Jump to content

Bestand, hjort, nedadgående?


Kverk

Recommended Posts

Det var vel i 2010 at det for første gang ble tatt mer hjort enn elg her i landet. Jakta i sunnfjord har i år vært så som så: Vi har sett færre dyr enn i fjor og bare tatt halve kvota. Noen helger har det vært helt dødt.

 

Jeg sitter igjen med et inntrykk av bestanden har blitt redusert og at vi kanskje skulle satset hardere tidligere på sesongen. Vi har jakta mer i oktober og november enn september.

 

Ryktene sier at nabo-valdene har opplevd det samme.

 

Imøteser gjerne andres synspunkter.

Link to comment
Share on other sites

Det skal verte interessant å sjå kor mykje Hjort som er vorte fellt i løpet av dette jaktåret når status skal gjerast opp etter 23 desember.

Me har tatt 10 av 23 dyr og nabovaldet har tatt 3 Hjort av 14 Hjort. Det har vore mykje jakta i løpet av høsten. Ein ser lite spor og lite aktivitet i marka.

No har me endå att nokre veker og med fullmåne klarer ein sikkert nokre dyr til men det er vel å tynne ut bestanden i området vårt endå meir..

Så i vårt område er det heilt klart ein nedgang i bestanden.

Link to comment
Share on other sites

Tydelig mindre dyr her i Bergens-området. Viltforvalter sa nedgang på telling fra 1200 dyr til rundt 700 tror jeg det var. Alle valdene sliter her. Vi har dog tatt 11 av 12..... :mrgreen: Nabofeltet har tatt 4 av 15...

Kan nevne at for 3 år siden gikk det 10-15 dyr på bøene. I år har vi sett bare 2-3. Vi har derfor vært meget restriktiv med kolle-skyting. Blir spennende å se den nye 3-års planen neste år....

Link to comment
Share on other sites

Jakter selv hjort på kysten av trøndelag, og det renner til vanlig over av hjort. Vi har relativt stor kvote så pleier å holde det gående til jul før vi er ferdige. Vanligvis pleier det å være rolig i starten imens det er mildvær, men når snøen kommer trekker det store mengder dyr utover og vi pleier ha gode dager med 5-10 dyr dagen. Men i år, som i fjor har det vært mildt og dyrene har trekt innover i landet igjen og ut av valdet vårt. Det er dyr i marka, for før den siste mildværsperioden som er her enda så var det 50 dyr på en åker her. Så det er nok dyr, men mildværet ødelegger en del for oss ihvertfall. Så får håpe det kommer snø og kulde igjen før jul, hvis ikke blir det mer enn bare julegavestress siste uka før jul. :D

Link to comment
Share on other sites

Har jakta i Sunnfjord i 12 år nå og merka i år at det nok var litt mindre dyr å se, men slik det har vært til nå så har det uten tvil vært usunt mye dyr.

Det er ikke uten grunn at slaktevektene synker. Det går ikke å vasse i dyr til evig tid. Det er nok bare av det gode å ha færre dyr en del år nå.

Resultatet blir forhåpentligvis en friskere stamme og høyere slaktevekter.

Mange likte nok de gode tidene da man fråtset i dyr, men personlig kunne jeg ikke fatte at det kunne gå med så mye dyr i lengden.

Det gjør ikke meg så mye å jakte litt mer for å få felt hjorten.

Link to comment
Share on other sites

Jakter også hovedsakelig i Sunnfjord. Heilt tydelig at bestanden er på vei ned, mange meiner toppen var rundt 2007-2008 og det kan nok stemme. Det har vore hard nedskyting i mange år no, kanskje på tide kvotane blir reduserte og vi kan stabilisere stammen på eit respektabelt nivå?

 

Husker ikkje nøyaktig tal, men i år har det vore under 20 påkjørsler av hjort i Flora kommune fram til midten av oktober, mot ca 90 heile året i fjor. Det er vel ikkje til å stikke under en stol det når en vurderer hjortestammen.

 

Samtidig jakter eg i eit vald i Sunnfjord der det ikkje har vore hard avskyting. Aldri vore med i storvald slik at kvotane har vore små. Der er det ein veldig bra stamme endå.

Link to comment
Share on other sites

Eg går mye i fjella på sunnmøre. og synst det er spennende å følge med på hjorte trakka.. uten tvil så har det hendt noe for to tre år siden.. det er en hel del mindre hjort i trakka nå en for høsten for tre fire årsiden.

Om det er nedskyting eller den harde vinteren det veit eg ikke..men mindre trakk nå.

 

mvh

Link to comment
Share on other sites

Ser ut til å være mindre i deler av Trøndelag, sør for Trondheim også.

