Jump to content

Straffereaksjon på besittelse av uregistrert pistol/ kjennsk


SKO1338

Recommended Posts

Setter pris på hvis de som har kjennskap til dette, evt til lignende saker svarer. Jeg er ikke ute etter hva man mener det burde vært og skape en diskusjon rundt det.

 

Hva vil straffereaksjonen være overfor en person som besitter en uregistrert pistol fra andre verdenskrig? Pistolen er funksjonibel. Vedkommende har ingen våpenskap/ andre våpen. Er usikker på om vedkommende har ammo.

 

Hvis en tredjeperson kjenner til forholdet og selv har jaktvåpen. Hvilken straffereaksjon vil han kunne regne med hvis det blir avdekket at han har kjent til forholdet?

Link to comment
Share on other sites

Den som besitter våpenet vil nok få en bot samt risikere inndraging av evt andre våpen.

 

Tviler på at det blir noen straffereaksjon på den som kjenner til forholdet. Det er vel ikke angiverplikt enda her i Norge???

 

Så er spørsmålet hva bør man gjøre? Er dette en med kriminell fortid, bør man jo tipse politiet. Men er dette en eldre kar som har hatt denne siden krigen, eller hans etterkommere, så kan man jo hinte om at de bør forsøke å få denne registrert.

Link to comment
Share on other sites

Våpenlovens § 33 sier:

 

§ 33.Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, hvis ikke overtredelsen rammes av et strengere straffebud. Gjelder overtredelsen § 27 b annet ledd eller ulovlig innføring, avhendelse, erverv eller besittelse av skytevåpen eller ammunisjon, kan bøter eller fengsel i inntil 2 år anvendes.

Er overtredelse som nevnt i første ledd annet punktum grov, kan bøter eller fengsel i inntil 4 år anvendes. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags og hvor mange våpen overtredelsen gjelder eller om handlingen av andre grunner er av særlig farlig eller samfunnsskadelig art.

Medvirkning straffes på samme måte.

 

Altså; bøter eller fengsel i inntil to år, inntil fire år i grove tilfeller.

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar. Er ikke maksgrenser og slikt jeg er ute etter, men hva en reaksjon ville vært normalt for en tidligere ustraffet person.

 

Dette dreier seg om en dame litt opp i årene, som mener våpenet ligger trygt der det ligger/ måtte ligge....svogeren hennes driver jakt og har våpen selv, mener tydeligvis det samme.... Så det er vel mer forståelsen av hva hun faktisk sitter på og ikke den kriminelle handlingen som her ville blitt vektlagt.

 

For min del så jeg helst at våpenet ble forsøkt registrert på en som rettmessig kunne ha det (vet det fortsatt gjøres noen unntak fra amnesty fristen som er gått ut), eller at det ble plombert.

Link to comment
Share on other sites

For min del så jeg helst at våpenet ble forsøkt registrert på en som rettmessig kunne ha det (vet det fortsatt gjøres noen unntak fra amnesty fristen som er gått ut), eller at det ble plombert.

 

Med mindre man har mer enn normalt god kontakt med våpenkontoret, tror jeg sjansen for å få det etterregistrert er minimal. Høyst sannsynlig får man beskjed om å levere det inn til destruksjon eller vise kvittering på plombering. Det har vært amnestier for noen år siden, og det kan være at det kommer ett nytt. Uten å ville oppfordre til lovbrudd, er det tre alternativer, slik jeg ser det; Enten skaff et lite våpenskap og legg det der i påvente av et nytt amnesti, la det ligge rolig og "glem" at det er der, eller send det inn for å bli plombert eller spiker. Dersom hun leverer det inn og sier at hennes far må ha lagt det der og ikke sagt det til noen, og det ble funnet under en opprydning, er vel sjansen langt mindre for en straffereaksjon enn hvis det blir oppdaget ifm. innbrudd, brann e.l.

