopp det som er poenget med en kikkert. Den gir vinkelforsterkning. Med andre ord. lys som kommer inn i objektivet med en vinkel i forhold til optisk akse, kommer ut med åtte ganger så stor vinkel, hvis kikkerten er en 8x kikkert.

 

Det er riktig att alt er likt fram til første billedplan, og at rettesystemet lager ett nytt rettvendt bilode i andre billedplan Men det du ikke forstår, er at når man forminsker bildet, blir bildet mer lyssterkt, og når man forstørrer bølir det mer lyssvakt. Men da øyet selv har egen blender, kan ikke bildet på netthinnen bli mer lyssterkt enn det pupillen tillater, men når forstørrelsen blir stor, vil det være lysstyrken i bildet som er begrensningen.

 

Du har sikkert lekt med brennglass, da du var liten. Lyset fra sola blir ikke fokusert til ett punkt, men ett lite bilde av sola. Jo mer man forminsker, varmere blir det (lyssterkt bilde).

 

 

Om du har doktorgrad i biologi, burde du ha selvinnsikt nok til å vite at man ikke kan de fagfeltene man ikke har studert.

[bosse]

Det tror jeg du har helt rett i Ptarmigan. Zoomkomponenten i et kikkertsikte består av mye glass, og for å få et klarest mulig bilde må de nok korrigere både det ene og det andre. Det går nok ut over både FOV og lystransmisjon. Til sammenligning har ikke håndkikkerter med zoom slått an på samme måte. Mitt idealkikkertsikte til lavlys jakt ville være fast 8x56 i ungdommen, og 9x56 nå.

[zeissoem2]

Til sammenligning har ikke håndkikkerter med zoom slått an på samme måte..

http://www.bigbinoculars.com/nozooms.htm" target="_blank

[Ptarmigan]

Jeg har aldri sett gjennom et kvalitetssikte uten zoom.Men jeg har heller

aldri sett gjennom et zoomsikte fra noen produsent som ikke ser helt elendig

ut sammenlignet med en topp håndholdt kikkert eller teleskop.

Grunnen til at ingen ornitologer bruker håndholdt med zoom gir seg selv.

De er elendige.

Derfor lages de heller ikke som toppmodeller av noen produsent.

Det er merkelig at det skal være annerledes med kikkertsikter.

Jeg tror ikke helt på det.....

mvh

Ptarmigan

[Per-S]

Jeg liker ikke begrepet lyskvant, det er noe som ikke eksisterer.

Enten må man bruke partikkelfysikk, eller bølgefysikk når en skal forklare optikk, å blande dem sammen blir oftest bare rot.

Det enkleste er bølgefysikk, da er de optiske særegenheter lettest å forklare på en måte som de fleste forstår.

Her på Kammeret skal vi skrive for alle, ikke drive en akademisk diskusjon.

Min erfaring er at jo større lysåpning på kikkerten, jo større er potensialet for bruk i dårlig lys, bare forstørrelsen er optimal for øyet.

[amatør]

Her på Kammeret skal vi skrive for alle, ikke drive en akademisk diskusjon.

Helt enig, men akkurat som du, greier jeg ikke la være å kommentere når noen skriver spøyt.

 

PS, lyskvanter eller fotoner finnes....

[Truls]

Synes egentlig det er veldig greit at kunnskapsrike folk retter opp påstander som fremstilles som fakta, når det faktisk ikke er det.

Så lenge det gjøres uten å bli ufin, og det har ikke skjedd her.

[Jegermeistern]

Ellers er min erfaring med teleskoper til fuglekikking at et hvert zoomokularer mørkere og trangere (FOV) enn samtlige okularer med fast forstørrelse ved samme forstørrelsesgrad.

Har vi "mistet"fantastiske kikkertsikter med fast forstørrelse pga den pågående krigen om mest zoom????

Slike sikter finnes - men man må lete grundig gjennom produsentenes lister, for å finne dem. Og de tas sjelden inn hit til landet (en parallell situasjon til ammo i mange europeiske kalibre, se tråden "Promotere europeiske kalibre"). Hvis de tas inn, er det på bestilling, eller i så lite antall at de blir like dyre som tilsvarende zoom-objektiver. Hadde f.eks. XXL tatt inn faste Zeiss-sikter med samme lave avanse som de ei stund hadde på variable Classic, kunne vi fått kjøpt svært gode sikter meget rimelig.

 

Jeg har før skrytt av min Meopta 6 x 42. Den holder følge med, eller overgår, alle 50-mm zoom-kikkerter den er sammenlignet med. De nye "super-zoom"-kikkertene står hvertfall ikke på min ønskeliste til Julenissen. Prisnivået på 8X-siktet fra S&B (omtalt i siste "Jakt") tyder på at "superiteten" har øket prisen på siktet med bortimot 100 %. Ganske dyrt for en relativt unyttig "kjekt-å-ha"-faktor, etter min mening.

