Jaktleders dilemma

[Truls]

Hvordan bør en jaktleder forholde seg til jatklagsmedlemmer som åpenbart ikke er godt nok trent med rifla før jakta, og som ikke evner å innse sin egen begrensning? For å gi et eksempel, uttalte et av medlemmene at "jaktleder i større grad må akseptere ettersøk, hvis ikke ville ikke folk våge å skyte".

Det kommer sikkert til å renne inn med moralistiske forslag til sharialignende reaksjoner, men jeg leter etter løsninger på hvordan andre gjør det.

[H.K.]

Kva med å arrangere skytetreningar for jaktlaget? Samle laget eit par gonger i året for triveleg samvær og uhøgtideleg skytetrening?

[Rufus]

Blir vel to ting her. Det ene reint skyteteknisk og det andre hvor skytekåt man er. Vet om flere lag som krever dokumentasjon på 100skudd i året og oppskyting i sittende posisjon.

[sindre.S.K]

Sett dem på dårlige poster?

For og være litt seriøst så må jeg være enig i at veien og gå er ta felleskvelder med skyting, bestemann får skyte storbukken for eksempel?

[Rausheim]

Det er jo hva som er nettopp en del av problematikken rundt skadeskyting, nemlig at enkelte skyttere har kanskje fyrt av ett par pakker nato og 5-10 skudd med jaktammo noen få uker før han skal ut på jakt.

 

Nå skal man jo ikke akkurat henge en skytter for at han skadeskyter et dyr, det kan skje hvem som helst og når som helst. Men at jegere går etter tankegangen om at skadeskyting er nærmest en jaktform, er litt skremmende.

 

Det som kanskje kunne vært løsningen, var at dere (sammen med nabojaktlagene deres, om det ikke er mange skyttere) lånte en skytebane en ettermiddag når "alle" har fri der dere gir mulighet til både å få tatt storviltprøven samtidig som dere arrangerer en konkurranse med forskjellige vanskelighetsgrader (dyret står ikke alltid stille på nøyaktig 100m). Legg opp til at de må skyte 50-60 skudd i konkurransen, liggende, sittende og stående. Det vil øke ferdighetene, gi en sosial sammenkomst og sist men ikke minst, du kan se hvem som faktisk er dyktige skyttere og hvem som ikke er fullt så dyktige skyttere. Gjør dere dette til en tradisjon, så vil kanskje konkurranseinstinktet våkne opp i skytterne og gi mersmak til trening.

 

Det er dog et langsiktig forslag og passer best i sommertiden/skolestart, altså for sent å gjøre nå.

 

Et midlertidig løsning kan være så enkelt som å spørre skytterne (gjerne på tomannshånd), på en grei måte, om de føler at de stoler på evnene sine. Sett dem så ut på postene som du selv mener ferdighetene dems er tilstrekkelige til.

 

Å være jaktleder kan være en drittjobb, spesielt når man får slike problemstillinger som dette og man må ordne dette på en grei måte.

[Stykkjunkeren]

Man må nesten inspirere medlemmene på jaktlaget til å enten trene eller vite når de skal holde igjen skuddet.

 

Å være konsekvent på at skytter skal være med ettersøksekvipasjen frem til dyret er funnet og avlivet er god inspirasjon.

[eies]

Å være konsekvent på at skytter skal være med ettersøksekvipasjen frem til dyret er funnet og avlivet er god inspirasjon.

 

Då må skyttar (den som har skadeskote) gå utan våpen.

[tools]

Finns det noe dokumentasjon på at det er den dårligste skytter på skytebanen som skadeskyter mest?

[peders]

Å være konsekvent på at skytter skal være med ettersøksekvipasjen frem til dyret er funnet og avlivet er god inspirasjon.

 

Då må skyttar (den som har skadeskote) gå utan våpen.

Hvorfor??

[Barks]

Hvorfor??