Er rimelig sikker på at store kvoter fra den tida kun noen få vald fylte kvoten, i kombinasjon med forlenga jaktperiode til 23/12 (med de samme kvotene) gjorde at det ble skutt mye mer hjort. Forlenga jakt gjorde det mulig å utnytte snø og måneskinn til nattjakt. Har selv gjort det, og flere nabovald som før aldri fylte kvoten har skutt fullt de siste årene.

Link to comment
Share on other sites

Som eg skulle skreve det sjølv Monsen, etter 2 knallharde vintre og ein avskytning som det har vore, so blir ting som det blir. Her lokalt har eg ikkje sett 1 hjort i vår eller sommer, det er første året eg har opplevd her sidan 1996.. Men slapp av folkens, det stiger nok, hvis ikkje kommende vinter blir like tøff..

Link to comment
Share on other sites

Hvis noen gidder å tråle Hjortejakttrådene fra noen år tilbake kan man se hvor dum undertegnede var hvis han mente at det gikk over stokk og stein. Mangel på kalver blant annet, under 100 daa pr løyve, bla bla bla..ramaskrik, overdrivelse, opphausing av situasjonen.. var svarene om jeg husker rett. Korriger meg gjerne om jeg tar feil.

 

 

 

Men , smellen kom omsider andre steder også.

 

Tro meg, jeg finner overhodet ingen fryd i at jeg varlset om dette i media for mange år siden, det er bare trasig å se at bestanden ikke bare er redusert, men også helt ødelagt i enkelte områder.

 

 

To år med kollesparing har hittil ikke gitt renter å skryte av, det kan bli seigt å bygge opp en sunnere stamme igjen.

Link to comment
Share on other sites

Vil tru at det blir ein varierande, helst kraftig nedgang i bestanden. Mest grunna jaktuttaket, slutt å skuld på harde vintrar- det meste av hjorten blir teken av dage under jakt. Er målet å få ned stamma totalt sett- så er eg ikkje i tvil om at ein klarer det. Konsekvensen slik det vert lagt opp til med store kvotar overalt, og "bestandsplanar" som i praksis gjv fri avskyting, trur eg nok stamma i mange område blir nokså nedskoten utan plan og system bak det heile. Me får sjao- fylg med i neste episode, dvs om 2-3-4 :winke1: år.

 

mvh Lindu

Link to comment
Share on other sites

Linduvarri

Dersom du mener at de to kalde vintre ikke har hatt innvirkning på bestandene. Vil jeg gjerne høre en grundig forklaring på argumentene dine.

Når en i enkelte områder finner 15 -20 hjort som er sultet,tørstet eller frosset ihjel. Så er det en avgang som tilsvarer ca 30 % av utaket i det Valdet /området. Hvordan dette ikke har kraftig innvirkning på stammen må du forklare meg.

Link to comment
Share on other sites

Kan henda eg var litt upresis, det strauk klart med ein del hjort for 2 og 3 år sidan med to vintrar med mykje snø/kulde. Og hardare tilhøve for hjorten enn det som har vore normalen dei seinare åra. Men likevel vart det, i alle høve der eg ferdast, sett nokså mykje hjort påfølgjande haustar. Den viktigaste årsaka til ei (sannsynleg, framtidig) nedgang i hjortestamma meiner eg likevel er avskytinga. :wink: Ha ein framleis gild kveld.

 

mvh Lindu

Link to comment
Share on other sites

Eit problem er dei sterke svingingane i hjortestamma, lokalt. Det kan vera ei bygd eller ein dal som eitt år (eller fleire) er mest hjortetomme. Neste år (eller om nokre år) "fløymer" det over av dyr. Forklaringane eg har høyrt er: Nedskyting av kollene, nedskyting av hjort generelt, nedskyting av storbukkane, nabovaldet startar foring, rovdyr (særleg gaupe - som får skulda for manglande kalvar)..... Trur det er viktig å sjå endringar i hjortestamma over lengre tid, minimum 10 år.

Link to comment
Share on other sites

Mange spørsmål , og varierende svar.

Stammen er på vei ned. Ved å studere sett hjort oppservasjonene. Og se på anntall timmer mellom hver oppservasjon. Koller med kalv. Så ser en tydelige trekk som sier at veksten stoppet opp, etter den første kalde vinteren. Dette ble forsterket med vinter nr2. Det var begge de påfallende sesongene ingen reduksjon i avskytnings profilen. Og dette reduserte stammen ytterligt.

I år ser vi at kvotene er like høye som de to forgående sessongene. I veldigt mange vald er de ikke i nærheten av å komme i mål på kvotene.

Så neste sesong 2013. Bør forvaltnings regime ta grep.

Link to comment
Share on other sites

Kor stor stamme ynskjer me eigentleg ? Når kjem me til smertegrensa der sjukdom, parasittar og dårlergare beite gjer at dyri vert mindre og svakare ?