[Ptarmigan]

Jegermeistern

Tenkte jeg det ikke! 6x42 høres herlig ut. Selv kunne jeg likt å sett et sikte som tilsvarte min Swaro 8x32 håndholdte.Da skulle noen og hver fått bakoversveis.

Men fysikkens lover gjelder nok uansett.Det man vinner i en ende går tapt i en annen.

Dybdeskarphet og øyeavstand er bare to faktorer som faller meg inn i farta. Her er kan nok kravene være helt forskjellige fra håndkikkert til kikkertsikte. Fysikken tilsier dog også at 8x zoom er nødt til å gå kraftig ut over noe annet.

Det kan ikke stemme at sikter med 6-8x zoom skal være det beste som finnes til jakt under vanskelige lysforhold.

En 8x56 kontra en 2-12x56 stilt på 8x....... Svaret gir seg selv.

mvh

Ptarmigan

[Jegermeistern]

Vaabenhuset Nygård har Meopta Artemis (stålrør) i 4x32, 6x42 og 7x50, og Meostar (alu) i 7x56, til relativt hyggelige priser. Færre linseelementer og mindre/ingen leamikk er ikke av veien.

[bosse]

Mens dere har skrevet har jeg vært på jakt. Så 6 koller, men ikke spissbukken jeg skulle ha. Fint månelys. Det jeg har skrevet om optikk i denne strengen stemmer. Nei, fotoner eller lyskvant bøyes ikke. De bøyes av. Er enig i at det går bedre med bølger. Men bortsett fra slike spissfindigheter stemmer det jeg har skrevet. Sjekk det gjerne med folk som virkelig har greie på optikk. Ikke at det betyr allverden. Jeg liker kommentaren om at alle vet at hvis siktet har et stort objektiv og passe forstørrelse så funker det i lite lys. Det er det det handler om. Jeg gir meg på denne strengen nå. Takk for kommentarene. Det var mye interessant, ikke minst det om fast forstørrelse for lavt lys.

[amatør]

Men bortsett fra slike spissfindigheter stemmer det jeg har skrevet. Sjekk det gjerne med folk som virkelig har greie på optikk.

 

Nei, mye av det du skriver er rene missforståelser. De gangene jeg har ønsket å tilbakevise påstander, har jeg alltid prøv å bruke argumenter. Og som Per-S ønsker, skrive på en slik måte att flest mulig forstår. Jeg ser på det som ett nederlag å måtte henvise til CV-en, for å få folk til å virkelig lese det jeg skriver, men gjør ett unntak nå. Da jeg studerte, var teknisk optikk mitt spesialfelt.

[seawolf]

Vaabenhuset Nygård har Meopta Artemis (stålrør) i 4x32, 6x42 og 7x50, og Meostar (alu) i 7x56, til relativt hyggelige priser. Færre linseelementer og mindre/ingen leamikk er ikke av veien.

 

Hvor finner man prisliste Jegermeister ?

[Per-S]

Jeg gir meg på denne strengen nå

Nei bosse, når du stikker halsen frem så må du stå løpet ut.

Jeg vil kommentere en viktig ting som amatør har nevnt før.

"Lysstrålene" ut fra kikkertsiktet er ikke paralelle, kikkertiktet øker vinkelen mellom lyset fra to adskilte objekter, det er derfor den forstørrer bildet. Lysstråler som er paralelle ut fra kikkerten vil samles i ett punkt på netthinnen.

 

Mye off topic:

Når det gjelder begrepet lyskvant så brukes det i populærvitenskapelige fremstillinger som synonym for foton, men begrepet blir upresist. Vi kan stille noen spørsmål, f eks hva er en "kvant med lys"?

Rent filosofisk kan vi spørre om lys eksisterer fysisk eller om det er en måte levende organismer oppfatter fotoner på.

Det samme spørsmålet stilles om lyd: Når et tre faller i skogen, men intet levende hører det, er det da lyd?

[M67]

Både bølger og fotoner er måter å lage en modell som kan forklare lysets oppførsel, en deterministisk og kvantitativ modell, Elektroner går heller ikke i baner rundt atomkjernen slik planeter gjør rundt sola, men den måten å tenke på kan forklare noen ting. Skal en være stygg, nesten på samme måte som Gud er en modell som kan forklare hvordan verden ble skapt

Det er dog færre brister i modellene omkring lyset, og Gud er lite kvantitativ.

 

 

 

Siden vi er på CV-nivå, så er jeg ikke teolog...

