bosse

Ja, du har rett amateur. Jeg tok nok faktisk feil der når det gjelder parallellitet. Ikke første gang jeg tar feil, og heller neppe siste. Beklager.

9x56 (om det fantes) ville jeg tro oppleves mørkere, har titta mye gjennom kikkertsikte i lavlys, de tre x56 kikkertene jeg har prøvd er klart best når forstørrelsen står på 8x evt lavere, går en over blir siktebildet brått mørkere. Er vel en av grunnene til at fastforstørrelse er netopp 8x56, 7x50 og 6x42 etc. På en sånn monsterkikkert med x72 skal du vel kunne skru opp til 12x om jeg husker riktig og fortsatt få maksimalt med "lys". Som jeg har nevnt tidligere handler det om utgangspupillen til siktet og din egen pupill. Et 9x56 sikte ville ha en utgangspupill på 56/9= ca. 6,2mm. Hvis øyet ditt har en maxpupill på 6,2mm, hvilket ikke er uvanlig når du passerer kanskje 55 eller så, vil netthinna di motta alt lys som kikkertsiktet kan samle og videresende. Er du noe yngre og har en maxpupill på 7mm er det bedre med et 7x56 kikkertsikte. Hvor stor forstørrelse du bør satse på finner du ved å sitte i et mørkt rom en halvtime og så sjekke gjennom et zoom kikkertsikte med rett objektivdiameter hvilken forstørrelse som gir det lyseste bildet. Du må da rimeligvis ha et lysere objekt å sikte på, men det bør ikke være så lyst i rommet at mørketilpasningen til pupillen din forstyrres.

Amatør skriver:"Det er jo her du er helt på jordet. Parallelle stråler vil treffe hornhinna (og linsa) til øyet. Disse to virker som en konveks linse, samlelinse, og gjør at disse paralelle strålene samles til ett punkt (fokuseres) på netthinnen. Paralelle stråler vil møtes, etter at de har passert en samlelinse." Svar: Jeg har uttalt meg om optikken i kikkertsiktet, og slått fast at lysbunten ut av okularet består av lys i parallel bevegelse. Når du nå vandrer videre inn i øyet er det som skjer at lyset på vanlig vis brytes i linsen, går gjennom linsens brennpunkt og så projiserer et invertert bilde på netthinnen. Dette lærte vi alle på ungdomsskolen, så ingen vits i å lage noe nummer av det.

Per S/Amatør skriver:" "Lysstrålene" ut fra kikkertsiktet er ikke paralelle, kikkertsiktet øker vinkelen mellom lyset fra to adskilte objekter, det er derfor den forstørrer bildet. Lysstråler som er paralelle ut fra kikkerten vil samles i ett punkt på netthinnen". Svar: Parallelle stråler vil aldri møtes. Det er definisjonen på parallellitet. Derfor projiseres det et bilde på netthinnen som representerer all tilgjengelig billeddannende informasjon i lysstrålen ut av kikkerten. At det virkelig er slik kan du grovsjekke ver å føre øyet fra kikkerten og mot kikkerten med utgangspunkt i rett øyeavstand. Bildet vil forbli det samme. Det viser at strålebunten er (tilnærmet) parallel. Forstørrelsen skjer i linseelementene mellom retikkelen og okularet. Okulargruppen mottar bildet fra forstørrelsesgruppen og skaper den parallelle lysbunten vi får inn i øyet når vi ser i kikkerten. Det finnes en masse god info om dette på nettet, bl. a. en blogg på Swarowskis nettsider.

Mens dere har skrevet har jeg vært på jakt. Så 6 koller, men ikke spissbukken jeg skulle ha. Fint månelys. Det jeg har skrevet om optikk i denne strengen stemmer. Nei, fotoner eller lyskvant bøyes ikke. De bøyes av. Er enig i at det går bedre med bølger. Men bortsett fra slike spissfindigheter stemmer det jeg har skrevet. Sjekk det gjerne med folk som virkelig har greie på optikk. Ikke at det betyr allverden. Jeg liker kommentaren om at alle vet at hvis siktet har et stort objektiv og passe forstørrelse så funker det i lite lys. Det er det det handler om. Jeg gir meg på denne strengen nå. Takk for kommentarene. Det var mye interessant, ikke minst det om fast forstørrelse for lavt lys.

Det tror jeg du har helt rett i Ptarmigan. Zoomkomponenten i et kikkertsikte består av mye glass, og for å få et klarest mulig bilde må de nok korrigere både det ene og det andre. Det går nok ut over både FOV og lystransmisjon. Til sammenligning har ikke håndkikkerter med zoom slått an på samme måte. Mitt idealkikkertsikte til lavlys jakt ville være fast 8x56 i ungdommen, og 9x56 nå.

Det har du sikkert rett i. Jeg kjenner ikke til detaljene der. Det jeg tenkte på var det nye glasset de bruker i HT modellen.

Problemet med å sammenligne kikkertsikter er at det er vanskelig samtidig å samle et representativt utvalg, og samtidig ha et konstant testopplegg. Desuten kommer det stadig nye modeller. Min erfaring er at det er stor variasjon mellom kikkertsikter med forskjellig objektivdiameter, mens det er liten forskjell mellom sikter innenfor samme objektivdiameter. Jeg har et ganske billig sikte (ca. 6000) som nesten er like godt dom min gamle Zeiss med 56mm objektiv. Et hvilket som helst sikte i 42mm klassen faller fullstendig ut i sammenligning med begge disse i lavt lys. 50 mm siktene har jeg liten erfaring med, men de samler 20% mindre lys enn 56 mm. Etter min oppfatning er et 56mm sikte det beste all round sikte hvis du i det hele tatt jakter i dårlig lys. Det bygger bare 7 mm høyere enn et 42mm sikte, og de moderne siktene er korte og lette.

