I viltlovens §32 står det at "grunneiers rett til jakt og fangst går så langt som hans eiendomsrett". Etter kartene stanser jo eiemdommen ved vannkanten. I praksis er likevel ikke dette noe problem. Jeg kan vise med et eksempel.
Hvis grunneieren jeg jakter hos skal fiske kreps, gjør han jo det i hele elven som han som grunneier grenser til. Dette har vært gjort slik i uminnelige tider av grunneiere på begge sider av elven. Derfor vil rettspraksis og "hevden" tilsi at grunneier på begge sider av elven "eier" elven. De har derfor lik jaktrett til det som måtte befinne seg der. Hadde det vært jaktet på vilt hvor det er begrensninger i antall felt vilt slik som med hjortedyrene måtte man gjor om på regelverket, men dette er ikke aktuelt.
Konklusjonen blir da at du som eier eller leier av jaktrett kan jakte helt over til motsatt side, men ikke hvis fuglen/dyret sitter på land på motsatt side.
Ved vann blir dette litt annerledes, men det er jo ikke det du spør om her.
Hvis du likevel skulle treffe på grunneier på motsatt side av grensen pleier jeg å "knekke" hagla, gå frem og presentere meg. Høre om de jakter, spørre om det er noe de ønsker med tanke på din jaktutøvelse osv. Kanskje du tilogmed får terreng på andre siden etterhvert? Det er utrolig hva man kan få til med dialog.
Skitt andejakt!