 

Lokalt kan det i periodar vera lite hjort, men generelt tykkjer eg at i alle fall Vestlandet har mykje hjort. Det må vel finnast ei grense, eller kan hjortestamma veksa inn i himmelen... ?

Link to comment
Share on other sites

No har sjølvsagt ikkje berre klimaet med nedgåande bestand å gjere. Geografi og topografi tilseier ikkje at alle hjertestammer blir like hardt ramma av tøffe vintrar med streng kulde og mykje snø.

Men eg trur at den kombinasjonen der står for det meste av nedgangen. Når det er hard avskytning og strenge vintrar, so går dette grovt utover bestanden, dei fleste plassane iallefall..

At enkelte områder ikkje visar tegn på at det har noko påverknad, betyr ikkje nødvendigvis at det er malen for resten av landet.

Har sett hjort lokalt her om våren og sommaren, kvart einaste år sidan 1996, i år er første året eg ikkje har sett noko ting.

Link to comment
Share on other sites

Interessant 510 Førland ! Som du ser er me frå same distriktet. Lokalt i distriktet vårt er det "enorme", kunstige samlingar av hjort om vinteren. Korleis dette verkar inn på parasittpresset veit eg ikkje. Men kan vanskeleg tenkja meg at slike store bestandar på eit relativt lite område er positivt for bestanden.

Link to comment
Share on other sites

Jeg jakter hjort flere steder, også langt vest i Bergen kommune. Når det gjelder Bergen og omegn er jeg ikke i tvil om at stammen er redusert betraktelig. Det bekymrer meg ikke. Stammen har i mange områder vært for stor. Det som imidlertid bekymrer meg er dette med parasitter. Flåtten har vi levd med i årevis, men også her har hjernemark vært påvist.

 

Før brunsten felte vi en bukk, en 11 takker antatt 4.5 år gammel. Den var liten og tynn og i flatbiffene fant vi rikelig med "kveis" som er dokumentert til å være tidlig stadium av hjernemark. Slaktevekten var 62 kg. Vi har ikke bufè og heller ikke foringsplasser.

Link to comment
Share on other sites

Forsking bør og skal diskuterast! Men flott link til ei truleg interessant oppgåve. Har berre skumma gjennom konklusjonen - hittil. Slik eg forstår det, har han forska på innmark, og ikkje på utmark. Verknaden av attgroinga har han vel då ikkje drøfta.

 

Men eg skal lesa nøyare ein gong. Dette var berre "skumming" med "harelabb" :):):)

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Jeg "bumper" denne tråden igjen.

 

Jeg vil anbefale de som gidder å lese rapporten som BioForsk har utarbeidet

 

Slik jeg ser det bør det være ønskelig med en stor bestand hjort. Hvis bestanden nå er på hell, synes jeg man må ta grep. Vi har jegere som er villig til å betale for jakta og et distrikts-Norge som trenger inntektskilden. Kvotene må være fornuftige og bærekraftige.

 

Jeg stiller meg undrende til hvordan kvotene fastsettes. Nå er ikke jeg noen ekspert, men jeg tror hensynet til grunneiers ønske om profitt må avveies mot den langsiktige forvaltningsplanen for hjorten i de aktuelle hjortetrekkene. Jeg konstaterer at Jølster har 14 vald mot Luster med sine 87 (!). Samtidig slår rapporten under fast at 2/3 av all hjort er trekkdyr og at hjorten trekker ca 2-3 mil sommer/vinter. Jeg frykter at grunneierne og valdene ikke ser helheten i dette, men tenker for kortsiktig og/eller bidrar til å sette kvotene på svakt grunnlag. Ettersom hjorten naturligvis tråkker på tvers av vald og kommunegrenser bør man sikre koordinering av kvotene på tvers av valdene og trekkrutene, spør du meg.

 

Jeg forstår ikke argumentasjonen til de som sier at bestanden gir slitasje på vegetasjonen. Før krigen var det tjukt av sauer og kyr på beite i skogen. Dette satte sitt preg på naturen - kulturlandskapet- men det ble da aldri ansett som et problem. I dag snakker man heller om viktigheten av å bevare kulturlandskapet. Likevel, når det er hjorten som beiter, -og ikke sauer og kyr -, så snakker man om "slitasje". Merkelig.

 

To be continued.

Link to comment
Share on other sites

Slik jeg ser det bør det være ønskelig med en stor bestand hjort.
Alt er relativt når det gjeld størrelse på hjortestamma. Truleg er det nok, og for mykje hjort enkelte stader, medan det andre stader er ynskjeleg med fleire dyr.

For at hjortestamma framleis skal vera sunn (store, kraftige dyr, lite parasittar, lite sjukdommar) so trur eg det mange staderer er eit sunnheitsteikn at stamma stabiliserer veksten, evt. at me får ein reduksjon i antal dyr. Ser ingen umiddelbar katastrofe i det.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil bare kommentere trådstarten

 

"Bestand, hjort, nedadgående?"