 

K

[boble]

Både bølger og fotoner er måter å lage en modell som kan forklare lysets oppførsel, en deterministisk og kvantitativ modell, Elektroner går heller ikke i baner rundt atomkjernen slik planeter gjør rundt sola, men den måten å tenke på kan forklare noen ting.

 

Men slik har da ingen fysiker sett på elektronet på 80 år, ikke siden Heissenberg og Schrödinger kom dragene med ligningssettene sine.

 

Om man ikke betrakter lys med en bølge-partikkel-dualitet, enten de kalles fotoner eller lyskvant, så blir det umulig å forklare den fotoelektriske effekten, vi kunne ikke laget LED'ene i skjermen foran deg eller solceller eller stort sett noe av den elektronikken vi tar for gitt.

 

Et kvant med lys, som Per-S kaller det, er en elektromagnetisk bølgepakke som ikke kan gi fra seg eller ta opp energi uten å absorberes totalt først. Den kan altså ikke deles, den er å betrakte som en pakke der du ikke kan ta ut litt energi uten å påvirke resten. På makronivå er det bekvemt å se på lyset som bølger, men ikke på mikronivå. Ved en tanke matematisk massasje går man helt fint imellom de to modiene.

[M67]

Men slik har da ingen fysiker sett på elektronet på 80 år, ikke siden Heissenberg og Schrödinger kom dragene med ligningssettene sine.

Selvsagt! Men Kammeret består kun i liten grad av fysikere, eller kjemikere

 

K

[bosse]

Per S/Amatør skriver:" "Lysstrålene" ut fra kikkertsiktet er ikke paralelle, kikkertsiktet øker vinkelen mellom lyset fra to adskilte objekter, det er derfor den forstørrer bildet. Lysstråler som er paralelle ut fra kikkerten vil samles i ett punkt på netthinnen".

 

Svar: Parallelle stråler vil aldri møtes. Det er definisjonen på parallellitet. Derfor projiseres det et bilde på netthinnen som representerer all tilgjengelig billeddannende informasjon i lysstrålen ut av kikkerten. At det virkelig er slik kan du grovsjekke ver å føre øyet fra kikkerten og mot kikkerten med utgangspunkt i rett øyeavstand. Bildet vil forbli det samme. Det viser at strålebunten er (tilnærmet) parallel.

 

Forstørrelsen skjer i linseelementene mellom retikkelen og okularet. Okulargruppen mottar bildet fra forstørrelsesgruppen og skaper den parallelle lysbunten vi får inn i øyet når vi ser i kikkerten. Det finnes en masse god info om dette på nettet, bl. a. en blogg på Swarowskis nettsider.

[amatør]

Lysstråler som er paralelle ut fra kikkerten vil samles i ett punkt på netthinnen".

 

Svar: Parallelle stråler vil aldri møtes. Det er definisjonen på parallellitet.

 

Det er jo her du er helt på jordet. Parallelle stråler vil treffe hornhinna (og linsa) til øyet. Disse to virker som en konveks linse, samlelinse, og gjør at disse paralelle strålene samles til ett punkt (fokuseres) på netthinnen.

 

Paralelle stråler vil møtes, etter at de har passert en samlelinse.

[Per-S]

Parallelle stråler vil aldri møtes

Det kan diskuteres, det har med verdensbildet å gjøre, dersom du bruker euklidsk geometri er det korrekt, jeg kan imidlertid matematisk bevise at alle rette linjer du tegner vil møtes.

 

Når det gjelder optikk er det helt åpenbart at paralelle lysstråler som treffer øyet blir brutt av øyets linse slik at de samles i ett punkt på netthinnen. Det er såvidt grunnleggende at det ikke behøver å bli diskutert. Alle som har sett på en stjerne vet at de paralelle lystrålene som kommer fra stjernen og treffer innenfor irisåpningen blir brutt slik at stjernen fremstår som et lyspunkt.

Er det to stjerner tett sammen vil det bli to lyspunkt på netthinnen. Brukes en kikkert vil avstanden mellom disse bli større på netthinnen fordi kikkerten øker vinkelen mellom disse.

Elementært.

[avtreksfeil]

Bokmerke.

Amatør har tatt frem CVn. About to get real altså.

[martinJ]

Mitt idealkikkertsikte til lavlys jakt ville være fast 8x56 i ungdommen, og 9x56 nå.

 

9x56 (om det fantes) ville jeg tro oppleves mørkere, har titta mye gjennom kikkertsikte i lavlys, de tre x56 kikkertene jeg har prøvd er klart best når forstørrelsen står på 8x evt lavere, går en over blir siktebildet brått mørkere. Er vel en av grunnene til at fastforstørrelse er netopp 8x56, 7x50 og 6x42 etc.

På en sånn monsterkikkert med x72 skal du vel kunne skru opp til 12x om jeg husker riktig og fortsatt få maksimalt med "lys".