Link to comment
Share on other sites

Ok, så du tror ikke de er snakk om betinget i det hele tatt?
Nei.

Her er det snakk om ett ulovlig og uregistrert skytevåpen, samt oppbevaring uten fg - våpenskap om er ett lovbrudd i seg selv. Dette skal gi ubetinget fengsel.

Men det er nok av praksis på at dette ikke er tilfelle, og betinget er resultatet.

Link to comment
Share on other sites

Virker som om SKO1338 ville unngå synsing her, og det er vel stort sett det han har fått.... :roll:

 

Jeg kan fortelle om et liknende tilfelle.

En familie jeg kjenner godt hadde en slik sak for noen år siden, da familiens overhode var jeger og tidligere militær.

Han hadde flere rifler fra krigens dager, en salong og ei hagle samt 2 håndvåpen.

Ingenting var registrert med unntak av salongrifla.

Da familiens overhode gikk bort, satt enken igjen med alle våpnene, og heller ikke hun foretok seg noe i anledning registrering.

Da også hun gikk bort, noen år senere, for ikke lenge siden, arvet familiens eldste sønn våpnene.

Han var ikke interessert i jakt eller våpen overhodet, og hadde våpnene, og endel ammo liggende i en trekiste i kjelleren.

 

I forbindelse med et innbrudd i denne karens bopel, kom politiet på besøk for å sikre spor osv som rutinen er ved innbrudd.

Tyvene var nok bare på jakt etter lettomsettelige smykker og elektronikk, da det kun var slikt som var borte. Kisten i kjelleren med "våpenlageret" var urørt.

 

I forbindelse med politiets tilstedeværelse synes denne karen at det var greit å spørre politiet om hva han burde gjøre med våpnene.

I følge ovenstående burde denne karen sittet inne den dag i dag, ser det ut som....

Men dengang ei.

Politiet tok med seg våpnene og ammunisjonen, og eieren fikk beskjed om å evt. søke på våpen om han ville ha dem tilbake, ellers ville de bli destruert (hvilket de ble...).

Det ble igen bot, ingen fengselsstraff eller noe annet krøll. Alle i familien visste om våpnene, men ingen ble kontaktet av politiet i etterkant.

Vedkommende hadde en grei dialog med politiet, som opplyste ham om våpenloven og hva den krever, hvoretter han selv spurte om politiet ville være snille å ta våpnene med seg.

 

Jeg skal ikke spekulere i hva politiet gjør, ville gjort, i andre tilfeller, men de bruker faktisk hodet innimellom de også....

 

Om trådstarter gjør eieren av omtalte våpen oppmerksom på hva loven krever, og kommer med anbefalinger i så måte, har han nok gjort sitt, og burde kunne sove greit om natten.

 

Ha en fortreffelig kveld.

Link to comment
Share on other sites

Historien til Wikingen er vel sånt det normalt sett vil være når det er snakk om arv av våpen.

Noen straffeforfølgelse av arvinger har nok lite for seg.

 

En som arver våpen og som ikke har noen interesse for våpen og som knapt nok vet dette er skytevåpen må nok også antas og vite lite eller ingenting om våpenlov og forskrift, ved arv av våpen eller andre eiendeler er også arvinger totalt uforskyldt blitt eier av en gjenstand som dem muligens ikke vet noen ting om, og som arvingene heller ikke vet er ulovlig å eie uten tillatelse fra Politiet.

Link to comment
Share on other sites

Virker som om SKO1338 ville unngå synsing her, og det er vel stort sett det han har fått.... :roll:

 

Nå brakte vel heller ikke du så mye annet enn ren synsing til bordet heller? Et tilfelle ja, men det finnes andre tilfeller der dom har funnet sted.

 

 

Historien til Wikingen er vel sånt det normalt sett vil være når det er snakk om arv av våpen.

Noen straffeforfølgelse av arvinger har nok lite for seg.