 

Dette er sikkert lokalt betinget - men i vårt storvald - er kvoten på langt nær fylt.

 

Men er det rart?

Med "gode kvoter" i tidligere år?

 

Har det vært uriktig forvaltning?

 

Hvis målet har vært å redusere bestanden - har vi klart det.

 

Og da bør vi (alle andre enn jegerene) vel være fornøyd ?

Link to comment
Share on other sites

Jeg påstår at forvaltningen (les: kommunene) minst er tre år på etterskudd. Både når stammen er oppadgående og når den er nedadgående.

Forvaltningen har i for stor grad basert seg på fellingsprosent og delvis vårtelling. Lite bruk av "sett hjort" har gjort tildelingspolitikken veldig svak. Nå er kvotene basert på 2008-2009 nivå. Skrudd opp. Mens bestandensstørrelsen har endret seg kraftig i store deler av hjortenorge siden den gang.

Når i tillegg grunneiere og jegere ikke henger med og stoler blindt på tildelingene fra kommunen, ja da blir fort avskytingen feil. Da holder jeg utenfor grunneiere som leier ut jaktretten for profitt. De forverrer dette bildet kraftig.

Link to comment
Share on other sites

Jeg stiller meg undrende til hvordan kvotene fastsettes. Nå er ikke jeg noen ekspert, men jeg tror hensynet til grunneiers ønske om profitt må avveies mot den langsiktige forvaltningsplanen for hjorten i de aktuelle hjortetrekkene. Jeg konstaterer at Jølster har 14 vald mot Luster med sine 87 (!)

 

Sidan du likar å samanlikne så kan me gjere det med fleire tal for Luster og Jølster.

 

Totalt areal: Luster kommune 2608,4 km2 Jølster Kommune 671 km2

Tellande areal: 571,3km2 199,7km2

Snitt valdstørrelse: 6,6km2 14,3km2

 

Som ein ser så er det stor skilnad på snittstørrelsen for valda i dei to kommunane slik det er for tellande areal og totalarealet for kommunane. Det er og stor forskjel på kommunane geografisk, noko som ein ser fort på eit kart. Og her ligg noko av grunnen til at det er mange fleire vald i Luster enn i Jølster. Med samme snittet på valdstørrelsen i begge kommunar så ville det alikevel våre 3x så mange vald i Luster.

 

Statistikkar er ein moro ting å jobbe med men det er ikkje alltid ein kan få noko anna enn ein teoretisk samanlikning. Ofte er det faktorer som ein ikkje klarer å få inn i ein statistikk.

Link to comment
Share on other sites

Mork, jeg er helt enig.

 

Så lenge det er nok dyr og stammen er frisk, så er alle happy. Men jeg tror vi må forvalte denne ressursen med omhu. Jeg sier ikke at det er helt bak mål slik det er per i dag, men jeg mener det bør forbedres.

 

Hvis man velger å endre på dagens vald og prosess rundt kvoter, så blir nok det en krevende oppgave. Det er sikkert mange som vil avvise det hele og se på en hver endring som skrivebordpolitikk.

 

Jeg håper at interessentene ser verdien av å profesjonalisere forvaltningen. Det er både jegere og grunneiere tjent med, både på kort og lang sikt.

Link to comment
Share on other sites

Statistikkar er ein moro ting å jobbe med men det er ikkje alltid ein kan få noko anna enn ein teoretisk samanlikning. Ofte er det faktorer som ein ikkje klarer å få inn i ein statistikk
Dette var eit gullkorn, beagle! Og dette kan brukast i mange diskusjonar.
Link to comment
Share on other sites

I dei områda der eg jaktar (mest i Gloppen) vil eg seie at bestanden er ganske stabil,og har vore det i ein del år. Der har vi heller ikkje hatt so ekstremt tett bestand som andre har vore meir eller mindre plaga med. Litt svingingar frå år til år og mellom terreng er der sjølvsagt og det må ein rekne med. Det er naturleg.

Må seie at jakta 2012 totalt sett har vore bra. Eg ser veldig positivt på den lange jakttida vi har no, og den fleksibiliteten og dei muligheitane det gjev!

 

Totalt sett ser det no ut som at veksten har stogga, og det har vore reduksjon enkelte stader. Heldigvis vil mange seie, det var jo målet i veldig mange områder.

No må ein kanskje tenke nytt og justere målsetningar og bestandsplanar mange stader. Då trengs det solid kunnskap som bygger på både generell bestandsøkologi, kunnskap om lokale forhold og statistikk. Sjå alle dei tre i ein samanheng og ikkje berre stole på ein av dei.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...