[bosse]

Amatør skriver:"Det er jo her du er helt på jordet. Parallelle stråler vil treffe hornhinna (og linsa) til øyet. Disse to virker som en konveks linse, samlelinse, og gjør at disse paralelle strålene samles til ett punkt (fokuseres) på netthinnen.

 

Paralelle stråler vil møtes, etter at de har passert en samlelinse."

 

Svar: Jeg har uttalt meg om optikken i kikkertsiktet, og slått fast at lysbunten ut av okularet består av lys i parallel bevegelse. Når du nå vandrer videre inn i øyet er det som skjer at lyset på vanlig vis brytes i linsen, går gjennom linsens brennpunkt og så projiserer et invertert bilde på netthinnen. Dette lærte vi alle på ungdomsskolen, så ingen vits i å lage noe nummer av det.

[bosse]

Mitt idealkikkertsikte til lavlys jakt ville være fast 8x56 i ungdommen, og 9x56 nå.

 

9x56 (om det fantes) ville jeg tro oppleves mørkere, har titta mye gjennom kikkertsikte i lavlys, de tre x56 kikkertene jeg har prøvd er klart best når forstørrelsen står på 8x evt lavere, går en over blir siktebildet brått mørkere. Er vel en av grunnene til at fastforstørrelse er netopp 8x56, 7x50 og 6x42 etc.

På en sånn monsterkikkert med x72 skal du vel kunne skru opp til 12x om jeg husker riktig og fortsatt få maksimalt med "lys".

 

Som jeg har nevnt tidligere handler det om utgangspupillen til siktet og din egen pupill. Et 9x56 sikte ville ha en utgangspupill på 56/9= ca. 6,2mm. Hvis øyet ditt har en maxpupill på 6,2mm, hvilket ikke er uvanlig når du passerer kanskje 55 eller så, vil netthinna di motta alt lys som kikkertsiktet kan samle og videresende. Er du noe yngre og har en maxpupill på 7mm er det bedre med et 7x56 kikkertsikte. Hvor stor forstørrelse du bør satse på finner du ved å sitte i et mørkt rom en halvtime og så sjekke gjennom et zoom kikkertsikte med rett objektivdiameter hvilken forstørrelse som gir det lyseste bildet. Du må da rimeligvis ha et lysere objekt å sikte på, men det bør ikke være så lyst i rommet at mørketilpasningen til pupillen din forstyrres.

[amatør]

Svar: Jeg har uttalt meg om optikken i kikkertsiktet, og slått fast at lysbunten ut av okularet består av lys i parallell bevegelse. Når du nå vandrer videre inn i øyet er det som skjer at lyset på vanlig vis brytes i linsen, går gjennom linsens brennpunkt og så projiserer et invertert bilde på netthinnen. Dette lærte vi alle på ungdomsskolen, så ingen vits i å lage noe nummer av det.

 

Det er én parallell lysbunt for hvert av punktene i bildet. Disse lysbuntene er ikke parallelle, så lyset ut av okularet er ikke en parallell lysbunt. Om det var slik du sier, ville bildet bare ha vært ét lysende punkt på netthinnen, og ikke ett helt bilde.

 

Jeg lånte en illustrasjon herfra:

http://www.vikdhillon.staff.shef.ac.uk/teaching/phy217/telescopes/phy217_tel_visual.html

 

 

Kan du se at de heltrukne og de stiplede linjene ikke er parallelle?

[bosse]

Ja, du har rett amateur. Jeg tok nok faktisk feil der når det gjelder parallellitet. Ikke første gang jeg tar feil, og heller neppe siste. Beklager.

[Truls]

Uansett, det står respekt av folk som våger å erkjenne egne feil. Det skal du ha, bosse.

[8x75RS]

Artig tråd med masse meninger og synsing .... Er det ikke bare å kjøpe det sikte en liker best og bruke det . Jeg vet faktisk ikke hvilket sikte jeg liker best om det er Zeiss 3-12 x 56 HT , Zeiss V8 2,8 -20 x56 eller Swarovski 2,5 -15 x56 ...

Dette er jo ikke vitenskap men smak og behag.... dessuten ingen øyne er like...

[Jegermeistern]

Hvor finner man prisliste Jegermeister ?

På heimesidene til Vaabenhuset, under menyen "Meopta kikkertsikter" til venstre.

 

Det har vært en del "parallellimport" av Meopta, dette er omtalt i andre tråder her inne.

[boble]

Selvsagt! Men Kammeret består kun i liten grad av fysikere, eller kjemikere

 

K

 

Jojo, bevares. Men jeg tror du også hadde satt kaffen i vrangstrupen om jeg hadde begynt å tulle det minste med de kovalente bindingene dine.