Dersom hypotesen er at det er skyttere begrensede ferdigheter som er direkte grunn til skadeskyting tipper jeg at ettersøksekvipasjen kvier seg ved å ha en slik skytter som kanskje da skal kunne skyte på skadet dyr i en uoversiktlig situasjon med både hundeføreren, kanskje en annen ettersøksskytter samt ikke minst hunden løpende rundt.

[hansen deluxe]

Fordi den skytter/jeger som har skadeskutt er som regel preget av situasjonen

[Anders]

Finns det noe dokumentasjon på at det er den dårligste skytter på skytebanen som skadeskyter mest?

 

Dette er et godt spørsmål! Mulig jeg nå drar tråden ut av tenkt retning. Men jeg mener det er andre faktorer som er minst like viktige som skyteferdigheter.

Man bør ha en viss treningsmengde selvsagt. Men de aller fleste kan på "relativt" kort tid bli en ok skytter. Ihvertfall godt nok til å kunne plassere ei kule innenfor vitalt område på elg og hjort.

 

Jeg kan bare snakke for meg selv, men har også hørt mange andre si det samme. I en jaktsituasjon er det hovedsaklig økning i puls og adrenalin som potensielt kan føre til et dårlig skudd. "Jaktfeberen" kan til tider rive og slite såpass i kroppen at man kan risikere og miste kontrollen. Dette er det viktig at man lærer seg å kontrollere.

 

Jeg har lagt meg til noen vaner som hjelper meg. Sitter jeg på post ser jeg ut anleggspunkter hvis skuddholdet skulle strekke seg litt. F. eks en liten tue på venstre hånd. Kanskje legger jeg sekken på høyre side. Så vet jeg at jeg har to gode anlegg klare. Smyger jeg rundt skanner jeg ubevisst terrenget etter naturlige anlegg. For noen ganger er det slik at jeg rett og slett MÅ ha anlegg for å skyte sikkert (les: puls).

 

Jeg mener at dette er noen jegerprøveopplæringen i større grad bør fokusere på. Man har mye om sikkerhet, human jakt og skytetrening, men mindre om de "psykiske utfordringene" en jeger kan møte

 

Er dette noe man kan diskutere innad i jaktlaget? Kunne man tatt en prat om dette før jakta?

Er man ute i terrenget sammen og rydder poster kunne kanskje dette vært en liten "øvelse"?

[Falk]

Godt poeng der Anders. Eller skal en si en god vane er å se etter gode anleggspunkter på postplassen.

[Skarpsniker]

Vår jaktleder drar med hele laget på banen for å "koseskyte" litt på løpende elg 7-14 dager før jaktstart. I tillegg vil jaktleder at vi trener i sittende stilling på banen, for å simulere skyting på post. Der vil alle få sine ferdigheter blottlagt for resten av laget. Etterpå kommer en hyggelig påminnelse om at de som føler at de kanskje ikke gjorde det så skarp, holder skuddet når dyret er i fart, og begrenser seg til korte hold.

Under jakta deles det (litt spøkefullt) ut gule kort til tvilsomme skudd. Etter jakta, på elgfesten, blir hele jakta oppsummert i tekst, bilde og film, og man kan få "ordre" om å spandere pils på gutta som "straff" for litt tvilsom skyting. Litt uskyldig erting med alvorlig undertone er veldig bra for å drive hjem poenget. Samtidig understrekes det at ALLE kan ha en dårlig dag, være uheldige osv. Ingen skal mobbes - og neste år stiller alle på scratch igjen.

Alvorlige hendelser tas IKKE i plenum med offentlig refs og pisk på pung - det tas på kammerset, men alle vet at du har vært på kammerset. Et ettersøk gjennomføres alltid til the bitter end- over flere dager, as long as it takes, hvis man finner blodspor. Det er jo korrekt sånn dyrevelferdsmesdig, men heller ikke kult for vedkommende bomskytter at han/hun har "ødelagt" én eller flere jaktdager for kompisene. Indre, sosial justis er Alpha og Omega, men dette krever en jaktleder med pondus og kløkt, som evner å legge kameraderiet til side og tre inn i rollen som leder.