Takk skal du ha. Jeg burde husket Schott. Jeg tar meg et Schott av og til både i glasset og på skytebanen.

Kikkerten samler like mye lys hele tiden uavhengig av forstørring. Det er objektivet som samler lyset. Alt til og med første billedplan er konstant. Linseelementene i midten inverterer opp/ned bildet i første billedplan og forstørrer/forminsker bildet. Okularet bøyer lyskvantene så de kommer ut tilnærmet parallelle.

Fjellrypa har helt rett. Netthinna er retina. Jeg burde faktisk vite det, for jeg holdt i sin tid prøveforelesning om syn hos virveldyr da jeg tok doktorgrad. Så jeg vet godt nok hva retina er, men den norske navnevarianten ble lite brukt der jeg arbeidet før jeg ble pensjonist.

Hver kveld på jakt jobber jeg mot det nærmest umulige, som er å danne et godt nok bilde på netthinna til å kunne felle et dyr. Lysforholdene blir etter hvert elendige, og signalet drukner etter hvert i støyen. Glasstype begynner etter hvert å spille en rolle. Jeg er litt betenkt på det nye HT (eller Scholl) glasset som brukes i alle superkikkerter. Den store kikkerten min har ikke Scholl-glass, men har de samme beleggene som HT-kikkerten. Jeg synes den store gir et mer støyfritt bilde i svært lavt lys enn HT-kikkerten. Der har bildet en tendens til å fragmentere omtrent som i et kaleidoskop. Jeg spekulerer i om det er selve krystallstrukturen i linseglasset som gir denne forskjellen. Men så lenge signalet i HT kikkerten dominerer i forhold til støyen er den super. Jeg har i midlertid en Swarowski 8x56 håndkikkert fra 1989 som jeg bruker samtidig, og selv når jeg ser i den med ett øye er den langt bedre. Jeg antar at dette skyldes at strølys trenger inn i lysstrålen fra kikkertsikteokularet og ødelegger bildet pga den større øyeavstanden. Som du forstår jobber jeg på grensen, og i konklusjon kan jeg vel si at det er ikke verd de ekstra 10 lapper å kjøpe en 6-24x72 over en 3-12x56. Det er også vanskelig å feste en så tung kikkert (med 34mm senterrør) til en rifle. Jeg har skutt av mange festeskruer. Men til kveldsjakt er det all grunn til å satse på den beste optikk tilgjengelig. Zeiss 3-12x56 HT er forløpig mitt valg. De beste Swarowski og Meopta med 56mm objektiv har jeg hørt er de beste alternativene.

Dette har ikke noe å gjøre med blender. Dette er grunnleggende optikk. Når forstørrelsen øker blir strålebunten ut av okularet (utgangspupillen) tynnere, arealet som belyses på retina mindre og optisk tektum i hjernen tolker bildet som mørkere.

Jeg er ny på forumet, og vil presentere meg med å skrive litt om kikkertsikteoptikk. Jeg er ikke optiker, men kan litt om fysikk, optikk og syn. Jeg driver med morgen-kveld-måneskinns jakt på hjort, og har bra utstyr for det. Det siktet jeg bruker mest er et Zeiss HT 3-12x56, men jeg har også et Zeiss 6-24x72. Lysmengden inn i kikkerten er proporsjonal med objektivarealet. Det betyr at et sikte med 50mm objektiv tar inn ca. 80% av den lysmengden et 56mm sikte tar inn. Tapet gjennom linsene er for begge siktene mellom 5 og 10%. Ut av siktets okular kommer altså 90-95% av det innkommende lyset. Lysbunten ut av okularet er paralell og sylindrisk. Diameteren på lysbunten finner du ved å dividere objektivdiameteren med forstørrelsesgraden. For et 56mm objektiv blir altså diameteren på lysbunten 7mm ved 8x forstørrelse. Et ungt menneske har en maksimalpupill (mørkeadaptert øye, tar en liten halvtime) på 7mm. En gamling som meg greier ikke mer enn 5-6 mm. I tillegg er det godt å ha litt å gå på når det gjelder plassering av øyet i strålebunten. Forstørrelsen bør derfor stilles slik at diameteren på strålebunten (ofte kalt utgangspupillen) er en millimeter eller så større enn din egen maksimalpupill. Men husk at det lyset som faller utenfor pupillen din er tapt. Du kan sjekke hvordan dette henger sammen ved å mørkeadaptere øyet ditt og så øke forstørrelsen fra minimum i et ganske mørkt rom med et lysere objekt du kan bruke som mål. Bildet vil da være ganske mørkt ved lave forstørrelser fordi lysbunten ut av kikkerten har en større diameter enn pupillen din, og så bli lysere etter hvert som forstørrelsen øker opp til at hele lysbunten er utnyttet (utgangspupillen til siktet er like stor som pupillen din). Ved ytterligere økning av forstørrelsen vil bildet bli mørkere fordi utgangspupillen vil minke. Den inneholder fortsatt like mye lys, men vil treffe et mindre antall staver i regnbuehinna (retina). Jeg gir meg der. Hovedrifla mi er en R93 i .270 og .223 med dempere. Jeg har også en Mauser i 3006, en T3 varmint special i .270 wsm og en 10/.22.

Mitt valg ville vært en R93 i .270 wsm og en lett demper. Med Kickstop. Kort kolbe, kaliberet tåler kort løp. Fin balanse. Dette fortjener kjerringa!