 

En som arver våpen og som ikke har noen interesse for våpen og som knapt nok vet dette er skytevåpen må nok også antas og vite lite eller ingenting om våpenlov og forskrift, ved arv av våpen eller andre eiendeler er også arvinger totalt uforskyldt blitt eier av en gjenstand som dem muligens ikke vet noen ting om, og som arvingene heller ikke vet er ulovlig å eie uten tillatelse fra Politiet.

 

En liten detalj her finnes jo i første innlegg fra trådstarter; der det fortelles (slik jeg tolker det) at vedkommende vet hva dette er for noe, OG er av den formening at det ligger trygt der det ligger. Altså kan ikke jeg forstå at vedkommende er uvitende. Uvitenhet i seg selv er heller ikke en direkte årsak til ansvarfrihet - spørsmålet er om man burde ha vist, og slik historien legges frem er min tolkning at ja, det burde man.

 

Men, nå er det ikke slik at jeg heller tror man kastes i fengsel for noe slikt som dette, og politidistrikt behandler kanskje dette forskjellig, men straffeloven i seg selv tegner en strafferamme her som tilsier en reaksjon. Så får myndigheten avgjør grad av formildende omstendigheter.

Link to comment
Share on other sites

Ja jeg forstår det også slik at vedkommende forstår at dette er et våpen, vedkommende er også beskrevet som ei eldre dame av TS.

Det er Høyesterett dom på dette angående våpenoppbevaring og villfarelse, Villfarelse kan i spesielle tilfeller påberopes. Vist jeg ikke husker feil så står det noe i Straffelovens §40 om dette.

Det at eier mener dette ligger trygt forteller jo også at eier har ingen kjennskap til våpenlov og forskrift og har heller ikke forstått alvoret i dette.

 

Men hele greia handler om tolkning av loven,det er vel årsaken til forskjellig behandling rundt om i landet :-)

Link to comment
Share on other sites

Det at eier mener dette ligger trygt forteller jo også at eier har ingen kjennskap til våpenlov og forskrift og har heller ikke forstått alvoret i dette.

Men burde ha forstått, det er vel det sentrale spørsmålet? Har ikke trådstarter snakket med henne, og på bakgrunn av dette således bidratt til at tilstrekkelig informasjon for forståelse er tilstede?

 

Men hele greia handler om tolkning av loven,det er vel årsaken til forskjellig behandling rundt om i landet :-)

Nettopp. Og summert kan vi ikke konkludere at vedkommende opptrer slik at hun er uten risiko for å rammes av straffeloven, dog er det vanskelig med sikkerhet å anta omfanget på en eventuell reaksjon.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville blitt overrasket om Politiet hadde kjørt en slik sak gjennom retten og gitt straff. Mitt kontor virker mindre enn villige til å bruke resurser på filleting. Det er en viss forskjell på enkefru Martha på 75 som har har en HV-Mauser og en Kongsberg Colt etter hennes avdøde mann, og Mustafa fra B-Gjengen som har en AG3 og en P80 fra et tidligere brekk mot et HV-depot.

 

Selv har min mor en søknad inne på en gammel skytterbane-Krag etter sin far, som ser ut til å ha glidd gjennom en sprekk ved siste amnesti der resten av geværene ble lovlig registrert og overdratt min bestemor. Bestemor og megselv har vært i god kontakt med Frøken på Kontoret som opplyste oss om at det ikke burde være et problem. Vi la ved et skriv som fortalte litt om situasjonen. Har ikke fått tilbake noe svar ennå...

Link to comment
Share on other sites

Ja jeg forstår det også slik at vedkommende forstår at dette er et våpen, vedkommende er også beskrevet som ei eldre dame av TS.

Det er Høyesterett dom på dette angående våpenoppbevaring og villfarelse, Villfarelse kan i spesielle tilfeller påberopes. Vist jeg ikke husker feil så står det noe i Straffelovens §40 om dette.