 

 

Sendt fra min AN/PRC-77

[Fenris1]

Tenker at jaktleder får si fra til de som er for dårlig trent, min erfaring er at de som er usikker på sine skyteferdigheter oftest finner en eller annen unnskylding på hvorfor de ikke løsnet skudd på post. De som nok har høyest risiko for å løsne dårlige skudd er de som i en periode har skutt mye, for å så ikke ha trent noe særlig siste sesong. Man tror selv at man har et ferdighetsnivå som er høyere enn det egentlig er.

[Chiefen.v-2]

Tenker at jaktleder får si fra til de som er for dårlig trent, min erfaring er at de som er usikker på sine skyteferdigheter oftest finner en eller annen unnskylding på hvorfor de ikke løsnet skudd på post.

 

hmm, jeg går heller 100 ganger på jakt med en som ikke skyter fordi han er usikker (uansett grunn) enn en dag med en som tror han behersker alt....

[cortinaman]

Har ikkje så mykje erfaring med store jaktlag, men eg biter meg merke i gode forslag her. Skytetrening under varierande forhold er bra, mengdetrening også sjølvsagt. Men eg trur ikkje storviltprøven er ein relevant parameter, den er jo først og fremst tenkt som ei stadfesting på at våpen og siktemiddel fungerer, og ikkje egna til å vurdere skyttaren sine jegerferdigheiter.

[Chiefen.v-2]

Skytetrening;

 

Det tar kort tid å opparbeide såpass skyteferdighet at det holder til skyteprøven og til normal norsk jakt. eksemplevis hadde jeg med en ung dame på banen forrige uke, hun hadde ALDRI skutt et skudd med noe som helst våpen før. I løpet av en ettermiddag og noen pakker Nato kom hun dit at hun sittende på en furukubbe skjøt storviltprøven (med en samling som nok er bedre enn gjennsomsnittet av det vi ser fra "karene").

Samme med en gjeng med omtrent like lite skyteerfaring som var med i sommer; alle ville greit klart prøven liggende den ettermiddagen.

 

 

 

De to tingene jeg har lært mest av er å se andre skyte dyr; og å ha med en liten avstandsmåler i lomma til en stadighet.

[beagle]

Har ikkje så mykje erfaring med store jaktlag, men eg biter meg merke i gode forslag her. Skytetrening under varierande forhold er bra, mengdetrening også sjølvsagt. Men eg trur ikkje storviltprøven er ein relevant parameter, den er jo først og fremst tenkt som ei stadfesting på at våpen og siktemiddel fungerer, og ikkje egna til å vurdere skyttaren sine jegerferdigheiter.

 

Jegerferdigheiter kva er det?

Kjenner fleire som samler allt i 9 eller betre uansett skytestilling på bana. Vert dei nokon bra jeger av den grunnen?

For eit par av dei så koker det over når dei ser dyr og skytinga står ikkje i stil til kva dei presenterer på bana.

[balter]

Jaktledere jeg kjenner til har kastet ut folk av laget pga:

 

- fyll, og ikke edru nok dagen derpå

- nerveproblemer, konsentrasjon og adferdsvansker

- manglende sikkerhets adferd, ikke kunnet redegjøre tilfredstillende for skyting

- brutte avtaler, type dyr, møtesteder/tider, økonomi

 

Jaktleders fokus bør være på hensynet til jaktlaget som team, ikke til avvikende enkeltpersoner.

Det gjør det "enklere" å kaste ut en jeger med 20 års ansenitet, når vedkommende av en eller annen grunn ikke fungerer sikkert nok lenger.. Så må en stå imot når konene henvender seg og forteller om dyp depresjon og et sirkus i hjemmet.. Jada, ikke bare morro å være jaktleder.