 

Litt oppklaring; "Rettsvillfarelse gjelder uvitenhet om rettslige spørsmål eller forhold. Det kan være snakk om manglende kunnskap om en handling etter loven er rettsstridig eller rettmessig. Villfarelsen gjelder her selve den norm som overtres, enten slik at gjerningsmannen tror at en straffbar handling er lovlig eller at han eller hun tror at en rettmessig handling er straffbar. I et slikt tilfelle kan retten nedsette straffen eller frifinne helt." (Lovdata)

 

Uvitenhet (villfarelse) omtales i Straffelovens §42.

 

En skal også vite at villfarelse med henblikk på lovforståelse ikke fritar for straffeansvar, så den som har noe/gjør noe - har en plikt å sette seg inn i hvordan det forholder seg med lovlighet av det vedkommende har til hensikt å eie/gjøre.

Her på Kammeret går det f.eks diskusjoner oppbevaring av nøkkel til våpenskap, utseende på våpen til jakt osv. En dokumentasjon på at vi ønsker å sette oss inn i og følge de regelverk som gjelder for den aktiviteten vi utøver.

De som har våpen plikter - etter loven - å sette seg inn i hva som gjelder. Det hadde vært fint med en henvising til Høyesterettsdommen der våpenoppbevaring og villfarelse er omhandlet slik at vi kan se hvilken relevans den har til det som diskuteres her.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er helt enig i at personer som har våpen er forpliktet til og sette seg inn i gjeldene lover, dette gjelder forøvrig alt vi skal foreta oss i hverdagen.

Men saken kan bli spesiell i saker som for eksempel når noen arver uregistrert våpen, det er ikke alle som er like opplyste som en jeger/skytter er, eller skal være.

For noen å da særlig eldre folk er våpen bare en gjenstand som ligger i kjelleren, som betyr like lite som naboens fiskestang for vedkommende.

 

Jeg har ikke noen link til høyesterett dommen men den er beskrevet i RT 1994 s 1642.

 

Jeg tror heller ikke dette er noe påtalemakten drar til retten med, vist det er snakk om arv.

Målet må jo være og få kontroll over gamle våpen.

Link to comment
Share on other sites

- Straff : 21 dagers ubetinget fengsel.

 

-Inndragning av våpenet til statskassen

 

Det finnes rettspraksis på området, men å si at det er 21 dagers ubetinga fengsel, punktum, er tull. Det er stort sett bare i vegtrafikksaker med straffenivåer fastsatt i lov eller forskrift at straffene er så ensartede og forutsigbare. Mange distrikter har også sine egne fastsatte bøtesatser for enkelte lovbrudd, f.eks. urinering på offentlig sted.

 

I stort sett alle andre tilfeller er det en politijurist som vurderer forholdet ut fra sitt skjønn og gjeldende rettspraksis og setter en sum på forelegget, eller foreslår det han mener er en passende straff for retten, dersom saken går dit.

 

Så til dette tilfellet. Hvis det er snakk om etterlatenskaper fra krigen som har gått i arv via dødsbo osv. har jeg aldri sett at folk får annet enn bøter for det. Hvor store bøter varierer ut fra forholdene, og hvilken jurist som skriver forelegget. Fra 5000 til 15000 er det jeg stort sett har sett når det gjelder besittelse av uregistrerte våpen som er feil oppbevart.

 

Og selvsagt inndragning og destruksjon av det ulovlige våpenet. I enkelte tilfeller er våpenet blitt forvaltningsmessig inndratt slik at det kan selges eller plomberes, men det er sjelden.

 

Har aldri sett noen få verken betinga eller ubetinga fengsel for slike forhold alene.