Min erfaring fra nabolandet er at jaktlags medlemmer tar opp slike problemer med jaktleder, og nærmest krever oppryddning, hvis ikke tar de med seg penga sine og betaler heller for plass /grunn leie et annent sted.. Greiere forhold enn nedarvede rettigheter som ikke kan gjøres noe med uten nærmest en rettsak og dom.

[Pal1487686699]

Jeg er litt usikker på hva trådstarters utgangspunkt egentlig er.

 

Han lufter vel tre forskjellige problemstillinger

- En som "åpenbart ikke er godt nok trent med rifla før jakta" ??

- En som ikke evner å se sin egen begrensning ??

- Å akseptere mulige ettersøk, hvis ikke vil ikke folk våge å skyte ??

 

En som åpenbart ikke er godt nok trent med rifla har vel ikke bestått nødvendige prøver ?

Hvis man ønsker skjerpede krav innad i laget, bør vel dette tas opp til vurdering i fellesskap ?

 

Folk som ikke evner å se sin egen begrensning finnes overalt.

Som Beagle nevner, er ikke alltid ferdighetene fra banen overførbare til reelle jaktsituasjoner.

 

Å akseptere at ting kan gå galt er vel noe av det viktigste en leder kan gjøre for å skape trygghet i laget.

Spesielt nybegynnere kan oppleve stor nok spenning ved selve jaktsituasjonen om man ikke skal henge et ekstra spøkelse over deres skulder.

Da er det kanskje også viktig å legge fram godt utarbeidede rutiner for hvordan man forholder seg når ting går galt ?

 

 

For å sikre at både nye og erfarne gjør en best mulig vurdering når de løsner et skudd tror jeg det er viktig at de føler seg tryggest mulig.

En stor grad av denne tryggheten vil en god jaktleder bidra til å skape.

[Ole-Johan]

Det er desverre ikke så mye som tilsier at skadeskytingen går ned ved mye skytetrening. Problemet er i hovedsak skudd som ikke skulle vært avfyrt, og dårlig innskutte våpen.

 

Undersøkelser fra DN viser minimal skadeskyting på elg ved skuddhold inntil 75 meter, så øker det på utover. Grunnen er at med økt avstand får alle faktorer som kan føre til skadeskudd større og større betydning. OG det er mange faktorer.

 

Etter min mening bør jaktleder kalle hele jaktlaget på skytebanen og sørge for at alle våpen er innskutt med det det skal jaktes med. Med dagens elektroniske skiver er desverre alt for mange våpen dårlig innskutt med helmantler, og jegeren tror våpnet går rett nok med blyspissen. Videre bør det etterstrebes korte hold på postplassene. Og i regnvær må det legges avstansbegrensning (feks. 75m) siden de fleste geværer da har en vanndråpe eller to i kammer eller løp og ikke setter kula der den skulle vært. OG ikke for å glemme, ingen skudd mot løpende vilt.

[Truls]

Mange bra forslag her. Takk for innspillene.

 

Beklager hvis jeg ikke er klar nok. Med å skrive om en som "åpenbart ikke er godt nok trent med rifla" før jakta, mente jeg en som selvsagt har vært i stand til å klare storviltprøven (ellers hadde han ikke vært på jakt), men som ikke har vært i stand til å avgi gode nok skudd. At en ikke har evnet å innse egen begrensning, dreier seg om at skudd likevel har vært avfyrt til tross for at det har vært under forhold skytteren burde ha erkjent ikke å ha vært innenfor det han er i stand til å takle. Det betyr selvsagt ikke at jaktleder ikke godtar at det kan oppstå en og annen situasjon som kan ende i et ettersøk. Men det er langt derfra til å godta at en jeger slenger i vei et skudd under forhold skytteren burde vite han ikke takler, vel vitende om at elgen som regel blir funnet og avlivet på ettersøk. Og som etterpå argumenterer for en slik praksis.

 

Jeg håper jeg har maktet å rydde opp i mulige uklarheter nå. Det er fornuftig å legge opp til felles treningsskyting og kanskje et krav om et minimum antall treningsskudd før jaktstart. Kanskje det er en ide å inngå en kontrakt jaktlagsmedlemmene imellom, for å ha et pressmiddel mot dem som liksom aldri ser ut til å ha anledning til å delta på fellesarrangementer. Utestengelse av medlemmene sitter langt inne. Det er et jaktlag med stor grad av demokrati, som består av voksne folk som ikke lar seg herse med. Ingen enkel oppgave for jaktleder.

[vavlo]

Ole Johan, tror nok synsinga di bør backes opp av fakta før jeg kjøper den. Mener selv jegere som trener mye skyting har et mer bevisst forhold til både våpen, ammunisjon, innskyting og andre faktorer som kan påvirke treffprosent.

 

I det jaktlaget jeg har vært med i over 20 år har vi rett og slett kvitta oss med medlemmer som til stadighet feilskyter/ skadeskyter eller generelt ikke kan gjøre rede for hva som har skjedd i skuddsituasjoner. Det samme gjelder forsåvidt også ved andre forhold som å ikke følge opp økonomiske og andre forpliktelser man tar på seg når man går inn i et jaktlag.

Kan være en sur jobb for jaktleder. Ser den, men det er vel bedre en at jaktlaget går i oppløsning som følge av at enkeltpersoner får herje på som de vil.

[Jibrag]

Mener selv jegere som trener mye skyting har et mer bevisst forhold til både våpen, ammunisjon, innskyting og andre faktorer som kan påvirke treffprosent.

 

Grovt sett, ja - men her er det alle varianter ute og går. Ingenting slår erfaring med skudd mot vilt, den saken tror jeg ingen trenger å være uenig i? Men jeg kjenner til flere som skyter dritgodt på bane og på jaktfelt, som sliter stort i skogen. Og flere som sliter på banen, men aldri plages i skogen, først og fremst gjelder dette de som kjenner sine begrensninger.

 

Hva en jaktleder skal gjøre? Ved cowboytendenser og dårlige holdninger er det vel ingenting i veien for å sende folk hjem. Evt hvis en ikke har den muligheten - finn dårlige poster som andre har foreslått.

[Pal1487686699]

Det finnes som nevnt mange variasjoner av det meste.

 

Grovt sett bør man vel sette cowboyen på en dårlig post, men som kanskje ligger strategisk til for ovrig. Kanskje lage en ny post ?

 

I enkelte terreng er det vel også slik at hundefører aldri kommer til skuddsjans annet enn ved ettersøk. Her er det også mulighet for å plassere enkelte varianter av cowboyer.

 

Så har man den uerfarne, som kanskje bør få en post som har gode skytesoner og avstandsmarkeringer, slik at en kort innføring fra jaktleder på selve posten vil gi den nødvendige trygghet som skal til.

[M67]

"Normalt" setter vel jaktleder de han ikke liker til å drive? Det er jo veldig effektivt. De kommer så og si aldri til skudd, og med litt flaks så går de lei av hele greia?

Jeg har vært innom jaktlag der den som skadeskyter, eller feilskyter, blir driver inntil neste dyr er skutt. Vet om minst et tilfelle der en rett og slett sluttet å delta fordi han alltid endte som driver...

 

K

[karelsk]

Så har man den uerfarne, som kanskje bør få en post som har gode skytesoner og avstandsmarkeringer, slik at en kort innføring fra jaktleder på selve posten vil gi den nødvendige trygghet som skal til.

 

Som fersk og uerfaren jeger etter mange herrens år som driver, synes jeg dette med informasjon av jaktleder på post er veldig viktig. Jeg spør alltid en ekstra gang om skytesoner, avstander og hvor andre jegere sitter. Gjør at jeg føler meg sikrere når jeg setter meg ned.

 

Jeg mener det er viktig at man føler seg komfortabel med å kunne spørre erfarne jegere om alt mulig før, under og etter jakta.

 

Med en samboer som er jaktleder vet man litt om hvilke dilemmaer som kan dukke opp.