Link to comment
Share on other sites

Litt oppklaring; "Rettsvillfarelse gjelder uvitenhet om rettslige spørsmål eller forhold. Det kan være snakk om manglende kunnskap om en handling etter loven er rettsstridig eller rettmessig. Villfarelsen gjelder her selve den norm som overtres, enten slik at gjerningsmannen tror at en straffbar handling er lovlig eller at han eller hun tror at en rettmessig handling er straffbar. I et slikt tilfelle kan retten nedsette straffen eller frifinne helt." (Lovdata)Uvitenhet (villfarelse) omtales i Straffelovens §42.
Dette stemmer ganske godt med forelesningene i offetlig rett jeg i sin tid overvar, ved hr. adv. Nils Moe (som senere ble sjef for Nordlandsbanken, og kjørte den i grøfta). Moe avsluttet forelesningen omtrent slik:

 

"Men før man prosederer på rettsvillfarelse, må man nøye vurdere konsekvensene av det å få en fellende kjennelse mot seg, satt opp mot det å bli frikjent, med den begrunnelse at man er passelig dum".

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke klart å finne noen dom som alene handler om besittelse av uregistrert pistol (noe som i seg selv tyder på at det nok ikke reageres med ubetinget), men de lagmannsrettsdommene jeg har sett der det har vært "våpenloven pluss pluss" (se eksempelvis Agder lagmannsrett 19. juni 2014, LA-2014-38590 der en mann ble dømt for grov narkotikaforbrytelse, og ulovlig innehav av og å ha kappet av løpene på ei hagle) har overtredelsen av våpenloven blitt betegnet som "forhold som alene kvalifiserer til bot".

 

Tredjepersons kunnskap om ulovlig våpen (og unnlatelse av å melde fra) rammes ikke av straffelovgivningen, men en nidkjær tilhenger av forvaltningsmodellen vil kunne argumentere med at det er et skår i vedkommendes edruelighet og pålitelighet.

Link to comment
Share on other sites

Takk for mange svar. Det stemmer at vedkommende er vel viten om hva hun har i hus. Mulig hun ikke ser konsekvensen av det. Snakket noe om at denne skulle ungene hennes ha videre senere.

 

Den siste setningen din er nok i den retning jeg også har tenkt, med tanke på at det er jeger som selv vet hva dette innebærer som ikke bryr seg. Mulig det er familiefreden som tar overhånd....

Link to comment
Share on other sites

grevlingen1 står absolutt ikke på noen ignoreringsliste hos meg. Ingen andre heller for den del, da jeg anser slikt for å være tåpelig, og mer ett utsagn om egen inkompetanse hva angår siling av informasjon (Les som: La være å lese det som ikke interesserer en :wink: ). Samt at man ikke er i stand til å bruke noe en oppfatter som negativ infomasjon til noe positivt.

 

 

Tilbake til grevlingen1, det er få som har gjort meg så forbannet og irritert til tider. Men det har alltid tvunget meg til å tenke selv, studere selv, og komme opp med egne konklusjoner, basert på det jeg har lært.

Hassel har med sin underfundighet lært oss at alle saker kan ses på fra forskjellige ståsted (Og da se totalt forskjellig ut alt etter hvor en står), og slik kan det vi tror er gode agumenter plukkes i frahverandre og brukes mot oss selv. Å ignorere ett syn som avviker fra ens eget er da det samme som å ignorere muligheten til å se på en sak fra ett annet ståsted. Jeg vil påstå at dess større distanse det er mellom ett utsagn og med ens egen oppfattning av en sak, dess større er nytteverdien i å sette seg inn i det.

 

grevlingen1 er god på å speile forvaltningens tankesett og vurdering av forskjellige situasjoner, det er ikke meningen at vi skal like hans utsagn (Det er også tydelig at han selv slettes ikke alltid liker sine egne utsagn, noe som ikke gjør de mindre korrekte utifra det ståsted de er ment speilet). Samtidig er det heller ikke gitt at hans svar er det korrekte, selv om det ofte speiler det vi må bøye oss under i det daglige om man ikke ønsker ta en forvaltningssak til retten for vurdering.

 

Kort sagt, les det 'grevlingen1 skriver, og tenk at slik er det mange i forvaltningen og politiet tenker. Vurder så hvilke virkemiddler/utsagn du selv skal bruke for å komme rundt denne tankegangen hos forvaltningens ansatte. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Setter pris på hvis de som har kjennskap til dette, evt til lignende saker svarer. Jeg er ikke ute etter hva man mener det burde vært og skape en diskusjon rundt det.

 

Hva vil straffereaksjonen være overfor en person som besitter en uregistrert pistol fra andre verdenskrig? Pistolen er funksjonibel. Vedkommende har ingen våpenskap/ andre våpen. Er usikker på om vedkommende har ammo.

 

Hvis en tredjeperson kjenner til forholdet og selv har jaktvåpen. Hvilken straffereaksjon vil han kunne regne med hvis det blir avdekket at han har kjent til forholdet?

Du har fått dine svar: Reaksjonen er alt fra ubetinget fengsel (Ved opprulling sammen med andre saker), til knapt ett dask på lanken, der politiet har prioritert å få våpenet bort fra samfunnet og ikke gitt noen form for straffereaksjon.

 

Ett sted midt i mellom er nok normalen utfra det en ser (Men jeg har sett null reaksjon hos gamle folk).

 

I korte trekk, hvor du bor, hvilken saksbehandler, hvilken politimann, og ikke minst i hvilken sammenheng. Er det som styrer dette. Men det er ikke noe å spøke med.

Link to comment
Share on other sites

Jeg istemmer det vingmutteren skriver sist, men så vidt jeg vet er det noe som heter å søke om arv/å beholde våpenet pga affeksjonsverdi. Dette står i våpenloven et eller annet sted, men jeg er på ferie og får ikke sjekket notatene nå. Kanskje noen andre på forumet som kjenner til dette? Mulig det fortsatt kreves plombering.

 

Det enkleste er å ringe våpenkontoret og spørre. Ring gjerne våpenkontoret i 2-3 distrikter. Da får du raskere overblikk over jussen.

 

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Der var den:

 

Sitat:

Våpenforskriften: § 20.Erverv av våpen på grunnlag av arv og affeksjonsverdi

Det kan gis tillatelse til å erverve og inneha inntil 3 rifler eller hagler til søker som ønsker å beholde slikt våpen som minne etter arvelater i rett opp- eller nedstigende linje.

 

I særlige tilfeller gjelder tilsvarende for pistol, revolver og våpen som ikke er tillatt benyttet til jakt. Begrensningen til 3 våpen gjelder likevel ikke.

 

Sitat:

Rundskriv 2009/009: 3.5.1.4.2 Søknad om ervervstillatelse på grunnlag av arv for pistol/revolver og/eller rifler/hagler som ikke lovlig kan benyttes til jakt, skal i alminnelighet avslås. Forskriften åpner imidlertid for å innvilge slike søknader «i spesielle tilfeller». § 20 annet ledd siste punktum bestemmer at begrensningen til tre våpen likevel ikke gjelder. Politidirektoratet antar at Justisdepartementet med dette mener at vedkommende ikke kan forvente å kunne erverve inntil tre våpen av disse våpenkategorier.

 

Som du ser kan det slå begge veier...

 

Lykke til.....igjen...

Link to comment
Share on other sites

Ett tillegg til min forrige post, de fleste ikke lovlig uregistrertevåpen (Spesielt håndvåpen) ender som plombert eller skrapjern om de ikke blir søkt ervervet ved arv etter dødsfall. (Igjen, alt etter dag føre våpenkontor osv. Dessverre er det lite her i landet som er forutsigbart på dette området). :(

 

En god dialog med øvrigheten bedrer mulighetene betydelig, og er nok den viktigste enkeltfaktoren der de ikke er fast bestemt på at våpenamnestiet er slutt og alt skal bli skrapjern.

 

Den erfaring jeg har gjort meg utfra det en hører lokalt på sunmøre, tyder på at trynefaktor ikke er helt uvesentlig. Så en god tone er klart alfa og omega for i det hele ha mulighet til å komme noen vei.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...